PDA

Se full versjon : Hjelp, hvor er englebarnet mitt??



Essa
05 Nov 2006, 20:10
Englebarnet mitt har sunket i jorden! :sjokk:

Jeg skjønner ingen ting jeg! Trollungen, som for inntil to uker siden, har vært særdeles samarbeidsvillig og glad og snill, har forandret seg til - hva skal jeg si - noe jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal takle hvertfall!!

Plutselig er ALT nei! Nei, nei, nei. Vil ikke! Nei! Og når ting ikke går slik han vil (som da gjelder det meste, siden han ikke vil noen ting) har han funnet tre alternativer:
1) Kaste seg ned på gulvet og dunke hodet HARDT i gulvet.
2) Gjøre ettellerannet han VET han ikke får lov til! F.eks. kaste mobiltelefonen min i do, dra spisestolen bort til vinduet og rive ned blomstene, tegne på veggene med sprittusj el.l....
3) Slå. Hardt. Eller bite, sparke, lugge, klore...

De to siste alternativene foregår relativt hyppig uten noen spesiell grunn også. Så det hjelper ikke alltid å være i forkant. Blant annet har han begynnt å dytte og slå barn som er mindre enn han. På torsdag, i åpen barnehage, slo han et spedbarn i ansiktet med en stor bil. Ikke spesiellt gøy når jeg er leder for avdelingen... :understol:

Jeg er SKIKKELIG usikker på hva dette er!! Er det naturlig med en slik plutselig forandring? Og hvordan takler jeg det??? Hittil har jeg tatt han ut av situasjonen og forklart sikkert 100 ganger hvorfor osv... Prøver å tenke NVC hele tiden... Men jeg kjenner jeg sliter med tålmodigheten. NEI, kommer oftere og oftere. Og når han biter eller slår meg så det gjør vondt har jeg et par ganger snakket høyere og tatt han hardere i armen enn jeg egentlig vil...:leiseg:

Har dere noen tips, kjære dere? Jeg er så usikker nå...

Marit
05 Nov 2006, 20:30
Det kommer til å gå over!
Kanskje det har sammenheng med at han begynner å skjønne at han har sin egen vilje.
Lillegutt er jo et år eldre enn Trollungen, men vi har hatt noen episoder der han bare er helt vill. Vi har begynt å snakke med Lillegutt om hva han skal gjøre i forskjellige situasjoner. Særlig i situasjoner hvor han tidligere har blitt vill (når vi får beøk, når vi sitter ved bordet, når noen dytter han, når noen har en leke han vil ha og omvendt) Dette fungerer bare så bra!

Tina
05 Nov 2006, 20:42
Slik er Prinsen hele tiden.
Så nei, jeg har ingen råd.

:(

Jeano
05 Nov 2006, 21:14
Det var disse desember barna våre da:)
Løvetann har funnet ut at han kan slå til meg mens han får pupp. Klype puppene er velldig inn for tiden, han lyser opp og tror han er velldig morsom. Slå dagbarnet i hodet med det han finner er også spesiellt morsomt.
Men det morsomste av alt er å stå på armlenet til sofaen og balansere til jeg blir redd(har lært nå at jeg bare må snu meg vekk å late som ingen ting)

Men så er de morsomme også da, finner jo på så mye rart. I dag var han inne på rommet til eldstejenta og smurte seg inn med lypsyl. I går tok han lepomaden min og løpte avgårde med og lo godt da jeg ikke fikk tak i den.

Sofia
05 Nov 2006, 21:28
Signerer vannlilje - dette er desembergjengen som er i endring.
Og hennes råd er også bra - fokusere på det som funker og det som er bra. Selv om det selvfølgelig ikke alltid er like enkelt!

mikke
05 Nov 2006, 21:28
Poden hadde også en slk periode. Spesielt dunkingen i gulvet var ekkel, og vi gjorde det vi kunne for å unngå det. Han fikk ikke lov til å skade seg selv på den måten. Det gikk etterhvert over. Ja, det er slitsomt, og ja, en merker det på tålmodigheten. Jeg har dessverre ingen gode råd akkurat nå, hodet mitt er fullt av andre ting.. Men det høres veldig normalt ut! Hvor gammel er han?? Jeg vet at sinneutbrudd topper seg ved ca 2 år, for deretter å bli mer "kontrollert". Det merket vi veldig på poden her (2,5 år). Mulig jeg kommer tilbake til dette senere, men nå må jeg køye. Har et sinnsykt søvnbehov for tiden.. Lykke til!

Essa
05 Nov 2006, 21:30
Klype puppene er velldig inn for tiden, han lyser opp og tror han er velldig morsom. Slå dagbarnet i hodet med det han finner er også spesiellt morsomt.
.

Men hvordan reagerer du, Vannlilje? Lar du det bare gå?

Jeg synes det er vanskelig å ikke reagere skikkelig når han gjør meg skikkelig vondt. Som f.eks. å skalle så hardt at jeg får blackout... Føler det er litt unaturlig å bare late som ingen ting da...

Det samme med at han er "slem" mot de små babyene... Jeg føler jeg MÅ gjøre noe! Kanskje alternativet er å ha øynene på han HELE tiden og alltid være i forkant... hmm...

Jeano
05 Nov 2006, 22:53
Jeg blir sint.
Løvetann er en velldig forsiktig gutt, så han slår løst først. Får han ingen reaksjon så slår han ikke flere ganger. en når han slår andre barn kan jeg jo ikke la være å reagere, så da tar jeg dagbarnet i fanget og trøster det.Det er velldig trist for Løvetann!!(en gang tok dagbarnet og dyttet Løvetann, og da var det en liten gutt som var raskt opp i fanget mitt for å få ekstra trøst)

Får jeg velldig vondt blir jeg automatisk sint, får jeg litt vondt så begynner jeg å le(dumt)

Sofia
06 Nov 2006, 14:49
Jeg synes det er vanskelig å ikke reagere skikkelig når han gjør meg skikkelig vondt. Som f.eks. å skalle så hardt at jeg får blackout... Føler det er litt unaturlig å bare late som ingen ting da...


Jeg er helt enig i at du ikke kan ignorere det. Samtidig så er det ikke så greit å fokusere mye på negativ oppførsel. Der og da ville jeg kanskje tatt ham til side, snakket med rolig stemme (ikke hvis du har blackout, da...) og forklart at mamma ikke synes det han gjør er greit.

Så ville jeg brukt tid ellers på å terpe på hvordan babyer skal behandles, for eksempel. Prate om at babyer er små og at det er best at han er veldig forsiktig når han tar på dem etc. Min erfaring med Lille My (som riktignok er ganske rolig) er at jeg faktisk når frem med gjentagelse av det jeg vil hun skal gjøre. Selvom jeg føler meg som om noen har satt på repeatknappen og nesten begynner å gjespe av meg selv. Men jeg tror nesten ikke det er mulig å overvurdere de kommunikative evnene til en toåring - de forstår så mye - og derfor har jeg stor tro på å kommunisere et positivt budskap!

Ugla
08 Nov 2006, 14:49
Har vært gjennom noen slike perioder vi også!

Og for oss er det rett og slett frustrasjon som gi sinnet, og da er alt galt!

Prøv homeopati middel: Chamomilla d 200.
Legg 5 piller i en ren 1/2 liters flaske med vann, tilsett ren hvit sprit 1ts (vodka el). Ta så en ts fra flasken og gi til barnet.

Gjennta etter behov. Blir barnet rolig etter en dose, så ikke gjennta før han viser tegn til å bli sint igjenn.

Du kan fint gi en dose 3-5 ganger den første dagen.

Lykke til!