PDA

Se full versjon : Tandemamme med stort barn?



Cinderella
17 Nov 2007, 22:16
Jeg venter nr 3 i januar og ammer fortsatt lillebror som nå er 3,5 år. Det er ikke så mye; om kvelden til innsoving og en gang om natten eller når han står opp. Jeg orker heller ikke amme ham veldig lenge om gangen, siden det er sårt, men han vil gjerne fortsette. Det kommer nok ikke på langt nær så mye melk som før jeg ble gravid.
Jeg har flere ganger ymtet frempå om han ikke skal slutte å die, særlig om natten, men det er bare helt uaktuelt å snakke ham fra det. Samtidig er jeg ikke avvisende til tandemamming en periode. Men for å være ærlig, jeg ser ikke for meg akkurat nå å amme en på fire år eller mer. Tre år var også en slags terskel, men fortsetter likevel. Det overrasker meg ikke om det blir fire år, men da må han vel forsyne meg miste interessen, eller?

For sjalusien sin del, og han er av den sjalu typen, er det lurt å kutte snarest (tror ikke jeg klarer det), eller bare fortsette og la han finne ut av det selv? Ser jo også en positiv side ved tandemamming i starten, ved at han sikkert kan fikse melkespreng rimelig effektivt...:blomsterfjes: og min erfaring er at melkespreng og masse søl i startet - det blir det sikkert...

Men det er slitsomt å amme innimellom nå, og det hender en sjelden gang at han biter HARDT i det han sovner hvis jeg ikke har rukket å lirke ut av munnen hans i tide. Jeg trodde jeg skulle omkomme sist. Hylte så høyt at jeg vekket storebror som nettopp hadde sovnet ved siden av. Jeg flyktet inn på badet mens pappaen måtte ta seg av storebror igjen. Lillebror sov uforstyrret...*hrmff :( *. Var så i sjokk over smerten at jeg satte meg rett ned på badegulvet og gråt en skvett. Prøvde å forklare for lillebror at det gjorde vondt neste dag, men når han vil ha pupp, så er det likegyldig for ham. Benyttet sjansen til å gjøre en sammenligning når han bet seg selv i fingeren i dag. Håper det glir inn litt etter litt. Hvor mye empati kan man vente av en på 3,5? Og hvordan motivere ham over på andre ting? I morges gikk det greit, for han får spise sjokaladepålegg og hadde dermed et overlegent alternativ:konge: , men det er helt uaktuelt ellers...

Nei, er det noen som leser fortsatt? Dette ble visst langt...

Blir glad om noen kommer med innspill og deler av egen erfaring!:barn:

Jeano
17 Nov 2007, 23:12
Ser ut som du egentlig har svaret selv.
Husker velldig godt et innlegg fra deg for rundt ett år siden. Da ammet du gutten din til alle døgnets tider og du trodde at det alldrig kom til å roe seg.
Men det har det gjort. Nå klarer du ikke å se for deg at han kommer til å slutte en dag,men bare vent;)

Bitingen er jeg ikke vant med, kan det være en reaksjon som skjer idet han sovner? Altså ikke bevist.

Bobble bet meg innimellom i de periodene han holdt på å få tenner, ellers tullet han noen ganger og latet som om han skulle bite.
Nei uff nå ble jeg sentimental her jeg sitter, det er litt trist at det er over også. Det er jo så masse hyggelig å se tilbake på

Perle
17 Nov 2007, 23:39
Når det gjelder sjalusi, er jeg temmelig sikker på at det beste er å la han styre dette selv. Du må da i så fall være innstilt på at han kan komme til å die mye når babyen kommer. Det er veldig vanlig at den store dier mye mer etter fødselen. For det første er det mer melk, og for det andre handler det nok om å "passe plassen sin". Tandemammingen gir den eldste oppmerksomhet og nærhet, og det er nok godt å krype opp i mammas fang og få den samme nærheten som babyen. Da jeg tandemammet var det gjerne slik at når den lille skulle ha, kom den andre også og skulle ha samtidig. Samtidig er unger forskjellige, og jeg vet også at det finns de som slutter å die når den lille kommer.

Jeg fant også tandemammingen praktisk. Jeg var ikke noe sår i starten, og som du sier kan den eldste ta seg av spreng. Dersom man får tette melkeganger eller brystbetennelse er det også veldig kjekt å "bruke" den eldste til å tømme brystet.

Når det gjelder å amme et stort barn, så har jeg erfart at man vokser med ammingen. Da Prinsessen var 3-3,5 år kunne jeg ikke se for at jeg kom til å amme henne når hun var 4,5 år. Men det gjorde jeg. Til slutt opplevde jeg å få aversjon mot å amme henne, og det siste halvåret var ganske tøft. Hun sluttet da hun var 5 år, da hadde jeg tandemammet i 2 år.

Når det gjelder biting tror jeg han ikke er bevisst at han gjør det. Det beste er nok om du greier å lirke brystet ut rett før han sovner. Du kan kanskje prøve å øve på å lirke det ut tidligere og tidligere, slik at han til slutt dier ferdig før han sovner.

Dersom du ønsker å avslutte ammingen, er det flere taktikker man kan følge med et så stort barn. Dere kan avtale en sluttdag og telle ned, gjerne si at han får en gave når han er ferdig og kanskje feire når han har sluttet. Eller du kan si at nå har han vært kjempeflink og spist opp all melka du har laget til han. Eller du kan avlede eller erstatte med noe annet. Du kan lese litt om avvenning på kellymom: http://www.kellymom.com/bf/weaning/weaning_techniques.html
http://www.kellymom.com/bf/weaning/index.html

Cinderella
19 Nov 2007, 10:04
Ser ut som du egentlig har svaret selv.
Husker velldig godt et innlegg fra deg for rundt ett år siden. Da ammet du gutten din til alle døgnets tider og du trodde at det alldrig kom til å roe seg.
Men det har det gjort. Nå klarer du ikke å se for deg at han kommer til å slutte en dag,men bare vent;)

Bitingen er jeg ikke vant med, kan det være en reaksjon som skjer idet han sovner? Altså ikke bevist.

Bobble bet meg innimellom i de periodene han holdt på å få tenner, ellers tullet han noen ganger og latet som om han skulle bite.
Nei uff nå ble jeg sentimental her jeg sitter, det er litt trist at det er over også. Det er jo så masse hyggelig å se tilbake på

Hehe, joda, det er forskjell på ammehyppigehten fra han var to og et halvt til nå, hvor han er tre og et halvt. Men den siste uken har vært grusom, for han har vært forkjølet og våknet flere ganger om natten og forlanger pupp. Får han ikke det er det katastrofe, så det er raskere å resigner og gi ham litt i stedet.

Bitingen er ikke bevisst nei, det er jeg helt sikker på. Han gjør det på ren refleks i søvne. Jeg prøver hele tiden å lirke ut puppen før det er fare for biting, men ikke like lett å treffe alltid. Ikke for tidlig så han våkner igjen og ikke for sent, for da kan det bli vondt.:blomsterfjes:

Skjønner godt at du er sentimental etter ammeslutt, jeg husker også at det var trist når jeg sluttet å amme storebror ved 27 mnd. Tror han taklet det bedre enn meg, men lillebror er absolutt ikke innstilt på å oppgi puppen, særlig ikke om natta...

Cinderella
19 Nov 2007, 10:23
Når det gjelder sjalusi, er jeg temmelig sikker på at det beste er å la han styre dette selv. Du må da i så fall være innstilt på at han kan komme til å die mye når babyen kommer. Det er veldig vanlig at den store dier mye mer etter fødselen. For det første er det mer melk, og for det andre handler det nok om å "passe plassen sin". Tandemammingen gir den eldste oppmerksomhet og nærhet, og det er nok godt å krype opp i mammas fang og få den samme nærheten som babyen. Da jeg tandemammet var det gjerne slik at når den lille skulle ha, kom den andre også og skulle ha samtidig. Samtidig er unger forskjellige, og jeg vet også at det finns de som slutter å die når den lille kommer.

Jeg fant også tandemammingen praktisk. Jeg var ikke noe sår i starten, og som du sier kan den eldste ta seg av spreng. Dersom man får tette melkeganger eller brystbetennelse er det også veldig kjekt å "bruke" den eldste til å tømme brystet.

Når det gjelder å amme et stort barn, så har jeg erfart at man vokser med ammingen. Da Prinsessen var 3-3,5 år kunne jeg ikke se for at jeg kom til å amme henne når hun var 4,5 år. Men det gjorde jeg. Til slutt opplevde jeg å få aversjon mot å amme henne, og det siste halvåret var ganske tøft. Hun sluttet da hun var 5 år, da hadde jeg tandemammet i 2 år.

Når det gjelder biting tror jeg han ikke er bevisst at han gjør det. Det beste er nok om du greier å lirke brystet ut rett før han sovner. Du kan kanskje prøve å øve på å lirke det ut tidligere og tidligere, slik at han til slutt dier ferdig før han sovner.

Dersom du ønsker å avslutte ammingen, er det flere taktikker man kan følge med et så stort barn. Dere kan avtale en sluttdag og telle ned, gjerne si at han får en gave når han er ferdig og kanskje feire når han har sluttet. Eller du kan si at nå har han vært kjempeflink og spist opp all melka du har laget til han. Eller du kan avlede eller erstatte med noe annet. Du kan lese litt om avvenning på kellymom: http://www.kellymom.com/bf/weaning/weaning_techniques.html
http://www.kellymom.com/bf/weaning/index.html


Takk for utfyllende svar Perle! Du har sikkert gjentatt deg selv noen ganger, så jeg er takknemlig for at du tok deg tid til å svare meg. Jeg vet ikke om andre med samme erfaring på området som det du har.:konge: Det blir nok til at jeg fortsetter å amme og lar han styre det selv fremover. Ser ut til at jeg bare stresser opp alt når jeg prøver å snakke nedtrapping med ham, og det med sjalusi veier tungt. Hvis tandemamming kan redusere sjalusi, så er jeg villig til å gjøre det. Hadde han bare kunnet klart seg uten om natten! Jeg fikser ikke helt å gjennomføre nattavenning heller og håper fortsatt at han skal finne ut det også etterhvert. Det går i rykk og napp, og som nevnt over, hvis han ikke er helt frisk, så vil han naturlig nok våkne oftere om natta også, og jeg synes det er litt rått å nekte å amme når han kanskje trenger det mest. Men nattamme to! Redd jeg blir skrullete av lite søvn. Føles slik nå etter en uke med mye nattamming..

Fikk du mye reaksjoner fra omverdenen pga tandemamming og stort barn, eller holdt du deg veldig lavt i terrenget? Her er det vel helst svigermor som får seg til å kommentere, tenker jeg. Lillebror hadde visst fortalt henne at han fikk pupp fortsatt når vi var sammen med de for noen uker siden. Det kom hun og fortalte meg etterpå, samtidig som hun sa han var rar og ga meg inntrykk av at hun ikke helt trodde på ham. Siden hun ikke spurte direkte om jeg ammet ham fortsatt så gadd jeg heller ikke si noe....hun har ikke noe med det, og jeg vet jo hva hun synes om det likevel, så hvorfor utsette seg for mer enn nødvendig, tenker jeg.

Selvavvent som 5-åring - det må jeg innrømme sitter langt inne akkurat nå, men som du sier, man vokser jo med det. Jeg avviser ikke at det kan bli slik her også. Men skal lese linkene du ga meg også....


Lurer på en annen ting med det samme: Hygiene og tandemamming - er det greit å amme begge omhverandre? Regner med at den minste, som er sårbar får først, men så igjen da, bør man rengjøre brystet hvis den minste skal overta etter den største? Holder det å "rengjøre" med morsmelk? :ammetaake:

Perle
19 Nov 2007, 21:02
Men nattamme to! Redd jeg blir skrullete av lite søvn. Føles slik nå etter en uke med mye nattamming..

Ja, jeg kan skjønne at det virker litt voldsomt. Det har ikke jeg prøvd. Du får ikke til å snakke med han om det da, at han er så stor at han ikke trenger pupp om natta, eller noe i den duren? At du må sove for å lage nok melk til dagen?



Fikk du mye reaksjoner fra omverdenen pga tandemamming og stort barn, eller holdt du deg veldig lavt i terrenget?

Mine nærmeste har lenge vært inneforstått med at jeg ammer lenge og vel, og det ikke bare respekterer de det, men de syns det er flott. Min svigermor har lest uttalelser fra Nylander i media, nemlig, om hvor bra det er med morsmelk, og gjerne lenge, så hun syns ungene mine er heldige. En gang sa hun til en venninne at barnebarnet hennes på 4 år fortsatt fik bryst. Venninna fikk nærmest sjokk, svigersmor bare smilte av henne. Første gang jeg ammet begge to samtidig, det var kanskje en uke eller to etter fødselen, spratt bestemødrene opp og måtte fotografere. Dette var et festlig syn. :knegg:

Jeg har ikke ammet begge samtidig offentlig. Det var heller ikke så mange som visste at Prinsessen ble ammet mot slutten. Jeg ble forresten intervjuet i avisa om at jeg tandemammet og ammet lenge. Da var den eldste ca 3,5 år, og da visste jo "alle" det, men jeg fikk veldig lite kommentarer på det.




Lurer på en annen ting med det samme: Hygiene og tandemamming - er det greit å amme begge omhverandre? Regner med at den minste, som er sårbar får først, men så igjen da, bør man rengjøre brystet hvis den minste skal overta etter den største? Holder det å "rengjøre" med morsmelk? :ammetaake:

Dette lurte jeg også litt på i begynnelsen, jeg har lest litt om det på Kellymom siden. Jeg rengjorde ikke, og det har gått helt fint. På kellymom leste jeg senere at det ikke er nødvendig å vaske, selv ikke når den ene er syk. Det ble hevdet at det kanskje til og med var en fordel å tandemamme med tanke på utviklingen av antistoffer i melka. Man tror at utvekslingen av smitte og dannelse av antistoffer skjer raskere, slik at den minste får beskyttelse raskere når man tandemammer. Du finner kanskje noe mer om det på kellymom. Prinsessen hadde hånd, munn og fotsyke da den lille var ca halvåret. Hun hadde sår i munnen og dårlig ånde, og da følte jeg for å vaske meg etter å ha ammet henne. Det ville jeg ha gjort om igjen nå også om jeg hadde ammet henne.

Når det gjelder ammemønsteret er det ikke så godt å si hvordan det blir. Man finner sin egen måte å gjøre det på, ungene regulerer det fint selv. Hos oss var det alltid slik at de diet fra et bryst hver ved ammestundene. Noen gjør det slik at ungene har et fast bryst hver, mens andre ikke har noe fast bryst. Når man tandemammer får man ofte så mye melk at den lille har nok med ett bryst til hvert måltid, men det finner man som sagt ut av etter hvert.