PDA

Se full versjon : Om barn og tilknytning på NRK P1 søndag



Lille Frøken Hasselbrun
04 Apr 2008, 12:42
I mellom himmel og jord på NRK P1 søndag 6. april kl 10.05 er det intervju med førsteamanuensis i psykologi ved NTNU, Turid Suzanne Berg-Nielsen.

Ho har forska på barn under 1 år og korleis dei reagerer på adskillelse frå foreldra, t.d. ved å byrje i barnehage.

Les her: http://www.nrk.no/programmer/radio/mellom_himmel_og_jord/1.5294403

eller høyr her:

http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/354511

Stratos
04 Apr 2008, 12:53
Jeg er så utrolig glad for at det blir forsket på dette. Og så er jeg så glad for at Lillestratos har fått en god start på livet.

Jeg likte godt sitatet fra psykologen om barn og soving :nikker:

September
04 Apr 2008, 13:00
.... Ikke lyst å ha dette liggende ute på åpent forum

Kaskis
04 Apr 2008, 13:07
Jeg har ikke hørt klippet, men jeg ble lei meg av artikkelen. Tass begynte i bhg da han var 11 mnd og det var knalltøft for alle. Han hadde sannsynligvis ekstremt høye kortisolnivåer i hjernen på den tiden.

Jeg vil ikke bestride hennes forskning, som jeg ikke kjenner til. Men jeg kjenner til annen forskning som har vist at barn ikke tar skade av å være i bhg hvis de er der maks 30 timer i uken og det er trygge, små barnegrupper med ansvarlige voksne som behandler barna bra og ser dem og deres behov. Det er forskjell på barnehager og det er forskjell på foreldre. Men det er bra det blir satt fokus på konsekvensene av tidlig barnehagestart, selv om det er ubehagelig for oss som har fulgt strømmen.

September
04 Apr 2008, 13:08
Jeg har ikke hørt klippet, men jeg ble lei meg av artikkelen. Tass begynte i bhg da han var 11 mnd og det var knalltøft for alle. Han hadde sannsynligvis ekstremt høye kortisolnivåer i hjernen på den tiden.

Jeg vil ikke bestride hennes forskning, som jeg ikke kjenner til. Men jeg kjenner til annen forskning som har vist at barn ikke tar skade av å være i bhg hvis de er der maks 30 timer i uken og det er trygge, små barnegrupper med ansvarlige voksne som behandler barna bra og ser dem og deres behov. Det er forskjell på barnehager og det er forskjell på foreldre. Men det er bra det blir satt fokus på konsekvensene av tidlig barnehagestart, selv om det er ubehagelig for oss som har fulgt strømmen.

Tullas barnehage er liten heldigvis. Lite styr og ståk, og masse kos. Der var grunnen til at vi søkte oss på akkurat den barnehagen.

September
04 Apr 2008, 13:13
.............

Stratos
04 Apr 2008, 13:13
Lillestratos går også i barnehage, og har gjort det siden han var 13 mnd.

Jeg leste bare artikkelen, men jeg tolket det ikke slik at det var skadelig å gå i barnehage! Men heller at om barna begynner for tidlig i tillegg til at tilknytningen når de er hjemme ikke er slik barna ønsker det, kan det være skadelig. F.eks. hvis de må sove alene på eget rom uten oppvåkninger og ikke får den nærheten de trenger.

Men det var min tolkning da ;)

Kaskis
04 Apr 2008, 13:16
Nå hørte jeg deler av klippet. Hun trekker frem forskning fra USA og Tyskland. Da tenker jeg at det ikke er sikkert det er samme typer barnehager i disse landene som vi har i Norge. Kanskje er det spesielle trekk ved disse som gjør barna mer stresset, kanskje er det en sammenheng mellom hvilke barn i disse landene som blir sendt i bhg tidlig og andre livsforhold som påvirker stress. Ikke vet jeg.

Men jeg synes heller ikke Tass fremstår som stresset eller annerledes. Han virker harmonisk i bhg og utenfor.

September
04 Apr 2008, 13:21
Lillestratos går også i barnehage, og har gjort det siden han var 13 mnd.

Jeg leste bare artikkelen, men jeg tolket det ikke slik at det var skadelig å gå i barnehage! Men heller at om barna begynner for tidlig i tillegg til at tilknytningen når de er hjemme ikke er slik barna ønsker det, kan det være skadelig. F.eks. hvis de må sove alene på eget rom uten oppvåkninger og ikke får den nærheten de trenger.

Men det var min tolkning da ;)

Jeg tror du vil tolke det anderledes om du hører klippet. jeg hørte klippet før jeg leste artikkelen.

Stratos
04 Apr 2008, 13:40
Jeg tror du vil tolke det anderledes om du hører klippet. jeg hørte klippet før jeg leste artikkelen.

Jeg har hørt klippet nå.

Jeg synes det var utrolig interessant. Og jeg tenker at selv om Lillestratos har gått i barnehage siden han var 13 mnd (bare tre dager riktignok, men han mannen som snakker skiller jo ikke mellom heltid- eller korttidsbarnehager), har han fått masse nærhet, trygghet og stabilitet hjemme. Så jeg ble ikke lei meg. Bare enda mer trygg på at det er bra å amme lenge, samsove, bære osv.

Forstår dere hvordan jeg tenker? For meg handlet det egentlig ikke så mye om barnehage (selv om det var det de snakket mest om), men hvor viktig det er med tilknytning. Og det er jo det vi her inne er opptatt av :nikker:

Lille Frøken Hasselbrun
04 Apr 2008, 13:42
Eg vart litt smånervøs sjølv etter å ha høyrt innslaget, me er nemleg akkurat i tilvenningsfasen i barnehagen no.. Krabaten byrja på tysdag og det går litt opp og ned, strålande i går ikkje så fint i dag.. Men eg trur likevel at det blir fint for både han og oss at han byrjar der no, han er ein sosial gut.

Men eg er veldig glad for at me har vore så heldige at me har kunna vore heime med han til no (han er 15 mnd). Eg veit at ikkje alle har mogelegheita til det!

Eg trur ingen her inne treng å ha dårleg samvittighet! Eg opplever dykk her som reflekterte foreldre som er over gjennomsnittet interessert i å gi borna sine ein god start på livet og de trur eg de klarar å gi dei sjølv om dei startar i barnehagen tidleg!!:barn:

Men eg trur at mange foreldre i det norske samfunnet har godt av å læra meir om kor viktig den fyrste spedbarnsfasen er for den vidare utviklinga, difor tykkjer eg det er fint at slik forskning kjem fram i lyset.

Eg hugsar mellom anna ein tråd inne på eit anna babyforum (som eg dreiv å studerte som ny mamma før eg fann fram hit, TAKK FOR DET!!)
der dreide spørsmålet om kor mange som hadde latt babyen overnatte hjå andre. Dette gjaldt i stor grad born på 3-4-5- mnd. Det virka som om dette var ganske vanleg og "tonen" i tråden var at "det er jo så deilig å ha litt tid for seg sjølv". For meg så virka det berre slitsomt for både barnet og dei som evt. skulle passe det. Men poenget var at eg lurte litt på om det var eg som var rar.. (Eg tykkjer også det er godt med tid for meg sjølv, men det er noko med at når ein har fått eit barn så må ein vere innstilt på å ofre litt, tykkjer eg..)

Så difor vil eg pense debatten over på generell tilknytning for barn under 1 år, og ikkje nødvendigvis på om dei går i barnehage eller ikkje. Barnehagen er jo kome fordi det er noko samfunnet legg opp til, og det er ikkje alltid eit reelt val om ein vil eller ikkje!. Eg trur og barna får mykje positivt ut av å gå der, SÅ LENGE foreldra er opptatt på å gi mykje nærheit, omsorg og støtte i tida utanom:)

Lille Frøken Hasselbrun
04 Apr 2008, 13:44
Jeg har hørt klippet nå.

Jeg synes det var utrolig interessant. Og jeg tenker at selv om Lillestratos har gått i barnehage siden han var 13 mnd (bare tre dager riktignok, men han mannen som snakker skiller jo ikke mellom heltid- eller korttidsbarnehager), har han fått masse nærhet, trygghet og stabilitet hjemme. Så jeg ble ikke lei meg. Bare enda mer trygg på at det er bra å amme lenge, samsove, bære osv.

Forstår dere hvordan jeg tenker? For meg handlet det egentlig ikke så mye om barnehage (selv om det var det de snakket mest om), men hvor viktig det er med tilknytning. Og det er jo det vi her inne er opptatt av :nikker:

Eg ser at Stratos kom meg i forkjøpet og skriv det eg og ville fram til i mitt innlegg:)

September
04 Apr 2008, 13:44
.........

September
04 Apr 2008, 13:50
Men eg trur at mange foreldre i det norske samfunnet har godt av å læra meir om kor viktig den fyrste spedbarnsfasen er for den vidare utviklinga, difor tykkjer eg det er fint at slik forskning kjem fram i lyset.



Dette er jeg helt enig i:jupp:


Eg hugsar mellom anna ein tråd inne på eit anna babyforum (som eg dreiv å studerte som ny mamma før eg fann fram hit, TAKK FOR DET!!)
der dreide spørsmålet om kor mange som hadde latt babyen overnatte hjå andre. Dette gjaldt i stor grad born på 3-4-5- mnd. Det virka som om dette var ganske vanleg og "tonen" i tråden var at "det er jo så deilig å ha litt tid for seg sjølv". For meg så virka det berre slitsomt for både barnet og dei som evt. skulle passe det. Men poenget var at eg lurte litt på om det var eg som var rar.. (Eg tykkjer også det er godt med tid for meg sjølv, men det er noko med at når ein har fått eit barn så må ein vere innstilt på å ofre litt, tykkjer eg..)

Jeg har å vært med på en slik diskusjon for endel måneder siden. De mente jeg var en besserwisser og at jeg kalte dem dårlige foreldre å slik når jeg fortalte at vi ikke hadde hatt tulla hos andre enda. Jeg sa ALDRi at de var dårlige foreldre! På ingen måte. Men likevel ble jeg sett på som den outsideren som ikke brukte barnevakt så ofte. Ei anna ei på samme forum var enig med meg, og hun har skikkelig blitt hengt ut etterpå. Jeg var ingen fast medlem på dette forumet, men det hendte jeg skrev av og til. Nå har jeg gitt helt opp!

Kaskis
04 Apr 2008, 14:01
Jeg synes det er kjempeviktig at spørsmål om tilknytning blir debattert. Tror en bevissthet rundt dette kan skape en bevegelse vekk fra tanken om at livet skal være akkurat som før når man får barn. Jeg synes dette blir formulert så godt i "Hvorfor gråter barnet?". Det er en av familien som sier noe slikt som at de en periode har prioritert barna og forsaket andre aktiviteter, men at de nå er klare for å gå ut i livet igjen med en visshet om at de har en trygg tilknytning til barna sine.

En annen måte å se dette på er om man kan diskutere hvordan man kan videreføre trygghet og tilknytning i barnehagene. Bevissthet rundt gjennomtrekk av ansatte, store barnegrupper, nærhet, bæring o.l. i barnehagene kan muligens bidra til å dempe stressnivået hos barna, selv om de ikke er hos sin primærtilknytningsperson.

indie
04 Apr 2008, 14:25
Dette handler jo om å tolke forskningen da. Jeg mistenker advokaten som er intervjuet å ha en agenda, og derfor tolke forskningen dit han vil. Det er en ting å si at mye barnehage og dårlig tilknytning hos de minste barna fører til en økt risiko for psykiske plager. Men å si at det er flaks hvis barna kommer ut med helsen i behold på andre siden?! Synes psykologen virker langt mer balansert i sine meninger. Det er jo viktig å sette fokus på ting selv om de kanskje er ubehagelige.

Som dere er inne på så kan det være sider ved denne forskningen som gjør at den ikke er like relevant her, og det kan også være ting man ikke har tatt med. I USA så hender det relativt ofte at barn blir sendt til barnevakt, slik at mor og far kan jobbe, fra veldig liten alder (feks seks uker). Da er det gjerne snakk om barnehage. Hvordan kan en barnehage gi et tilfredsstillende tilbud til så små barn uten å ha en ansatt per barn? Og det er det helt sikkert ikke.

Jeg tror nok det kan være en høyere risiko for psykiske problemer ved veldig tidlig barnehagestart (uten å ha lest noe av forskningen selv da, bare hva andre mener om forskningen), og særlig om de ikke opplever nære omsorgspersoner i barnehagen. Samtidig er det jo slik at det ikke sier noe som helst om risikoen for hvert enkelt barn. Dessuten så utsetter vi oss selv og barna våre for ting og tang, store og små, som gir forhøyet risiko for et eller annet hver eneste dag. Verden er ikke perfekt - kanskje den ikke skal være perfekt heller?

Men å fokusere på barna, som gjerne blir glemt i slike sammenhenger, og hvor viktig tilknytning er, tror jeg er et stort skritt i riktig retning.

Mammateleahlille
04 Apr 2008, 21:03
Huff.. Nå Ble jeg kjempestresset.. Jeg vet at snuppa går i en barnehage med mye støy og leverer henne der med et tungt hjerte, riktignok ikke hver dag. Har søkt henne over i en annen barnehage men ting tar så lang tid... Nå er jeg redd jeg skader henne for livet. MEN hipp hurra for samsoving, bæring og amming. Håper det kan kompensere for noe av stresset i barnehagen..

Mammateleahlille
04 Apr 2008, 21:15
Jeg slengte bare inn det første som slo meg etter jeg leste artikkelen. Jeg er enig etter jeg har lest hva resten av dere har skrevet at det er utrolig viktig at en slik debatt blir tatt, også gjerne satt litt på spissen. Nettopp fordi det er så mange foreldre som har fått så maange vrangforestillinger av helsesøstre etc.. om hva som skal være normalt for et lite spedbarn som f.eks å sove rundt ved 6 mnd alder.. Så ja jeg signerer dere andre som mener at det er viktig debatt selv om sannheten kan være ubehagelig å høre. Det traff meg rett i hjertet, særlig siden jeg har dårlig samvittighet fra før.

ezi
04 Apr 2008, 23:41
Jeg er glad at noen snakker om dette i det hele tatt her i Norge=full-bhg-dekning.

Jeg har vokst opp i Tsjekkia og har alltid fått vite at barn hører hjemme til de er i hvertfall tre år. Det er faktisk vanskelig for meg å forholde seg til denne norske situasjonen. For meg var det jo helt klart fra begynnelsen av. Ellers så ville jeg ikke har hatt barn.
Dette er for meg i hvertfall viktigere enn likestillinga.

ezi
05 Apr 2008, 00:29
Jo, forresten, her handler det om adskillese fra omsorgspersonen og ikke om kvaliteten på bhg. Derfor ser jeg ikke den store forskjellen på forskning om det er nå her i Norge eller i Tyskland eller USA...

´trikken
05 Apr 2008, 09:22
Denne artikkelen med påfølgende klipp satte ord på alt jeg føler rundt adskillelse barn-foreldre. Jeg har ikke forutsetning for å si om denne forskningen er foretatt på riktige premisser, kan overføres til norske forhold eller om noen har noen økonomiske gevinster av å fremstille den sånn, men slik det ble presentert her, så traff den meg rett i magen. Dette har jeg følt på meg helt siden jeg ble mamma. Jeg synes at avslutningen på lydklippet var så bra "Hva kan være viktigere?" (enn våre barns ve og vel)

Jeg har søkt barnehageplass til LilleUlv fra høsten av, fikk plass hos andrevalget vårt, men etter å ha vært der og levert svarslippen personlig kommer vi mest sannsynlig til å takke nei. Jeg gikk inn porten og hadde store problemer med å orientere meg. Hvilken dør skal jeg inn? Hvor skal jeg gå for å finne noen som kan hjelpe meg? Garderoben var FULLSTAPPET med klær, svært uoversiktlig og rotete. Til slutt fant jeg noen jeg kunne snakke med, de satt i en diger matsal, jeg fikk en sånn barnehjemsfølelse av rommet. Det var 75 barn i denne barnehagen - noe jeg synes var altfor mange. Parken vår har 25 barn på det meste til sammenligning. Da jeg gikk ut av porten igjen hadde jeg klump i halsen og en stemme i hodet som sa : "Er dette VIRKELIG nødvendig". Var det bedre barnehager før da de ikke måtte presse så himla mange barn inn på små arealer? Er dette prisen vi betaler for full barnehagedekning? Et dårligere tilbud til ungene våre? I så fall synes jeg myndighetene har gjort dette i helt feil rekkefølge. Utbygging av barnehager og et godt barnehagetilbud burde vært på plass FØR full dekning var oppnådd. Dette er hårreisende.

Det første jeg gjorde var å ringe førstevalget vårt for å høre hvordan mulighetene var for å komme inn der på sikt. Denne barnehagen virker mindre og mer koselig, huset er inndelt i mange små rom og ser mye mer oversiktlig ut i det hele tatt. Man får en trygg følelse av å gå inn der. De kunne si at det var helt sprengt der og at vi mest sannsynlig ikke fikk plass. Da bestemte vi oss for å beholde parkplassen vår istedet, mot for at jeg går hjemme litt til og jobber når det er mulighet. Det blir ikke mye penger av det, men det er verdt det.

Jeg synes ikke noen skal ha dårlig samvittighet som tidligere nevnt i denne tråden. Barnehager er forskjellige, barn er forskjellige, familier er forskjellige. Men denne debatten er så viktig, og det er så godt at disse forskningsresultatene blir lagt frem for folk flest, fordi det er med på å bevisstgjøre foreldre på hvilke valg man tar for ungene sine. Det er naivt og basere sine personlige avgjørelser på hva staten vil, man må ikke tro at staten vil det beste for oss alltid. Det er å følge strømmen med bind for øynene, og jeg tror ikke noen her inne gjør det, for det at man er her betyr at man er ganske bevisste i utgangspunktet. På en del andre foreldrefora derimot - der kunne det være på sin plass med litt mer bevisstgjøring.

September
05 Apr 2008, 09:53
.........

´trikken
05 Apr 2008, 09:57
Ja, ja. Tviler ikke på at dere er like opptatt av adskillelse, september :klemse:

Det er det jeg mener med at man ikke skal ha dårlig samvittighet, så lenge det er gjort en vurdering som er gjennomtenkt ;)

Det høres veldig fint ut i barnehagen til Tulla :)

Var det Kvilhaug sin side det var linket til? Var det ikke noen andre som hadde linket til Kvilhaug sin bok? Forsto det ikke som om det var Kvilhaug sin nettside, jeg.

September
05 Apr 2008, 09:59
Ja, ja. Tviler ikke på at dere er like opptatt av adskillelse, september :klemse:

Det er det jeg mener med at man ikke skal ha dårlig samvittighet, så lenge det er gjort en vurdering som er gjennomtenkt ;)

Det høres veldig fint ut i barnehagen til Tulla :)

Var det Kvilhaug sin side det var linket til? Var det ikke noen andre som hadde linket til Kvilhaug sin bok? Forsto det ikke som om det var Kvilhaug sin nettside, jeg.

Det er mulig det ikke var hans hjemmeside. Men jeg forsto det som om han var skribent der inne. Men mulig jeg var litt for kjapp og missforsto. Må logge av nå, så får ikke sjekket.

´trikken
05 Apr 2008, 10:00
Neida, den er grei ;)

Kan sjekke det selv jeg, da. For om det er hans nettside så virker jo det litt.... ehm... rart.

Det må jeg si meg enig i :nemlig:

Kaskis
05 Apr 2008, 10:19
Jo, forresten, her handler det om adskillese fra omsorgspersonen og ikke om kvaliteten på bhg. Derfor ser jeg ikke den store forskjellen på forskning om det er nå her i Norge eller i Tyskland eller USA...

Der er jeg ikke helt enig med deg. Det de har sett på (hvertfall i den ene undersøkelsen) var nivået av stresshormoner i hjernen når barnet er i bhg. Hvis vi tar to ekstremeksempler: liten familiebarnehage der mormor og tante er ledere og alle barna er i nær slekt vs. stor skolelignende barnehage for småbarn med streng disiplin, upersonlig personale og mange barn. Tror du ikke barnets forhold til bhg vil være ulikt i de to tilfellene? Det første kan sees på som en forlengelse av familien og føles trygt for barnet, mens det andre kan jeg tenke meg vil fremstå som en litt truende og uvant situasjon. Adskillelsen er den samme, men jeg tror mulighetene for tilknytning til alternative tilknytningspersoner vil være nokså forskjellig. Og dermed også reaksjonen hos barnet.

Husnissemor
05 Apr 2008, 11:29
En annen måte å se dette på er om man kan diskutere hvordan man kan videreføre trygghet og tilknytning i barnehagene. Bevissthet rundt gjennomtrekk av ansatte, store barnegrupper, nærhet, bæring o.l. i barnehagene kan muligens bidra til å dempe stressnivået hos barna, selv om de ikke er hos sin primærtilknytningsperson.

Dette er kjempeviktig! Når jeg hører debatter og diskusjoner om barnehager, dreier de seg ofte om hvor mye skole det skal være i barnehagen. Jeg har aldri hørt noen offentlig debatt om hvor mye tilknytning det skal være i barnehagen.

Det er helt klart at disse faktorene du nevner, har stor betydning for stressnivået hos barna.


Er dette prisen vi betaler for full barnehagedekning? Et dårligere tilbud til ungene våre?

Ja, det tror jeg dessverre ikke det kan være noen tvil om.

Husnissemor
05 Apr 2008, 11:31
Jeg har vokst opp i Tsjekkia og har alltid fått vite at barn hører hjemme til de er i hvertfall tre år. Det er faktisk vanskelig for meg å forholde seg til denne norske situasjonen.

Sånn var det i Norge da jeg vokste opp, også. Jeg synes også det er vanskelig å forholde meg til denne nye norske situasjonen, hvis det kan være en trøst. :klemnisser:

ezi
05 Apr 2008, 12:58
liten familiebarnehage der mormor og tante er ledere og alle barna er i nær slekt

Men realistisk sett: hvor mange er det nå av de? Her i vår bydel bygger de hele tiden og bygger større og større barnehager.
En familiebhg for 19 barn får ikke nok barn - siden foreldre vil heller ha barn i større kommunale bhg...

Uansett er omsorgspersonen borte, og barnet er hos fremmede, som også kan bli syke så kommer vikarer osv.osv.

Ja, dere skjønner sikkert hva jeg synes... :)

ezi
05 Apr 2008, 12:59
Sånn var det i Norge da jeg vokste opp, også. Jeg synes også det er vanskelig å forholde meg til denne nye norske situasjonen, hvis det kan være en trøst. :klemnisser:

Takk. Jeg trenger ikke så mye trøst, jeg blir faktisk sint, hehe... så det er nok mitt problem:):)

Lille Frøken Hasselbrun
05 Apr 2008, 14:50
Det er mulig det ikke var hans hjemmeside. Men jeg forsto det som om han var skribent der inne. Men mulig jeg var litt for kjapp og missforsto. Må logge av nå, så får ikke sjekket.

Uff, eg er litt lei meg for at eg linka til den sida, dårleg kjeldesjekking av meg:ammetaake:

Men eg forstår det berre som at det er nokon i denne organisasjonen som har anmeldt boka hans. Det ser og ut til at han har gitt tillatelse til at ting han har skrive andre stader blir lagt ut, mellom anna dette:

http://www.jus.no/asset/33522/1/33522_1.pdf (s. 44)

det er interessant lesning! MEN eg tykkjer jo han overdramatiserer når han drar linjer mellom barn som blir tatt bort frå foreldra av ulike årsaker av barnevernet og til andre barn som bur med familien sin, men går i barnehage....


Her står det forøvrig om doktorgraden til Turid Suzanne Berg-Nielsen, forskaren som blir intervjua i programmet, ho virkar iallefall seriøs:

http://www.ntnu.no/ntnu/info/dr/dr.philos/11.02/berg-nielsen.htm

og her har ho vore med i debatten om permisjonsordninga..

http://www.forskning.no/Artikler/2008/mars/1204728587.86

konklusjonen er iallefall at dette er eit vanskeleg tema å diskutere!:sladre:

September
05 Apr 2008, 16:49
Uff, eg er litt lei meg for at eg linka til den sida, dårleg kjeldesjekking av meg:ammetaake:

Ikke vær lei deg for det:klemse: Hvis jeg har missforstått, så er det min egen feil.

Lykkemamma
05 Apr 2008, 23:08
Dette er jeg helt enig i:jupp:



Jeg har å vært med på en slik diskusjon for endel måneder siden. De mente jeg var en besserwisser og at jeg kalte dem dårlige foreldre å slik når jeg fortalte at vi ikke hadde hatt tulla hos andre enda. Jeg sa ALDRi at de var dårlige foreldre! På ingen måte. Men likevel ble jeg sett på som den outsideren som ikke brukte barnevakt så ofte. Ei anna ei på samme forum var enig med meg, og hun har skikkelig blitt hengt ut etterpå. Jeg var ingen fast medlem på dette forumet, men det hendte jeg skrev av og til. Nå har jeg gitt helt opp!


Folk er aldri så hårsåre som om man er uenig i valgene de tar ovenfor barna sine. Jeg vet jo fra her inne at du er god til å ordlegge deg, så jeg tror overhodet ikke du beskyldte dem for å være dårlige foreldre. :blomsterfjes: Det er kanskje en måte å forsvare egne valg, både ovenfor seg selv og andre.. og om man har 4-5 stykker som har tatt omtrent de samme valgene, da er det enkelt å hakke på en som velger annerledes. Da får de liksom virkelig bekreftet ovenfor seg selv at det er de som er normale, og "de andre" som er sære. Men jeg synes likevel det er tåpelig, om de ikke tåler at du har en annen mening så burde de holde seg unna forum!:klem:

September
05 Apr 2008, 23:41
Folk er aldri så hårsåre som om man er uenig i valgene de tar ovenfor barna sine. Jeg vet jo fra her inne at du er god til å ordlegge deg, så jeg tror overhodet ikke du beskyldte dem for å være dårlige foreldre. :blomsterfjes: Det er kanskje en måte å forsvare egne valg, både ovenfor seg selv og andre.. og om man har 4-5 stykker som har tatt omtrent de samme valgene, da er det enkelt å hakke på en som velger annerledes. Da får de liksom virkelig bekreftet ovenfor seg selv at det er de som er normale, og "de andre" som er sære. Men jeg synes likevel det er tåpelig, om de ikke tåler at du har en annen mening så burde de holde seg unna forum!:klem:

Takk for det, Lykkemamma!:klemse:

´trikken
06 Apr 2008, 07:55
Uff, eg er litt lei meg for at eg linka til den sida, dårleg kjeldesjekking av meg:ammetaake:

Men eg forstår det berre som at det er nokon i denne organisasjonen som har anmeldt boka hans. Det ser og ut til at han har gitt tillatelse til at ting han har skrive andre stader blir lagt ut, mellom anna dette:

http://www.jus.no/asset/33522/1/33522_1.pdf (s. 44)

det er interessant lesning! MEN eg tykkjer jo han overdramatiserer når han drar linjer mellom barn som blir tatt bort frå foreldra av ulike årsaker av barnevernet og til andre barn som bur med familien sin, men går i barnehage....


Her står det forøvrig om doktorgraden til Turid Suzanne Berg-Nielsen, forskaren som blir intervjua i programmet, ho virkar iallefall seriøs:

http://www.ntnu.no/ntnu/info/dr/dr.philos/11.02/berg-nielsen.htm

og her har ho vore med i debatten om permisjonsordninga..

http://www.forskning.no/Artikler/2008/mars/1204728587.86

konklusjonen er iallefall at dette er eit vanskeleg tema å diskutere!:sladre:

Tusen takk for flere linker :blomsterfjes:

Jeg ser at Kvilhaug har lest sin tilknytningsteori, ja. Han refererer til Bowlby og er rett og slett en tio-advokat :) Det liker jeg.

Det er heller ingen tvil om at Berg-Nielsen er en seriøs dame :nemlig:

September
06 Apr 2008, 10:15
Jeg ser at Kvilhaug har lest sin tilknytningsteori, ja. Han refererer til Bowlby og er rett og slett en tio-advokat :) Det liker jeg.

Det er flere TiO jurister her inne å:jupp: Jeg er selv snart jurist, og det er iallefall tre til her inne. Det synes jeg er moro!:D

At forskeren er seriøs, det har jeg ingen tvil om. Hun virker kjempe flink! Lurer på å sende henne en mail jeg...

CarinaNV
06 Apr 2008, 10:24
Flera som ska sända mail? :)

Fantastiskt bra var det och TACK för att du sa i från Lilla Frøken Hasselbrun!

Filipine
06 Apr 2008, 10:46
Jeg syntes det var mye bra. Men jeg må si at jeg blir litt lei av at alle debatter rundt barneomsorg blir så sort/hvit.

Jeg er enig i at barneomsorg skal diskuteres på barnas premisser, ikke vikarierende motiver som likestilling, samfunnsøkonomi el. Jeg er enig i at de tre første årene er svært viktig, og at man bør legge til rette for mest mulig tid mellom barnet og den primære omsorgspersonen.

Men utsagn som: - Det er kun unntaksvis at ettåringer som begynner i barnehage slipper fra det uten skadevirkninger, synes jeg blir for problematiserende. Det samme er påstander om at det finnes en bestemt grense for når alle barn er klare for å håndtere barnehage.

For egen del har jeg mye mer tro på en debatt om nyanserte ordninger. Jeg tror ikke nødvendigvis at et barn "tar skade av" å tilbringe noen timer i gode barnehager. Barn har glede av andre barn.

Men jeg tror det er uheldig at mindre barn skal 40-timers uke, pluss tiden det tar med henting og bringing. Jeg tror det er mange barnehager som ikke er optimale. Jeg tror mange foreldre kunne vunnet på å reflektere over sin egen bruk av tid sammen med barnet.

Så jeg ønsker meg diskusjoner om muligheter for graderte løsninger, bedring av barnehagetilbudet og barnehager i nærmiljøet, slik at det ivaretar lek med nabobarn, som tidligere skjedde hjemme i gaten. For eksempel.

September
06 Apr 2008, 10:54
Jeg syntes det var mye bra. Men jeg må si at jeg blir litt lei av at alle debatter rundt barneomsorg blir så sort/hvit.

Jeg er enig i at barneomsorg skal diskuteres på barnas premisser, ikke vikarierende motiver som likestilling, samfunnsøkonomi el. Jeg er enig i at de tre første årene er svært viktig, og at man bør legge til rette for mest mulig tid mellom barnet og den primære omsorgspersonen.

Men utsagn som: - Det er kun unntaksvis at ettåringer som begynner i barnehage slipper fra det uten skadevirkninger, synes jeg blir for problematiserende. Det samme er påstander om at det finnes en bestemt grense for når alle barn er klare for å håndtere barnehage.

For egen del har jeg mye mer tro på en debatt om nyanserte ordninger. Jeg tror ikke nødvendigvis at et barn "tar skade av" å tilbringe noen timer i gode barnehager. Barn har glede av andre barn.

Men jeg tror det er uheldig at mindre barn skal 40-timers uke, pluss tiden det tar med henting og bringing. Jeg tror det er mange barnehager som ikke er optimale. Jeg tror mange foreldre kunne vunnet på å reflektere over sin egen bruk av tid sammen med barnet.

Så jeg ønsker meg diskusjoner om muligheter for graderte løsninger, bedring av barnehagetilbudet og barnehager i nærmiljøet, slik at det ivaretar lek med nabobarn, som tidligere skjedde hjemme i gaten. For eksempel.

Jeg må nok en gang signere deg fillipine! Samtidig skal du få litt skryt fra meg; jeg syns du skriver svært gode innlegg her inne:klemse:

Jeg vil og legge til at jeg hadde denne diskusjonen med en eldre dame her om dagen. Hun fortalte at da hun var liten, så var de heller ikke sammen med mor dagen lang. Det var helt missforstått at man trodde barna fikk være sammen med omsorgspersonen dagen lang. Mødrene jobbet på gården, og det var naboer og andre familiemedlemmer som passet barna. Ellers lekte nabobarna mye sammen. Slikt var helt vanlig den tiden! Så hun mente at så lenge en barnehage er god og trygg, og dagene ikke blir for lange, så kan det absolutt gjøre samme nytten som de naboene/familiemedlemmene gjorde den gang. Fordelen med slik det var den gang er naturligvis at man var hjemme eller i nærheten av hjemme.

Filipine
06 Apr 2008, 10:58
Jeg må nok en gang signere deg fillipine! Samtidig skal du få litt skryt fra meg; jeg syns du skriver svært gode innlegg her inne:klemse:

Jeg vil og legge til at jeg hadde denne diskusjonen med en eldre dame her om dagen. Hun fortalte at da hun var liten, så var de heller ikke sammen med mor dagen lang. Det var helt missforstått at man trodde barna fikk være sammen med omsorgspersonen dagen lang. Mødrene jobbet på gården, og det var naboer og andre familiemedlemmer som passet barna. Ellers lekte nabobarna mye sammen. Slikt var helt vanlig den tiden! Så hun mente at så lenge en barnehage er god og trygg, og dagene ikke blir for lange, så kan det absolutt gjøre samme nytten som de naboene/familiemedlemmene gjorde den gang. Fordelen med slik det var den gang er naturligvis at man var hjemme eller i nærheten av hjemme.

Tusen takk; det var en fin søndag formiddags-tilbakemelding! :hjerteballong:

Og jeg tror damen du snakket med har rett. Jeg tror man skal være realist, og ikke romantisere fortidens barneomsorg på alle punkt. Jeg er av den tro at verden stadig går fremover, jeg. Men en viktig del av den fremgangen skjer gjennom refleksjon og debatt, og at vi velger det som ser riktig ut for oss, og ikke bare velger på autopilot. Så kjør debatt! :p

CarinaNV
06 Apr 2008, 13:03
Hmmm, jag tolkar inte det hon sa om "att 1-åringar endast undantagsvis slipper undan skadevirkningar" som så väldigt extremt. Jag tror att de flesta 1-åringar kommer att kompensera detta ganska så direkt genom att kräva mer tid samman med sina föräldrar då de är hemma och föräldrarna har då sin möjlighet att till en viss del kompensera för tapet av färäldrarnas närvaro. Att kompensationen ska bli fullgod har jag däremot liten tro på.

De nämnde ju också att små barn från ca 2 års ålder kan ha gott av BH några timmar om dagen och det tycker jag också är helt logiskt.

Jag tycker att det som kanske var allra bäst var det att de så tydigt belyste det att man i många år så ofta har lagt opp till barnomsorg som en politisk fråga (kvinnors frigörelse och liknande), och inte som något ska vara för barnens bästa direkt. Hela detta resonemanget som går på att vi föräldrar måste må bra i första hand för då mår barnen bra tycker jag har dragits allt för lång. Vi brukar det generellt som en ursäkt i så många fall där vi kanske "familjebalansmässigt" skulle ha det bättre av att tänka över våra prioriteringar, förväntningar och krav på livssituation och så rikta in det mer på en situation som tillåter barnen till att stå mer i fokus under några år.

Rent personligt så är det faktiskt en sak jag ångrar bittert sedan vi fick Isak, som är vår äldste och nu 4,5 år. Det jag ångrar på är att jag inte fullt ut gav honom så mycket närhet som jag egentligen ville, även om jag samsov och bar till stor del under de första två åren. Jag gick nämligen stora delar av tiden och hade en liten gnagande fölelse i bakhuvudet om att jag kanske borde jobba mer med hans frigörelse från mig och om att jag var för attached. Nu är han som sagt drygt fyra år och nu är det inte ofta han har tid och lust att sitta tättätt samman och kosa... Det var liksom de åren jag fick och de åren var som sagt hela tiden lite uppblandade med en fölelse om att han borde gått längre dagar i BH och att vi kanske egentligen borde passa på vår "egentid" lite bättre. :(

Jaja... Oavsett tycker jag det var ett strålande radioinslag, :nikker:

ezi
06 Apr 2008, 13:26
Jeg tenker ofte på det vår parktante sier (hun er nå 75år og har jobbet i den parken i over 40år..) At ingen foreldre angrer på at de ble hjemme med barne i et par år, selv om de var velutdannede men gikk hjemme. Derimot så hører hun ofte foreldre som nå når barna er store angrer på at de ikke brukte mer tiden sammen med dem da de var små.

I tillegg er det jo viktig å være der for barna fra begynnelsen av, hvis man da vil ha kontakt også når de er tenåringer...

Jeg synes det er bare helt logisk dette her...
Men som det var en annen tråd om her tidligere - Sofia - at ja, det var mye vanligere før i tiden at det var mange andre i familien som var sammen med barnet, at det ikke var bare kjernefamilien som hadde ansvar for alt omsorg. Det kunne jeg tenke meg var også bra.

CarinaNV
06 Apr 2008, 14:00
Jeg tenker ofte på det vår parktante sier (hun er nå 75år og har jobbet i den parken i over 40år..) At ingen foreldre angrer på at de ble hjemme med barne i et par år, selv om de var velutdannede men gikk hjemme. Derimot så hører hun ofte foreldre som nå når barna er store angrer på at de ikke brukte mer tiden sammen med dem da de var små.

I tillegg er det jo viktig å være der for barna fra begynnelsen av, hvis man da vil ha kontakt også når de er tenåringer...

Jeg synes det er bare helt logisk dette her...
Men som det var en annen tråd om her tidligere - Sofia - at ja, det var mye vanligere før i tiden at det var mange andre i familien som var sammen med barnet, at det ikke var bare kjernefamilien som hadde ansvar for alt omsorg. Det kunne jeg tenke meg var også bra.

Ja vet du att det hör jag också många äldre runt mig säga. Och som sagt så tänker jag redan så själv även om jag ändå VAR hemma 1 år extra med Isak och han hela tiden haft hyfsat korta dagar. Hade jag varit mer trygg på mig själv och hur vi har det bäst i familjen vår, så skulle jag dröjt BH ett år till och kosat mig mycket mer med det jag valde...

Kaskis
06 Apr 2008, 16:53
Jeg syntes det var mye bra. Men jeg må si at jeg blir litt lei av at alle debatter rundt barneomsorg blir så sort/hvit.

Jeg er enig i at barneomsorg skal diskuteres på barnas premisser, ikke vikarierende motiver som likestilling, samfunnsøkonomi el. Jeg er enig i at de tre første årene er svært viktig, og at man bør legge til rette for mest mulig tid mellom barnet og den primære omsorgspersonen.

Men utsagn som: - Det er kun unntaksvis at ettåringer som begynner i barnehage slipper fra det uten skadevirkninger, synes jeg blir for problematiserende. Det samme er påstander om at det finnes en bestemt grense for når alle barn er klare for å håndtere barnehage.

For egen del har jeg mye mer tro på en debatt om nyanserte ordninger. Jeg tror ikke nødvendigvis at et barn "tar skade av" å tilbringe noen timer i gode barnehager. Barn har glede av andre barn.

Men jeg tror det er uheldig at mindre barn skal 40-timers uke, pluss tiden det tar med henting og bringing. Jeg tror det er mange barnehager som ikke er optimale. Jeg tror mange foreldre kunne vunnet på å reflektere over sin egen bruk av tid sammen med barnet.

Så jeg ønsker meg diskusjoner om muligheter for graderte løsninger, bedring av barnehagetilbudet og barnehager i nærmiljøet, slik at det ivaretar lek med nabobarn, som tidligere skjedde hjemme i gaten. For eksempel.

Dette var et godt innlegg.

Jeg synes også det må være mulig å diskutere barneomsorg i og utenfor hjemmet uten at det blir svart-hvitt. Det er mange faktorer som spiller en rolle her og det handler også om å finne en sunn og god balanse mellom morens, samfunnets og barnets behov. Av den forskningen jeg har sett på området en kvaliteten på barnehagetilbudet er viktig faktor for evt. skadevirkninger om tidlig adskillelse fra foreldrene. Det kan også være tilfeller der dårlige hjemmeforhold kan gjøre at den tilknytningen barnet får til en kompetent barnehageansatt kan være gunstig for barnets utvikling.

Magica
06 Apr 2008, 18:20
Jeg må nok en gang signere deg fillipine! Samtidig skal du få litt skryt fra meg; jeg syns du skriver svært gode innlegg her inne:klemse:

Jeg vil og legge til at jeg hadde denne diskusjonen med en eldre dame her om dagen. Hun fortalte at da hun var liten, så var de heller ikke sammen med mor dagen lang. Det var helt missforstått at man trodde barna fikk være sammen med omsorgspersonen dagen lang. Mødrene jobbet på gården, og det var naboer og andre familiemedlemmer som passet barna. Ellers lekte nabobarna mye sammen. Slikt var helt vanlig den tiden! Så hun mente at så lenge en barnehage er god og trygg, og dagene ikke blir for lange, så kan det absolutt gjøre samme nytten som de naboene/familiemedlemmene gjorde den gang. Fordelen med slik det var den gang er naturligvis at man var hjemme eller i nærheten av hjemme.

Flott innleg,Fillipine.Jeg har også hørt det samme som deg,September,av både mor og bestemor-det var ikke bare mor som passet ungene,kjernefamilien var større,og alle deltok i barnepasset.Og dessuten,som svigermor sa-det var ikke alltid bare positivt å være hjemme med moren,ungene hadde det jevnt over mye strengere,og barns skulle sees,men ikke høres.
Jeg tror en god barnehage,som ett supplement til resten av barnets tilværelse er posiivt,om dette er en løsning som virker for hele familien.

Husnissemor
06 Apr 2008, 22:10
Jeg har også hørt det samme som deg,September,av både mor og bestemor-det var ikke bare mor som passet ungene,kjernefamilien var større,og alle deltok i barnepasset.Og dessuten,som svigermor sa-det var ikke alltid bare positivt å være hjemme med moren,ungene hadde det jevnt over mye strengere,og barns skulle sees,men ikke høres.


Det kommer jo også litt an på hva man mener med "gamle dager". Jeg er jo ganske gammel, og mamma var hjemme med oss til jeg var ti år gammel og søstrene mine syv og åtte. Nesten alle mammaene til venninnene mine var stort sett hjemme med barna på den tiden.

Min mormor sa opp jobben i bokhandelen da hun giftet seg med morfar, og var hjemme i alle år etter dette. Men hun hadde alltid en barnepike til hjelp.

Min farmor ble enke da pappa var to år gammel, og begynte å jobbe som syerske hjemmefra. Så hun var også hjemme, mens hun jobbet for å forsørge seg selv og barna.

Min morfars mor var gårdbrukerkone med ni barn.

Min farfars mor var disponentfrue med fire barn, stuepike, kokke, barnepike og gartner.

Så selv om de bodde i helt forskjellige familier, ble nok både morfar og farfar tatt vare på av flere enn moren sin da de var små, men det var av noen som tilhørte familien eller husholdningen.

Det er veldig annerledes enn barnehagen til Po, hvor det er nye vikarer hver uke, og noen slutter og erstattes av nye hver tredje måned. Når Po er i barnehagen, passes hun hele tiden på av voksne som mammaen hennes ikke kjenner og ofte ikke engang vet navnet på.

Jeg har inntrykk av at dette er ganske vanlig i barnehagene. Det er et puslespill å få nok personale til alle avdelingene og få avviiklet møter osv. Det finnes rammeplaner for det pedagogiske innholdet, men ingen begrensninger på hvor mange fremmede voksne barna skal forholde seg til i løpet av et år i barnehagen.

´trikken
07 Apr 2008, 06:58
Det er flere TiO jurister her inne å:jupp: Jeg er selv snart jurist, og det er iallefall tre til her inne. Det synes jeg er moro!:D

At forskeren er seriøs, det har jeg ingen tvil om. Hun virker kjempe flink! Lurer på å sende henne en mail jeg...

ER du også? Det synes jeg er veldig kult :nemlig:



Jeg syntes det var mye bra. Men jeg må si at jeg blir litt lei av at alle debatter rundt barneomsorg blir så sort/hvit.

Jeg er enig i at barneomsorg skal diskuteres på barnas premisser, ikke vikarierende motiver som likestilling, samfunnsøkonomi el. Jeg er enig i at de tre første årene er svært viktig, og at man bør legge til rette for mest mulig tid mellom barnet og den primære omsorgspersonen.

Men utsagn som: - Det er kun unntaksvis at ettåringer som begynner i barnehage slipper fra det uten skadevirkninger, synes jeg blir for problematiserende. Det samme er påstander om at det finnes en bestemt grense for når alle barn er klare for å håndtere barnehage.

For egen del har jeg mye mer tro på en debatt om nyanserte ordninger. Jeg tror ikke nødvendigvis at et barn "tar skade av" å tilbringe noen timer i gode barnehager. Barn har glede av andre barn.

Men jeg tror det er uheldig at mindre barn skal 40-timers uke, pluss tiden det tar med henting og bringing. Jeg tror det er mange barnehager som ikke er optimale. Jeg tror mange foreldre kunne vunnet på å reflektere over sin egen bruk av tid sammen med barnet.

Så jeg ønsker meg diskusjoner om muligheter for graderte løsninger, bedring av barnehagetilbudet og barnehager i nærmiljøet, slik at det ivaretar lek med nabobarn, som tidligere skjedde hjemme i gaten. For eksempel.

Du har et godt poeng. Jeg synes personlig det er fryktelig synd at alle barneparker legges ned til fordel for barnehager. Her i området er det bare èn igjen, men den er til gjengjeld svært, svært god på alle måter :) Det som er så fint med vår park er at det er korte dager, de er ute hele tiden, men samtidig har de mange formingsaktiviteter i løpet av året og utflukter gjøres gjerne med en av foreldrene som følge. Det er små og oversiktlige forhold. Alle barna kommer til samme tid og går til samme tid, barna vet til og med hvilke bil foreldrene til de andre barna kjører:blomsterfjes:

JA til flere parker for de som ønsker deltidsplass :nemlig: og kompensasjon for å ikke belaste staten med utgifter til barnepass frem til skolestart:konge:

ezi
07 Apr 2008, 08:49
Jeg skulle også si at jeg er fornøyd med parken. Det som er i vår park er at det er 8barn og 1 tante, som aldri er syk liksom... utrolig. Det er altså ingen vikarer, og om hun må på seminar eller noe lignende, så er det mødre som stiller opp. Og det er veldig sjeldent altså.
Men nok om det.

Anton
07 Apr 2008, 10:43
Resultattolkning, jenter, resultattolkning. Hvem forsker man på, hva leter man etter, hva spør man om?

Barn som ikke har opplevd god tilknytning vil ikke få det godt hjemme hos mor heller. Barn som opplever god tilknytning er selvfølgelig rustet til å møte verden, og å bli sendt i barnehage er ikke dramatisk for en trygg unge. For mine har det vært fantastisk, de er nære oss og trygge på oss hjemme, og får forholde seg til et samfunn ute. Knirkefritt.

Obs - barnehager i USA og Tyskland er noe HELT annet enn i Norge. Generelt har norske barnehager en høy standard med tanke på arealkrav, voksendekning osv. At de nå tuller det helt til ved å skulle innføre skolegreier i barnehagen er en helt annen sak.

ezi
07 Apr 2008, 17:21
Resultattolkning, jenter, resultattolkning. Hvem forsker man på, hva leter man etter, hva spør man om?

Barn som ikke har opplevd god tilknytning vil ikke få det godt hjemme hos mor heller. Barn som opplever god tilknytning er selvfølgelig rustet til å møte verden, og å bli sendt i barnehage er ikke dramatisk for en trygg unge. For mine har det vært fantastisk, de er nære oss og trygge på oss hjemme, og får forholde seg til et samfunn ute. Knirkefritt.

Obs - barnehager i USA og Tyskland er noe HELT annet enn i Norge. Generelt har norske barnehager en høy standard med tanke på arealkrav, voksendekning osv. At de nå tuller det helt til ved å skulle innføre skolegreier i barnehagen er en helt annen sak.


Ja, så da kan Turid Suzanne Berg-Nielsen bare kaste sine resultater, siden det ikke går an å bruke forskning fra Usa og Tyskland.

September
07 Apr 2008, 20:56
ER du også? Det synes jeg er veldig kult :nemlig:


Jeg er bare student enda da. Men jeg nærmer meg slutten:jupp:

´trikken
08 Apr 2008, 07:12
Da er det ikke lenge før det blir èn til, da :)

Lykke til med siste innsats :blomsterfjes:

Anton
08 Apr 2008, 10:26
Ja, så da kan Turid Suzanne Berg-Nielsen bare kaste sine resultater, siden det ikke går an å bruke forskning fra Usa og Tyskland.

Å dra det litt langt kanskje?

Både barnehager og oppvekst/barns forhold til foreldre er forskjellig i Tyskland, USA og Norge, ja. Det er ikke ukjent. Hva denne personen skal gjøre med resultatene sine er ærlig talt ikke noe jeg har noe med.

kaje
08 Apr 2008, 11:33
Å for en sterk, levende engasjert tråd full av kloke tanker:blome:


Jeg er enig i så mye i denne tråden jeg. Jeg syns også det er trist med slike unyanserte undersøkelser. Jeg tenker at barndom er ulik i Tyskland og Norge, den er ulik før og nå. Og så tenker jeg at den er ulik i Norge nå også. Jeg tenker at det finnes like mange barndommer som det finnes barn, det finnes ikke fasitsvar på dette, tenker jeg.

Jeg har sett så mange gode barnehager, så mange fantastiske mennesker som strekker seg langt for å hjelpe barn som trenger det. Jeg har møtt så mange små barn som bare har vandret lykkelig og trygg ut i barnehageverden. Med åpent ansikt,- lykkelig over hvert smilende ansikt de møter. De kaster seg ut i leken, helt tydelig trygge, klare og frie for stress.

Det viktige er at dette blir forsket på og at man jobber med å finne løsninger der oppvekstforholdene ikke er gode nok, tenker jeg. Det ene er klart å gi foreldre mulighet til å utsette arbeidsstart der de definerer det som viktig for barnet, det andre er å jobbe med kvaliteten i barnehagene for å ivareta de barna som trenger dette.


Med det så tenker jeg at vi må søke hva som er kvalitet akkurat for ditt barn. Jeg har møtt barn som startet tidlig i barnehagen i forhold til akkurat det barnets behov, og som helt tydelig fikk forhøyet stressnivå. Jeg har sett at barnehagen ikke har vært bra for barn. Jeg har også sett det hjelpe barn i denne situasjonen å bli båret i bæretøy av den voksne i barnehagen som barnet viste størst tilknytning til. Jeg har sett voksne på pause med sovende barn knytt på kroppen. Jeg har sett at situasjonen ikke er låst selv der barnet viser uro. Godt samarbeid med foreldrene hjelper, foreldrene vet best hva barnet trenger.

Og jeg vet om store digre nyåpnede barnehager hvor både barn og voksne nok er preget av forhøyet usunt stressnivå, hvor de voksne ikke har armer nok og hvor foreldrene fortviler.

Jeg tenker også at god tilknytning hjemefra hjelper, uansett hva man senere vil møte. Men også trygt tilknytede barn kan reagere sterkt på barnehgestart. Dette handler vel så mye om arv som miljø, dette med risiko for belastende stress. Og så tenker jeg at vi som foreldre har lov å stille spørsmål når vi ser at ting er vanskelig for barnet vårt. Personalet i barnehagen vil strekke seg langt for å hjelpe, være ikke redd for å sende med barnet bæretøy i barnehagen. Vær ikke redde for å sikre kvalitet for ditt barn, og vær ikke redde for å bytte barnehage ved en fastlåst situasjon.

Haha... nå babler jeg kanskje bare... var dette helt off-topic?

September
08 Apr 2008, 11:44
Å for en sterk, levende engasjert tråd full av kloke tanker:blome:


Jeg er enig i så mye i denne tråden jeg. Jeg syns også det er trist med slike unyanserte undersøkelser. Jeg tenker at barndom er ulik i Tyskland og Norge, den er ulik før og nå. Og så tenker jeg at den er ulik i Norge nå også. Jeg tenker at det finnes like mange barndommer som det finnes barn, det finnes ikke fasitsvar på dette, tenker jeg.

Jeg har sett så mange gode barnehager, så mange fantastiske mennesker som strekker seg langt for å hjelpe barn som trenger det. Jeg har møtt så mange små barn som bare har vandret lykkelig og trygg ut i barnehageverden. Med åpent ansikt,- lykkelig over hvert smilende ansikt de møter. De kaster seg ut i leken, helt tydelig trygge, klare og frie for stress.

Det viktige er at dette blir forsket på og at man jobber med å finne løsninger der oppvekstforholdene ikke er gode nok, tenker jeg. Det ene er klart å gi foreldre mulighet til å utsette arbeidsstart der de definerer det som viktig for barnet, det andre er å jobbe med kvaliteten i barnehagene for å ivareta de barna som trenger dette.


Med det så tenker jeg at vi må søke hva som er kvalitet akkurat for ditt barn. Jeg har møtt barn som startet tidlig i barnehagen i forhold til akkurat det barnets behov, og som helt tydelig fikk forhøyet stressnivå. Jeg har sett at barnehagen ikke har vært bra for barn. Jeg har også sett det hjelpe barn i denne situasjonen å bli båret i bæretøy av den voksne i barnehagen som barnet viste størst tilknytning til. Jeg har sett voksne på pause med sovende barn knytt på kroppen. Jeg har sett at situasjonen ikke er låst selv der barnet viser uro. Godt samarbeid med foreldrene hjelper, foreldrene vet best hva barnet trenger.

Og jeg vet om store digre nyåpnede barnehager hvor både barn og voksne nok er preget av forhøyet usunt stressnivå, hvor de voksne ikke har armer nok og hvor foreldrene fortviler.

Jeg tenker også at god tilknytning hjemefra hjelper, uansett hva man senere vil møte. Men også trygt tilknytede barn kan reagere sterkt på barnehgestart. Dette handler vel så mye om arv som miljø, dette med risiko for belastende stress. Og så tenker jeg at vi som foreldre har lov å stille spørsmål når vi ser at ting er vanskelig for barnet vårt. Personalet i barnehagen vil strekke seg langt for å hjelpe, være ikke redd for å sende med barnet bæretøy i barnehagen. Vær ikke redde for å sikre kvalitet for ditt barn, og vær ikke redde for å bytte barnehage ved en fastlåst situasjon.

Haha... nå babler jeg kanskje bare... var dette helt off-topic?

Veldig enig!!

100%:klemse:

Anton
08 Apr 2008, 12:42
Enig med deg, kaje, men jeg syns det er så trist at barnehage ofte blir fremstilt som en dårlig løsning for små barn!

Kanskje er jeg bortskjemt med fantastisk barnehage? De voksne der er nære og elsker barna, de ser hvert enkelt barns behov - feks sovner min toåring ofte på fanget til en voksen, da hun var liten bar de henne i søvn. De tilstreber ro og rytme. Det er ikke tvil i min sjel om at ungen har det MINST like bra der som hjemme alene med en voksen (eller far en dag, mor neste, bestemor tredje osv som mange unger har det).

Jeg blir litt anti av forskning og argumenter MOT barnehage til småbarn - jeg har selv fire eksempler på at det kan være kjempefint! Derfor reagerer jeg med piggene ut når jeg hører om at barn får "problemer" av å være i barnehage. Sånn. Nå er jeg rolig igjen:knegg:

kaje
08 Apr 2008, 13:00
Fortsett å rope, Anton - vi trenger din klare stemme :)

Og barnehagene trenger at du forteller din nydelige fortelling om hvor godt barna dine har det i barnehagen. :)

Anton
08 Apr 2008, 13:17
Takk, kaje:blomst:

Kaskis
08 Apr 2008, 13:27
Det var et klokt innlegg Kaje.