PDA

Se full versjon : Jeg har startet en prosess



Mini
02 Jan 2008, 14:16
Jeg har startet en prosess i meg selv, og har veldig lyst til å snakke med noen om det, men jeg er ikke så flink til skrive. Så bær over med meg og les det du har lyst til selv om dette er litt usammenhengende.

Like før jul fikk jeg endelig Ditt kompetente barn og Kunsten å si nei av J. Juul i posten etter lang leveringstid fra bokklubben. Jeg er ennå ikke ferdig med Kunsten å si nei, men jeg har fått mange nye perspektiver på både mitt eget liv og oppvekst og på hvordan jeg og samboeren min er så utrolig viktige for lille T's muligheter til å vokse opp til å bli et trygt og empatisk menneske.

Fra barselstiden av gikk det veldig greit, ingen stresset og vi lot ting bare gå seg til. Mye var i harmoni, barnet spiste og sov nesten gjennom hele natten da hun var tre måneder. Men på dagtid var hun litt urolig og hadde vanskeligheter med å roe seg. Så skjedde det noe. Hun ble fem måneder, fikk vaksiner og tenner omtrent samtidig, pappaens foreldre ble skilt på nytt på hver sin kant under ganske uheldige omstendigheter og vi som foreldre gikk gjennom en ganske tøff periode der vi ikke lenger klarte å snakke åpent sammen om det som foregikk. Jeg ble irritert fordi han ikke ville snakke, og han ble irritert fordi jeg ikke ville la han være i fred. Det er ikke rart summen av dette gjorde at vår lille elskede T ikke lenger hadde det så godt hjemme og ble mer og mer urolig og krevende, sluttet å sove om natten og gikk gjennom flere perioder med spisenekt.

Da T var åtte måneder fikk vi endelig stilt diagnosen KISS, noe som forklarer mye av den kroppslige uroen hennes. Etter at vi nå har fått to behandlinger er hun mye bedre, men det er klart at mye av det gamle fortsatt sitter i. Men heldigvis ser jeg nå at det ikke bare er det fysiske som har gjort det litt vanskelig for oss. Våre reaksjoner (eller kanskje heller det at vi ikke har reagert på hennes tilbakemeldinger) har vel hatt vel så mye å si. Vi har aldri latt henne ligge alene og gråte, men heller blitt frustrert og usikre på oss selv når vi ikke har klart å fylle hennes behov.

Jeg har alltid vært den i familien som har blitt hyllet for gode resultater på skolen og for at jeg alltid har vært så snill og grei. Broren min har derimot gått i vranglås. Og i denne jula har jeg skjønt hvorfor. Samlingen av mennesker som med de beste hensikter sitter og forteller hverandre hvor flinke de er gjorde meg nesten fysisk dårlig. Jeg vil ikke at snuppa mi skal vokse opp sånn, men jeg merker hvor vanskelig det er å snu mitt eget handlingsmønster.

Det personlige språket mitt er foreløpig ganske langt unna. Jeg prøver, men jeg merker at det er litt unaturlig foreløpig. På sikt tror jeg at jeg og samboeren min også vil få det bedre om vi blir flinkere til å uttrykke våre egne behov. Jeg har lest litt høyt fra bøkene og vi er enige om mye. Men det er vanskelig. Derfor er det godt å ha en nettside som dette der man kan lese om andre som prøver å etterleve de samme idealene.

Uff, ja, jeg advarte dere i innledningen. Dette ble litt usammenhengende. Tror jeg trengte å skrive ned noen tanker her nå så får det bli mer struktur senere. Jeg er i alle fall på vei.

Eple
02 Jan 2008, 16:44
Kjære Mini!

Jeg kjenner meg så igjen! Man leser JJ og plutselig blir alt helt snudd på hodet...

Etter år med tankearbeid om tema så har jeg kommet fram til at noe kan man gjøre noe med, og noe må man bare passere. Som feks andres ros... Jeg svarer nesten alltid "ja hun/han liker mat" når barna roses fordi de er flinke å spise feks.

Og så vet jeg at jeg som mamma sammen med pappaen er de som har mest innvirkning på barna- en utenforstående som kommuniserer helt på trynet vil ikke sette spor i barnet ditt (mest sannsynlig) Du vil sikkert bare merke at feks manipulering ikke vil virke på barnet ditt. Som mine som setter hoftefeste og sier rett ut at "nå er jeg lei meg fordi jeg har vondt- trøst meg da!" Kan tro de finner seg i at ting skal tulles bort?:fnis:

Vi har hatt noen tråder om Jesper Juul her inne- og jeg blir alltid like engasjert!

Og du- kom gjerne med flere tanker om JJ, kommunikasjon eller personlig språk. Glad du er her jeg!

:klem:

indiana
02 Jan 2008, 18:15
jepp.... er der jeg også... og vet du... i tillegg leser jeg andre bøker om samme tema... som kanskje er lettere... for dette handler ikke bare om prat mellom foreldre og barn, men om tankene mine i hode...

jeg sier ofte til meg selv... sånn vil jeg IKKE ha det... eks... Jeg vil ikke være så sliten, vi har så lite penegr, jeg får det ikke til osv... og hva er det jeg egentlig prøver å si??

jeg vil være opplagt
jeg ønsker meg bedre økonomi
jeg skal få det til


ser du hvor mye bedre det ser ut?

og i tillegg så er det jo sånn at når du prater med andre om det og hvor vanskelig alt er så bekrefter de tilbake...

så nå skal jeg begynne å utrykke og tenke hva jeg egentlig ønsker...da føles det plutselig ikke så vanskelig...

jeg vil gjerne høre flere tanker om dette temaet!!

Mini
02 Jan 2008, 21:33
Det er godt å få luftet seg litt. Og godt å høre at barna har evnen til å riste av seg andres ubetenksomhet.

Jeg har også innsett etterhvert at alt starter med mine egne tanker og hvordan jeg har det med meg selv. Og da er det godt å se at etter bare en uke med denne innsikten ser jeg resultater i min egen familie. Jeg vil gjerne videreformidle dette til min egen mor, men jeg er litt redd for at det vil bli tolket som voldsom kritikk, særlig siden de fortsatt har det ganske vanskelig med min bror som fortsatt bor hjemme. Men jeg tror nok jeg venter litt, i alle fall til jeg er mer sikker på dette selv.

Å starte å lese JJ var som å få et skikkelig spark. Jeg tror aldri en bok har endret meg så fort og så mye noen gang. Det blir spennende å se hva som skjer fremover når det allerede har skjedd så mye nå. Jeg er også på utkikk etter andre bøker som kan hjelpe oss på veien.

Det er sant at det er så mye viktigere å se løsninger i stedet for problemene hele tiden. Der har samboeren min alltid vært et steg foran og mint meg på det når jeg har surret meg ned i de negative tankene. Og det er egentlig så enkelt, som eksemplene dine viser Indiana.