PDA

Se full versjon : selvstendige krabberere, når skal vi blande oss? og hvordan?



fiona
29 Oct 2007, 23:35
hva gjør dere når den lille begynner å mer selvstendig og krabber?

shnuåå krapper og reiser seg opp ser og tar på alt mulig, jeg rydder vekk det farligste men lar det mest være slik det var.
hva gjør dere nå barna ders f.eks dere ser en sitiasjon som kan oppstå med tårer og en kul i panna o.l
sier dere:passe på være forsiktg etc..
flytter barnet bort fra slåsegmuligheten..
lar det slå seg og er heller rak med å trøste..
eller hva gjør dere?

jeg lurer altså på hvor mye sakl jeg blande meg?
vi har fliser påbadet og vaskemaskinen er veldig spennende og døra står som regel oppe for å lufte, hun vil inn i den men ender som regel med å slå seg litt på døre og lignende..
jeg har latt være å bryte inn i slike sitiasjoner pgr jeg tror hun må få lov å erfare selv, men sambo er ikke alltid enig og passer veldig på selv.
jeg vil gjerne at han skal slappe litt mer av og heller trøste hun enn å alltid skåne hun..
hva og hvordan gjøre dere det?
og hvordan kan sambo evnt løsne litt?
ser at shnupp blir veldig frustrert når hun"får" lov til en ting og så plutselig ikke lov..

Anakiwa
30 Oct 2007, 01:31
Jeg ville som du tatt vekk det farligste, men det er jo alltid ting i veien som ikke kan flyttes, så man må jo passe på. Er enig at det er litt lurt at hun gjør egne erfaringer (innenfor en viss ramme selvfølgelig...) Hun lærer vel også at mamma og pappa reagerer forskjellig og tillater forskjellige ting.

sospel
30 Oct 2007, 01:58
Pappaen her har "øvd litt" på de verste tingene, f.eks. å latt ham falle kontrollert ut av senga. Da sluttet han i det minste å ville krabbe utenfor kanten, selv om han godt kan være litt uforsiktig når han er der.
Er ellers i samme dilemma selv, vil jo ikke at han skal skade seg eller få vondt, men må jo la ham få frihet + merke litt konsekvenser (så vi har ikke polstret vegger o.l. han faller ned på når han mister balansen)

Kvakk
30 Oct 2007, 06:34
Pappaen her har "øvd litt" på de verste tingene, f.eks. å latt ham falle kontrollert ut av senga. Da sluttet han i det minste å ville krabbe utenfor kanten, selv om han godt kan være litt uforsiktig når han er der.
Er ellers i samme dilemma selv, vil jo ikke at han skal skade seg eller få vondt, men må jo la ham få frihet + merke litt konsekvenser (så vi har ikke polstret vegger o.l. han faller ned på når han mister balansen)

Jeg la lekematta ved siden av sofaen,og lot henne dette ned.
Tullami lærte tidlig åkrabbe ned med rompa først.

sospel
30 Oct 2007, 10:40
alt av gulv er polstret, altså. trimmatte og madrass rundt senga, stua har 5 m2 puslespill-matte, lekegrinden har matte mm. Men han faller jo mot vegger, leker mm, og jeg fant ut at vi ikke kan polstre bort alt, men at han forhåpentligvis lærer av erfaring.

cetes
30 Oct 2007, 11:12
Der er vi for tiden også, Tarzan er høyt og lavt. Har fjernet mye og passer på når han har tenkt til å reise seg opp etter noe som er løst som kan og vil ramle ned, som puta på kjøkkenstolen.... Men som at skapdøra ikke er fast og vil lee på seg dersom den er åpen, eller han åpner den, det får han skjønne på egenhånd :gal: jeg får heller trøste dersom det blir noen klemte fingre.
Men våte fliser... der ville jeg nok kanskje passet på litt, iallefall til han skjønner at her er det glatt og han må være forsiktig. Han lærte utrolig fort hvordan han skulle bevege seg i badekar/dusj.

Hvor jeg vil hen...
Alt med måte, han har godt av å herdes litt, det kommer til å bli styggere knall og fall (tror jeg) når han slipper seg og da er det greit at han ikke er vandt med at vi ikke har polstret han og kommer ilende til. Jeg tror også at om de får styre seg selv litt/får prøvd seg litt så blir de mye tryggere på seg selv og hva de klarer å mestre, i tillegg til at det er utrolig god trening for dem.
Jeg syns også det er viktig at de kan falle/slå seg litt uten at mor/far eller andre kommer ilende til. Jeg hører godt forskjell på når han virkelig har slått seg (og da er jeg der på flekken) og på at det var et lite sjokk og kanskje litt ubehagelig. Dersom noen reagerer voldsomt når han faller (sånn trekker pusten inn utrop :rolleyes: og er der og løfter han opp med en gang ) blir han ofte skremt av det og reaksjonen hans blir så mye værre...Ofte når han får summet seg litt så var det ikke så ille.

Kaskis
30 Oct 2007, 11:28
Vi er i samme situasjon, selv om Tass begynner å få bedre kontroll nå. Jeg liker ikke godt at han faller på hodet, og vi fotfulgte ham i den perioden hvor han falt mest. Nå lar vi ham stort sett holde på, men kommer hvis han klatrer opp i en stol e.l. hvor han risikerer å slå seg skikkelig. Han har hatt to ordentlige hodefall og det har vært forferdelig. Masse dårlig samvittighet, men jeg tror ikke han har fått noen varige men (fikk ikke hjernerystelse eller slikt).

Tante Pose
30 Oct 2007, 18:13
Jeg har latt min gutt på holde på som han vil siden han begynte å krabbe og reise seg opp. Nå har han begynt å klatre i trappa så vi passer på å lukke døra til gangen(skal ut og kjøpe trappegrind) og døra til badet er lukket når vi ikke er der inne for han har en forkjærlighet for sluket(drar opp det lokket og sitter der og drar opp hår :duh:). Ellers får han bevege seg fritt inne, og får holde på alene hvis han synes det er alright.
Han går rundt bordet og med gåvogn og går endel på trynet, men vi lar ham bare holde på. Trøster når han gråter og så er det påan igjen.

meloni
30 Oct 2007, 20:22
han har en forkjærlighet for sluket(drar opp det lokket og sitter der og drar opp hår :duh:).

Unektelig ekkelt, men jeg klarer ikke å la være å tenke at det er praktisk med en liten fyr som renser sluket for dere:knegg:

Ellers er ståa akkurat slik her hjemme også som dere andre beskriver. Mye knall og fall og utforsking. Blåmerker og klemte fingre og pån igjen. Vi har lenge prøvd å holde ham unna gryteskapet pga store, tunge jerngryter og stekepanner, men da jeg kom hjem i går sto de tunge grytene oppå benken og resten av kjelene lå strødd utover. "Kampen om gryteskapet er tapt og du kan gjette hvem som vant" sa mannen:fnis:. Vi holder ham unna det som kan skade mye og farlig og lar ham ellers holde på som han vil.

fiona
30 Oct 2007, 22:44
men sofan da?
det er det størsta problmet her og senga.
hun elsker å krbbe i sofan, og blir sur og grinete om hun ikke får lov, men hun skjøønner ikke helt at sofan har en kant og der kan man falle ned..
vi har prøvd å vise hun at det gjør vondt å falle ned, men det funker ikke.
skal vi dekke til gulvene og la hun falle ned?
og hva kan jeg evnt dekke gulvet med?
eller fortesette og passe på?
jeg mangler ideer på dette området...

Sashimi
30 Oct 2007, 22:49
men sofan da?
det er det størsta problmet her og senga.
hun elsker å krbbe i sofan, og blir sur og grinete om hun ikke får lov, men hun skjøønner ikke helt at sofan har en kant og der kan man falle ned..
vi har prøvd å vise hun at det gjør vondt å falle ned, men det funker ikke.
skal vi dekke til gulvene og la hun falle ned?
og hva kan jeg evnt dekke gulvet med?
eller fortesette og passe på?
jeg mangler ideer på dette området...

hver gang hun holder på å falle ned, hjelper du henne litt diskret med å komme riktig vei slik at hun egentlig aker seg ned med rompa først.
Det gjorde i allefall vi (begynte veldig tidlig), og jenta håndterte sofaen kjempebra etterhvert. :blomsterfjes:

Saphy
30 Oct 2007, 22:56
Vi er også på akkurat samme stadie som dere. Lille snupp reiser seg overalt hun kan, og klatrer og kravler rundt og skal utforske albsolutt ALT. Jeg har hjertet i halsen mange ganger (les: nesten hele dagen), men jeg kan jo ikke holde henne fast heller. Vi har fjernet det som kan være skikkelig skummelt; satt grinder rundt ildsted, satt opp trappegrinder og plugget igjen stikk-kontakter (samt satt krok på skyvedøra inn til vaskerommet der kattene har bæsjekassa si...).

Jeg holder et rimelig konstant øye med henne og fjerner henne fra situasjoner der det er tydelig at hun vil falle på hodet og slå seg skikkelig. Men lar henne også prøve seg på endel ting jeg vet hun ikke helt mestrer, for det er jo gjennom øvelse man blir mester. Og for en kroppskontroll den lille jenta vår får i lynfart.

Men jeg er jo egentlig en skikkelig hønemor, så jeg må innrømme at det er litt vanskelig å la være å blande meg inn hver gang jeg ser at hun potensielt skal miste balansen o.l. Hun er jo fortsatt så liten!!!!

:baby:

Anakiwa
30 Oct 2007, 22:57
Putte masse store puter/tepper på gulvet, og prøve å vise henne at hun må snu seg og krabbe baklengs ned fra sofaen og sengen. Det tar litt tid før de skjønner det. Og ellers bare være tilstede og passe på.....

Fant
30 Oct 2007, 22:59
men sofan da?
det er det størsta problmet her og senga.
hun elsker å krbbe i sofan, og blir sur og grinete om hun ikke får lov, men hun skjøønner ikke helt at sofan har en kant og der kan man falle ned..
vi har prøvd å vise hun at det gjør vondt å falle ned, men det funker ikke.
skal vi dekke til gulvene og la hun falle ned?
og hva kan jeg evnt dekke gulvet med?
eller fortesette og passe på?
jeg mangler ideer på dette området...


Du kan passe litt ekstra på når hun nærmer seg kanten, og så ta henne i mot i det hun er på vei utfor... altså før hun treffer bakken, men etter at hun kjenner på følelsen av å dette!

Jeg gjorde mye slikt med Fantungen. Fortalte ham risikoen på forhånd, men lot ham selv kjenne etter at det faktisk stemte det som jeg sa.

Min erfaring er at han på denne måten lærte ganske kjapt å vurdere risikoen selv. Kan egentlig ikke huske at det var så mye mer strev med det.. men han har enda et behov for å kjenne etter selv, altså..jeg kan fortelle ham at en nål er skarp, og han vet hva jeg mener med skarp, men likevel så må han bare prøve å stikke litt i hånden sin. Men det er jo ikke farlig det :barn:

lirypa
01 Nov 2007, 09:19
Kjenner meg veldig godt igjen her, ja. Det er full fart, og yndlingsbeskjeftigelsen er å tømme - hva som helst. Skuffer, skap, esker, hyller, vesker... Så lenge det er noen ting inne noe, så er det stor stas å ta det ut. Det ser rimelig kaotisk ut her om dagen.

Kyllingen er ei tøff lita jente, og det skjer ofte at hun ramler, jeg synes det ser ille ut men hun lar seg ikke merke med det. Jeg har lært meg til å avvente reaksjonen hennes før jeg selv reagerer. Hvis hun ikke synes det gjorde særlig vondt, er det dumt at jeg signaliserer at jeg er stresset eller at det var dramatisk.

Ellers gjør jeg som de fleste andre her. Jeg har plukket bort det jeg anser som farligst, og så får hun styre på som hun vil.

Anton
06 Dec 2007, 12:33
Vi har pleid å gripe inn når det kan være farlig eller uhygienisk (alle aktiviteter som innbefatter dobørste blir abortert). Ellers har vi flere barn, så vi har ikke så mye farlige ting i barnehøyde uansett, og dører lukket osv. Falle ut av senga eller sofaen har de gjort alle sammen - det er ikke farlig og de lærer seg etter første gangen hvordan det er lurt å klatre kontrollert ned. Vi har aldri eid sånne turnmatter osv, så det har aldri vært aktuelt å polstre gulvet (heller ikke ønskelig). Denne fasen er KORT, selv om det ikke kjennes sånn nå.

Vi har forresten lokk, plastbokser, redskap osv i nederste skuff på kjøkkenet, alle ungene har likt å tømme og fylle og tømme og fylle den skuffen (og vi vasker alltid ting vi tar ut fra den før bruk...)

katari
29 Apr 2008, 21:50
Her har hun akkurat begynt å klatre opp etter ting og stelle seg på knærne, hun holder seg fast men er fortsatt litt ustø. I dag reiste hun seg for første gang mens hun sto slik. Passet på, hun øver seg på å klare å stå lenger og bevege seg litt fra ståstedet, men når hun faller (som regel mot siden) har jeg tatt tak før hun går på snørra, hun sutrer litt om hun faller eller bare vet at nå var det like før.

Senga har hun falt ut av mange ganger. Hun ruller rundt på magen og krabber bortover når hun våkner(og ikke alltid hører jeg at hun er våken og da er det plutselig for sent). Hun hadde ett skikkelig stygt fall rett på ansiktet, fordi hun stod å gynget fort frem og tilbake på alle fire, og plutselig deiset hun rett ned. Det var sååå kjempeskummelt og jeg kjenner jeg blir lei meg når jeg tenker på det enda. Det var dritekkelt! Hun hylte skikkelig (Det var da jeg skjønte at hun aldri har grått av smerte før... :()

Synes også sofaen er dillemma fordi som andre sir så elsker hun å krabbe der vi oppholder seg (crawle mer) men i morgen skal jeg gjøre som en annen sa her i tråden. fortelle henne at hun kan falle ned om hun ikke er forsiktig og så la henne falle litt, men ikke helt ned i gulvet. Sånn at hun ser at det er sant. Ellers øver vi hele tiden på og ta stumpen først ned. Men hun kan jo ikke sitte enda, så er ikke alle stillinger som blir naturlig for henne enda.