PDA

Se full versjon : Ny vaffel?



Krokus
18 Dec 2007, 13:14
Storesøster 2,5 år og lillesøster 5 uker kommer inn døren. Lillesøster hater å kjøre bil og hylskriker. Storesøster har fått matboksen sin med en vaffel i. Men hun vil ha en ny vaffel. Jeg er ivrig etter å få lillesøster som er overtrøtt og lei seg, til å sove, og mindre ivrig etter å lage en ny vaffel til storesøster som ikke har smakt på vaffelen hun allerede har.

Så jeg sier at hun har vaffel og at jeg må hjelpe lillesøster. Da rives vaffelplaten i småstykker og kastes på gulvet samtidig som det skrikes om ny vaffel. Dette gjør jo ikke at jeg får særlig mer lyst til å lage ny vaffel til henne, og jeg setter meg i sofaen og ammer lillesøster. Storesøster slenger seg inn i leketeltet sitt, hylskrikende. Lillesøster våkner igjen. Jeg prøver å bøye meg inn i teltet for å få gitt en klem, men blir møtt med hylskrik og en storesøster som aldeles ikke vil ha klem, men ny vaffel.

Lillesøster begynner nå også å hylskrike, og planen om å få henne til å sove og så ta seg godt av storesøster begynner å se svart ut. Etter en stund får jeg storesøster ut av teltet og får gitt henne en lang god klem. Mellom hikstene klarer hun da å stotre ut "Ny vaffel".

Jeg har ingen erfaring med slik enorm frustrasjon hos henne håper noen kan gi meg råd. For jeg vil gjerne ha noen strategier når en slik situasjon dukker opp. Har lyst til å være litt mer forberedt neste gang for dette var ikke hyggelig.

Hva sier dere kloke mennesker, - ny vaffel?

(Jeg aner altså ikke om jeg har gjort det riktige, eller om jeg bare valgte minste motstands veg, men nå sitter hun storfornøyd på kjøkkenet og pludrer med sin nye vaffel, lillesøster sover i vognen og jeg sitter her med en kopp te.. Men jeg har jo ikke lyst til å lære henne at bare hun hyler nok så får hun det som hun vil).

mirimor
18 Dec 2007, 13:45
hmmm...vi har hatt noen sånne, ja. Noen ganger har jeg valgt minste motstands vei, spesielt om minsten har hatt behov for meg samtidig. Men i det siste, så inngår vi avtaler i stedet. Dvs han får noe annet enn det han hyler etter og avtaler at han får en (eks. bokstavkjeks), men at det så ikke er mer å få av det. En annen ting jeg gjør for å roe ned treåringen min, er at han kan få sitte litt i sofaen med en bok og teppe og av og til smokk hvis han bare er sinna og lei seg. Da gir det hele seg som regel i løpet av noen minutter. (Han vil sitte der altså, han liker å slappe av der, og så duller jeg litt ekstra, pakker ham inn i teppet osv..) Dette er ikke noen variant av timeout, bare for å ha sagt det!!

JifraNord
18 Dec 2007, 14:04
jeg ville ha bedt henne plukke opp den hun reiv i stykker (eventuelt hjelpet henne) tatt henne med på kjøkkenet og laget vaffelen sammen med henne... Jeg tror hun var fortvilt og ble enda mere frustrert etter hvert og derfor ødela den vaffelen hun hadde, åsså ble det enda verre for da angret hun sikkert på dette å.. å så er det så vanskelig å komme seg ut av en slik negativ spiral, og da er det godt å ha gode voksne som hjelper til å snu det negative..

ohelene
18 Dec 2007, 14:45
Ventar spent på kva råd du får. Vi har ein som ikkje et skiva dersom vi er så tankelause at vi deler den når den ikkje skal vere delt (eller deler middagen opp om den skal vere i store bitar osv.).

mirimor
18 Dec 2007, 15:59
Ventar spent på kva råd du får. Vi har ein som ikkje et skiva dersom vi er så tankelause at vi deler den når den ikkje skal vere delt (eller deler middagen opp om den skal vere i store bitar osv.).
hehe - den har vi ofte nå også. :trollieske:

Jeg pleier å løse den ved å spørre om maten skal deles og vise på forhånd "sånn, miriungen"? uten å skjære....ting tar tid, ja..

gjest
18 Dec 2007, 17:24
Hadde jeg hatt tid så hadde jeg laget ny vaffel.
Hadde jeg hatt noe annet jeg måtte gjøre først (gi lillesøster mat f.eks.) så hadde jeg fortalt henne at klart hun skal få vaffel, men at hun må vente litt for jeg skal gjøre xx først så skal jeg lage vaffel til deg.
Dersom jeg ikke har planer om å lage noe mer vaffel og synest den gamle var helt ok, så hadde jeg sagt klart fra om det, dersom hun ikke ville ha den eksisterende vaffelen så kunne hun godt fått en skive eller en klementin eller noe annet.

Husk all dialog må foregå på hennes nivå, det nytter ikke å rope ned fra voksentilværelsen. Når du ber henne vente eller sier at noe skal skje senere, så må du følge opp det du har sagt selv om hun tilsynelatende har glemt det. Da lærer du henne at du holder ord, og det er lettere å akseptere en slik situasjon igjen en annen gang. Jo yngre hun er jo kortere kan hun vente, dette er trening og modning.

Tina
19 Dec 2007, 14:18
hehe - den har vi ofte nå også. :trollieske:

Jeg pleier å løse den ved å spørre om maten skal deles og vise på forhånd "sånn, miriungen"? uten å skjære....ting tar tid, ja..

samme her...

Ny vaffel? Antagelig ikke. Kanskje... Noen ganger er det viktig for barnet, da kan han få ny. Noen ganger bestemmer jeg meg bare for at jeg ikke vil gi ham ny.

annama & bolla
19 Dec 2007, 14:52
Jeg er ikke så dreven på dette, men kan det ikke være slik at hun ba om vaffel, men det var noe annet hun ville ha som hun ikke kunne sette ord på? Liksom service sånn som lillesøster nå får...? Vet ikke jeg. Ser også problemet med å ta seg av henne, når man egentlig skal amme/amme baby i søvn.

Jeg tror ikke jeg hadde stekt ny vaffel, men gud vet hva. Snuppa her er heller ikke mottakelig for kos/klem når hun er rasende sint.

Augusta
19 Dec 2007, 19:07
Jeg tror også at vaffelen kan være uttrykk for noe annet. Kanskje storesøster skjønner at mammaen egentlig vil bruke tid på lillesøster, og det syns ikke storesøster er greit. Det er vel ikke helt sikkert at en ny vaffel ville løst problemet?

Ellers, hvis det kun dreide seg om vaffelen, så ville jeg nok sagt at hun skulle spise opp den hun hadde først, før hun fikk en ny. Men det fins jo alltid unntak, og hvis hun virkelig virkelig virkelig ville ha en ny, kan det hende jeg hadde laget en ny for å få ro og fred til å legge lillesøster etterpå.

Ikke noe entydig klart svar fra meg, nei!

Ruffenmamma
19 Dec 2007, 19:42
Kjenner meg igjen i mye her, ja...

Med 3-åringen min kan det være en liten rift i vaffelen som har "ødelagt" den og da duger ingenting. Han hadde en periode hvor han kunne begynne å hylskrike hvis bananen brakk, hvis mandarinen ble delt, kivien tatt en bit av osv. Da var frukten ødelagt og måtte repareres - og det går jo ikke. Mye frustrasjon mao.

Vi øver også på tidsbegreper som "senere" og "etterpå" men det er jammen ikke lett! Jeg hadde nok spurt om jeg kunne gjøre xxx først (hvis det ikke stod om livet da, det får være grenser ;) ) men hvis han ikke var mottakelig for å vente hadde jeg laget ny. Ikke for annet enn av erfaring av at jeg likevel ikke ville fått gjort xxx fordi gutten går bananas...

Kanskje ikke riktig måte å gjøre det på, følger spent med på tråden. :blomsterfjes:

Taratroll
19 Dec 2007, 19:53
Her hadde det ikke hjulpet med en ny vaffel i en sånn situasjon. Som oftest er hun bare frustrert eller trøtt. Er mange ganger jeg har tilbudt henne det hun raser om, men det hjelper ikke i det hele tatt.

Jeg pleier å la henne være i fred samtidig som jeg holder meg i nærheten. Så får hun rase litt og når hun er klar pleier hun å komme for å få en klem.

kaje
19 Dec 2007, 22:25
Så mange herlige tanker her. Og så herlig du beskriver situasjonen. Vanskelig situasjon, mange mulige løsninger. Bare du kjenner jo deg og barna dine godt nok til å finne den beste løsningen for dere, tenker jeg.

Lillebap har klare, tydelige uttalte meninger om dagen. Og i lignende situasjon og med han tror jeg nok ikke jeg ville gitt ny vaffel. Jeg tror ikke han har behov for ny vaffel.

Men forklaring, trøst, respekt og forståelse kan han få, og jeg ville forstått frustrasjonen. Så måtte minstemann ventet mens størstemann fikk trøst. Kanskje kan det hjelpe å få hjelp til å gjøre den nye vaffelen innbydende igjen - altså etter trøst, anerkjennelse og hjelp til å finne ro. Kanskje litt syltetøy eller brunost ville gjort susen. Med litt god drikke i sofaen ved siden av mor og puppesulten minstemann.

Anton
20 Dec 2007, 14:15
Her var det noe som du måtte gjøre før du kunne ta deg av ungen. Hun protesterer på det og trenger deg, ikke ny vaffel. I sånne situasjoner sier jeg noe sånt som "nå må jeg legge søsteren din. Hvis du er stille nå sovner hun fort, så kan vi lage ny vaffel etterpå". Jeg SPØR henne ikke om det er "greit" at jeg gjør det jeg må. Når baby er lagt kan man kose seg med den eldste og bruke masse oppmerksomhet på henne og overse den ødelagte vaffelen.

I en ideell verden funker dette fint!:konge:

annama & bolla
20 Dec 2007, 23:26
I sånne situasjoner sier jeg noe sånt som "nå må jeg legge søsteren din. Hvis du er stille nå sovner hun fort, så kan vi lage ny vaffel etterpå". Jeg SPØR henne ikke om det er "greit" at jeg gjør det jeg må. Når baby er lagt kan man kose seg med den eldste og bruke masse oppmerksomhet på henne og overse den ødelagte vaffelen.

I en ideell verden funker dette fint!:konge:

Dette synes jeg var en kjempefin løsning, Anton, og veldig rettfrem og ålrigth. Du setter ord på det jeg tenker.

Jeg øver meg ellers i å ikke spørre om ting når det egentlig ikke er rom for det. Tror mange av oss voksne (i hvert fall jeg!) har lagt oss til med en uvane å prøve å gjøre fakta "koseligere" når vi kommuniserer...

Krokus
21 Dec 2007, 10:39
Tusen takk for mange kloke innspill. Det skal være godt å ha dem i bakhodet neste gang.


Men forklaring, trøst, respekt og forståelse kan han få, og jeg ville forstått frustrasjonen. Så måtte minstemann ventet mens størstemann fikk trøst. Kanskje kan det hjelpe å få hjelp til å gjøre den nye vaffelen innbydende igjen - altså etter trøst, anerkjennelse og hjelp til å finne ro. Kanskje litt syltetøy eller brunost ville gjort susen. Med litt god drikke i sofaen ved siden av mor og puppesulten minstemann.

Jeg skulle ønske jeg hadde taklet situasjonen slik som Kaje her foreslår, jeg tror det ville vært en veldig god løsning for storesøsteren her i huset. Alle barn er jo forskjellige, men slik som min jente er, så føles dette som en veldig riktig løsning både for henne og meg. Jeg blir så imponert over evnen til å finne slike gode, omsorgsfulle og forståelsesfulle løsninger. Tusen takk, måtte jeg klare å overføre denne fine tanken din til neste parallelle situasjon.

Igjen, tusen takk alle sammen, det er så godt å få så mange innfallsvinkler til løsninger. Nå kjenner jeg meg litt mer forberedt til neste gang:blomsterfjes:

heilo
04 Jan 2008, 10:20
Her var det noe som du måtte gjøre før du kunne ta deg av ungen. Hun protesterer på det og trenger deg, ikke ny vaffel. I sånne situasjoner sier jeg noe sånt som "nå må jeg legge søsteren din. Hvis du er stille nå sovner hun fort, så kan vi lage ny vaffel etterpå". Jeg SPØR henne ikke om det er "greit" at jeg gjør det jeg må. Når baby er lagt kan man kose seg med den eldste og bruke masse oppmerksomhet på henne og overse den ødelagte vaffelen.

I en ideell verden funker dette fint!:konge:

Jeg er i teorien helt enig, men min erfaring er at det ikke fungerer helt. En 2 1/2 åring (eller 4 1/2 åring for den del) tar sjelden konseptet med å være stille til lillesøster har sovnet når de er så frustrert og rasende. Mammaen her i huset mister dessuten tålmodigheten ganske fort når begge barna hyler så det er vanskelig å være konstruktiv i sånne situasjoner (men man må selvfølgelig prøve). Jeg tenker litt at sånne situasjoner oppstår og så må man bare forsøke å forhindre at noen skader seg eller blir krenket. Det er viktig lærdom i at ikke alle situasjoner lar seg løse på en behagelig og ideell måte. Så får man heller snakke litt om det og trøste etterpå. Vaffel eller ikke vaffel tror jeg er helt uvesentlig.

Kvakk
04 Jan 2008, 10:44
Jeg er i teorien helt enig, men min erfaring er at det ikke fungerer helt. En 2 1/2 åring (eller 4 1/2 åring for den del) tar sjelden konseptet med å være stille til lillesøster har sovnet når de er så frustrert og rasende. Mammaen her i huset mister dessuten tålmodigheten ganske fort når begge barna hyler så det er vanskelig å være konstruktiv i sånne situasjoner (men man må selvfølgelig prøve). Jeg tenker litt at sånne situasjoner oppstår og så må man bare forsøke å forhindre at noen skader seg eller blir krenket. Det er viktig lærdom i at ikke alle situasjoner lar seg løse på en behagelig og ideell måte. Så får man heller snakke litt om det og trøste etterpå. Vaffel eller ikke vaffel tror jeg er helt uvesentlig.

2 1/2 åringen min er ikke stille når jeg skal legge kvakklingen når hun ikke er frustrert. Så å be henne være stille når hun er lei seg vil hvertfall ikke fungere.
Lurer på når være stille så lillebror får sove begynner å fungere

Liten&Stor M
04 Jan 2008, 20:13
Et par tanker fra meg, som ikke har noen på den alderen, men men...

- Det var sannsynligvis ikke vaffelen det handlet om, men nærhet, prioritet og at hun ikke er vant til å måtte utsette egne behov til fordel for ny lillesøster (vel, det er jo ikke jeg heller i en alder av snart 30 år)

- At man ideelt sett ikke skal være mutters alene med en på 5 uker og en på 2,5 år. It takes a village to raise a child osv. Hadde jo vært mye enklere om man bodde i generasjonsbolig eller en herlig liten stråhyttelandsby der andre kunne gi en hjelpende hånd i vaffel-kriser og andre forskrekkeligheter som vederfarer toåringer.

- Erfaring fra mine attpåklattbrødre tilsier at barn i den alderen kan henge med i logiske resonnementer, men likefullt flippe helt ut når man kommer til konklusjonen, selv om de er enige i alle del-trinnene om at lillesøster er minst, må få mat først osv.

Vel, dette er det jo absolutt ingen hjelp i, men kanskje kunne du lagt fra deg lillesøster i 20 sekunder, slik at du fikk kontakt med storesøster og i allefall vist at du brydde deg om henne og la merke til at hun var lei seg?
Og de fleste jeg kjenner som har to barn, sier at den ideelle alderen mellom to barn er ca 3,5 år, kanskje nettopp fordi de da er store nok til å forstå slike forklaringer. Hehe - det var det i allefall ingen hjelp i! Men all honnør til deg for å tenke igjennom og ønske å tilrettelegge og være i forkant. De fleste ville nok bare glefset: Gå i skammekroken!

trinny
04 Jan 2008, 22:39
Ett ord:sjalusi