PDA

Se full versjon : Hvordan formidle til besteforeldre at vi ikke...



bobleplast
18 May 2008, 01:14
liker måten de snakker til barnet på?

Det gjelder min mor.
Min kjære mamma, som vi alle er veldig glad i, men som ikke tåler kritikk, og ikke vil innrømme egne feil.

Et eksempel:

Hun presser Lusket veldig på det med språk.
Maser og maser på henne, om at hun må si 'mooormoooor', og om hun gjør det så skal hun få en stor presang.

Vi merker veldig godt at Lusket blir kjempefrustrert, hun prøver så godt hun kan, men får det ikke helt til ennå.
Likevel maser mamma mer, helt til Lusket blir så stressa at hun hyler, og hun spenner seg i affekt.
Da begynner mamma og skal avlede med gøye lyder og leker, uten å annerkjenne følelsene til Lusket.

Slik går vi frem:

Mamma, vær så snill å ikke mase på henne, hun blir så frustrert, og da får hun ikke til å si mormor uansett.

Mamma: Ikke kom her og prøv å oppdra meg! Jeg har oppdratt to barn, og det gikk jo bra med dere!!!
(mao, hun går rett i forsvarsposisjon.)

Jeg: Jeg er klar over at du har mer erfaring enn meg når det kommer til barneoppdragelse, men det du har erfaring med er ikke det samme som vi prøver å gjennomføre.

Mamma: Jeg gidder ikke å bli snakket til på denne måten! Jeg har oppdradd dere, og har sett mange andre unger bli oppdratt på min måte, og ALLE har blitt fornuftige voksne mennesker!

Jeg: Mamma, jeg prøver ikke å si noe stygt om din måte å oppdra unger på, men det er ikke det vi føler er rett for oss!
Vi hadde satt stor pris på om du hadde hørt på hva vi har å si, for jeg tror vi kan være enige i at uansett hvordan det gjøres er det viktig å være konsekvent.

Mamma: Ikke ta den tonen til meg....(white noise)


Jeg ORKER ikke krangle mer med henne, men hun nekter å innse at det ikke er hennes jobb å oppdra Lusket!

Så hvordan, kloke mennesker, kan jeg gå frem med henne?

Eple
18 May 2008, 01:19
Jeg synes hun snakker til deg som om hun ikke helt er ferdig med deg i "datterrollen" jeg... Hun hadde kanskje ikke ordlagt seg slik til en kollega? Ikke ta den tonen er ikke et argument. Det er et krav om respekt.

Jeg har mange tanker om dette- og går tilbake til dette med jesper Juul igjen... Han snakker mye om personlige grenser og hvordan definere dem overfor andre. Det finnes noen tråder her inne om akkurat dette- skal finne dem:jupp:

Eple
18 May 2008, 01:25
Se denne-

http://ringblomst.no/forum/showthread.php?t=13005&highlight=personlige+grenser

Kanksje litt på siden, men

har du sett nettstedet www.famlab.no ? Registrerer du deg er det masse gode artikler der av JJ

bobleplast
18 May 2008, 01:27
Jeg synes hun snakker til deg som om hun ikke helt er ferdig med deg i "datterrollen" jeg... Hun hadde kanskje ikke ordlagt seg slik til en kollega? Ikke ta den tonen er ikke et argument. Det er et krav om respekt.

Jeg har mange tanker om dette- og går tilbake til dette med jesper Juul igjen... Han snakker mye om personlige grenser og hvordan definere dem overfor andre. Det finnes noen tråder her inne om akkurat dette- skal finne dem:jupp:

Ja det er akkurat dette:

Hun: Ikke prøv å oppdra meg!
Jeg: Men vet du mamma, jeg er faktisk blitt voksen, og har min egen familie nå. Jeg liker ikke å skulle bli oppdratt som voksen heller, uten at jeg sier jeg prøver å oppdra deg.


Men jeg tror det har noe med alderen min.
Ting gikk veldig fort, tiden løp fra henne.
Jeg var 17 år og gravid da jeg flytta ut, og hun har vel aldri følt seg helt ferdig med å oppdra meg...

Men nå er jeg snart 20, med min egen familie, og et eget barn å ta meg av.
Jeg har ikke tid til å bli videre oppdradd nå;)

bobleplast
18 May 2008, 01:31
Se denne-

http://ringblomst.no/forum/showthread.php?t=13005&highlight=personlige+grenser

Kanksje litt på siden, men

har du sett nettstedet www.famlab.no (http://www.famlab.no) ? Registrerer du deg er det masse gode artikler der av JJ

Mannebeinet og jeg holder på å lese 'kunsten å si nei med god samvittighet', eller dvs at han leser den for meg;)
Men vi har ikke kommet så langt ennå.

Maika
18 May 2008, 01:37
Du er jo eksemplarisk, plasten! Kanskje mora di vokser av seg opprøret sitt etterhvert? ;)

Det må være veldig tungt å stange hodet i den veggen der, man sitter liksom med svarteper samme hva man gjør. Enten har man såret henne fordi man var tydelig om hva man føler, eller så har mam tatt imot mer enn man burde av tull og tøys, og det gjør lite godt for selvtilliten. Masse styrke til deg!:konge:

Eple
18 May 2008, 01:37
Nei det forstår jeg godt. Toget har gått for henne som oppdrager...

Det er nå på tide på bygge bånd som jevnbyrdige samtalepartnere. Om hun vil opprettholde hyppig kontakt med deg og barnebarnet er det nødvendig å endre måten å kommunisere på. Men det må hun gjøre. Det eneste du kan ta ansvar for å forandre er din egen måte å kommunisere på.

Jeg husker jeg var så lei av å bli behndlet som en sur drittunge... og så gikk det opp for meg at jeg kommuniserte jo som en:fnis: Endret det og da endret også den andre seg gitt.... Ikke sikkert dette gjelder for deg da, men

Ps- når du setter grenser for din mor så kommer hun til å bli snurt. Men som med barn så kan vi ikke la vær å definere personlige grenser og behov fordi de kan bli sure... Det er deres unike sjanse til å bli kjent med oss som mennesker. Du får tenke på at du lar mammaen din bli kjent med deg som menneske og at hun nok blir glad for det på sikt:fnis:

bobleplast
18 May 2008, 01:55
Jeg kjenner at jeg blir stresset av tanken på å skulle kommunisere, iallefall etter i dag.

Man blir ganske sliten av å skulle prøve å holde seg til ikkekrenkende kommunikasjon, når motparten ikke gidder å holde seg til temaet engang.

Mao kan det godt være at jeg blir litt drittunge til tider:fnis:

bobleplast
18 May 2008, 01:59
Du er jo eksemplarisk, plasten! Kanskje mora di vokser av seg opprøret sitt etterhvert? ;)

Det må være veldig tungt å stange hodet i den veggen der, man sitter liksom med svarteper samme hva man gjør. Enten har man såret henne fordi man var tydelig om hva man føler, eller så har mam tatt imot mer enn man burde av tull og tøys, og det gjør lite godt for selvtilliten. Masse styrke til deg!:konge:


:nemlig:

Jeg får ta kampen etterhvert, men jeg vet ikke hvorvidt jeg orker for tiden;)

Sofia
18 May 2008, 09:15
Bobleplast: Mitt innspill er faktisk et helt annet...jeg synes ikke dte er din jobb å korrigere måten din mamma er bestemor på, på samme måte osm hun ikke skal korrigere hvordan du er mamma. Denne debatten har jeg deltatt i før, og jeg tror ikke det fører noe godt med seg å forsøke å styre. Besteforeldrene blir bare usikre og havner i forsvarsposisjon av det.

Jeg tror det viktigste for barnet er hvordan foreldrene kommuniserer, og det at ikke alle er like er egentlig en god erfaring. Kanskje kan du ta opp en eller to ting som er spesielt viktig for deg, men jeg tenker at det viktigste er at barnet har en velmenende, entusiastisk bestemor. Hun tilhører sin generasjon, uansett - og har begrensede muligheter til å forandre seg.

Mine foreldre kommuniserer ikke alltid på en måte jeg synes er 100 % i tråd med det jeg ønsker, men det er ikke det viktigste. Dessuten har de gradvis tilpasset seg vår måte å gjøre ting på, fordi de ser at det de forsøker ikke funker. Lille My er foreksempel ikke så enkel å bestikke.

Eple
18 May 2008, 11:15
Hun tilhører sin generasjon, uansett - og har begrensede muligheter til å forandre seg.



Jeg må bare kommentere akkurat denne setningen litt;)
For dette er noe jeg hele tiden blir presentert med overfor en gammel mann i familien som kommuniserer til tider ekstremt respektløst. "Nei- HAN kan man ikke forandre!" sier de og synes jeg er helt naiv når jeg vil gi tilbakemelding på ting. Men hvorfor i all verden skal man la vær å gi tilbakemelding fordi familien har en holdning om at han er "håpløs"??? Jeg føler alle har satt ham i en bås jeg. Og de har bestemt seg for at han ikke vil eller kan strekke seg for å bli bedre. Da skal vi alle bare holde ut hans stikkende kommentarer- jeg jeg IKKE er konfortabel med. Hvorfor er det umulig å be ham røyke ute når vi har med oss en nyfødt feks? Hvorfor kan han si "nå er du ikke så feit som i fjor" til meg og så skal vi likevel drikke kaffe og smile?:gal:

Ps- ang mødre så tror jeg at man kommer lettere gjennom hvis man tar ting opp uten at det har vært en episode i forkant- og gjerne uten å kritisere. Husker jeg spurte min mor om de fikk veldig bastante råd fra HS da jeg var liten- og da fikk vi diskutert forskjeller uten at noen av oss kritiserte hverandre. Men mødre går lett i forsvar - spes når vi har valgt anderledes enn dem. For tenk så utrolig sårt det ville være om våre noen år frem i tid valgte heeelt anderledes enn oss- og tydelig synes vi gjorde ting helt feil? (grøsser ved tanken)

Og en ting til- jeg er helt enig om at det ikke er nødvendig å korrigere hvordan besteforeldre kommuniserer om vi bare synes det er teit, men om de oppfører seg slik at det plager barnet bør vi si fra. Har flere ganger latt vær å gjøre dette i forskjellige situasjoner og har følt jeg ikke har ivaretatt mitt barns interesser. Men slike "å så flink du er" kommentarer de lar jeg bare passere- choose your battles- er det ikke det det heter?

September
18 May 2008, 11:22
Og en ting til- jeg er helt enig om at det ikke er nødvendig å korrigere hvordan besteforeldre kommuniserer om vi bare synes det er teit, men om de oppfører seg slik at det plager barnet bør vi si fra. Har flere ganger latt vær å gjøre dette i forskjellige situasjoner og har følt jeg ikke har ivaretatt mitt barns interesser. Men slike "å så flink du er" kommentarer de lar jeg bare passere- choose your battles- er det ikke det det heter?

Dette er jeg veldig enig i. Hvis barnet tydelig blir veldig utilpass, så bør man si fra synes jeg. Men ellers er jeg enig i at det er fint for barnet å se at ikke alle i verden har samme innfalsvinkel på ting som foreldrene.

bobleplast
18 May 2008, 11:49
Jeg tror atdet sikkert fungerer bedre der den andre part:besteforelderen oppfatter forelderenm som vooksen og ikke bare sitt barn enda;9 Noe som jeg oppfatter at bobleplast sliter med.
Altså moren hennes oppfatter henne fremdeles som et barn og dermed vil hun ikke se på Bobleplast som mor og oppdrager , men som en tenåring som trenger mer irettesettelse og ikke vet hva som er best for seg selv eller sitt eget barn.

Og noen ganger om man er endel sammen så erdet nødvendig å ta dette opp, fordi ellers blir det for mye stress for barnet. Men det kommer jo an på hvor mye tid man er sammen, og hvor mye av tiden besteforelderen holder på med en bestemt "masing". Noe man ofte må kjenne på selv.

Det er mye vanskeligere å innta en avslappet holdning til besteforeldre og andre familiemedlemmers måte å være ovenfor sitt barn på , når man blir oppfattet som et barn selv og ikke vooksen nok, ennn om man blir behandløet som en voksen foreldre.

Kansje jeg har misoppfattet hele saken..

Ma-i, det virker som om du har forstått hva jeg mener!

For det er ikke bare det at jeg setter fingeren på noe jeg ikke liker, men det at hun går og konstant skal rette på meg, og "forbedre" meg.
Det takler jeg rett og slett ikke, det knuser selvfølelsen min, både som mor og som person.

Vi er mye sammen med mamma...
3-4 timer en tre ganger i uka, så stresset går virkelig inn på Lusket.
Det er faktisk gått så langt at hun ikke vil være sammen med mormoren sin, og mormoren prøver å avlede med noe gøy.

Det kan som sagt hende at jeg oppfører meg som en drittunge som tar det opp med henne, og isåfall er det godt å vite så jeg kan justere på min egen adferd, jeg orker bare ikke å se at Lusket ikke vil være med mormoren sin!


*stressa bobleplast*

Sofia
18 May 2008, 12:10
Men bobleplast - da handler dette grunnleggende om ditt forhold til moren din, ikke sant. Og at hvis det faller på plass på en annen måte - så fikser kanskje resten seg også?

Og forresten - dere er sammen så mye at jeg ser at det er noe du må ta tak i - 12 timer i uken er jo en ganske stor del av livet hennes. Men husk at dere er veldig priviligerte som er så tett, også. Jeg skulle så gjerne hatt våre besteforeldre nærmere (men da hadde jeg kanskje kjent mer på kommunikasjonen, også)