PDA

Se full versjon : Inspirert av Kvakk sin tråd - mange tanker om Time Out og 911Nanny sine metoder.



Imp
15 Oct 2007, 13:24
Jeg ser at det er blitt mer populært å ta etter disse barneoppdragelsesprogrammene, i hovedsak 911Nanny. Et par brukte det på sin 2 år gamle datter da hun ikke ville gjøre som de sa, feks være forsiktig og ikke dunke brusflasken i gulvet. Leke med den, men ikke dunke den i gulvet. Hun fikk sjanse på sjanse på sjanse, noe som i og for seg må ha vært forvirrende for jenta..tilslutt ble det timeout og jenta ble henvist til en krakk i et hjørne. Der satt hun, illsint, hylskrek i hvert fall en halv time før hun endelig roet seg og fikk komme til mamma og få trøst.
De jobbet lenge med det der, og nå går det visst mye bedre. De bruker fremdeles timeout, men jenta skriker ikke i en halvtime, går heller rett til krakken og sitter der pent i tre minutter før hun får komme tilbake..

Nå har et annet par begynt med det samme med sin tre år gamle gutt. Han er en ordentlig rampegutt, en tøffing som stadig skal teste grenser og feks klatre på sofaen, noe han ikke får lov til. Her om dagen klatret og klatret han, fikk flere advarsler, men ville ikke stoppe. Til slutt drar moren han ut på gangen, og sier at nå må han sitte der i fem minutter siden han ikke ville gjøre som hun sa. Så lukker hun døren og holder den stengt så han ikke klarer å åpne den. Gutten får helt panikk, hyler og gråter og kaster seg mot døra, helt forferdelig å høre på. Moren holder døra stengt, men åpner den et par ganger og sier at han må vente til det har gått fem minutter. Han roer seg ikke på de fem minuttene, og da han får komme ut, er det rett opp i fanget til mamma og få trøst, noe hun gjerne gav ham.

Jeg blir ganske forvirra av disse metodene jeg. Når jeg ser de på tv, ser jeg jo at de funker. Man ser at ungen til å begynne med, oftest er helt desperat lei seg, men etterhvert funker det.
Er det fordi ungen resignerer?

For meg blir det feil, og trist, å gjøre noe som gjør en unge så utrolig desperat og lei seg, selv om det etter noen ganger hjelper. På den annen side føler jeg at det er rart å gi trøst etter å ha gjort ungen sin så vondt, selv om det er i beste mening, men belønner man ikke da den typen oppførsel?
Men hvis det hjelper fordi ungen skjønner at det nytter ikke, "hvis jeg tier still og ikke sier noe nå, så blir det fortest bra igjen"..er ikke det litt nytteløst også?
Huff, det er vanskelig å sette ord på hva man tenker.

911Nanny - hva syns dere om dette programmet? Har ikke metodene deres noe for seg?
Hva burde disse barna hatt, istedet for Nanny sine metoder? Jeg skjønner jo det opplagte...men i mange tilfeller er det en heseblesende familie, full fart all the time, gjerne tre unger som leker hele tiden, og en mor som ofte gir trøst når de blir lei seg. Når da Nanny kommer, lærer moren at hun ikke skal gi trøst, men heller innføre timeout og gjerne stenge ungen inne på feks gjesterommet (uten leker og stimulering) som en del av det å få ungen til å oppføre seg. Hvorfor funker denne metoden og hvorfor er det feil at moren gir trøst? For trøsten til moren funker ikke den heller, det ser man jo utav oppførselen til ungene..

Dette ble et helt klart forvirrende og rotete innlegg, men håper at noen har noen svar å gi meg. Jeg ønsker overhodet ikke å bruke disse metodene selv, men gruer meg til den tiden selve oppdragelsen faktisk begynner, og man må tenke over hva man sier og gjør - jeg vil jo ha en trygg og fornøyd unge 100% av tiden, men er det egentlig mulig...?

September
15 Oct 2007, 15:29
Jeg har kun sett et par programmer, så jeg må forbeholde meg retten til å kanskje ha sett programmer som ikke taler for gjennomsnittet av programmene.

Men.. Ja, jeg tror de resignerer. Jeg tror de "oppfører" seg fordi de er redde for straffen de kan komme til å få. Men jeg synes de timeout metodene de bruker i nannyprogrammene er noe helt annet enn å ta med seg barnet ut av situasjonen og prate med det. For jeg ser at i enkelte situasjoner er det best for barnet å bli tatt med bort et øyeblikk og roe seg og få pratet og få fortalt at dette ikke er en grei oppførsel fordi man feks skader noen. Men det er noe helt annet enn i disse programmene hvor de må sitte alene i en trapp eller på et rom. Det er jo bare helt utrolig at noen mener det er riktig å holde døren stengt for en hylende unge. Kanskje var ungen "bare" sint og gråt for å få "viljen" sin, men også disse følelsene må tas på alvor. Det er som oftest en grunn for at barna gjør som de gjør.

Når det er sagt, så er det enkelte ting i disse programmene som er bra også. Eks fokuserer de veldig på det med å sette seg ned på barnets nivå og være på deres nivå når de prater. Samtidig er de svært oppatatt av at foreldrene skal være autoritative i andre situasjoner, noe jeg ikke liker. Jeg mener også at barn trenger RETTFERDIGE grenser, men i disse programmene er det mere sånn at barnet må gjøre som mor sier fordi "jeg bestemmer over deg!!!", noe som jeg mener er svært nedverdigende og helt feil!!

En annen bra ting jeg så på det ene programmet var at nannyen skulle hjelpe mammaen å lære en gutt å sovne uten å bruke timer på det. Der synes jeg faktisk de fikk til en allright metode. Nannyen sa faktisk til mor at hun ikke skulle forlate gutten, og mamman satt inne hos han hele tiden.

Rotete her og. Håper du skjønte hva jeg mener!:klemse:

PS. Jeg har bare en ettåring selv, så jeg har ingen praktisk erfaring. Kun inne i hodet mitt:knegg:

Sofia
15 Oct 2007, 15:35
Imp - jeg har ikke tid til å svare deg detaljert (du stiller så mange gode spørsmål) - men helt generelt vil jeg si at jeg synes at disse "metodene" er kalde, uten følelser og bærer mer preg av dressur enn av samhandling.

Jeg synes Jesper Juul sa det så fint i Aftenposten - det er synd på de foreldrene som tviholder på at de skal opptre konsekvent, og som aldri tør å spille på andre sider av seg selv når de skal være foreldre.

Det er frustrerende, fantastisk, inspirerende og irriterende å leve med en snart-treåring. Vi bryner oss på hverandre, og vi vokser sammen. Men for å få det til må vi være til stede emosjonelt, ikke bare mekanisk. Disse programmene legger opp til en slags mekanisk lydighet. (Min Lille My, derimot, møter enhver anmodning med et "hvorfor". Til tider utmattende, men hun er en klok liten sjel, allerede!)

Chance
15 Oct 2007, 15:37
Er det fordi ungen resignerer?


911Nanny - hva syns dere om dette programmet? Har ikke metodene deres noe for seg?
Hva burde disse barna hatt, istedet for Nanny sine metoder? Jeg skjønner jo det opplagte...men i mange tilfeller er det en heseblesende familie, full fart all the time, gjerne tre unger som leker hele tiden, og en mor som ofte gir trøst når de blir lei seg. Når da Nanny kommer, lærer moren at hun ikke skal gi trøst, men heller innføre timeout og gjerne stenge ungen inne på feks gjesterommet (uten leker og stimulering) som en del av det å få ungen til å oppføre seg. Hvorfor funker denne metoden og hvorfor er det feil at moren gir trøst? For trøsten til moren funker ikke den heller, det ser man jo utav oppførselen til ungene..



Ja jeg tror barnet resignerer. Det lærer seg at foreldrene ikke tar dem på alvor. Eller lytter til hvordan de faktisk har det. Det er alltid en underliggende årsak, tror jeg, når barn gjør ting de vet vi voksne ikke liker.
Kanskje er det noe de prøver å si til oss? Noe som aldri kommer ut dersom man blir satt i en krok for seg selv.. Jeg kunne ALDRI satt mitt barn i en skammekrok! Grusomt!
Jeg har og en gutt som har vært en "håndfull". Vi har måtte stoppe opp og puste og telle til ti mange ganger. Men jeg er glad for at vi ikke setter ham i skammekroken. Dersom det går helt over styr, f.eks når vi har besøk, forteller jeg rolig til Lukas, at vi må prate sammen litt alene. Da går vi på et annet rom, der kan han få gråte ut eller vi legger oss rett ut i en seng, og kjenner kroppen ri hissingheten av, og da roer han seg og er lett å prate med. Så prater vi sammen en stund, og etterpå når vi da går ut, er han rolig. Det tar kanskje mere tid, og krefter, å gjøre det slik. "Skammekroken", er i mine øyne en kjempe nedverdigelse for et lite menneske..

Husnissemor
15 Oct 2007, 15:37
Er det fordi ungen resignerer?

Ja. Ungen blir avvist av foreldrene, noe barn instinktivt er redde for. De vet at de ikke kan klare seg selv, men er avhengige av foreldrenes kjærlighet. Derfor føyer de seg til slutt, fordi det er uutholdelig for dem å være ekskludert fra familien.

Både denne "metoden" og den andre som jeg har sett nannyene bruke, som er å ta fra barn de lekene de liker best, én etter én til barnet gir seg, mener jeg er å mobbe og terrorisere barna. Det er å fortelle dem "Du har ikke rett til noen ting, vi kan stenge deg inne og ta fra deg det vi tidligere har gitt deg som gaver. Vi er størst, derfor må du gjøre som vi sier."

Nannyene snakker om alt barn får som "privilegier" som de konstant må gjøre seg fortjent til. Så hvis de ikke gjør som foreldrene sier, kan de fratas egne eiendeler, nektes å leke med venner, nektes kjærlighet og trøst.

Dette er helt utilbørlig maktbruk, synes jeg. Å få tilfredsstilt behov og bli respektert som en person, er ikke et privilegium, men burde være en rettighet for alle barn. :barn:

September
15 Oct 2007, 15:39
Dersom det går helt over styr, f.eks når vi har besøk, forteller jeg rolig til Lukas, at vi må prate sammen litt alene. Da går vi på et annet rom, der kan han få gråte ut eller vi legger oss rett ut i en seng, og kjenner kroppen ri hissingheten av, og da roer han seg og er lett å prate med. Så prater vi sammen en stund, og etterpå når vi da går ut, er han rolig. Det tar kanskje mere tid, og krefter, å gjøre det slik. "Skammekroken", er i mine øyne en kjempe nedverdigelse for et lite menneske..

Akkurat dette mener jeg også er en grei måte å gjøre det på. Som jeg skrev over så hender det man trenger å komme seg bort fra situasjonen. Da er det mye bedre å gjøre det sånn enn å sende barnet avgårde alene... Det er tragisk!

Kaskis
15 Oct 2007, 15:44
Dersom det går helt over styr, f.eks når vi har besøk, forteller jeg rolig til Lukas, at vi må prate sammen litt alene. Da går vi på et annet rom, der kan han få gråte ut eller vi legger oss rett ut i en seng, og kjenner kroppen ri hissingheten av, og da roer han seg og er lett å prate med. Så prater vi sammen en stund, og etterpå når vi da går ut, er han rolig. Det tar kanskje mere tid, og krefter, å gjøre det slik. "Skammekroken", er i mine øyne en kjempe nedverdigelse for et lite menneske..

Dette skal jeg huske på til Tass blir så stor at det er aktuelt. :blomsterfjes:

Rivella
15 Oct 2007, 21:46
I tillegg til at metodene som brukes i programmene du nevner er helt horrible i seg selv (mye klokt er sagt om dette i de andre svarene til denne tråden!), synes jeg hele programkonseptet er krenkende og uærlig.

Jeg mener programmet er krenkende fordi det ukritisk viser små barn som ikke selv har noen muligheter til å vurdere hva det vil si å delta på TV, i situasjoner der de fleste voksne mennesker ikke ville ha akseptert å ha et TV-team rundt seg. I Vær Varsom-plakaten (journalistenes etiske forskrifter) står det følgende: "Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft." (pkt. 3.9). Selv om foreldrene har gitt tillatelse til at barna kan filmes, har Nannyhjelpen og tilsvarende programmer et selvstendig ansvar for å vurdere situasjonen, og hvorvidt den bryter med blant annet ovenstående punkt, og det mener jeg at de fleste Nannyhjelp-programmene gjør.

Videre mener jeg at programmene er uærlige, fordi de a)viser ekstreme (og tidvis tydelig fremprovoserte) "før-situasjoner", for å vise hvor "grusomme og håpløse" barna er før Nannyhjelpen kommer inn i bildet, og b) fordi de gir et entydig rosenrødt bilde av situasjonen etter at Nannyhjelpen har "ryddet opp". Man får for eksempel aldri vite noe om hvordan de involverte familiene har det et halvt år etter at opptakene er avsluttet. Ei heller får man vite noe om hvordan familielivet som helhet påvirkes av en slik ekstern inngripen, man får bare konstatert at "Kevin har sluttet å skrike på natten".

Jeg vet at dette ikke er svar på det du spurte om, altså, men ville bare poengtere denne siden også. Som du skjønner er konklusjonen at jeg verken er fan av metodene som benyttes eller av programkonseptet i seg selv.

September
15 Oct 2007, 21:49
I tillegg til at metodene som brukes i programmene du nevner er helt horrible i seg selv (mye klokt er sagt om dette i de andre svarene til denne tråden!), synes jeg hele programkonseptet er krenkende og uærlig.

Jeg mener programmet er krenkende fordi det ukritisk viser små barn som ikke selv har noen muligheter til å vurdere hva det vil si å delta på TV, i situasjoner der de fleste voksne mennesker ikke ville ha akseptert å ha et TV-team rundt seg. I Vær Varsom-plakaten (journalistenes etiske forskrifter) står det følgende: "Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft." (pkt. 3.9). Selv om foreldrene har gitt tillatelse til at barna kan filmes, har Nannyhjelpen og tilsvarende programmer et selvstendig ansvar for å vurdere situasjonen, og hvorvidt den bryter med blant annet ovenstående punkt, og det mener jeg at de fleste Nannyhjelp-programmene gjør.

Videre mener jeg at programmene er uærlige, fordi de a)viser ekstreme (og tidvis tydelig fremprovoserte) "før-situasjoner", for å vise hvor "grusomme og håpløse" barna er før Nannyhjelpen kommer inn i bildet, og b) fordi de gir et entydig rosenrødt bilde av situasjonen etter at Nannyhjelpen har "ryddet opp". Man får for eksempel aldri vite noe om hvordan de involverte familiene har det et halvt år etter at opptakene er avsluttet. Ei heller får man vite noe om hvordan familielivet som helhet påvirkes av en slik ekstern inngripen, man får bare konstatert at "Kevin har sluttet å skrike på natten".

Jeg vet at dette ikke er svar på det du spurte om, altså, men ville bare poengtere denne siden også. Som du skjønner er konklusjonen at jeg verken er fan av metodene som benyttes eller av programkonseptet i seg selv.

Veldig enig i dette. Utrolig at noen vil utlevere barna sine slik. De blir jo stemplet for livet..:(

Eple
15 Oct 2007, 22:33
:nice:

Chance
15 Oct 2007, 23:18
I tillegg til at metodene som brukes i programmene du nevner er helt horrible i seg selv (mye klokt er sagt om dette i de andre svarene til denne tråden!), synes jeg hele programkonseptet er krenkende og uærlig.

Jeg mener programmet er krenkende fordi det ukritisk viser små barn som ikke selv har noen muligheter til å vurdere hva det vil si å delta på TV, i situasjoner der de fleste voksne mennesker ikke ville ha akseptert å ha et TV-team rundt seg. I Vær Varsom-plakaten (journalistenes etiske forskrifter) står det følgende: "Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft." (pkt. 3.9). Selv om foreldrene har gitt tillatelse til at barna kan filmes, har Nannyhjelpen og tilsvarende programmer et selvstendig ansvar for å vurdere situasjonen, og hvorvidt den bryter med blant annet ovenstående punkt, og det mener jeg at de fleste Nannyhjelp-programmene gjør.

Videre mener jeg at programmene er uærlige, fordi de a)viser ekstreme (og tidvis tydelig fremprovoserte) "før-situasjoner", for å vise hvor "grusomme og håpløse" barna er før Nannyhjelpen kommer inn i bildet, og b) fordi de gir et entydig rosenrødt bilde av situasjonen etter at Nannyhjelpen har "ryddet opp". Man får for eksempel aldri vite noe om hvordan de involverte familiene har det et halvt år etter at opptakene er avsluttet. Ei heller får man vite noe om hvordan familielivet som helhet påvirkes av en slik ekstern inngripen, man får bare konstatert at "Kevin har sluttet å skrike på natten".

Jeg vet at dette ikke er svar på det du spurte om, altså, men ville bare poengtere denne siden også. Som du skjønner er konklusjonen at jeg verken er fan av metodene som benyttes eller av programkonseptet i seg selv.

ja, visst er det ille. Liksom ikke noe hyggelig minne å tenke tilbake på når de blir større..

Imp
16 Oct 2007, 00:04
Tusen takk for flotte svar damer, dere er så kloke. Jeg syns det virker så enkelt å være mamma nå, og gruer meg til det blir mer alvor i sakene. Derfor vil jeg også gjerne finne ut hva som er rett og riktig - uansett gjør jeg selvfølgelig som vår alles kjære Karin Naphaug - stoler på meg selv ;) - men vil også vite hvorfor metoder som alle andre ser på som veldig bra, ikke er så bra!

Jeg føler at jeg burde pugge det som blir sagt her, at jeg burde vite svarene på hvorfor metodene er gale, for jeg vet at vi kommer til å bli stilt til veggs en dag med at vi "skjemmer" bort jentungen. Garantert!

Takk for alle flotte svar, og deg også Rivella, du gjorde ting ganske klart når det gjelder de programmene. Og det du skriver Chance om hva du gjør med Lucas høres fornuftig ut, og ikke minst trygt for lille Lucas. Skal huske på den der!

Keep up the good work ladies!

Anakiwa
16 Oct 2007, 00:11
Er helt enig i alt som er sagt over her. Jeg tror heller ikke at denne metoden funker - dvs det virker kanskje der og da og kanskje dagen etter, men jeg tror ikke det lærer barnet noe om hvorfor vi ikke vil at f/eks skal slå lillebror. Jeg har prøvd litt timeout etter inspirasjon fra noen av disse progammene :flau: men det hadde jo overhodet ikke noen innvirkning på det det var ment å forandre på i det lange løp (jeg holdt ikke på så veldig lenge med dette) Det er dressur, ikke forståelse, hvis dere skjønner hva jeg mener....

Cleopatra
16 Oct 2007, 00:45
Jeg er helt imot metoder og spill for å manipulere små barn/voksne til å bli slik vi ønsker.
Etthvert barn har sin egen personlighet som vi foreldre forhåpentligvis har lært å kjenne.
Alle barn - som voksne, fortjener respekt og forståelse og ingen straff. :klem:
Jeg hater selv straff og kjeft, og prøver i det lengste å unngå det.
Grenser må vi ha, men alt må tilpasses situasjon, dagsform og humør.
Ingen skal presses til å gjøre noe de ikke vil, samarbeid er viktig.
Det er jammen ikke enkelt å leve opp til alle de voksnes krav hele dagen, skjønner godt at de bli leie og slitne.. Da trenger de forståelse og trøst - ikke skammekrok og trusler. :stryke:

tullejenta
16 Oct 2007, 01:09
Det som er interessant er hvorfor disse barna har en sånn oppførsel?

-jeg syns de veldig ofte er tro kopier av foreldre som ikke behandler hverandre og ungene med likeverd og respekt.


Mitt håp er iallefall at hvis jeg er ett godt eksempel, og og lar ord og gjerninger være samkjørte så slipper jeg å vurdere sånne ekstreme metoder.

Jeano
16 Oct 2007, 01:40
Jeg har en snart tre åring i hus, han er ikke så velldig enkel og han er utrolig sta og sint.
Hvis han har bestemt seg for noe så gjør han det, uansett.

Så jeg har begynnt å ta han med inn på rommet, så sitter vi der å prater litt.
Andre ganger løper han inn på rommet og slenger igjen døren, prøver jeg å gå etter han får jeg beskjed om å gå vekk. Han roer seg som regel innen 1 minutt. Og da er han den glade gutten igjen.

Noen ganger står jeg helt frustrert tilbake uten å ane hva jeg skal gjøre, jeg kan snakke til han, men han nekter å høre på hva jeg sier og bare fortsetter med sitt.

Dette er det vanskeligste av alt, hva gjelder tio.

Anakiwa
16 Oct 2007, 02:00
[quote=tullejenta;124606]
Det som er interessant er hvorfor disse barna har en sånn oppførsel?

-jeg syns de veldig ofte er tro kopier av foreldre som ikke behandler hverandre og ungene med likeverd og respekt.
quote]

Det er mulig det, men det er kanskje å generalisere litt... Jeg har akkurat samme erfaring som Jeano (med en snart 4-åring i huset) - det er utrolig vanskelig å vite hvordan man skal reagere når han hyler og skriker, dytter meg unna, slenger igjen døren i ansiktet mitt... Jeg håper virkelig ikke jeg går foran med slike eksempler på oppførsel!

Husnissemor
16 Oct 2007, 16:49
Det er jammen ikke enkelt å leve opp til alle de voksnes krav hele dagen, skjønner godt at de bli leie og slitne.. Da trenger de forståelse og trøst - ikke skammekrok og trusler. :stryke:

Ja, nettopp! At det er slitsomt for barna med alle kravene fra de voksne, er det veldig få som tenker på! De fleste skjønner at det er slitsomt for de voksne at barna er krevende, men at det også kan være omvendt, er det generelt lite forståelse for, synes jeg.

indiana
17 Oct 2007, 00:38
har ikke lest tråden, men et eksempel fra meg fra virkeligheten


ei jente jeg kjenner svært godt begynte å slå i bh... dette skjedde sammtidig som lillesøstra hennes begynte på samme avdeling....

barnehagen har o-tolleranse for slåing og satte jenta i time out....etterhvert godtok hun det, sa hun skulle bli snill osv.... slåingen opphørte og barnehagen aplauderte med at metoden fungerte.... jenta begynte så å tisse på seg + at hjemme fortsatte hun å slå lillesøster og mamma og pappa...dette er en jente på snart 5 år som har litt dårligere språk enn gjennomstnitten...

etter at jeg nøstet litt ( jenta er bestevennina med min jente)... fant vi ut at barnehagen hadde slått sammen lillesøstra og min jente... siden de kjente hverandre fra før, men den eneste denne aktuelle jenta lekte med var min jente.... nå hadde plutselig lillesøster tatt hennes beste vennine fra henne....

og hun var helt alene...dette gav utslag i han hun begynte å slå----

vi fikk barnehagen til å sette samkjøre lillesøster med en annen gjevngammel jente og problemene til jenta som slo opphørte over natta og de fikk det også fint hjemme.


sånne ting er ofte bare symtomer, og time out kan nok godt ta det bort... men da må man være klar på at det kommer til utrykk på en annen måte...
for det gjør det!"!

Jeano
17 Oct 2007, 01:02
har ikke lest tråden, men et eksempel fra meg fra virkeligheten


ei jente jeg kjenner svært godt begynte å slå i bh... dette skjedde sammtidig som lillesøstra hennes begynte på samme avdeling....

barnehagen har o-tolleranse for slåing og satte jenta i time out....etterhvert godtok hun det, sa hun skulle bli snill osv.... slåingen opphørte og barnehagen aplauderte med at metoden fungerte.... jenta begynte så å tisse på seg + at hjemme fortsatte hun å slå lillesøster og mamma og pappa...dette er en jente på snart 5 år som har litt dårligere språk enn gjennomstnitten...

etter at jeg nøstet litt ( jenta er bestevennina med min jente)... fant vi ut at barnehagen hadde slått sammen lillesøstra og min jente... siden de kjente hverandre fra før, men den eneste denne aktuelle jenta lekte med var min jente.... nå hadde plutselig lillesøster tatt hennes beste vennine fra henne....

og hun var helt alene...dette gav utslag i han hun begynte å slå----

vi fikk barnehagen til å sette samkjøre lillesøster med en annen gjevngammel jente og problemene til jenta som slo opphørte over natta og de fikk det også fint hjemme.


sånne ting er ofte bare symtomer, og time out kan nok godt ta det bort... men da må man være klar på at det kommer til utrykk på en annen måte...
for det gjør det!"!

Velldig bra å se konkrete situasjoner:blåblomst:

Sofia
17 Oct 2007, 10:00
Ja, nettopp! At det er slitsomt for barna med alle kravene fra de voksne, er det veldig få som tenker på! De fleste skjønner at det er slitsomt for de voksne at barna er krevende, men at det også kan være omvendt, er det generelt lite forståelse for, synes jeg.
Dette synes jeg var en veldig fin måte å uttrykke det på, Husnissemor! Takk - den tanken skal jeg både beholde og dele. :danse:

Kråkemor
31 Oct 2007, 22:47
Jeg har sett noen nanny-programmer og gjort meg noen tanker om det. I utgangspunktet synes jeg det er dårlig gjort overfor barn å lage underholdnings-TV av dem, men jeg er ikke bedre enn at jeg til tider ser på. Det jeg synes er interessant er hvorfor barna blir "umulige". Husker blant annet ett program der barna var hysteriske i forbindelse med leggetid. Det viste seg at far var yrkesmilitær (soldat i Irak, tror jeg) og mange ganger reiste bort om natten, for å være borte i flere måneder. Mens far var borte var mor lei seg og gråt mye og barna merket selvsagt dette, selv om hun prøvde å skjule det for dem. Disse barna var livredde for å legge seg, for kanskje pappa var borte neste morgen og kanskje han aldri mer kom hjem.

Her var ikke løsningen strenge regler og skrikekur, men å snakke med barna og etterhvert skiftet far jobb og fikk et mer normalt yrke. Da la barna seg uten protester og sov rolig om natten. Synes det var en fin kontrast til mange andre slike programmer.

I de fleste tilfellene handler det jo om at foreldrene ikke klarer å sette grenser for barna. Barna aner ikke hva som er rett og galt, de vil ha oppmerksomhet og har for lengst funnet ut at negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet. Jeg er på ingen måte for hverken time-out eller skrikekurer og har ingen planer om å bruke det selv, men i mange av disse tilfellene, som er så ille at de kvalifiserer til å være med på TV, vil kanskje skrikekurer og time-out kunne hjelpe foreldrene og barna til å komme på rett kjøl. Mener ikke at det er bra, men kanskje alternativet er verre?

Men så har man alle de som ser på TV og skal bruke de samme prinsippene på sine barn, kanskje uten å ha helt fortåelse for hvordan det skal gjøres. Der tror jeg ikke hverken time-out eller gråtekurer har mye positivt for seg.

meloni
31 Oct 2007, 23:56
Mange fine og interessante tanker som kommer opp i denne tråden. Jeg leste noe JJ sa her om dagen som et svar på om hvorfor han mente at konsekvent og svært streng grensesetting ikke var særlig bra, når foreldre opplever at det faktisk fungerer. JJ svarte (sånn ca): "ja, men jeg er ikke ute etter hva som fungerer, mye fungerer, mishandling er faktisk også svært effektivt. Det jeg prøver å si er hva det gjør med barna å bli behandlet slik". Resignasjon ja, og kanskje gjør det noe mer med barna som man ikke umiddelbart ser rekkevidden av.

Thinkerbell
22 Nov 2007, 16:00
A little knowledge is a dangerous thing. Akkurat nå uttaler jeg meg om ting jeg kan svært lite om, dere er herved advart.

Som den nerden jeg er, måtte jeg selvsagt lese om time out. Og det jeg da oppdaga, sikkert en selvfølge for alle her med pedagogisk bakgrunn, er at time out er en del av et spesifikt opplegg. "Time out from reinforcement" brukes i Parent Management Training (PMT) i familier der et barn har store atferdsproblemer. Dette er familier som ofte bruker mye og kraftig straff, der time out læres inn som en mild straffereaksjon. I tillegg brukes mye positiv oppmerksomhet for å framelske positiv atferd.

I min søken etter kunnskap lærte jeg også at metoden, slik den tas i bruk rundt hvert hjørne i Norge, misbrukes. En time out skal ikke vare flere minutter enn barnet er år gammelt.

Jeg liker fremdeles ikke metoden, men jeg liker enda mindre barnehagepersonellet som bruker den uten å vite hva de gjør.