PDA

Se full versjon : Hvordan unngå at mostermammaen kommer frem?



Augusta
19 Mar 2008, 20:26
Usikker på om dette er rett underforum, bare flytt ivei hvis det er feil plass!

Så, når alle risikofaktorer (sliten, trøtt, sur) er tilstede, og man føler på seg at snart eksploderer ett eller annet, hvordan kan man snu/unngå det? Hvis man f.eks er alene med barna hele ettermiddagen og kvelden, og ikke har mulighet for avlastning?

Tips mottas med stoor takk!

Hilsen monstermamma som enda har vondt i halsen etter å ha knurret for mye til barna...

Sofia
19 Mar 2008, 20:32
Jeg tror man må forsøke å kompensere for risikofaktorene, på en måte. At de dagene det blir slik, så må du fylle på med noe som gir energi i bunnen, så holder du lenger, har mer å gå på. Luft, grønnsaker, sex - det som funker for deg.

Også tenker jeg at det hjelper at man er bevisst på situasjonen, og det er du jo. Da har man på en måte kommet langt på vei mot å løse problemet. Også tenker jeg - selvom jeg ikke helt liker å innrømme den - at alle monstermammaer kommer frem en gang i blant. Vi er mennesker, ikke maskiner - og små barn kan vireklig være utfordrende. Det er lov å ikke alltid strekke til, lov å ikke alltid være sindig og rolig og kontrollert. For slik er verden bare ikke.

Jeano
19 Mar 2008, 20:33
Nok søvn og nok mat er førstepri.
Når jeg blir sint så går jeg vekk fra situasjonen, og når jeg har roet meg litt går jeg tilbake.

Augusta
19 Mar 2008, 20:37
Når jeg blir sint så går jeg vekk fra situasjonen, og når jeg har roet meg litt går jeg tilbake.

Jeg prøvde å gå vekk, men med to skrikende barn som fulgte etter meg, så syntes jeg ikke det funket helt...

Augusta
19 Mar 2008, 20:40
Jeg prøver å sove nok (ikke alltid enkelt med nok et tannfrembrudd på gang), spise sundt og regelmessig, og beveger meg litt innimellom.

Men i dag har jeg vært på jobb, og var umotivert og uinteressert i jobben min. Passelig sur og lei når jeg kom fra jobb, og mannen min gikk på jobb med en gang jeg kom hjem. Fikk ingen pause til å hente meg inn, storebror var krevende i hele ettermiddag. Veldig sjalu, og skal bare ta fra lillesøster lekene. Ikke noe kjekt.

Tina
19 Mar 2008, 21:07
Denne tråden skal jeg prøve å følge med på, til tross for lite nettbruk i påsken. Jeg lurer også veldig på dette - jeg vet hvordan jeg kan forebygge, men hva skal jeg gjøre midt i situasjonen der alt skjærer seg? Jeg blir bare så sint... Og det er så fælt.

Så Augusta, hvis det er til noen trøst, så er du i hvertfall ikke alene!

moo
19 Mar 2008, 21:09
:klem:

Jeg kan bare svare utifra det jeg tenker her og nå - ikke sikkert det er til så mye hjelp. Men jeg tror at for meg i slike situasjoner så hjelper det å senke alle krav til meg selv og timeplanen for kvelden og alle forventninger om å få lagt alle barna innen kl 19.30 og få satt på klesvasken og få litt tid alene på datamaskina, og bare prøv å overleve ettermiddagen/kvelden sammen på mest mulig enkel måte fra minutt til minutt - alt som fungerer på slike dager er bra nok dersom det gjør det mulig å le litt sammen istedenfor å knurre.

Og du, jeg kjenner meg igjen veldig godt i din beskrivelse, det gjør nok flere med meg.

Og til slutt, å be om unnskyldning ved leggetid dersom man har vært kjip eller urettferdig, er viktig for meg - jeg prøver å ikke bortforklare min manglende selvkontroll, men jeg prøver gjerne å forklare litt av grunnen på en enkel måte.

:klemse:

kaje
19 Mar 2008, 21:11
:klem: Ikke supermamma jeg heller i dag - Litt hanglete og utålmodig mamma i dag.

Du beskriver en følelse jeg kjenner igjen, den å henge litt etter, "rakk ikke hente meg inn" skrev du.

For meg hjelper det å rydde tid. Klarer jeg å rydde tid, slik at jeg kan være tilstede, så går det bra. Da klarer vi å møte hverandre der vi er, begge to, på et vis.

Og så hjelper det ofte å gå ut, leke ute. Men jeg har også bare ett barn å kle på, vet jeg - syns det er utfordrende nok, forresten :sparke:

Klem til deg

Noor
19 Mar 2008, 21:17
:klemse: Jeg tror de fleste har monstermammadager i større eller mindre grad. Her er beste virkemiddel å få opp blodsukkeret på alle involverte, helst i form av noe som holder det jevnt. Så er det å avlyse planer. Jeg må rett og slett holde meg inne med ungene når det går på tverke. Det er for krevende å forflytte to stykker for meg hvis humøret er dårlig i tillegg. Sånn blir det med ting jeg har planlagt inne også, går det på tverke må vi tenke nytt. Men for all del, det er dritvanskelig innimellom!

Thinkerbell
19 Mar 2008, 21:25
Takk for at du laget denne tråden, Augusta. Den skal jeg lese i morra.

Rivella
19 Mar 2008, 21:31
Du har fått mange gode råd allerede, men en klem til kan man alltids få bruk for, eller hva :klem:?

For oss funker også Moo-tilnærmingen best på slike dager. Jeg merker at det veldig ofte handler om at jeg ikke får gjort det jeg mener er nødvendig, og f.eks. blir sur fordi lille S. ikke skjønner at man må lage maten før man kan spise den, eller at det er i hennes interesse at de nyvaskede klærne hennes ligger pent sammenbrettet i skuffen. På sånne dager må jeg ta meg selv hardt i nakkeskinnet, og minne meg selv på at det faktisk er jeg, og ikke snuppa, som tror at det må til, og at det er helt ok å spise brødskiver til middag i blant, og heller tilbringe timene før leggetid med å leke sammen. Men, må jo ogbså skyndte meg å føye til her at jeg har jo bare et barn, og jeg kan levende forestille meg at strikken strekkes en god del lengre med dobbel dose på slike tøffe dager.

Snuskerusk
19 Mar 2008, 21:50
Åh, jeg skal følge med på alle tips her.

Nå er monstermamma på besøk her nesten hver dag. Er utslitt etter å ha vært i tre uker alene, med en av de med tre syke barn.

(Heldigvis bare en uke igjen. )

indie
19 Mar 2008, 22:43
Jeg tror vi alle møter på monstermammaen innimellom.

Det som fungerer aller best for meg er forebygging. Gi meg selv tid, tenke over situasjoner på forhånd, analysere i ettertid osv. En ting som virkelig hjelper er å prøve å se mønster, prøve å forutse når det er fare for at man blir til monstermamma. For da kan man bevisst senke kravene de gangene, bevisst legge opp et opplegg som er mindre krevende osv. Jeg også synes det er vanskelig å reagere godt midt oppe i en situasjon, fordi da er kroppen fylt med følelser og stress. Så forebygging er det aller viktigste for meg.

Allikevel så kjenner jeg jo på monstermammafølelsen jeg også, selv om jeg bare har et barn og pappaen er mye hjemme. Jeg prøver å fjerne meg selv fra situasjonen, men som du sier er det ikke alltid det går. Eller at man kommer på det der og da. Jeg prøver også å være klar på hva jeg trenger akkurat da. "Jeg orker ikke mer nå, jeg er veldig sliten. Jeg må sitte på sofaen i fem minutter nå." Men det er jo ikke alltid det hjelper heller.

Det hender jeg tenker scenarioer i hodet mitt. Hvis jeg bare slapp alle følelsene mine helt løst, hvis jeg gjorde noe helt impulsivt nå, hva ville jeg gjort? Så kan man tenke feks: jeg ville filleristet henne. For når man tenker slik så tenker i hvert fall jeg instinktivt etterpå at det vil jeg jo alldeles ikke gjøre. Så da hjelper det til å holde fokus på å slutte å være monstermamma.

Innimellom ringer jeg til mannen og bare klager litt. Hjelper å bare si det til noen, selv om man ikke kan få hjelp der og da.

Og noen ganger lar jeg henne se tv, går vi ut og spiser, lar jeg huset bli superrotete, osv osv. Evt. bare gjøre noe helt annet, glemme alle rutinene, som å lage middag, som kanskje er en del av grunnen til at det blir krøll. Bare gå ut å leke, ta en kjøretur eller noe helt annet. For i situasjoner hvor man ikke kan gå et annet sted enn barnet så hjelper det kanskje å gå et annet sted (sammen med barnet) enn andre ting som trigger, feks alt husarbeid som skal gjøres. Men dette kan jo kanskje være vanskeligere med flere barn.

Men som Sofia sier, jeg tror det er vanskelig å helt unngå dette, vi er alle mennesker. :klem:

Rose
19 Mar 2008, 23:15
Holder på å jobbe med saken selv for tiden. Det jeg har merka er at når jeg er trøtt, sliten og sur, så blir jeg også mer stressa. Ting skal skje så fort, så mye som skal gjøres. "Ikke mas nå...", "vent litt, jeg skal bare...", og så blir ungene utålmodig og sutrete og jeg sint. Da har vi det gående resten av kvelden.
Jeg prøver å la være å tenke på alt som skulle vært gjort. Om ikke middagen blir ferdig akkurat når jeg tenkte den skulle være ferdig så går det fint :blomsterfjes: Jeg setter meg ned på gulvet sammen med ungene, puster dypt og rolig og prøver å få tankene over på noe positivt. Holder rundt ungene, koser og tuller.
Så det som funker for meg er å bare stoppe opp litt. Legge meg ned og bare nyte å være sammen med barna. Prøve å tenke på alt som er godt :blomsterfjes:
Ikke alltid det funker nei, men vi er jo bare mennesker vi mammaer og :icon_wink: :klem:

kakskiv
20 Mar 2008, 08:14
Det lurer jeg og på, spesielt når det er pms inne i bildet og jeg kan sitte og dirre av irritasjon over ingenting...

Petrina
20 Mar 2008, 09:31
Takk for at du startet tråden Augusta. Monstermammaen har vært titt og ofte på besøk i det siste og det var godt å lese en tråd som denne.

Jeg har tenkt endel på dette med å forebygging de dagene det er fare for at jeg blir mostermamma. Det som jeg synes fungerer best for min del er å la alt ligge. Alle planer avlyses og vi tar dagen som den kommer. Jeg orker ikke ha forventninger til verken meg selv eller J, men bare tar en time av gangen. Kanskje om orken er der lager vi boller eller tar et bad. Men ofte kommer jo monstermammaen frem når vi har det travelt, stresser med å rekke ting eller søvnmangelen er stor. Da er det ikke lett synes jeg!

Thinkerbell
20 Mar 2008, 11:34
Akkurat nå sitter én gutt oppe i truse og trøye (han ville ikke ha på bukse) mens den andre som neeeeeeeesten sovna sitter i barnesenga med noen leker. Freden varer sikkert ikke lenge, men jeg fikk kjøpt litt tid.

Jeg føler meg nærmere monstermamma enn supermamma for tida.

(Og mens jeg skrev dette bestemte jeg meg for å benytte minuttene til å koste gulvet i stedet. Det får meg til å føle meg bedre etterpå, vet jeg. Så får jeg heller komme tilbake hit.)

Noor
20 Mar 2008, 13:57
I dag har jeg vært frustrert og smelt i en dør. Ikke bra. Men det var så intenst her og jeg er alene med ungene for mannen er på jobb. Lillegull hylte og hylte, og da gulljenta begynte også ble det litt mye et sekund. Dagen i dag har utviklet seg til å bli dritt, så nå er alle aktiviteter avlyst. Snart kommer mannen hjem og da tenker jeg det ordner seg. :meditere:

Vi skulle egentlg avgårde for å grille med creemy og familien, men sånn humøret på familien har vært hittil i dag dropper vi det. Litt for mye bilkjøring involvert i det prosjektet til at jeg tror det blir en fin ting å gjøre. Bedre å holde seg hjemme, men veldig dumt for det hadde vært så koselig.

Augusta
20 Mar 2008, 19:12
Det er så godt å høre at det er flere monstermammaer rundt omkring! Selv om det høres merkelig ut, så er det deilig at andre også kan ha kjipe dager. Det hjelper å tenke at jeg ikke er helt alene om å ha det dårlig innimellom.

Det som frustrerte meg i går, var at vi hadde nettopp spist (ergo, blodsukkeret burdet være ok). Jeg hadde ingen andre planer enn å være med barna en times tid (uten husarbeid eller andre ting som distraherer), frem til barnetv begynte. Likevel gikk alt galt.

Jeg tror det gikk galt for at jeg ikke fikk furtet meg ferdig over en kjip dag på jobb før barna begynte å kreve sitt. I tillegg ble jeg irritert på mannen som hadde gitt barna rundstykker rett før vi skulle spise middag, og at han ikke hadde kledd på dem skikkelig når de var ute og lekte.

Det irriterer meg at jeg ikke kan skru av surheten jeg hadde med meg fra jobb, og at jeg fortsatte og irritere meg når jeg kom hjem fra jobb. Egentlig burde jeg bare gledet meg til å tilbringe en ettermiddag med de herlige barna mine, men jeg var, som sagt, sur og sliten.

Rose
20 Mar 2008, 19:39
Det er så godt å høre at det er flere monstermammaer rundt omkring! Selv om det høres merkelig ut, så er det deilig at andre også kan ha kjipe dager. Det hjelper å tenke at jeg ikke er helt alene om å ha det dårlig innimellom.

Det som frustrerte meg i går, var at vi hadde nettopp spist (ergo, blodsukkeret burdet være ok). Jeg hadde ingen andre planer enn å være med barna en times tid (uten husarbeid eller andre ting som distraherer), frem til barnetv begynte. Likevel gikk alt galt.

Jeg tror det gikk galt for at jeg ikke fikk furtet meg ferdig over en kjip dag på jobb før barna begynte å kreve sitt. I tillegg ble jeg irritert på mannen som hadde gitt barna rundstykker rett før vi skulle spise middag, og at han ikke hadde kledd på dem skikkelig når de var ute og lekte.

Det irriterer meg at jeg ikke kan skru av surheten jeg hadde med meg fra jobb, og at jeg fortsatte og irritere meg når jeg kom hjem fra jobb. Egentlig burde jeg bare gledet meg til å tilbringe en ettermiddag med de herlige barna mine, men jeg var, som sagt, sur og sliten.
Vi har lov til å være trøtte og slitne :blomsterfjes: Hvor gamle er barna dine? Går det an å forklare til de at mamma er trøtt og lei seg?

Anjali
20 Mar 2008, 20:04
Jeg melder meg herved inn i Monstermammaklubben.. :gal:

Samboeren er på påskescootertur, det er knallvær og jeg kjenner at jeg er litt sur fordi jeg må være her i byen med ungene (selv om jeg unner ham turen). Én dag alene er unnagjort, tre igjen.. Lunta er faretruende kort, hvordan skal dette gå?

ALL ære til deg som er alene med TRE unger i FIRE UKER, Snuskerusk!! Hvordan får du det til??

Det er første gang jeg er alene med begge to så lenge, og uten barnehage, uten åpen butikk/kafé, uten slektninger i nærheten og med en svært aktiv 2,5-åring og en litt småsutrete 1/2-åring som plutselig ikke er så glad i å sove, kjenner jeg at vi sliter. Godt å lese en tråd som dette, faktisk - i morgen skal alt bli så meget bedre!

:klemse:

Augusta
20 Mar 2008, 20:19
ALL ære til deg som er alene med TRE unger i FIRE UKER, Snuskerusk!! Hvordan får du det til??





Må bare signere denne! Jeg som klager over en ettermiddag, så er Snuskerusk alene med barna 4 uker om gangen! Jeg bøyer meg i støvet!

Augusta
20 Mar 2008, 20:19
Vi har lov til å være trøtte og slitne :blomsterfjes: Hvor gamle er barna dine? Går det an å forklare til de at mamma er trøtt og lei seg?


De er 15 mnd og 3,5 år gamle. Storebror forstår det hvis jeg forklarer, men lillesøster skjønner ikke alt enda.

Jomma
20 Mar 2008, 21:28
Jeg merker veldig godt at to ting er avgjørende for hvorvidt jeg takler en situasjon bra eller "mindre" bra(med andre ord overhodet ikke...). Nok søvn og nok mat innabords. Det hjelper dog ikke alltid at jeg er klar over disse svakhetene mine, for med to søte små i huset får man ikke alltid den søvnen man trenger(eller enda mer-kunne tenkt seg!). Jeg merker heller ikke alltid at blodsukkeret har sunket faretruende lavt før det er for sent, og da skal det så uendelig lite til før vi havner i en ond sirkel.

De gangene jeg vet at jeg risikerer å havne i slitsomme situasjoner(når mannen jobber ettermiddagsskift f.eks.) prøver jeg å planlegge så godt jeg kan i forkant, og å legge lista for ting som MÅ gjøres veeeeldig lavt, men jeg må nok tilstå at monstermammaen likevel kan dukke opp.

(Anjali, dersom du føler behov for å komme deg ut, så er du hjertelig velkommen til å komme på besøk. Jeg tror ikke A er redd for jentelus(ennå :knegg: ), så får kanskje størstejenta di "lekt litt fra seg" )

Noor
20 Mar 2008, 21:37
Må bare signere denne! Jeg som klager over en ettermiddag, så er Snuskerusk alene med barna 4 uker om gangen! Jeg bøyer meg i støvet!
:supermod: Det er rett og slett imponerende!

Felix
20 Mar 2008, 21:50
Jeg pleier noen ganger å borre ansiktet inn i en pute (eller noe annet tilgjengelig) og brøle skikelig høyt inni der. Det letter litt på trykket...

Sofia
20 Mar 2008, 21:51
Jeg pleier noen ganger å borre ansiktet inn i en pute (eller noe annet tilgjengelig) og brøle skikelig høyt inni der. Det letter litt på trykket...
:knegg:

moo
20 Mar 2008, 21:55
ALL ære til deg som er alene med TRE unger i FIRE UKER, Snuskerusk!! Hvordan får du det til??


Ja, det lurer jeg også på!!

Anjali
22 Mar 2008, 16:47
(Anjali, dersom du føler behov for å komme deg ut, så er du hjertelig velkommen til å komme på besøk. Jeg tror ikke A er redd for jentelus(ennå :knegg: ), så får kanskje størstejenta di "lekt litt fra seg" )

Tusen takk, men vi har klart oss fint! I dag har vært en "normal" lørdag med kafé og bibliotek og svømming. :D

Og så er jeg litt redd for å trenge meg på nå i påska, det er liksom en familetid og de aller fleste har nok med sitt, hvis de ikke jobber i påska er de ute på tur..

Snuskerusk
22 Mar 2008, 21:02
ALL ære til deg som er alene med TRE unger i FIRE UKER, Snuskerusk!! Hvordan får du det til??



Må bare signere denne! Jeg som klager over en ettermiddag, så er Snuskerusk alene med barna 4 uker om gangen! Jeg bøyer meg i støvet!


:supermod: Det er rett og slett imponerende!

Du verden så godt å få anerkjennelse!:klemse:
Tror bare det er andre mødre som kan skjønne hvilken utfordring det er.

Hvordan jeg får det til? Innimellom føler jeg slettes ikke at jeg får det til. Jegføler jeg har for liten tid til kos med jentene.Og Rusketusket stakkar,han leker mye alene, og så har han en mamma med utrolig kort lunte for tiden. Så tilværelsen er ikke sånn som det kunne ha vært med begge foreldre på plass. Men jeg prøver å gjøre det beste utav det, selv om det bare blir vanskeligere og vanskeligere etter som tiden går og man blir mer og mer sliten.

Og forrige uke var utrolig slitsom på grunn av at Rusketusket og jentene var syke, og han da var hjemme hver dag fra bhg. Så jeg endte uka med gråtetokt pr tlf til mamma og Oliven.

Og i dag tenkte jeg at dette takler jeg ikke. At jeg må være så mye alene med ungene.Jeg gruer meg allerede til neste gang han skal dra (og han er ikke kommet hjem enda...). Men så får man sovet, og hvilt seg litt, og får tid for seg selv, så klarer man det likevel.

Så ingen Superwoman, jeg synes det er trolig tøft. Og som sagt, monstermamma er ikke langt unna for tiden. Og det er såleit for barna.

Thinkerbell
22 Mar 2008, 21:37
Jeg kjemper en del med monstermammaen for tida. Eller, jeg kjemper for lite med henne. Det er rart hvor selvforsterkende det å slippe til temperamentet er. Når jeg mister besinnelsen og er for hard/høy i stemmen eller tar hardt i en arm, så føles det der og da som en utladning. Men det er jo ikke egentlig sant. Jo oftere jeg mister besinnelsen, desto lettere skjer det igjen.

Mye av nøkkelen ligger i å kjenne hvilke faktorer som utløser temperamentet mitt. Når jeg ser tilbake på de siste ukene, ser jeg at en viktig faktor er dårlig samvittighet. Mannen min er mye ryddigere enn jeg er. Hvis jeg har latt huset flyte, fordi jeg skal rydde "etterpå", og ungene så er oppmerksomhetskrevende når "etterpå" er kommet og jeg vet at han snart kommer hjem, da blir lunta kort.


:meditere:


Når vi er i situasjoner der monstermammaen lurer i bakhodet er noe av det beste jeg kan gjøre å tenke "er det så viktig, da?" Jeg var veldig stolt av meg selv ved legging i dag. Lille Ingefær hadde egentlig sovna, og jeg skulle legge Linlugg. Så våkna Ingefær ... Jeg måtte prøve å få Linlugg til å være rolig mens jeg fikk roa yngstemann, slik at jeg ikke plutselig hadde to trøtte herjegutter i senga. Linlugg begynte å titte i nattbordskuffene, og fant plutselig en lipgloss. "Smøre," sa han. I stedet for å nekte ham det og lage en potensiell scene rundt det å få igjen glossen, strakte jeg foten min mot ham og sa: "Bare smøre tåa." Og det gjorde han. Blid og fornøyd sto han og smurte lipgloss under min høyre fot, helt til Lille Ingefær sov godt.

Thinkerbell
22 Mar 2008, 21:40
Så ingen Superwoman, jeg synes det er trolig tøft. Og som sagt, monstermamma er ikke langt unna for tiden. Og det er såleit for barna.

Slenger meg forresten på rekka av imponerte, jeg syntes sju dager i løpet av en elleve-dagers periode var slitsomt, jeg.

En tanke til, som vel skulle vært i forrige innlegg:
Noe jeg legger vekt på når jeg har vært slem, er å si unnskyld og understreke at det ikke er i orden at jeg gjør sånt. Jeg vil ikke at ungene skal vokse opp med en opplevelse av at de ikke får være slemme med andre, men at det er greit at voksne er det.

Tina
23 Mar 2008, 21:28
Jo oftere jeg mister besinnelsen, desto lettere skjer det igjen.



Denne traff meg midt i magen. Så sant! Det er jo akkurat slik jeg har det. Og det er derfor jeg har tittel "forbedringspotensiale" - slik som jeg er ovenfor Prinsen mange dager, slik vil jeg ikke være! Jeg vil forbedre meg. Men jeg klarer det ikke.
Jeg vil ha en TiOsupernanny på besøk!

meloni
23 Mar 2008, 21:52
Når jeg er alene med E og blir litt monster så hjelper det å sette seg ned på gulvet. Rett ned. Hente en bok eller en spennende ting som vi kan se på sammen, og glemme middag/vask/påkledning eller hva det var som var med på å skape frustrasjonen. Roe ned og starte litt på nytt. Spise brødskiver til middag eller hva som må til. Og så tipper jeg at dette er lett med ett barn og sikkert mye vanskeligere med flere.

Vims
23 Mar 2008, 23:25
Spennende tråd og mange gode råd...


For meg har det vært viktig å gjennkjenne min egen "agressjons-kurve"
Og så må jeg ha en plan for hva jeg gjør når jeg kjenner det vokser seg til.
Jeg tar meg ofte en tur på do. Vasker hendene, knurrer til speilet, setter meg ned og tenker gjennom hva som egentlig skjer nå. Hva som gjør meg sint, hva jeg kan gjøre for å snu det.
Det er hvis jeg kjenner det fort nok. Jeg klarer det ikke hvis jeg er kommet for langt inn i monstermammaen. Da krever det mye mer, eller jeg bare lar meg rive med.

Noe annet som hjelper meg godt er å dele mitt stress eller sinne med mannen. At jeg kan si til ham at jeg sliter nå, gjør meg i stand til å roe ned og klare det bedre.

´trikken
24 Mar 2008, 07:36
Takk for at du startet denne nyttige tråden :nemlig:

Jeg ser at vi har liksom funnet måter å takle ting på oppigjennom, men så kommer det noe nytt som må håndteres. Jeg har en ganske skarp tunge, og den er jeg redd for selv :( Jeg kan være så giftig og ond i mine ord når jeg eksploderer at jeg sier de styggeste ting, og jeg skammer meg så fælt etterpå :( Her er mitt forbedringspotensiale og jeg jobber med å finne en måte å kanalisere ut all styggedommen på uten at det går utover noen. Jeg prøver å erstatte mørke tanker med lyse tanker, men noen ganger går det bare ikke :(

Jeg vet hva løsningen når ting går på tverke er - ja, det er å gå ut og leke ute, for LilleUlv er en liten streifer som sin mor. Liker å være ute og på farta, innetilværelsen blir kvelende. Så - da er det bare å la husarbeid være og gå ut. Problemet nå er bare det at LilleUlv vil ikke kle seg, og vi krangler hver morgen om det samme. Jeg VET at når vi bare kommer ut, så har LilleUlv det som plommen i egget, men om vi forblir inne så begynner han og løpe rundt å gjøre alt han ikke for lov til som å rive ned potteplanter og pynteting og jeg løper etter og formaner ham om å finne på noe annet :rødme: Derfor har jeg bestemt meg for at det er til det beste for alle at jeg tar kampen om å få kledd på LilleUlv slik at vi kommer oss ut :nemlig: Men, det hjelper jo ikke på selve påkledningssituasjonen :(

En annen ting vi sliter med om dagen og som jeg VIRKELIG eksploderer over, er de situasjonene hvor LilleUlv bevisst gjør ting han ikke får lov til. Jeg vet at han forstår meg når jeg forklarer at han ikke kan, og jeg VET han forstår hvorfor også, og likevel gjør han det. Etter tre tilsnakkinger eksploderer jeg - da blir jeg sint, for da synes jeg ikke han respekterer MEG og det blir jeg så sint for. What to do?

Mammateleahlille
16 Apr 2008, 22:48
Denne tråden var akkurat hva jeg trengte å lese i kveld. Jeg trodde jeg var den eneste kunne være monstermamma til slitsomme tider. Da er det godt å vite at man ikke er alene og at man faktisk kun er mennesklig.

Jeg prøver å fortelle meg selv de dagene monstermamma tar over at hun lærer seg at mennesker er mennesker og kan si og gjøre dumme ting og at ingen er perfekte og at ikke betyr at man ikke er glad i hverandre for det. Da er det kjempeviktig for meg å si unnskyld og forklare hvorfor. ( selv om snuppi kun er 15 mnd)

Hvis jeg ikke klarer å unngå at frustrasjon bygges opp hjelper det for meg å trekke meg unna situasjonen og godta ovenfor meg selv at jeg nå ikke er i stand til å fylle hennes behov og når jeg har roet meg ned prøver å finne en løsning som passer for oss begge.

Jeg er alenemamma og vet hvor slitsomt det er å være helt alene med omsorgen for barn. Så til dere som opplever hvor slitsomt det er å være alene, husk:

At dere gjør det beste for barna deres og om dere kjenner på frustrasjonen over å ikke klarer å fylle alle barnas behov der å da, godta situasjonen at man ikke er i stand til det. Ikke få dårlig samvittighet. Husk på alt det fantastiske arbeidet du gjør ellers når du har overskudd. Det hjelper for meg å unngå at monstermamma overtar på slitsomme dager. For jeg blir ofte stresset og lei meg fordi jeg ikke klarer å strekke til å gjøre alt perfekt å da blir som regel alt feil.

Augusta
17 Apr 2008, 08:31
Så fint at denne tråden kom opp igjen, for i dag ligger monstermamma virkelig rett rundt hjørnet, og venter på å sprette frem. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å forhindre henne å komme frem, for jeg er alene med barna i dag. Har lovet storebror fri fra barnehagen, og det er strålende vær ute, men egentlig vil jeg ha storebror i barnehagen, og jeg vil sove... Gi meg styrke!

Østens perle
17 Apr 2008, 09:20
JEg har vært monstermamma i dag.......:barn: Det er umulig å ha det koselig på morgenen her - det begynner så koselig å så ender det med sutring og grining, og som en morgengretten mamma jeg er.....og har vært alene med barna en uke....vel....jeg sprakk....helt latterlig, men sånn ble det. Da det hele roet seg, kom storebror og sier: "det er lov å være sint og lei seg" :bankehjerte: og "det er ikke vår feil at du blir sint". Det har jeg prøvd å formidle de gangen jeg tipper over, og det er godt å vite at de ikke tror det er deres feil at mamma ikke klarer å beholde roen.

Vel det forstatte med at jeg ikke hadde fått ut alt og prøvde å forklare storebor hva jeg følte....og så sier han "men jeg er 4 år, mamma". JEg har en sånn vanvittig klok liten gutt :forelsket:

Augusta
17 Apr 2008, 10:16
Og her er monstermamma tilstede fullt og helt. jeg gråter, kjefter, raser, går inn på rommet mitt for å være i fred, men jeg klarer ikke å komme meg opp av denne sure hengemyren. Jeg er SUR. SUR. Storebror maser og tyter i ett kjør, og vil ikke kle på seg selv om jeg har bedt han om det 10 ganger, og det irriterer meg. sånn som alt annet irriterer meg i dag. jeg vil ikke være sur mer, kan noen ta det vekk fra meg? For en skikkelig pyton dag, jeg orker ikke mer. vil ikke mer. og enda er det 6 timer til mannen kommer hjem trøtt og sliten, så kan jeg krangle litt med han i stedet. blæh

Og alt dette begynte med at jeg er morgengretten, og storebror våknet en time for tidlig, og jeg bare tenker på den deilige timen med søvn jeg har gått glipp av. hjelp meg!

Anton
17 Apr 2008, 10:29
Augusta - jeg fikk lyst til å løpe hjem til dere nå! Stakkars deg! En stor klem skal du få: :klem:

Eple
17 Apr 2008, 11:13
Augusta!:trøste:

Ta noen krisegrep- ta med deg en kaffekopp ut og la ham leke, eller som meg- Jeg lot gutta se på ET mens Eplejenta krøp rundt. Begrenset arealet litt og så satte jeg meg ned og leste det nyeste "Mamma" på gulvet. Kaffekoppen hadde jeg med og den ble flyttet på etterhvert som hun krøp rundt. Fikk ladet batteriene litt og jaget bort den værste morgengrettenheten.

Har du prøvd å forklare gutten din hvordan du føler? Han virker så stor og fin- kanskje han vil forstå mer enn du tror?

Tina
17 Apr 2008, 11:24
Å Augusta :klemse:
Slike dager er forferdelige!

Husk å fortelle barna at du har en dårlig dag. Jeg kjente det hopet seg opp for meg i går, jeg var stresset og Prinsen bare tullet og herjet og ville ikke kle på seg. Da satt jeg meg og holdt ham i fanget og forklarte hvor stresset jeg var og at jeg holdt på å bli sur. Når jeg klarte å ta tak i sitasjonen før jeg begynte å brøle gikk det greit.
Det er veldig sjelden jeg selv klarer å bryte en situasjon der monstermammaen kommer. Dessverre. Men jeg prøver å tenke igjennom hendelsesforløpet i ettertid og tenke hvordan jeg kan gjøre ting annerledes.

Hvis det er PMS du har, som gjør at dagen i dag er så ille, kan nattlysolje hjelpe. Men det tar jo dessverre litt tid, og i dag gjør det ikke noen forskjell.

Jeg håper dagen i morgen blir bedre for dere :klemse:

Augusta
17 Apr 2008, 19:00
Dere er så søte!

Dagen kom seg, etter at lillesøster hadde lagt seg, og jeg fikk hvilt meg litt en stund mens storebror lekte fint og alene med biler på rommet sitt. Tror han skjønte at jeg trengte litt ro.

Det er ikke PMS, så vidt jeg vet, men man kan jo begynne å lure, så sur som jeg var i dag. Nei, det er nok heller en kombinasjon av diverse andre årsaker, dårlig søvn, og at jeg mistrives i jobben min.

Tina
17 Apr 2008, 20:40
Dere er så søte!

Dagen kom seg, etter at lillesøster hadde lagt seg, og jeg fikk hvilt meg litt en stund mens storebror lekte fint og alene med biler på rommet sitt. Tror han skjønte at jeg trengte litt ro.

Det er ikke PMS, så vidt jeg vet, men man kan jo begynne å lure, så sur som jeg var i dag. Nei, det er nok heller en kombinasjon av diverse andre årsaker, dårlig søvn, og at jeg mistrives i jobben min.

:klemse: igjen. Godt at dere kom dere greit igjennom dagen! Jeg sliter alt for ofte med monstermammaen i meg, så jeg vet så alt for godt hvordan det føles.

´trikken
18 Apr 2008, 06:43
I perioder med lite søvn, så legger jeg meg noen ganger likt med LilleUlv om kvelden og får 12 timers søvn. Det holder monstermammaen borte en god stund :)

fillolin
19 Apr 2008, 00:23
"det er lov å være sint og lei seg" :bankehjerte: og "det er ikke vår feil at du blir sint".

Vel det forstatte med at jeg ikke hadde fått ut alt og prøvde å forklare storebor hva jeg følte....og så sier han "men jeg er 4 år, mamma". JEg har en sånn vanvittig klok liten gutt :forelsket:

Oj! Det er sant, det er virkelig en spesiell og flott gutt du har! Og uttalelsene hans viser jo at mamma'n ikke er helt borte hun heller ;)

Interessant tråd. Jeg har ikke løsningen på alle utfordringene her, er mest imponert over hva enkelte av dere håndterer (selv om dere synes det er tøft så håndterer dere det jo faktisk!). Vil bare dele to konkrete erfaringer fra den siste tida:
For det første: Jeg har begynt å ta Johannesurt. Jeg har blitt et nytt menneske. Noe merkbart er det for familien også, men aller mest og mye for meg selv. I tillegg til at jeg slipper de verste dagene er det generelt mindre dårlig humør å bruke krefter på. For det krever jo noe de gangene en klarer å kamuflere det også. Mulig det er placebo, samme for meg så lenge det funker ;)
For det andre: Plutselig en dag slo det meg at både mannen og jeg brukte mye av vår begrensede samtaletid på å fortelle hverandre om dumme ting som hadde skjedd på jobb. Dermed fikk jo de dumme tingene enda mer tid og plass. Tanken var vel at vi trenge å "bearbeide" og "lufte", men det er jo strengt tatt ikke nødvendig for hvert eneste uproduktive møte en har vært på... Nå prøver jeg å være veldig bevisst på å snakke om og spørre etter det som har vært bra. Og når jeg kjenner hvor uvant det er så skjønner jeg at det virkelig var på tide å snu om litt...

Eple
19 Apr 2008, 00:31
Fillolin- det var et godt poeng!

Fokuserer man på det kjipe får det veldig stor plass:nikker:

´trikken
19 Apr 2008, 06:43
Takk for et veldig fint innlegg, fillolin :blomsterfjes:

Det du sier er så sant og vi trenger alle en påminnelse om at vi burde tenke slik hver dag.

Jeg har også veldig god erfaring med johannesurt. Jeg var veldig stresset og oppfarende, det er vel bare min måte å reagere på, og det er slitsomt og vondt. Johannesurten jekket meg ned MANGE hakk, og jeg sov skikkelig godt om nettene også. Så jeg henger meg på her for å skryte om denne fantastiske planten.

Liten&Stor M
20 Apr 2008, 20:12
Jeg er utrolig nok veldig sjelden monstermamma (men så er han bare 8 mnd ennå) - jeg blir heller monster-kone. Og monster hundeeier.

Men, det jeg skulle si, er at klaging er sterkt undervurdert. Jeg og søsteren min ringer hverandre ofte og bare sier "Hei, det er meg, jeg ringer for å klage". Eneste uskrevne regel er at man må klage på en morsom og underholdende måte. Og den som lytter må selvfølgelig lytte, være helt på ditt parti og enig i alt du sier, og gjerne supplere med identiske historier fra sitt eget kaotiske liv. Så når ting går på snørra, så tenker jeg ofte samtidig, at dette blir en god historie, dette gleder jeg meg til å fortelle om! Etter 5 min på tlf har livet fått et nytt og bedre perspektiv, og man er klar for neste katastrofe.

(Av og til ringer jeg til moren min også, for å si "Hei, det er meg, jeg ringer for å skryte litt av meg selv - det tror jeg bare går med mammaer gitt...).

Ellers er det utrolig hvor mye som forandrer seg når man har sovet nok - om det så betyr å legge seg samtidig med barna en dag eller to.

Sofia
20 Apr 2008, 21:50
Ellers er det utrolig hvor mye som forandrer seg når man har sovet nok - om det så betyr å legge seg samtidig med barna en dag eller to.
:nikker: Jeg ELSKER å sove. Minner meg på at det snart er leggetid, hihi.

´trikken
21 Apr 2008, 06:22
Ja, fy søren, det er deilig å sove :nemlig:

Jeg kan sove som en stein hvor-som-helst. Før jeg fikk barn var jeg kresen på at jeg alltid måtte hjem til senga mi, nå kan jeg sove i stoler, i bilen, på gulvet, divaner og.... ja, under åpen himmel. Enhver anledning til å sove er en GOD anledning til å sove :)