PDA

Se full versjon : Velger dere hele pakken hele tiden eller vurderer dere mye hele tiden?



Wanaagsan
03 Nov 2006, 21:19
Lang, krøkkete tittel... Men når man er inne på ting som har fått et navn og "tilhengere" - som f.eks. tilknytningsomsorg - hvordan velger dere hva dere vil bruke av det?

Jeg har vel egentlig ikke "valgt tilknytningsomsorg". Men jeg velger stadig å bruke verktøy derfra - helt eller delvis.

Tenkte på dette når jeg la ungene i kveld. 2-åringen har en periode der han vil at vi skal være hos han til han sovner. Det har han innimellom - ofte en liten uke eller måned i slengen. Ellers holder det å si at vi sitter i stuen, og at vi passer på han. Og jeg tenkte på at mange her inne nok har valgt å være hos barna til de sovner alltid. Og da lurte jeg på om dere har valgt det sånn definitivt - "vi tror det er best for barnet vårt at vi er der til det sovner, så sånn gjør vi det", eller om dere vurderer fortløpende "i dag (òg) trenger han at vi er der til han sovner".

Dette gjelder selvfølgelig ikke bare søvn. Jeg har nok noen områder jeg velger litt sånn kategorisk. Så lenge barna fullammes (ca 6 mndr) får de pupp akkurat når de vil. (Det er mulig jeg kunne ha vurdert at babyen f.eks. burde bli litt mer sulten før det fikk pupp, så det gad å fortsette helt til fløten og dermed ble mett litt lenger, men vi har aldri hatt problemer med sjølregulering, så jeg har ikke trengt å vurdere sånt). Men ettersom barna har blitt eldre (ja, i hvert fall minsten - den eldste fikk mer tilbud enn hun etterspurte etter hvert), har jeg begynt å vurdere litt mer. Først vurderte jeg søvn før sjølregulering om natten da han var 15 mndr og sov dårlig, og nå spør jeg gjerne om han kan vente 2 min. til middag, eller sier at han må vente til vi kommer hjem. Men jeg holder fortsatt amming rimelig "hellig", kanskje litt for hellig.

Kommer ikke på så mye nå som jeg har valgt kategorisk uten å vurdere fortløpende. Kanskje det at jeg ikke vil at barna skal være lenger enn 6-7 timer i barnehagen for dagen (egentlig nærmere 6 enn 7). Dette burde jeg nok endre litt på (holdningen altså), for det hender rett som det er at de er der 7- 7,5 timer. Og det gir meg bare dårlig samvittighet, ikke atferdsendring. Så jeg prøver å endre litt på holdningen min, sånn at jeg f.eks. heller tar meg tid til å sitte ned 10 min. og drikke et glass vann etter sykkelturen hjem før jeg henter dem - for å være i form til å møte dem med litt overskudd og se dem når jeg henter dem. Jeg er nok litt for opphengt i prinsippet mitt om at kvantitetstid er kvalitetstid, sånn at de 10 min. jeg særlig i det siste har trengt for meg sjøl (har vært ganske sliten lenge nå) i praksis har blitt skippet pga et litt for bombastisk prinsipp.

Vil ikke med dette si at sånne kategoriske valg trenger å være feil og uten tanke for helhetsvurdering. Man kan sikkert trives godt med å f.eks. bruke en halvtime på å se barna falle i søvn hver kveld (eller annen hver, blir det vel kanskje) i noen år. Men jeg lurer altså på hvordan dere velger.

moo
03 Nov 2006, 21:35
Jeg tror at nesten alle valgene her i huset tas fortløpende, på grunnlag av dagsform til både de voksne og barna. Både amming og soving tar jeg etter signaler fra babyen, vi har absolutt ingen rutiner ennå. Av og til sitter vi hos de store barna helt til de sovner, av og til ikke. Jeg tenker ikke mye i løpet av en gjennomsnittsdag at "når skal jeg følge idealet om A eller B" - slike tanker tenker jeg om kvelden når jeg sitter og surfer på nettet med av sovende baby på fanget. :)

Jeg prøver å møte behovene til mine barn så godt jeg kan utifra mine forutsetninger der og da. Det er ikke alltid jeg føler at jeg lykkes i å leve opp til idealene i hodet, men slik er nå vi mennesker. :)

Essa
03 Nov 2006, 21:40
Så bra innlegg, :-)!

Det å SE barnet til enhver tid er en skikkelig utfordring! Føler jeg har litt å gå på her... Grunnen til at jeg sliter litt er nok fordi jeg er veldig strukturert av meg og liker å ha kontroll...

Men jeg tenker mye som deg også. Bl.a. med leggerutiner. Der har vi variert veldig ut fra behov. Pappa - mamma, pupp - ikkepupp, bæring - ligge stille osv. Men når det gjelder oppvåkninger på natta slenger jeg alltid frem puppen uten å tenke på hva han egentlig vil. På dagtid er jeg også litt for opphengt i rutiner.

Wanaagsan
03 Nov 2006, 21:48
Det å SE barnet til enhver tid er en skikkelig utfordring! Føler jeg har litt å gå på her... Grunnen til at jeg sliter litt er nok fordi jeg er veldig strukturert av meg og liker å ha kontroll...
Dette trenger vel ikke å være helt negativt? Jeg liker folk som er strukturert, og jeg likte at foreldrene mine var (er) det. Jeg tror nok alle barn liker forutsigbare strukturer, og det er jo ikke bare foreldrene som skal se barna - barna skal jo se tydelige foreldre òg, så de ikke tviler på foreldrenes signaler.

Essa
03 Nov 2006, 22:15
Dette trenger vel ikke å være helt negativt? Jeg liker folk som er strukturert, og jeg likte at foreldrene mine var (er) det. Jeg tror nok alle barn liker forutsigbare strukturer, og det er jo ikke bare foreldrene som skal se barna - barna skal jo se tydelige foreldre òg, så de ikke tviler på foreldrenes signaler.

Nei, men jeg føler at det noen ganger hemmer meg i å være 100% i situasjonen og se hans behov til enhver tid, fordi jeg har noen forhåndsprogrammerte oppfatninger av hvordan det bør være...:sparke:

Sofia
04 Nov 2006, 06:53
(-: :klem:

Jeg tror vi tenker akkurat som deg - bare at vi velger ulikt på ulike områder, om du skjønner. For meg har tilknytningsomsorg aldri vært et race for å følge så mange av idealene som mulig så lenge som mulig - jeg ser dem som verktøy som vi bruker i perioder.

Vi har samsovet i perioder, båret i perioder, ammet men ikke selvevvent. GD og følelsesmessig respons praktiserer vi hele tiden, der er det ingen alternativer for meg :)

Marigold
05 Nov 2006, 00:13
ingen barn er jo like heller. Men etter at jeg fant Attachment Parenting opplever jeg at jeg er sikrere i valgene mine, som f.eks. måten vi legger han på. Før ville jeg gjort det samme, bysset i søvn, puppet i søvn, men kanskje tenkt at mine metoder var litt rare siden de var annlerledes enn mange andres. Nå vet jeg at det er meget gode grunner til å gjøre det sånn.
Og så opplever jeg at gjennom AP har jeg fått mere kunnskap. For eksempel Non-violent communication og Gentle Diciplining. Jeg må liksom ikke tenke ut alt selv, og jeg lærer om hvorfor de tingene jeg tror på faktisk funker.

Millami
05 Nov 2006, 09:21
Her er det nok mer at vi velger ut fra hva som er bra for barna og oss til enhver tid. Jeg tenker veldig lite metode i ting jeg foretar meg,men blir jo veldig glad over å stadig oppdage gjennom litteratur ang tilknyttingsomsorg og å lese på nettsteder/forum ang dette at jeg faktisk ikke er helt på bærtur, noe som jeg mange ganger har opplevd at det etablerte samfunnet omkring meg (helsestasjon, venner) mener jeg er og at jeg skjemmer bort ungene mine ved å ta dem på alvor/se dem i alle situasjoner.

Filipine
05 Nov 2006, 10:10
Jeg føler også at vi velger fortløpende, i alle fall er det målet vårt. Jeg er i utgangspunktet veldig skeptisk til alt som er så dogmatisk at man må velge alt eller ingenting. Så tilknytningsomsorg er for meg et middel for å nå trygge og glade barn som har foreldre som er trygge i omsorgsrollen. Det tror jeg gir en god relasjon.

Jeg skal ikke gå gjennom ideal for ideal, men vi har f.eks både ammet og samsovet periodevis. Lenge hadde vi to i sengen, en periode ville de sove selv, mens nå ligger det ett barn hos oss. Jeg er ganske sikker på at det kommer til å endre seg igjen. Selvregulering har vi også lagt til rette for periodevis. Bæring har også vært veldig periodestyrt - lenge ville de ikke annet, så skulle de bare gååååååååååå, og nå er det plutselig viktig igjen. Det handler dels om barnets alder, og dels om hvordan vi leser behovene deres. Selvsagt kan vi mistolke dem, men vi gjør i alle fall så godt vi kan, og har som mål å møte dem.

Men måte vi snakker til dem på, altså vår forståelse av GD og NVC, det tror jeg er ganske fast. Det handler mer om hvordan vi ønsker å være generelt, ikke bare et verktøy for barn/foreldre-relasjonen.

Garfield
05 Nov 2006, 13:40
Jeg har aldri sett på dette som en "pakke" med idealer, kansje fordi jeg hadde holdt på med disse "idealene" lenge før jeg viste hva tilknytningsomsorg var og at disse idealene i det hele tatt eksisterte (...hmmm kansje ikke så helt lett forklart, men regner med dere forstår)

Jeg langtidsammer fordi det er best for barnet, jeg samsover fordet babyer ikke er "lagt" for å være alene, det er den enkleste løsningen når en nattammer og skal finne forsvunne kjæledyr og bre på dyner om nettene + at barnet liker det og mamma liker det, jeg bærer forde babyen elsker å bli bært + at det da er enklere å komme meg frem ute og å gjøre noe hjemme . Når det gjelder NVC eg GD er den selvfølge for meg at vi ikke skriker til barna eller andre personer for den saks skylt, og at barnet blir behandlet med respekt og som et individ med egne behov og følelser som jeg skal møte.

Christine76
05 Nov 2006, 17:26
Nå har jeg jo ikke allverdens erfaring, siden jeg kun har vært mamma i litt over syv måneder, men har nå en del tanker allikevel.

Jeg hadde en god del planer og ideer på forhånd. Ting jeg har tenkt på eller vi har diskutert oss frem til som vi mente er riktige veien å gå. Noen av disse meningene har jeg hatt muligheten til å holde fast på, som for eksempel at jeg skulle fullamme i seks måneder og at jeg ville bære Erlend mye og gi ham masse nærhet.

Noen ting har jeg etterhvert følt at ikke alltid er riktig, og det går begge veier. Når det gjelder søvn så måtte Erlend flytte på eget rom i egen seng mye før jeg hadde planlagt, det fordi vi skjønte at det ble riktig for ham. Vi har alltid vært opptatt av at han skulle sovne selv på kvelden, men nå har vi hatt en periode der vi trengte å bære ham i søvn, så da gjorde vi det.

Noen ting endrer seg altså i retning mot tilknytningsomsorg, noen i retning fra det. Men alle valg blir tatt fordi det er det jeg merker er best for barnet mitt. For meg føler jeg at det er riktig å ha en visjon om hvordan jeg ønsker at ting skal være. Men også å være åpen for å endre på det jeg hadde sett for meg, enten på kort sikt, eller fullstendig endring av strategi basert på de behovene jeg ser underveis.

moo
05 Nov 2006, 17:29
Christine76: Jeg synes at det høres ut som om alt endrer seg i retningen tilknytningsomsorg hos dere, jeg! Altså, det er ikke et mål i seg selv å samsove. Ett viktig verktøy er respons om natten, ja, men om dere merker at barnet har behov for egen seng på eget rom, så møter dere jo hans behov - og det er det jeg regner som det viktigste innen TO. :) Min personlige tolkning, selvfølgelig, men jeg tror det er viktig å skille mellom midler og målet. :)

Sofia
05 Nov 2006, 19:51
men jeg tror det er viktig å skille mellom midler og målet. :)
En god regel på alle felt i livet, det!

Garfield
05 Nov 2006, 21:00
Alle barn er jo individer, og en pakkeløsning vil jo derfor ikke være rett for alle. Det viktigste er vel da å finne ut hvilken tilnærming som stemmer best overens med hvordan din baby sine behov best mulig kan dekkes?

nypeblomst
06 Nov 2006, 09:14
Alle barn er jo individer, og en pakkeløsning vil jo derfor ikke være rett for alle. Det viktigste er vel da å finne ut hvilken tilnærming som stemmer best overens med hvordan din baby sine behov best mulig kan dekkes?

Sånn tenker jeg å. Her legges lillemann i egen seng om kvelden,men vi samsover etter han har våkna for å få mat på natta. Da tas han inn i sengen vår. Han ammes bare enda, og blir nok fullamming til 6 mnd'er. Det er nok selvregulering så godt som det går. Ikke alltid i alle situasjoner det funker at jeg kan gi med en gang sulten står på. Som når vi kjører bil. :fnis:
Han har fått omtrent hver 2 time på dagen helt siden fødsel av. Og 2-4 ganger om natta. Nå begynner det å nærme seg hver 3 time på dagen og nærmere 2 ganger om natta enn mer.
Med vesla pleier vi å lese en bok og synge en sang, for så å gå ut og la henne sovne selv. Noen ganger må vi gå inn flere ganger etterpå for å prate litt eller kose litt. Som oftes sovner hun med det samme eller ligger å synger litt for seg selv. Enkelte kvelder kvelder kan hun være mer krevende......
Jeg har velegentlig ikke noe bevisst forhold til tilknytingsomsorg,men ser at mye av det jeg synes er riktig møter jeg igjen i denne formen for ideal....

Blesha
16 Nov 2006, 16:45
Vi velger ikke kategorisk, men heller ut fra situasjonen vi er i der og da. Noen grunntanker har vi selvfølgelig, og dem viker vi ikke fra, men det er mange ting vi tilpasser litt etter som forholdene tilsier det.

´trikken
16 Nov 2006, 20:16
Vi vurderer den enkelte situasjon med den tanken i bakhodet at vi tror at sønnen vår har det best når familien fungerer. Familien vår fungerer ikke når ungen hyler etter å få dekket sine behov og den fungerer heller ikke når pappan og jeg går for mye på akkord med oss selv. Vi prøver å jenke oss litt alle parter. Frem til i det siste har det nok vært pappan og jeg som har jenket oss mest, men nå ser det ut til at Tornado også kan jenke seg litt noen ganger, og han gjør det gjerne om han bare blir vist hvordan han kan gjøre ting på en annen måte. Da veileder vi på en myk måte.

Tilknytningsomsorg er ingen "pakke" for meg, heller. Det er mer en grunntanke om tillit mellom foreldre og barn og hvordan man bygger den - altså gjennom tilknytning - lytte til barnet og respondere på dets behov. Idealene det refereres til ser jeg på som verktøy og ikke idealer, derfor trenger jeg ikke å benytte meg av hele "pakken", men likevel være en fullgod TO-mamma. Synes jeg selv, da :flau:

Blesha
02 Jan 2007, 20:58
Vi velger ikke hele pakken alltid. Det må vurderes ut fra familiesituasjonen, og behovene til alle i vår lille familie. Det handler jo også om å opprettholde balanse i familielivet. Det som er fellestrekk for alle tingene vi gjør, er at de er med på å bygge opp en nærhet og tett tilknytning mellom barna og oss. Ting må også gjøres ulikt med de to barna, fordi de er forskjellige.

Tusenogtredve
03 Jan 2007, 11:14
Jeg ser ikke på TiO som en oppskrift på hvordan man skal leve med barn. Vi har for eksempel aldri samsovet, fordi det ikke har passet oss. Men jeg ser ikke bort i fra at vi kan komme til å ombestemme oss etterhvert. Videre så bærer jeg ikke for bare fordi TiO sier at det er bra, jeg bærer fordi det er en praktisk løsning på et problem der og da.

Så jeg vurderer. Ikke for eller imot for alltid, men for eller imot i akkurat denne situasjonen.