PDA

Se full versjon : Om tilknytning



Wanaagsan
30 Mar 2008, 10:39
Jeg må innrømme at jeg ikke helt liker begrepet tilknytningsomsorg. Dvs jeg har vent meg til det og har for så vidt ikke noen problemer med det, men syns det er rart å fortelle om det til andre. For jeg går ut ifra at alle foreldre ønsker god tilknytning med barna sine. Jeg ser vel heller på verktøyene som egnet til å gi barna trygghet - noe som for så vidt de fleste foreldre også ønsker. Akkurat det med å ikke være mye borte fra små barn, tenker jeg handler mye om tilknytning - vil liksom ikke at barna skal bli mer tilknyttet de i barnehagen (som snart vil forsvinne ut av livene deres) enn oss! Men jeg tror nok et hovedmål for både meg og mange andre foreldre er at barna skal bli trygge (og at tilknytning er et naturlig verktøy til det).

Men dette var bare en innledning. Det jeg går og tenker litt på for tiden, er nettopp tilknytning. Minsten (snart 5 mndr) er så ekstremt tilknyttet meg. Det har jeg ikke noen problemer med, men hun er ikke så veldig tilknyttet til noen andre, og det syns jeg er betenkelig. Jeg tror nok helt sikkert at det vil endre seg snart - det tar bare litt lenger tid med henne enn med søsknene, i og med at hun er så mye trøtt, og trøtte babyer vil vel ofte helst være hos mamma.

Så jeg har tenkt at tilknytning til mamma/foreldre er bra og nødvendig. MEN kan ikke en for snever tilknytning være skadelig for barnet? Jeg tenker at foreldrenes hovedoppgaver er å gjøre barna trygge på seg sjøl (der tilknytning til de nærmeste er vesentlig) og trygge på verden - der det kreves at tilknytningen til de nærmeste ikke står i veien for at man kan synes at resten av verden òg kan være ok å prøve seg på, tenker jeg.

Jeg tror ikke man kan ha for tilknyttede barn, men er det ikke en fare å få for snevert tilknyttende barn...? Det var så skummelt å drømme at jeg døde i natt, for vår yngste "har jo ingen andre" enn meg! (Litt inspirert av andre tråder som "går", kanskje, men jeg har tenkt på det en stund, så det var litt artig at de lignende trådene kom opp, syns jeg).

Sofia
30 Mar 2008, 10:49
Men du...tilknytning er en psykologisk fagterm, og det er der begrepet stammer fra, tror jeg. Og tilknytningsforstyrrelse er en diagnose.
Og det er vel også slik at en god tilknytning til sin(e) hovedomsorgsperson(er) er en forutsetning for senere frigjøring.

Men jeg kan ikke nok om dette, noen som kan mer?

Wanaagsan
30 Mar 2008, 11:13
Men du...tilknytning er en psykologisk fagterm, og det er der begrepet stammer fra, tror jeg. Og tilknytningsforstyrrelse er en diagnose.
Og det er vel også slik at en god tilknytning til sin(e) hovedomsorgsperson(er) er en forutsetning for senere frigjøring.

Men jeg kan ikke nok om dette, noen som kan mer?
Jeg traff en psykolog i fjor og spurte om det forskes mye på tilknytning. Hun sa vel at det var noe av det de drev mest med når det gjalt spebarnsforskning - det og var det utviklingspsykologi, tro...?

Og det er kanskje derfor jeg ikke liker så godt betegnelsene AP og TiO, for det er jo noe man driver med uansett... Men nå syns jeg jo heller ikke at TiO er så sært - syns veldig mange driver med det i en eller annen grad.

Jeg tror forresten også at god tilknytning til sine nærmeste er en forutsetning for seinere frigjøring - det er vel på en måte stadfestet i forskningen, tror jeg. Men god tilknytning trenger vel ikke å være så sterk tilknytning som mulig? Dvs god tilknytning er vel som regel sterk, men det kan vel dårlig tilknytning òg være? Noen har jo så problematisk sterk tilknytning til kanskje særlig sin mor at det gir dem problemer med seinere tilknytning til andre...

Taratroll
30 Mar 2008, 12:15
Nå har jeg så mange tanker i hodet at dette blir sikkert et roteinnlegg. :fnis:

Ja, jeg tror at tilknytning kan bli for snever og for sterk. Jeg vet om eksempler der barna har gitt sterke signaler for at de er modne for mer selvstendighet, til og med sagt det rett ut og foreldrene har oversett det. Jeg tror at i et normalt tilknyttet forhold vil personene tilpasse seg hverandre og gi hverandre frihet når det trengs. (Blir litt annerledes med små barn da, siden de jo ikke har like stor evne til å lese andres behov og følelser.)

Jeg tror også at det er viktig å la andre knytte seg til barnet. Men så klart gjøre det på en måte som ikke er traumatisk for barnet.

Her er forresten en fin artikkel dersom du vil lese om tilknytnigsteorien som er bakgrunnen for at TiO ble til.
http://www.psychology.sunysb.edu/attachment/online/inge_origins.pdf


Så til det med merkelappene tio/ap og forholdet til vanlige foreldre.
Jeg tror det er viktig å ikke bli for mye fokusert på oss vs. dem. Andre foreldre er ikke en gruppe for seg selv der alle driver med ferber, psykisk terror, overser barna sine og synes at barna burde klare seg selv rett etter fødselen. På samme måte som ikke alle TiO-foreldre bedriver fri barneoppdragelse, lar barna gjødsle potteplantene i stedet for å ha på bleier og har sex i dobbeltsenga mens de ungene ligger der og sover.

Generelt syns jeg at de fleste foreldre jeg møter er fornuftige og gode foreldre. Mange har så klart endel meninger jeg ikke er enig i, men så lenge de viser meg respekt har jeg ikke problemer med å gi dem respekt tilbake. Jeg tror på ingen måte at jeg har enerett på sannheten, det som fungerer for oss fungerer ikke nødvendigvis for andre. Og jeg har også innsett at når jeg observerer andre, så ser jeg bare små klipp av livet deres og ikke hele bildet.

Jeg tror ikke det er noen her inne som bruker begrepet TiO/AP om seg selv i dagliglivet. Men det kan være et fint begrep å bruke på en side sånn som dette, fordi det er et samlebegrep for en måte å være foreldre på og at vi på den måten kan finne andre foreldre som vi kan diskutere og få inspirasjon fra.

Og så tror jeg at vi må se at selv om veldig mange foreldre i Norge nok gjør veldig mye av det som går under TiO, så er det ikke nødvendigvis sånn i mange andre land. Spesielt når det går på vold mot og respekt for barn.

Sofia
30 Mar 2008, 12:38
Klokt roteinnlegg, da, Taratroll :D

September
30 Mar 2008, 12:45
Nå har jeg så mange tanker i hodet at dette blir sikkert et roteinnlegg. :fnis:

Ja, jeg tror at tilknytning kan bli for snever og for sterk. Jeg vet om eksempler der barna har gitt sterke signaler for at de er modne for mer selvstendighet, til og med sagt det rett ut og foreldrene har oversett det. Jeg tror at i et normalt tilknyttet forhold vil personene tilpasse seg hverandre og gi hverandre frihet når det trengs. (Blir litt annerledes med små barn da, siden de jo ikke har like stor evne til å lese andres behov og følelser.)

Jeg tror også at det er viktig å la andre knytte seg til barnet. Men så klart gjøre det på en måte som ikke er traumatisk for barnet.

Her er forresten en fin artikkel dersom du vil lese om tilknytnigsteorien som er bakgrunnen for at TiO ble til.
http://www.psychology.sunysb.edu/attachment/online/inge_origins.pdf


Så til det med merkelappene tio/ap og forholdet til vanlige foreldre.
Jeg tror det er viktig å ikke bli for mye fokusert på oss vs. dem. Andre foreldre er ikke en gruppe for seg selv der alle driver med ferber, psykisk terror, overser barna sine og synes at barna burde klare seg selv rett etter fødselen. På samme måte som ikke alle TiO-foreldre bedriver fri barneoppdragelse, lar barna gjødsle potteplantene i stedet for å ha på bleier og har sex i dobbeltsenga mens de ungene ligger der og sover.

Generelt syns jeg at de fleste foreldre jeg møter er fornuftige og gode foreldre. Mange har så klart endel meninger jeg ikke er enig i, men så lenge de viser meg respekt har jeg ikke problemer med å gi dem respekt tilbake. Jeg tror på ingen måte at jeg har enerett på sannheten, det som fungerer for oss fungerer ikke nødvendigvis for andre. Og jeg har også innsett at når jeg observerer andre, så ser jeg bare små klipp av livet deres og ikke hele bildet.

Jeg tror ikke det er noen her inne som bruker begrepet TiO/AP om seg selv i dagliglivet. Men det kan være et fint begrep å bruke på en side sånn som dette, fordi det er et samlebegrep for en måte å være foreldre på og at vi på den måten kan finne andre foreldre som vi kan diskutere og få inspirasjon fra.

Og så tror jeg at vi må se at selv om veldig mange foreldre i Norge nok gjør veldig mye av det som går under TiO, så er det ikke nødvendigvis sånn i mange andre land. Spesielt når det går på vold mot og respekt for barn.

Veldig enig. (min uthevning. Spesielt enig i det du sa her nemlig)

Anton
30 Mar 2008, 13:24
Kloke, kloke Taratroll!

Smilefjes, jeg er enig med deg i at TIO for meg er en måte å få trygge barn på, og at tilknytning til kun en voksen er for snevert. Jenta di er litt spesiell, er hun ikke? Friske, "vanlige" bør etter min mening få bli tilknyttet flere voksne, i det minste sine to foreldre.

Hm, mer siden tror jeg.

meloni
30 Mar 2008, 20:32
For et klokt innlegg, Taratroll. Takk for at du skrev det du gjorde:blomsterfjes:

Wanaagsan
30 Mar 2008, 21:07
Jeg tror ikke det er noen her inne som bruker begrepet TiO/AP om seg selv i dagliglivet. Men det kan være et fint begrep å bruke på en side sånn som dette, fordi det er et samlebegrep for en måte å være foreldre på og at vi på den måten kan finne andre foreldre som vi kan diskutere og få inspirasjon fra. :nikker: Ja, og det er derfor og på de vilkårene jeg er og trives på ringblomst. :)

Liten&Stor M
30 Mar 2008, 21:08
Jeg tror ikke jeg ville bekymret meg så mye for at babyen på 5 mnd var veldig tilknyttet bare deg, ennå. Det går seg sikkert til etterhvert som puppens herredømme avtar.

Jeg tenker at så lenge barna lærer/opplever en sterk og trygg tilknytning til i allefall en person, så er mye gjort. Da får de fylt "kvota" si og lærer en masse verdifullt gjennom den nære relasjonen de har der som de kan ta med seg videre i livet.

Jeg synes det er mer bekymringsfullt med de barna som blir ekstremt klengete på mødrene sine fordi de ikke føler seg 100% trygge på dem, ofte blir avvist osv. Leste også en artikkel... Solveig Albrecht Wahl, The Vital Touch, Deborah Jackson? Husker ikke helt i farta... uansett: Om barn som blir ekstremt tilknyttet en bamse/koseklut el.l. og at vi voksne synes dette er litt søtt/rørerende, mens det ofte er et uttrykk for at barna har flyttet sin tilknytning over på et objekt og søker trygghet der som erstatning for at de ikke får dekket behovet for dette hos sine omsorgspersoner.

Wanaagsan
30 Mar 2008, 21:15
Kloke, kloke Taratroll!

Smilefjes, jeg er enig med deg i at TIO for meg er en måte å få trygge barn på, og at tilknytning til kun en voksen er for snevert. Jenta di er litt spesiell, er hun ikke? Friske, "vanlige" bør etter min mening få bli tilknyttet flere voksne, i det minste sine to foreldre.

Hm, mer siden tror jeg.
Jo, det er litt spesielt med henne. Var aleine med meg på barneklinikken en uke, så hjem til forkjølet familie som hun måtte skjermes fra...Er veldig avhengig av puppen - spiser litt ofte, ammes i søvn...Blir ganske fort trøtt - og overtrøtt...

Jeg fortalte forresten damene mine i klassen at hun var så veldig mammadalt - ville nesten ikke til pappaen en gang (noe jeg syns var litt ekstremt). Da var hun ca 2 mndr. I klassen er det bl.a. et par 9-barnsmødre, en 6-barnsmor og andre med flere barn, og dommen var enstemmig: "Bare vent til hun blir 3 mndr". Og de fikk rett - da var pappa og besteforeldre m.fl. gode nok - når hun er våken og opplagt. Men plutselig blir hun trøtt og må ha mamma.

Men det går seg nok til etter hvert - i hvert fall når hun blir friskere. Egentlig syns jeg tilknytning til bare to stykker òg er litt snevert, så jeg er glad hun er blitt godt kjent med besteforeldrene òg. Søsknene er jo òg viktig (hun stråler når hun ser dem), men de er jo for små til å ta seg av henne.

Anton
30 Mar 2008, 21:53
Enig med deg, jeg er veldig PÅ at små barn skal få være tilknyttet flere, ikke bare sin mor, og at selv to foreldre er littegran i knappeste laget. Heldigvis har jeg herlige foreldre, så mine har hatt fire de kjenner godt helt fra starten. Betaler seg når de blir større og er like "hjemme" hos foreldrene mine som her, meget bra.

indie
30 Mar 2008, 23:35
Jeg er veldig enig i både det (-: og Taratroll sier.

Når det gjelder tilknytning så er et emne som det forskes masse på i utviklingspsykologi ja. Det med tidlig tilknytning og hvor viktig det er er ikke særlig kontroversielt i psykologien så vidt jeg har skjønt. John Bowlby er opphavet til de første tilknytningsteoriene, han skrev et trebindsverk om tilknytning. Mary Ainsworth gjorde en rekke studier basert på teoriene til Bowlby (bl.a. fremmedsituasjonen hvor mor forlater et rom og spedbarn må forholde seg til en fremmed).

Men selv om tilknytningsordet i seg selv ikke betyr noe negativt så hender det at jeg også er litt kritisk til termen tilknytningsomsorg. Det at jeg (og det virker som de fleste her i tråden mener det samme) aldri ville sagt "jeg driver med tilknytningsomsorg" i virkeligheten sier kanskje noe? Trygghet er et bedre ord synes jeg også, men samtidig så er det jo kanskje viktig å definere det her forumet, eller prinsippene i seg selv, med et navn, for å samtidig kunne si hva det IKKE er.

Men altså, tilknytningsomsorg. Det kan jo veldig lett oppfattes som noe dogmatisk. Det er noe med slike merkelapper, mange vil ikke kalles new agere bare fordi man vil føde naturlig, kristen bare fordi man tror på Jesus, mens mange vil kalles SVer hvis de faktisk stemmer på SV. Så noen merkelapper er mer positive enn andre. Tilknytningsomsorg er jo noe "nytt", i hvert fall navnet, så da har det kanskje en tendens til å bli tolket negativt for mange som egentlig faller i den kategorien selv? Og i så måte er jo trygghet et mye, mye bedre ord. Alle vil jo gi barna en trygg oppvekst.

Så til det andre du spør om. Jeg tror nok helt klart at barn kan bli for snevert tilknyttet. Det er viktig at de blir tilknyttet andre enn den primære omsorgsgiveren. Samtidig er det like viktig at de faktisk blir tilknyttet til de som er sekundære omsorgsgivere (som feks far/mor, besteforeldre, barnepassere osv). Hvis ikke tror jeg at de kan oppleve mye stress som nok er veldig uheldig.
Her er en artikkel skrevet av sønnen til Bowlby om tilknytning til sekundære omsorgsgivere, og hvor viktig det er:
http://www.telegraph.co.uk/news/graphics/2006/10/21/bowlby.pdf

´trikken
31 Mar 2008, 08:04
Jeg tror at uansett hva vi kaller de prinsippene vi her inne lever etter, så vil det bli galt for de som ikke føler seg komfortabel med det. Trygghet er ikke noe bedre ord enn tilknytning. Det er nesten verre i en sånn sammenheng, tror jeg. Fordi da vil "den andre leiren" føle at vi mener at de har utrygge barn :(

Jeg er helt enig i at det idèelt sett ikke burde være en "vi og dem-tenkning" her, og at det er en utfordring for oss å få til det, og at "merkelappen" vi setter på oss selv er med på å lage et skille. Det er derfor jeg aldri sier at jeg er TiO irl. Jeg sier aldri noe om min måte å være sammen med barn på, men har ofte blitt møtt med skarp kritikk likevel og da har jeg bare replisert med at mine valg er gjennomtenkte, og om noen lurer på HVORDAN jeg har kommet frem til det jeg har, så får de et mer utfyllende svar på det.

For meg handler TiO om å lytte til barnets signaler og legge best mulig til rette for det. Følge hjertet sitt. For meg er dette en naturlig måte å se på barn på fordi jeg ellers i livet også bruker intuisjonen min veldig mye, fremfor å handle etter vedtatte sannheter. Jeg er i grunnen vant til å revurdere samfunnsnormer fordi jeg stadig får "beskjed" om at de ikke gjelder for meg.

Derfor mener jeg også at barn KAN bli for snevert tilknyttet for å bruke de ordene som har vært brukt tidligere. Dersom man som foreldre IKKE lytter til de signalene barnet gir om at det har behov for veiledning til å knytte seg til sekundære omsorgsgivere når det er klart for det. Alt dette er individuelt.

Englepels
31 Mar 2008, 10:37
Spennende tråd!

For meg da, som er en "crossover" mamma så kjenner jeg at jeg ikke setter noen merkelapp på meg selv. Men jeg ser at jeg har lært så utroolig mye mye mer i den siste tiden, det siste året.

Jeg har jo alltid elsket mine to store barn. Prøvd å være der for dem, møte dem og se dem. Gi dem omsorg, nærhet og trygghet. Forståelse, tillit og frihet. Men jeg så aldri på meg selv som en person i en eller annen kategori. Jeg så heller ikke på meg selv som en av "dem". Rett og slett fordi jeg ikke visste noe mer om TiO. Altså, begrepet TiO.

Da jeg "fant" Tettinntil og Ringblomst, så åpnet det seg en verden for meg som jeg følte meg hjemme i. Jeg så at det fantes et "samfunn" av andre mammaer som hadde de samme intensjonene som meg. Og at det faktisk var satt i et slags "system". Og det er først nå at jeg ser at det er noe som kan kalles oss og dem.

Men det har like mye med opplysning og kunnskap å gjøre. At det finnes ett nettverk. Og jeg tror det er mange mammaer "der ute" som også er tilknyttet i ordets faglige forstand. Men som ikke vet om begrepet TiO eller vet om Ringblomst eller APNorge.

Men jeg har endret meg også i det siste året. Og det til det bedre vil jeg selv si. Jeg har fått mer selvtillitt på at det jeg gjør er riktig. At jeg gjør det som føler rett for mine barn, og jeg er stolt av det! Vi samsover, det gjorde vi ikke før. Og jeg møter barna mine nærmere nå, opplever jeg, enn det jeg gjorde. For jeg har lest og jeg har lært mer om HVA jeg skal se etter og hva jeg kan gjøre.

Så for meg da, så har det vært en bratt læringskurve den siste tiden. Og jeg tenker at det er mange "potensielle" som meg der ute. :jupp:



For meg handler TiO om å lytte til barnets signaler og legge best mulig til rette for det. Følge hjertet sitt.

Anton
31 Mar 2008, 10:47
. Og jeg tenker at det er mange "potensielle" som meg der ute. :jupp:

Enig. Jeg har vært tio alle årene jeg har hatt barn (snart 11), men jeg har ikke visst at det har vært satt i "system" som du sier... Jeg fant APnorge for noen år siden, men ble litt satt ut av alle damene som satte likhetstegn mellom tilknytning, fysisk tilstedeværelse og fravær av andre mennesker - mødre som hadde vært en halvtime borte fra ettåringen sin, og da var denne hos sin far osv. Det er ikke det jeg hadde å by ungene mine på, og etterhvert har jeg skjønt at jeg ikke er alene om å være tio uten å være fysisk limt sammen med ungene mine. Det er godt.

Felix
31 Mar 2008, 11:17
...MEN kan ikke en for snever tilknytning være skadelig for barnet? ... Jeg tror ikke man kan ha for tilknyttede barn, men er det ikke en fare å få for snevert tilknyttende barn...?

Jeg tror ikke barnet vil bli for snevert tilknyttet, ihvertfall ikke på et så tidlig stadie. Så lenge du har andre rundt deg som du er sammen med og snakker med, så får også barnet den stimulansen. Det opplever da å være sammen med andre mennesker, uten nødvendig vis å måtte bli holdt eller trøstet av dem. Jeg hørte en gang at "Jo tryggere barna er på foreldrene, jo tryggere vil de bli på andre". Så jeg synes du bare skal fortsette å lytte til de signaler hun sender og reagere på de sånn som du tror hun ønsker det :).

Men når det er sagt så tror jeg det er veldig sunt for barnet å være hos andre enn mamma'n, og så bare for korte perioder. Det er fint å lære at det er mange mennesker rundt det som kan gi nærhet og trygghet.

Det som også er bra med barn er at de tilpasser seg ganske raskt (om ikke nødvendigvis ubesværet), så hvis du f.eks skulle bli syk og ikke kan holde henne like mye i en periode, så vil hun nok godta den "nest nærmeste" ganske raskt. Litt sånn som om mamma er i rommet så vil barnet sitte på fanget til mamma eller pappa, men når de er ute av rommet, så er f.eks mormor sitt fang best osv.

Vet ikke om dette gav noen mening, men... Bare tanker...

Wanaagsan
31 Mar 2008, 12:27
Jeg fant APnorge for noen år siden, men ble litt satt ut av alle damene som satte likhetstegn mellom tilknytning, fysisk tilstedeværelse og fravær av andre mennesker - mødre som hadde vært en halvtime borte fra ettåringen sin, og da var denne hos sin far osv. Det er ikke det jeg hadde å by ungene mine på, og etterhvert har jeg skjønt at jeg ikke er alene om å være tio uten å være fysisk limt sammen med ungene mine. Det er godt.He he, jeg må innrømme at jeg hadde APnorge litt i bakhodet da jeg startet denne tråden... :flau: Dvs de kom raskt opp da jeg begynte å tenke gjennom dette...

Anton
31 Mar 2008, 12:30
He he, jeg må innrømme at jeg hadde APnorge litt i bakhodet da jeg startet denne tråden... :flau: Dvs de kom raskt opp da jeg begynte å tenke gjennom dette...

Hehe, men jeg tror ikke vi har "lov" å disse dem her inne:icon_wink: Jeg MÅTTE bare...

Wanaagsan
31 Mar 2008, 12:43
Hehe, men jeg tror ikke vi har "lov" å disse dem her inne:icon_wink: Jeg MÅTTE bare...
:nikker: Vi får helle slette de siste par innleggene om en liten stund...