PDA

Se full versjon : Case uke 16: Storebor slår lillesøster...



kaje
14 Apr 2008, 09:52
Storebror på 3 år slår lillesøster som er nyfødt - hvordan kan vi lære ham at det ikke fungerer?

mirimor
14 Apr 2008, 09:58
aiai, en klassiker :fnis:

Det jeg har gjort, er å vise at man kan kose i stedet, vise hvordan han kan kose. Og så er det viktig å ikke gjøre treåringen stor bare fordi lillesøster er liten... tre år er ikke mye. Vi gikk i den fella å snakke om hvor "stor" miriungen til enhver tid var... og det blei han drittlei av å høre, forståelig nok. Så vi anstrengte oss for å la ham få være seg selv, bror i stedet for storebror.

Chance
14 Apr 2008, 10:07
ja, det var et velkjent problem.
Her måtte vi gjenta det sikkert tusen ganger hver dag den første tiden. For storebror ville slå så fort han så lillebroren sin. For oss blei vel løsningen egentlig å gi storebror masse, masse oppmerksomhet og alene tid med oss. Da var det ikke så farlig med den lille bebisen som bare sov og spiste og bæsjet. ;)
Og prøvde han å slå måtte vi gjenta, nok en gang, at vi skulle kose med lillebror.

Hjertemamma
14 Apr 2008, 14:26
Det som har fungert best her er å fokusere på det gode i forholdet deres, å påpeke hvor glad babyen blir for å se storebror, hvordan han klarer å roe babyen, få den til å le.

Blir det mye fokus på hva han ikke kan gjøre med babyen og vi henger over som "hauker" så blir situasjonen bare forverret. Selvsagt sier vi hva man kan gjøre, men det funker ikke alltid.

Problemet er vel ikke så mye at han ikke vet hva man ikke skal gjøre (som å slå), men at han blir overveldet av følelser og gjør det allikevel. Å anerkjenne følelsene og ikke handlingen er vel her et lurt tips.

Følger denne tråden med interesse for vi sliter fremdeles med å hjelpe våre to til et godt forhold og eldstemann med sine følelser.

Rivella
14 Apr 2008, 15:12
Det jeg har gjort, er å vise at man kan kose i stedet, vise hvordan han kan kose.

He he, den er innøvd hos oss også, og da Mannebeinet trommet litt med fingrene på gitaren, sa Solkremen med streng stemme: "Nei pappa, ikke slå, bare kose", og ga gitaren en klem :gliser:.

Når det er sagt, skal jeg ikke påberope meg noen erfaring med det som egentlig er temaet her, så det overlater jeg til dere drevne mammaer å besvare, og så skal jeg nøye meg med smuglesing heretter.

kaje
15 Apr 2008, 00:40
Så mange gode ting her.

Jeg tenker at alle er så ulike at det som fungerer et sted fungerer ikke et annet.

Var så fint det Hjertemamma sier om å spille på relasjonen deres, og løfte lillebror litt for storebror, syns jeg. Spille på de gode gyldne øyeblikkene også, så gode tips. :)

Jeg tenker litt på det å lete etter intensjonen hans og svare på den også jeg:

Intensjonen kan være sinne rettet mot barnet eller foreldrene. Jeg tenker at alle følelser trenger anerkjennelse. Jeg ville forsøke å hjelpe barnet til å være trygg på at det er greit å være sint, og å lære en mer adekvat måte å være sint på. For eksempel ved å banke i gulvet, trampe etc. "Ja, du er sint, her kan du banke" Og gjenta, og gjenta, og gjenta. Målet tenker jeg er å uttryke sinnet verbalt på sikt, men å få ut sinnet på en ok måte i situasjonen. Samtidig ville jeg kanskje dempet ned samtale om den nyfødte en periode, men fokusert masse på den førstfødte som plutselig må dele alt han elsker her i verden. Jeg tror også det kan være godt å slippe å få rollen "stor" men få fortsette å bare være gode seg.

Intensjonen kan også være å forske på hva-skjer-hvis. Jeg tenker en usikkerhet i hvordan man kan forholde seg til babyen, og undring over egen påvirkningskraft. Da tenker jeg det er fint å vise at man kan klappe forsiktig på kroppen, og stryke varsomt på kinnene. Og så vise barnet artige spedbarnsgreier som feks griperefleksen til den nyfødte. "Se her - når du putter fingeren her, så griper hun". "Hvis du er helt nær med ansiktet ditt og gaper høyt så kanskje hun klarer gape også". etc etc