PDA

Se full versjon : Det 6. idealet



Jeano
15 Oct 2007, 18:22
6. Det mest gunstige for både liten og stor, er å tilbringe mest mulig tid sammen med barnet. Når barnet er nyfødt bør man unngå å være borte fra det.

Jeano
15 Oct 2007, 18:24
Hva betyr dette idealet for deg? På hvilken måte føler du at dette idealet passer inn i din familie, og på hvilke måter føler du at du av og til kommer til kort hva gjelder dette?

Eple
15 Oct 2007, 19:28
For meg personlig betyr det at festligheter der Eplejenta ikke kan bli med er utelukket. Hun trenger meg i nærheten i lang tid fremover- både pga amming og fordi ...jeg er MAMMAEN;)

Samtidig er det viktig å slippe pappaen til. Og mange sliter med å komme på banen hvis ikke mammaen tar et steg tilbake. Og så er det viktig å lade mammabatteriene. Men det gjør jeg når jeg er på kafe med venninner og har babyen med- det kommer tidsnok en tid da jeg kan være ute lengre av gangen. Nå har jeg det helt ok med å være hjemme.

Helgetur og barnevakt blir en stund til ja

Wanaagsan
15 Oct 2007, 21:16
For oss har det betydd deltidsjobbing når barna var små (egentlig vil vi det enda, men akkurat nå jobber vi litt opp til en ny permisjon). Og det betyr vel å dele permisjonen mer enn helt knapt til far, sånn at han òg får tilbringe mest mulig tid med barna. Men dette siste hadde ikke gått uten en generøs ammeperm. fra jobben min.

Har hørt en (gammel, tror jeg) regel en gang om at man kan være vekke fra barna så mange timer som de er måneder gamle. Det har vi vel fulgt, egentlig (ubevisst) - frem til ungene var over året (De overnattet hos besteforeldrene uten oss da de var ca 13 mndr).

Men det tekniske og antall timer og sånn er ikke så viktig for oss, tror jeg. Det som teller, er at vi føler vi får god nok tid til å bli kjent og holde god kontakt, og at ungene får sine behov for å bli sett og forstått dekket.

siemens
15 Oct 2007, 21:41
Vi hadde på forhånd avtalt at vi skulle dele permisjonen noenlunde i to - jeg var hjemme knapt 7 mnd. Dette fordi vi pga spesielle regler (bor i Sverige, mannen jobber i Norge) måtte lage spesialløsninger for at mannen i det hele tatt skulle få være hjemme - han hadde ikke rett på "pappaukene" for eksempel. Dette gjorde at det var viktig for meg å være masse sammen med supern. I fjor sommer var jeg borte fra ham 1 1/2 time en gang mens mor var barnevakt. Fram til i sommer har enten far eller jeg vært sammen med ham hele tiden - det har føltes veldig riktig - og vi har foreløpig ikke hatt "nattevakt". Samtidig har vi jo ikke familie her, så det er ikke naturlig å overlate ham til andre uten at de kjenner ham godt.

Jeg synes dette idealet kanskje er det aller mest intuitive idealet - skal man bli kjent med et menneske, må man være sammen med det.

Jeano
15 Oct 2007, 21:55
Bobble stakar han ble født midt i et flyttekaos.
Det værste av alt er at jeg ikke hadde bæretøy engang.
Så før han var 3 mnd så hadde jeg pakket alt mitt, alt broren min sitt, sendt hit og dit, og flyttet det resterende inn her jeg bor nå.
Ikke gøy å flytte alt fra tredje etg altså.
Og hver gang jeg måtte ut med bilen for å kjøre lass så måtte Bobble bli med, sovende eller våken
Han var med meg hele tiden.


Husker en gang med Blomst også, hun var noe uker gammel og mamma og jeg var naboer.
En dag vi var hos mamma så hadde jeg glemt noe hjemme, og spurte mamma om hun kunne hente det for meg.
Løp å hent det du, sa hun. Jeg kan da ikke det, da må jeg kle på Blomst bare for den lille turen.
Vet du hva Jeano, sa mamma Jeg har hatt tre barn i mitt liv, og den turen tar deg akuratt to minutter, bare gå du. Jeg tror jeg skal klare å passe på henne så lenge. Så smilte hun.
Hun klarte å overtale meg til slutt.
Men da jeg gikk så følte jeg meg så alene, det var ikke naturlig i det hele tatt

Chance
15 Oct 2007, 22:08
Hva betyr dette idealet for deg? På hvilken måte føler du at dette idealet passer inn i din familie, og på hvilke måter føler du at du av og til kommer til kort hva gjelder dette?

Jeg syns det er viktig å være mest mulig nær barnet mitt særlig det første året. Kunne jeg ikke dra uten den lille babyen, blei vi hjemme.
Jeg syns egentlig det er viktig å være mest mulig sammen enda, jeg.
Men med ganske stor stilling, og barnehageplass, føler jeg at jeg ofte ikke får den tiden med barna som jeg så gjerne vil..
Dog er den tiden vi har sammen, hellig. Da skal det mye til før jeg drar en plas uten de. I mine øyne er vært sekund med barna mine dyrebart..

Maika
29 Oct 2007, 13:32
For oss har det vært viktig å være likeverdige omsorgspersoner. Jeg har vært borte fra barnet mitt i noen timer da hu var lita, da hadde pappaen henne, og jeg kjente jo selv i puppene når det var tid for mat. Jeg trengte å få litt luft, gå ut i frisk luft en time, f.eks. Det har jeg ikke dårlig samvittighet for!


Slik situasjonen er i dag med jobbing og barnehage, tenker jeg at dette idealet for vår del må gå på å være flink til å se henne, være mentalt tilstade når man er sammen. Det kan være en utfordring, mye av jobben forberedes/gjøres hjemme, og så må jeg jo følge med på forum ;) Etter bhg er kun HENNES tid, ikke forumtid.

Lille O
30 Oct 2007, 14:02
Er ganske ny i dette med TiO, i alle fall at det har et navn. Men, for oss har det ikke vært naturlig å overlate Obo hos andre mens han var spedbarn. Nå er han 10 1/2 måneder, og nå har han blitt passet et par timer av mormoren sin noen ganger. Og da alltid hos oss, i kjente omgivelser. Det er ikke alltid så lett å finne tid til å være kjærester, og den ene gangen skulle vi i bursdag, da var han 9 måneder, og jeg hadde tenkt som så da vi fikk invitasjon at "Ja,da er han jo så stor, så det går sikkert bra"; men hvem var det som savnet babyen sin hele kvelden, og dro hjem tidlig for å amme og legge? Jepp, det var meg! :rolleyes: Den andre gangen var vi på kino, og det kommer vi sikkert til å gjenta! Det var koselig.

Vi har enda ikke hatt han hos andre, mens de har passet på ham; eller overnattingspass.

Når jeg er ute på skole og diverse, så er det jo godt med tid for seg selv, men det skal ikke gå mange timene før jeg begynner å savne Obo, og lurer på hvordan han har det.. Greier ikke å holde meg unna lenge av gangen. :sparke: Men, det er jo pappaen som har han når jeg er på skolen, og det er jo godt for de to å ha litt guttetid også, tror jeg. :nikker:

Og når jeg er ferdig på skolen, skal jeg ta meg et år sammen med Obo. Kanskje litt småjobbing/freelance/helgajobbing.

Jeg merker at han blir veldig glad når mormora kommer, så de har det nok fint de to. Og han blir helt ekstatisk når pappa kommer hjem etter en lang arbeidsdag, så han synes nok også at det er fint å få litt variasjon fra den kjedelige mora han er sammen med nesten hver dag. :fnis: