PDA

Se full versjon : Må herdes?



Krokus
06 Feb 2008, 21:40
:icon_sad: Jeg er litt lei meg og bekymret i kveld.
Her inne på Ringblomst har vi kanskje litt vår egen verden, og det er en slik verden som jeg skulle ønske det var IRL også. Men dessverre, den virkelige verden kan være et brutalt sted å være.
Hjemme hos oss er vi også litt i vår egen lille boble. Storesøster på 2,5 går i åpen barnehage, og alle barna og voksne der er snille og det har aldri vært noen vanskelige situasjoner.

Storesøster er veldig opptatt av å være snill og hjelpe til. Hun har aldri blitt kjeftet på, rett og slett fordi hun ennå ikke har ønsket å gjøre noe galt og dermed bare har behøvd forklaring og hjelp til å gjøre det rette dersom hun har gjort noe uhensiktsmessig. Noen ganger vil hun være en rampejente, som hun selv sier, men hun er da veldig opptatt av å ikke "rampe mer enn hun får lov til" (håper dere forstår hva jeg mener). Dersom ting holder på å gå litt for langt, er det nok med et blikk, eller i verste fall et avventende "Duuu..".

Nå fungerer jo dette utmerket i vår lille boble. Men jeg vet jo at dagen vil komme når andre voksne vil kjefte på henne. Kanskje tom for ting som hun gjør der hennes intensjon er god, men resultatet dårlig (feks. kunne ikke jeg tenke meg å kjefte på henne for at hun søler melk på bordet når hun forsøker å helle i glasset, men jeg har jo sett andre foreldre som kjefter for slikt).

Og jeg ser jo at andre barn tilsynelatende har lært seg å lukke ørene for kjeft og hard stemmebruk.

Ja, så blir jeg litt redd for å skape en jente som er veldig sårbar når hun skal ut i den store verden. Er så redd for at mens andre barn har fått kjeft, men fått erfare at den som kjefter fortsatt er glad i dem, så er min lille tulle helt uforberedt. Hun har ikke gradvis fått lære seg noen strategier for å mestre å få kjeft/bli snakket hardt til.

Og så begynner jeg å tvile. Og alt i meg sier at hun er en vidunderlig liten jente som jeg inderlig håper at kan fortsette å utvikle seg slik som hun gjør nå og det siste jeg vil i verden er å skulle "herde henne" ved å begynne å kjefte når det ikke har vært noe behov for det. Men så er jeg så redd for at jeg skal gjøre det altfor tøft for henne å være en del av den virkelige verden, at den skal komme som et stort sjokk for henne og at alle "illusjoner" skal bli knust.

Er det noen som forstår hva det er jeg prøver å formidle at jeg tenker på? Jeg er litt lei meg og fortvilet over dette, så noen tanker fra dere kloke, gode mennesker her inne hadde vært godt.

Silence
06 Feb 2008, 21:51
Jeg ser ingen behov for å "herde" unga mine. Jeg tror at dersom jeg klarer å støtte de sånn at de blir trygge på at jeg elsker dem og at de får selvtillit gjennom måten VI gjør ting på, så vil de klare å "stå mot" kritikk og urettferdig behandling på en bedre måte enn mange andre... (åj, lang og kronglete setning)

Kunne skrive mer... men nå må jeg SOOOOVE! GOD NATT

Sofia
06 Feb 2008, 21:59
Barn trenger ikke å bli behandlet dårlig for å lære seg å bli kjeftet på.

Barn trenger å lære å kommunisere - og det er jo det du lærer henne. Kan hun det vil hun sannsynligvis oppleve mindre bråk også fra de som synes barn trenger "kjeft".

Jeg hater ordet "herding" brukt om barn. De skal selvfølgelig ikke møte verden uforberedt fordi hjemmet har unngått å forberede dem, men jeg tror altså at det å leve harmonisk og rolig sammen med sin nærmeste familie er utmerket forberedelse på å bli en god og aktiv deltaker i samfunnet.

Al-Kemia
06 Feb 2008, 22:16
Tror ikke herding vil gjøre noe godt. La heller hjemme være et trygt sted - en frihavn - hvor barnet kan komme tilbake til om verden utenfor blir for tøff. Jeg tviler på at et barn vil ta skade av urettmessig kjeft, men at det vil være veldig godt å komme hjem til et fang og et øre som lytter når alt går i mot.

ps. tanken du uttrykker har jeg tenkt mye på! og engstet meg mye for.

Jeano
06 Feb 2008, 22:54
Jeg har store barn og vært gjennom dette.


Jeg har velldig lang lunte og det skal masse til før jeg blir sint å kjefter, men det hender absolutt at jeg gjør det.

Men Bell bærer nag til ei dame i bhg forde hun kjeftet på henne 1 gang. Hun husker ikke hvorfor hun kjeftet, og det kan jo være hele grunnen, altså at damen kjeftet på noe hun følte var urettferdig.

Jeg tror sjenerelt at barn om ikke er oppvokst med kjefting i stor grad unngår å bli kjeftet på ute også.

Blomst har nok alldrig blitt kjeftet på i bhg og på skolen, men hun sier selv at hun får tilsnakk forde hun er litt for skravlete i timene. Men det er hun helt inneforstått med.

Så jeg tror kjeft avler kjeft jeg, for er man vant til det hjemme så bryr man seg ikke ute heller (tror jeg da, fikk ikke kjeft av noen jeg heller)


Men noe som ikke har med kjeft å gjøre men som har med å kke behandle pent, det er jeg mer redd for.


Eks. fra i dag.
Jeg var med Bobble i bhg i dag iom at han har vært vekke så lenge.

Så under samlingen sier ei av de voksne "nå skal vi synge løvefanger" Hvorpå ei jente på 4 år ble redd og ba om å få sitte på fanget til denne damen.
Alt greit hittil, men så måtte damen hjelpe noen på do så jenten satt seg på stolen hennes.

Ei annen voksen tok over "flytt deg nå og sett deg på plassen din" dette turte hun jo ikke for hun var redd for sangen som skulle komme, så hun holdt seg fast i stolen."du er jammen meg så sta også da" så rev hun jenten vekk fra stolen og ba henne sette seg pent på plass.

Den nye damen kunne ikke den skumle sangen da, men hadde den kommet hadde jeg hentet jenten på 4 å satt henne på fanget mitt det er helt sikkert.

Det er så utrolig lett og være slem med et barn når man ikke setter seg inn i deres følelser eller kommer bardust inn i en situasjon

´trikken
07 Feb 2008, 07:19
Jeg har det litt andre veien, jeg :rødme:

Det hender jeg tenker på at jeg muligens snakker litt for mye til LilleUlv. Det blir mye "Nei" og "ikke lov" og streng stemme, selv om jeg jo har som ideal å unngå dette. Det er bare det at LilleUlv er ganske krevende og prøvende til tider. Jeg må liksom snakke til ham når han river i stykker grønne planter og smeller lekene i speilet så hardt han bare kan...Eller når han slår oss med knyttneven helt uprovosert.

Så, jeg tenker noen ganger at han ikke kommer til å høre på de som snakker til ham i barnehage og skole, at alt bare kommer til å prelle av ham.

Jeg har funnet ut at jeg vil prøve å legge meg på en mest mulig naturlig linje når det gjelder dette her, om du skjønner meg. Med naturlig, mener jeg å komme med naturlige reaksjoner på det han gjør. Eks. Potteplante - hvis han ikke hører, må han gå i et annet rom uten potteplanter og finne på noe annet.

Det er vanskelig...

Jeg ville ikke herdet, det blir liksom ikke naturlig og forståelig for noen, synes jeg.

mara
07 Feb 2008, 07:50
jeg tror at om man snakker med barna, om at folk er forskjellig kan det gå ganske så bra.

og jeg er jo ogaå forskjellig, noen dager har jeg kort linte, andre dager laaaaaang..

vi har det sånn, og barn som er på besøk her virker nesten helt sjokka over at de ikke får kjeft..

og vi er på besøk hos folk som kjefter så tror de oppdager verden litt og litt og med oss som veiledere kan det gå bra?

´trikken
07 Feb 2008, 08:17
Godt sagt, mara. Jeg er veldig enig med deg i det.

Felix
07 Feb 2008, 15:58
Da vi for noen år tilbake gikk på valpekurs, presenterte instruktøren oss for denne illustrasjonen (sånn ca):

Se for deg at alle opplevelser er vann som samles i en bøtte.
Gode opplevelser er varmt vann, og dårlige opplevelser er kaldt vann.

Dersom det er mye varmt vann i bøtta (som det jo blir når vi velger TiO), så vil en skvett kaldt vann (at noen kjefter, behandler urettferdig e.l.) ikke klare å gjøre alt det varme vannet kaldt, i motsetning til om det ikke var noe varmt vann der. Er det varmt i bøtta så har man det bra, og tåler også mer, og er det kaldt i bøtta så er det omvendt.


Jeg tenker på dette nå som jeg har fått barn. Jo mer trygghet og nærhet min engel får, jo mer rustet blir han. Å tenke omvendt blir nesten som å si "jeg velger å være trist hele dagen, for da er det ikke noen andre som kan gjøre meg trist"...

Fortsett som du gjør med lille snille jenta di. Du er en god mamma for henne, og det vil dere begge ha igjen for i mange mange mange år :blomsterfjes:

Krokus
07 Feb 2008, 22:18
Tusen takk for at dere har tatt dere tid til å svare. Mammahjertet er beroliget nå.

Og Al-Kemia, dette var nydelig:


La heller hjemme være et trygt sted - en frihavn - hvor barnet kan komme tilbake til om verden utenfor blir for tøff. Jeg tviler på at et barn vil ta skade av urettmessig kjeft, men at det vil være veldig godt å komme hjem til et fang og et øre som lytter når alt går i mot.


Jeg skal være veldig bevisst på at det skal være en målsetning for meg å skape en slik trygg frihavn. Jeg får tårer i øynene jeg, når jeg leser så fine, omsorgsfulle og gjennomtenkte ord. Takk for at du delte dem. :blomsterfjes:

Liten&Stor M
07 Mar 2008, 10:53
Jeg kommer selv fra et veldig ringblomstete hjem. Og jeg må si verden kom som et lite sjokk for meg. Oppdratt med et par små kremt og "Nå må vi snakke sammen".

Etter et par timer første skoledag fikk jeg kjeft av frøken (jeg gikk med matboksen min mellom knærne og den lagde høy klikkelyd...). Jeg tror det er første gang i mitt liv noen snakket til meg med så streng stemme. Og for noe jeg ikke hadde gjort med vilje. Husker fortsatt hvordan jeg sto og skammet meg foran alle de andre med matboksen mellom beina og ingen å søke trøst hos. Ikke noe gøy. Denne læreren var av den gode gamle sorten, og jeg husker godt at jeg ofte var kvalm av skrekk for helt små forteelser. I ettertid ser jeg jo at hun ikke var urimelig eller stygg på noe vis, det var snarere det at jeg ikke var vant en strengere tone, og ble helt satt ut av det.

I voksen alder var det heller ikke særlig lett å ha en sjef som var tidligere offiser i den amerikanske marinen... Jeg lot meg herje med ganske mye, før jeg en dag sa stopp, og etter ansiktsuttrykket hans å dømme, så tror jeg nesten jeg var den første som har talt ham i mot.

Jeg merker også at jeg har vanskelig for å forsvare meg i krangler med mannen min. Han er meget herdet i sin oppvekst, og jeg sliter med å stå på mitt når andre ikke tar så mye hensyn.

Jeg vet ikke helt hvilken konklusjon jeg kommer til når det gjelder mitt eget lille gull. Jeg ser ingen poeng i å være bevisst slem/urimelig/høyrøstet mot dem for å de skal herdes. Det er jo både ondt og unaturlig. Samtidig vil jeg ikke lage et lite persilleblad som blir valset over i møtet med verden, og som ikke får levd det livet han ønsker fordi han blir overkjørt av andre.

Twig
07 Mar 2008, 11:07
Jeg tror at babyer og førskolebarn først og fremst trenger å lære at verden er et godt sted å være. At de går ut i verden med åpent hjerte og tillitt til menneskene, i visshet om at de er ønsket, elsket og verdsatt.

Denne tilliten kommer til å få seg noen knekk. Det er umulig å skjerme barna våre fra mennesker som kjefter, skriker, er destruktive på en eller annen måte. Og det kan bli et sjokk.

Men jeg tror barn takler det sjokket mye bedre når de har den grunnleggende tillitten til verden, og har fått med seg mye kjærlighet. Et hus som er bygget på en fast grunnmur tåler en storm - et som er bygget på stolper vil blåse ned ved første vindkast...

:forelska:

LilleBulla
07 Mar 2008, 11:33
dette er noe jeg har tenkt mye på, etter at en veninne forklarte meg hvilket sjokk det var for henne å bli kjeftet på, siden hun aldri fikk noe annet en et hevet øyebryn hjemme. hu sa at hun fortsatt som voksen fikk ubehagsfølelse i kroppen av å tenke på det, og det tok jeg ganske alvorlig...

jeg syns ikke man skal behøve å "herde" barna, men jeg ser heller ikke noen grunn til å skjule det vanlige spennet av menneskelige følelser for datteren vår. Blir jeg irritert så blir jeg det. Og jeg forklarer henne også at noen dager er tålmodigheten stor, andre ganger er den ikke så stor, så da regagerer jeg andreledes enn andre dager. vi er jo ikke statiske, heller.

Jeano
07 Mar 2008, 11:38
Jeg hadde en velldig rolig mamma.
Men jeg hadde også en stefar som gikk å var sur, og han bannet ol.
Når sambo banner nå så krymper jeg innvendig og får vondt.
Det samme om han er sur.
Så jeg tror det ikke går an å herde et menneske.

Men jeg tror det er velldig stor forskjell på barn.
Bell f.eks hun tåler ikke at andre snakker høyt til henne, hun får vondt inni seg. Blomst bryr seg ikke.

Men jeg kan bli sint jeg altså, for jeg er "bare" et menneske, men jeg prøver så godt jeg kan.

Bia
08 Mar 2008, 10:11
Jeg vokste opp i et hjem der mor var kanskje bittelitt ringblomstrete (hun kunne kjefte ja..bare ikke så ofte), mens pappa kunne finne på å få heftige raserianfall... Jeg er fremdeles veldig utrygg på sinnesituasjoner, men det bedrer seg.

Jeg tror på å være seg selv foran barna. Jeg har temperament og jeg viser det - og jeg ser at småtten er trygg på hvordan det er mellom oss for han vet at det aldri varer lenge og at vi alltid blir venner igjen etterpå.