PDA

Se full versjon : Hvilke grenser setter dere rundt dere selv og når?



Sofia
04 Nov 2006, 17:54
Det er egentlig ikke alltid jeg er forberedt på å gjøre det Lille My vil jeg skal gjøre ;)

Altså - ofte hvis jeg gjør noe annet (spiser, leser avis, strikker etc) så vil Lille My at jeg skal leke med henne i stedet. Og hun krever meg ganske aktivt. Som regel er det bare fint å gjøre det hun vil, men jeg kjenner at jeg noen ganger føler at jeg ikke kan fullføre noen av mine ting så lenge hun er rundt.

Jeg har begynt å si at jeg ikke vil leke før jeg har spist opp maten min. Strikketøy og aviser og slikt kan stort sett legges til siden. Men jeg føler meg kjip når jeg på en måte begrenser hennes tilgang til meg på den måten.

Hvilke situasjoner "skjermer" dere dere selv i? Får dere litt dårlig samvittighet hvis dere gjør det? Og er det OK?

ezi
04 Nov 2006, 18:10
hei! jeg synes dette kommer veldig an på "hva slags" barn du har. Min datter er bare 17mnd, så hun er yngre enn din. Foreløpig så regner jeg ikke med at jeg får gjort noen ting når hun er rundt... eller jeg klarer å skrive innlegg, lese avisa, men f.eks. lese for skolen, det går ikke...
vanligvis så leker hun alene og etterhvert begynner å bli gretten, så da kommer jeg. (eller pappa når han er her).
men hun kanskje krever meg ikke SÅ aktivt som du beskriver, så... jeg har dårlig samvitighet noen ganger fordi jeg sitter altfor mye foran dataen...
men jeg prøver å f eks. leke aktivt med henne i en halvtime, så går jeg til dataen ijgen...,hehehe..

moo
04 Nov 2006, 18:37
I forhold til babyen på snart et halvt år, har jeg knapt noen personlige grenser. Det hender at jeg går på do med henne i armene. :knegg:

Med de to andre (3 og 5 år) så skal det nokså mye til å avbryte et måltid, en telefomsamtale eller et dobesøk for å møte deres behov - jeg føler at de er store nok til å vente i de aller fleste tilfeller.

Begge to, men spesielt den eldste, har også forståelse (selv om de ikke alltid liker det) for at jeg av og til trenger å nyte en kopp kaffe eller ta meg et varmt bad uten å bli "forstyrret". Jeg prøver å vise dem samme omtanke når de er opptatt av noe som er viktig for dem.

Mitt behov for "private space" varierer veldig alt etter humør, tretthet ol. Jeg har i den sammenheng lært mye av innleggene til kloke mammaer til større barn, slik som Eple, og pleier å fortelle mine barn på et tidlig stadium når jeg er trett, lei meg osv, og forklare at det kan gjøre meg lettere irritabel og kan bidra til at jeg i større grad akkurat der og da må prioritere egne behov for ro, mat, tid for meg selv, osv. Mye bedre det, har jeg funnet ut, enn å være en slik jojo mamma som prøver å fornekte egne behov til fordel for barnas behov, for så å plutselig å ikke orke mere krav på egen kropp eller tid, og begynne å kjefte/furte/bli apatisk.

:blomsterfjes:

Sofia
04 Nov 2006, 19:49
Mye bedre det, har jeg funnet ut, enn å være en slik jojo mamma som prøver å fornekte egne behov til fordel for barnas behov, for så å plutselig å ikke orke mere krav på egen kropp eller tid, og begynne å kjefte/furte/bli apatisk.

:blomsterfjes:

Det er et utrolig godt poeng. Jeg tåler ikke oppfarenhet, så jeg forsøker også å unngå det. Jeg tror kanskje vi er litt i en brytningstid for disse tingene nå - jeg forventer mer enn før av Lille My fordi hun forstår mer og har bedre språk, samtidig som hun er usikker på meg fordi hun ikke skjønner alt dette baby-greiene alle snakker om.
Men det var et godt innspill å få, Moo!

Marigold
04 Nov 2006, 19:56
om at det mest naturlige i verden er at barn leker i nærheten av der foreldre jobber - eller oversatt til ditt spørsmål, barn leker alene mens mor strikker.
Men det er selvsagt koselig å leke med dem også.
Den beste grensen å sette rundt seg selv er vel å sørge for at barna legger seg før foreldrene slik at man enten får alene-tid eller tid sammen. Det trenger jeg i hvert fall.

mirimor
04 Nov 2006, 20:28
I forhold til det med spising kjenner jeg meg godt igjen. Jeg pleier å si at vi skal spise ferdig først. Miriungen er ofte fort ferdig, og det er greit. Han må aldri sitte ved bordet om han ikke vil. Men ofte så ber jeg ham hente en bok og sette seg ved siden av meg og lese den, eller vi leser den sammen, eller vi legger puslespill på bordet. Eller så sier jeg at jeg kommer snart... (og det sier jeg maaange ganger....)

Det kommer jo også veldig an på situasjonen. Mirifar er kjappere til å avbryte det han driver med for å komme sønnen til unnsetning:pirat: Og det har visst miriungen forstått... ehhh...

Jeg forsøker ellers å ta ham med på det jeg gjør, for eksempel baking, klesvask, sette på oppvaskmaskin. Han får trykke på knappen og sånn.

Dobesøk og sånn har ikke vært privat hittil.

Men ja, jeg har behov for grenser. Og av og til orker jeg ikke bygge lego, men ender ofte opp med å "gi etter".... det er liksom lettest.

ilder
05 Nov 2006, 12:57
Vår sønn på 17 mnd krever oss også ganske aktivt når han vil involvere oss i leken sin. Og det er ofte! Han kommer bort til oss og DRAR oss ut av sofaen/stolen vi sitter i mens han sier med insisterende stemme (uten språk foreløpig) æh, æh æh!!! Som regel blir vi med på det han måtte finne på, men jeg merker også at jeg kan bli lei av å alltid skulle avbryte mitt eget gjøremål.

Det skal sies at han fortsatt er liten, så selvsagt følger vi hans behov, men jeg er også opptatt av at han ikke alltid skal kunne "bestemme" hva vi skal gjøre - noen ganger må han forstå at vi voksne skal holde på med noe annet.

Jeg synes balansegangen mellom å gi ham den oppmerksomheten han trenger og for mye oppmerksomhet slik at han blir altfor vant til å ALLTID få viljen sin kan være trøblete.

Har jo ingen råd, men vil følge tråden videre for å få noen tips selv!

MatAlv
05 Nov 2006, 13:31
Når jeg tenker etter så tror jeg at nesten den eneste grensen jeg har, er at jeg skal spise ferdig. Så lenge jeg er så mye alene med de som jeg er nå føler jeg at de, og spesielt minsten, trenger meg mer. Jeg kan spørre om det er greit at jeg rydder kjøkkenet mens han ser BarneTV feks., men om han insisterer på at jeg sitter der sammen med ham gjør jeg det, fordi jeg føler det er viktig for ham.I forhold til storesøster syns jeg det er til dels enklere, men der får jeg også oftere dårlig samvittighet for ikke å etterkomme hennes ønsker, fordi det alltid er hun som må vike. Derfor strekker jeg meg langt for å gi henne 100% den halvtimen / timen vi har etter at minsten har sovna. Om det gjenstår rydding, gjør vi det sammen før vi gjør det hun har lyst til og det syns jeg funker greit og det virker som hun også forstår. Da syns jeg det er lettere å strekke seg litt lenger også, fordi jeg vet at da kan jeg slappe av når hun har sovna.

Jeano
05 Nov 2006, 14:47
Jeg nikker og er enig med dere over meg.
Maten har jeg satt som en viktig ting for meg, etter å hatt tre bayer i hus i tidenes løp har jeg spist nok kald mat. Så jentene og til tiden Løvetann må vente med sitt til jeg er ferdig å spise.
Har jeg satt meg ned i sofaen og jentene trenger hjelp, finner jeg først ut hvor viktig den hjelpen er. Eller om dem kan komme til meg. Går det ikke så hjelper jeg de. Løvetann hjelper jeg som regel mye fortere, for han forstår ikke hva det vil si å vente litt.

Ellers er ungene mine greie å ha med å gjøre og finner på mye morsomt sammen, så jeg føler ikke at jeg leker med Løvetann i den grad som jeg lekte med eldstemor.

susy
05 Nov 2006, 17:49
Som de fleste her så gjør jeg meg ferdig ved matbordet før jeg er tilgjengelig for lek og andre aktiviter.

Jeg dusjer/steller meg helst alene.

Hvis jeg har en viktig samtale med noen - Strømpefar eller noen andre som er på besøk, så er jeg tydlig på at jeg vil fullføre samtalen før jeg vil være mer tilgjengelig for henne igjen.

Ellers så øver jeg meg på å være tydelig overfor Strømpe. Hun tar det veldig fint når jeg er tydlig på hvordan jeg ønsker at det skal være. Hun tar det imidlertid IKKE fint når jeg ikke er tydig. For eksempel når jeg sitter foran dataen og vil gjerne skrive ferdig/lese ferdig innlegg her inne. Jeg har litt dårlig samvittighet for denne datavirksomheten min, og derfor blir det ofte sånn at jeg svarer "ja, jeg kommer nå!" eller "bare vent litt!", når hun ber meg om å delta i hennes ting :kaffepc:
Hun merker min ambivalens, også blir hun mer masete - en fryktelig dårlig sirkel.

Så derfor Sofia : takk for denne tråden! Det er viktig å være bevisst på dette slik at vi på en bedre måte kan kommunisere grensene. Det er ihvertfall min erfaring at tydelighet om disse grensene er så viktig. Jeg syntes ikke det er rart at Strømpe blir forvirra noen ganger når jeg selv er forvirra i forhold til hva jeg egentlig vil.

Og til slutt : nei, jeg har ikke dårlig samvittighet for de grensene jeg setter. Jeg har mer dårlig samvittighet for de grensene jeg har som blir vanskelig for henne å lese og å forholde seg til.

´trikken
25 Nov 2006, 08:20
Jeg har ikke mange grenser for meg selv. Det eneste er :kaffepc: en halvtime om morningen, og det er helt ok for Tornado.

Jeg regner med at vi kanskje kan få gjort litt mer husarbeid snart mens han er våken enn vi gjør nå. Mye blir utsatt til han sover, og da blir det ofte litt hektisk å rekke over alt. Han er med på mye av det vi gjør her, men han krever litt for mye av meg til at jeg får gjort så mye. Jeg synes ellers han er en liten tøffing, så jeg er sikker på at dette kommer når han blir litt større...

mikke
25 Nov 2006, 22:01
Barna våre er 9 mndr og 2,5 år, så de store grensene har vi ikke. Men spiser jeg så spiser jeg. Alenetid mens barna er våkne har jeg rett og slett innfunnet meg med at ikke er så lett. Derfor har vi valgt å sette oss ned på gulvet sammen med barna. Da leker de og vi får pratet med hverandre og barna uten at det blir noe "mas". Dette gjør vi fra etter middag og frem til leggetid for barna (kl 19). Dette fungerer kjempefint, og vi føler dette som en verdifull tid for alle. Storebror går i barnehagen, så etter at han er kommet hjem, lager jeg middag. Er han sutrete og vil ha selskap, får han stå på stol ved siden av og leke med vann ol. Minsten sitter da gjerne i en stol ved siden av og knager fornøyd på en skorpe:konge: Alenetid får vi på kveldstid. Det er deilig!

lanolin
25 Nov 2006, 22:22
I forhold til babyen på snart et halvt år, har jeg knapt noen personlige grenser. Det hender at jeg går på do med henne i armene. :knegg:
Det er i slike situasjoner et sjal eller eller Mei Tai virkelig kommer til nytte! :knegg:

Jeg har ikke begynt å flagge grensene mine for den minste (10mnd), men blotter gjerne puppene midt i måltidet eller tar han med i dusjen. Hvis jeg virkelig trenger tid for meg selv henvises han til pappaen.

Når det gjelder den store øver jeg meg på å være tydelig. "Jeg vil ikke gjøre det akkurat nå" er vel det jeg oftest hører meg selv si. Ellers har jeg lagt merke til at hvis jeg vil gjøre stillesittende aktiviteter (PC, strikking) blir jeg som regel avbrutt, mens hvis jeg gjør husarbeid (rydding, matlaging) leker de så fint, så fint på gulvet ved siden av meg. :konge: