PDA

Se full versjon : Kan jeg kalle meg en TIO-mor?



Prestekrage
18 May 2008, 21:32
Jeg har i en periode nå vært borte fra dette forumet. Jeg var ikke så veldig aktiv før heller, men har hatt glede av å både lese og skrive her inne, og har reflektert mye rundt dette med å være en tilknyttet forelder. Det er altså et tema som opptar meg veldig og jeg har til en viss grad identifisert meg selv som en TIO-mor.

Samtidig har jeg stadig kjent på en følelse av å ikke være en god nok TIO-mor. Jeg stiller store krav til meg selv. Det har ført til at jeg har lurt mye på om jeg egentlig passer inn her på forumet. Jeg har liksom følt at jeg ikke er helt "innenfor". Samtidig har jeg heller ikke kunnet identifisere meg med andre foreldre som ikke er så opptatt av eller bevisst på dette med tilknytning og jeg har følt behov for å kommunisere med andre som tenker som meg om det å være mor.
Det er mulig at det bare er jeg som er for streng med meg selv og som tror at dere andre her inne er så mye mer kvalifiserte som TIO-mødre enn meg... Det er for å finne ut om dette stemmer at jeg lager denne tråden. For hvis det er slik at dere andre her inne også kjenner på at dere ikke alltid lever opp til idealene for TIO, så kunne jeg kanskje føle mer tilhørighet til forumet. Kanskje trenger jeg ikke være så redd for fordømmelse fra dere som jeg til tider har vært...

Jeg er veldig opptatt av å gi barna mine masse nærhet, oppmerksomhet, gode ord og kos. Jeg er også veldig opptatt av å ikke krenke eller ydmyke dem. Jeg bærer barna mine, har samsovet mye, ammet mye/lenge og brukt mye tid med dem. Jeg er veldig bevisst på at de skal føle seg sett, føle seg trygge og elsket, bli bekreftet og speilet, og at de skal ha tydelige, trygge grenser. Jeg prøver å ikke kjefte eller true.

Så langt alt vel. Men det jeg har slitt sånn med er å klare å stille opp for ungene mine døgnet rundt uten å bli veldig sliten av det. Jeg har nå i snart et år sovet urolig og lite på nattestid fordi yngstemann er et "high-need-child" som har hatt vanskelig for å sovne og å sove lenge om gangen. Eldstemann (nettopp blitt 3 år) har også vært noe våken på nattestid dette året, men det er helt klart minstemann (snart 1 år) som har krevd mest. Jeg har ammet og båret og bysset og sunget natt etter natt. Jeg sov sjelden mer enn 1 time om gangen. På det beste sov jeg 2 timer i strekk. Ofte var jeg våken i en time eller to før jeg kunne legge meg ned igjen. Jeg ville så gjerne gi han den nærheten og kosen han ba om, men nå sa det til slutt stopp. Det vil si: mannen min sa stopp. Han så hvor utrolig sliten jeg ble og det gikk hardt ut over forholdet vårt fordi jeg ble så emosjonell når jeg støtt og stadig var på underskudd med søvn. På det verste orket jeg ikke være med ungene på dagtid fordi jeg var så sliten av å gi alt av meg selv hele veien uten å få tilstrekkelig søvn og avkobling. Jeg må legge til at jeg i liten grad kunne ta igjen tapt søvn på nattestid fordi jeg er fulltidsstudent på profesjonsstudiet i psykologi.

Jeg har skrevet om dette på forumet før og da fikk jeg veldig god støtte til å fortsette, men nå satte altså mannen foten ned. Han flytta ned i kjelleren sammen med minstemann og der sover han fortsatt sammen med gutten som etter 5 netter med gradvis mindre gråt nå sover sammenhengende til i 04-05-tiden. Da må ofte mannen stryke han på ryggen for at han skal sove videre, også står jeg opp rundt 06.
De første nettene hadde jeg veldig mye kvaler med dette og sov ikke noe godt selv, men nå må jeg innrømme at det er helt fantastisk å våkne uthvilt om morran!

Så altså: kan jeg likevel kalle meg TIO-mor selv om jeg ikke klarte å fortsette nattammingen slik jeg ser mange andre her inne har greid? Kan jeg likevel føle at jeg hører til her blant dere?

September
18 May 2008, 21:38
Så altså: kan jeg likevel kalle meg TIO-mor selv om jeg ikke klarte å fortsette nattammingen slik jeg ser mange andre her inne har greid? Kan jeg likevel føle at jeg hører til her blant dere?

JA, det kan du!!:blomst:

Mannen din og du har tatt en avgjørelse som til det beste for familielivet deres. Det er blandt det aller viktigste i TiO! Det er viktigere for barnet ditt å ha en mor som fungerer og en familie som er i balanse enn å die på natten. Slik du beskriver hvordan dette har påvirket deg, så synes jeg det høres fornuftig ut å nattavvenne nå. Han er sammen med pappan sin som jeg antar han er trygg på. Han er nok sint, og lei seg. Men han er ikke redd. Det er det aller viktigste mener jeg:blomst:

Jeg synes du har strekt deg langt allerede, og det gleder meg å høre at du har en mann som tar godt vare på både deg og barna deres:klemse:

Noor
18 May 2008, 21:38
Kjære deg, klart du kan! :klemse:

TiO handler om å følge barnas behov, men også om balanse i familien. Om disse oppvåkningene har slitt deg ut, så har de det. Da er det fint at dere gjør et grep for å bedre situasjonen i sin helhet. Flott at pappaen har stilt opp for gutten deres slik at dette ble så skånsomt som mulig, og flott at du opplever å få overskudd igjen.

mirimor
18 May 2008, 21:40
Ja, selvsagt er du en TiO-mor, selv om dere måtte nattavvenne nå. Det er noe som heter "balanse i familien", og når du var så sliten som du beskriver, så virker det som at dette var en rett løsning for dere. Barnet ditt har jo heller ikke måttet ligge alene og skrike, han har vært sammen med pappaen sin og fått kos og trøst.

Mange av oss har på et eller annet tidspunkt avvent barn fra pupp på natta fordi det har blitt slitsomt. :blåblomst:

Fint at du er tilbake!

kaje
18 May 2008, 21:45
Hei kjære Prestekrage -tio-mamma.

Husker deg jeg. Så godt å se deg tilbake. :bukett:

Håper du får bedre netter og balanse i familielivet deres nå.

:klemse:

Jeano
18 May 2008, 21:45
Så klart du hører til her inne:nuss:


Jeg tenker at mannen til tok et riktig valg.
Når man ikke ser selv hvor sliten man er, ja da er jammen bra at mannen din gjorde det.

Selv om gutten din gråt så var pappan der og trøstet han.


Man skal strekke seg det er sant det, men ikke lenger en man klarer.

indie
18 May 2008, 21:46
Selvfølgelig kan du det. :blome:

Som de andre sier er balanse veldig viktig, og noe av essensen med TiO mener jeg. Balanse er jo å finne det rette punktet, det punktet hvor alle i familien har det best. Det betyr å ikke la barnet ta for mye ansvar, men vel så viktig å ikke la mamma eller pappa ta for mye ansvar. Det betyr å lytte til barnas behov, men vel så viktig å lytte til sine egne behov. Det betyr også å prøve å finne ut hvor en evt. ubalanse skulle komme fra.

Yngstegutten din blir hørt, pappaen hans er der og passer på han. Han får forklaring på hvorfor det er slik, og han slipper å ligge alene og være redd. Jeg tror han har det mye bedre med en mamma som gir akkurat nok, enn en mamma som gir for mye uten å kjenne på egne behov, og blir for sliten.

:klem:

Sofia
18 May 2008, 21:48
Fint å se deg - her er det rom for alle. Og vet du - det viktigste med TiO er ikke at det skal fremkalle dårlig samvittighet fordi vi ikke er perfekte - det er at vi skal kunne hente inspirasjon til å bli bedre. Og barnet ditt har ikke grått alene - han har vært sammen med en pappa som etter beste evne har trøstet ham. Pappaer er også meget kompetente og kjærlige foreldre!

Vi gjør noe av det samme - men litt annerledes: Jeg sover på eget rom :fnis: og pappaen trøster Hattifnattet. Men hvis hun blir helt hysterisk og ikke roer seg henter han meg. Men på den måten får jeg mer søvn.

Prestekrage
18 May 2008, 22:01
Nå gråter jeg. Det var så utrolig godt å lese det dere skriver til meg her... Tusen, tusen takk... Også jeg som har vært så redd for å bli uglesett eller sett ned på fordi jeg ikke greide mer... Det vil si: det var jo egentlig mannen min som sa at "nok er nok". Og som dere sier så var nok det en klok avgjørelse. Jeg var på nippe til å trekke meg den natta vi skulle begynne, men mannen min var fast bestemt. Jeg var så sliten at jeg ikke fungerte i hverdagen lenger. Jeg orket ikke gå ut, orket ikke besøk, orket ikke trene, orket i mindre grad å spise sunt og som sagt orket jeg nesten ikke mine egne unger innimellom...
Jeg er lei meg for at gutten min måtte avvennes på den måten, men jeg føler meg egentlig trygg på at det var det beste for oss alle. Dessuten var han aldri alene. Pappaen gjorde alt han kunne for å roe og trøste han. Noe annet var utelukket for oss.

Takk for at dere er så inkluderende og støttende her på forumet. Det varmer virkelig. :rørt:

Eple
18 May 2008, 22:18
Kjære Prestekrage!

Her inne har vi ikke et "perfektbarometer". Her er vi mennesker og ikke rollemodeller:jupp:

Mine barn er ikke svake persilleblader som blir knekt av at jeg har behov, grenser og ønsker. De har en mamma som prøver å lære dem noe om å være menneske på godt og vondt. Jeg synes TiO er en fantastisk grunnmur- og den nærheten og respekten jeg opplever i det daglige er fantastisk. Men det vil ikke si at jeg følger noen oppskrift slavisk.

Ps- jeg har slitt og gitt opp amming helt nå for tredje gang. Jeg får eksem eller psoreasis på brystvortene og det har vært tre tøffe ammeperioder. Minstejenta liker ikke å samsove- og sover best på eget rom i egen sprinkelseng... For å si det slik- det var ikke akkurat slik jeg så for meg at babyperioden skulle bli- nå etter å ha lært om TiO så hadde jeg lyst til å gjøre alt "rett":knegg: Og så opplever jeg at jeg faktisk gjør ting rett, bare ikke ut fra boken, men ut fra barnets signaler!:jupp:

Rivella
18 May 2008, 22:20
:stryke:Signerer alle over her. Balanse er viktig, og det er du og mannen din som vet best hva som må til for at prestekrage-familien skal være i balanse. Flott at dere er på vei til å finne gode løsninger som funker for dere.

Og ja, Ringblomst er et fantastisk forum, og Sofia sier som alltid mye klokt om dette med å se på TiO som et ideal, snarere enn absolutte og ufravikelige krav. Jeg tror de fleste av oss i blant føler at vi ikke lever helt opp til våre egne idealer for morsrollen, og da er Ringblomst et fint sted å få støtte, kloke innspill og inspirasjon fra. Håper vi ser deg oftere i tiden fremover:blomsterfjes:.

Prestekrage
18 May 2008, 22:32
Kjære Prestekrage!

Her inne har vi ikke et "perfektbarometer". Her er vi mennesker og ikke rollemodeller:jupp:

Mine barn er ikke svake persilleblader som blir knekt av at jeg har behov, grenser og ønsker. De har en mamma som prøver å lære dem noe om å være menneske på godt og vondt. Jeg synes TiO er en fantastisk grunnmur- og den nærheten og respekten jeg opplever i det daglige er fantastisk. Men det vil ikke si at jeg følger noen oppskrift slavisk.

Ps- jeg har slitt og gitt opp amming helt nå for tredje gang. Jeg får eksem eller psoreasis på brystvortene og det har vært tre tøffe ammeperioder. Minstejenta liker ikke å samsove- og sover best på eget rom i egen sprinkelseng... For å si det slik- det var ikke akkurat slik jeg så for meg at babyperioden skulle bli- nå etter å ha lært om TiO så hadde jeg lyst til å gjøre alt "rett":knegg: Og så opplever jeg at jeg faktisk gjør ting rett, bare ikke ut fra boken, men ut fra barnets signaler!:jupp:

Alle innleggene fra dere er gode og rørende, men jeg fikk lyst å trekke frem dette innlegg spesielt. Det var en god påminnelse for meg at det å være en TIO-mor er å finne ut hvordan man kan lytte til barnas signaler, samtidig som man har hele familiesituasjonen i tankene. Det er ingen bok, eller nettsted for den saks skyld, som kan fortelle meg akkurat hvordan jeg skal være mor for mitt barn. Morsrollen formes jo i møte med mitt unike barn når jeg er lydhør og oppmerksom. :)

Jeg er ikke av den oppfatning at barn ikke skal ha grenser. Jeg mener tvert imot at det er viktig at jeg som den voksne setter passende og tydelige grenser og tar ansvar for familien vår. Det som har vært så vanskelig i forhold til å slutte med nattamming er jo at jeg egentlig syns det er et legitimt behov at barnet mitt vil ha kos og melk på natten. Derfor skulle jeg ideelt sett ønsket at jeg kunne gitt han det fortsatt. Men nå får jeg være glad for at jeg fikk gitt han masse varme og nærhet på nattestid i nesten 11 måneder, og så får han fremdeles MASSE kos på dagen. :)

Eple
18 May 2008, 22:45
Alle innleggene fra dere er gode og rørende, men jeg fikk lyst å trekke frem dette innlegg spesielt. Det var en god påminnelse for meg at det å være en TIO-mor er å finne ut hvordan man kan lytte til barnas signaler, samtidig som man har hele familiesituasjonen i tankene. Det er ingen bok, eller nettsted for den saks skyld, som kan fortelle meg akkurat hvordan jeg skal være mor for mitt barn. Morsrollen formes jo i møte med mitt unike barn når jeg er lydhør og oppmerksom. :)

Jeg er ikke av den oppfatning at barn ikke skal ha grenser. Jeg mener tvert imot at det er viktig at jeg som den voksne setter passende og tydelige grenser og tar ansvar for familien vår. Det som har vært så vanskelig i forhold til å slutte med nattamming er jo at jeg egentlig syns det er et legitimt behov at barnet mitt vil ha kos og melk på natten. Derfor skulle jeg ideelt sett ønsket at jeg kunne gitt han det fortsatt. Men nå får jeg være glad for at jeg fikk gitt han masse varme og nærhet på nattestid i nesten 11 måneder, og så får han fremdeles MASSE kos på dagen. :)

:jupp: Og så handler det om måten man gjør ting på. Og så må vi riste av oss litt dårlig samvittighet. Det fører ikke NOE godt med seg. Bare stress. Så om man fokuserer på alt det gode vi gjør med dem og for dem og samtidig prøver å finne løsninger som ivaretar familiebalansen uten å krenke- da er vi på rett vei.

Al-Kemia
19 May 2008, 07:15
Har sagt det før, men sier det igjen; TiO er ingen konkurranse, men heller en personlig utfordring :)

Moder'n
19 May 2008, 13:34
Jeg har tenkt masse på innlegget ditt. Særlig har jeg tenkt på det du skriver om det å passe inn på forumet. Jeg tenker som så at hva i alle dager er vitsen med et forum om tilknytning hvis alle vet hva de skal gjøre og alle gjør alt rett hele tiden?

Selv er jeg blodfersk ringblomst-er, så jeg har egentlig ikke så mye jeg skulle sagt med hensyn til om folk passer inn eller ei. Dette blir mine generelle betraktninger.

Ringblomst er etter min mening befolket av mennesker som tenker litt annerledes enn det man vanligvis finner på foreldreforum. Her er barnets vel og vel i fokus uten at man dermed mister fokuset på at familien og de voksnes forhold også skal ha det bra. Det syns jeg er så flott!

Saken er jo den at om mamma er utslitt og ikke har det bra, så vil dette reflektere på resten av familien. Det betyr at lillegutt må finne seg i å sove uten nattpupp sammen med pappa mens du får en full natts søvn slik at du på dagtid har mulighet til å være den flotte tio-mammaen som du innerst inne vil være.

Selv følger jeg slett ikke alle TiO-"kravene". Vi samsover for eksempel ikke. Det volder meg ingen TiO-kvaler, for det ser ut til at min jente har det helt fint der hun ligger i hengekøya si. Dessuten blir jeg stresset av å ligge i samme seng som henne.

Men nå har gullet mitt begynt å få tenner. Hun hyler opp om natten og trenger både pupp og masse kos for å roe seg. Og da ser jeg at det beste for henne og meg er at hun ligger sammen med oss.

Og det må da være hele poenget med TiO: Å foreta justeringer underveis slik at man gjør det som til syvende og sist er best for alle individene i familien, ikke bare yngstemann.

kaje
19 May 2008, 14:19
Jeg har tenkt masse på innlegget ditt. Særlig har jeg tenkt på det du skriver om det å passe inn på forumet. Jeg tenker som så at hva i alle dager er vitsen med et forum om tilknytning hvis alle vet hva de skal gjøre og alle gjør alt rett hele tiden?

Selv er jeg blodfersk ringblomst-er, så jeg har egentlig ikke så mye jeg skulle sagt med hensyn til om folk passer inn eller ei. Dette blir mine generelle betraktninger.

Ringblomst er etter min mening befolket av mennesker som tenker litt annerledes enn det man vanligvis finner på foreldreforum. Her er barnets vel og vel i fokus uten at man dermed mister fokuset på at familien og de voksnes forhold også skal ha det bra. Det syns jeg er så flott!

Saken er jo den at om mamma er utslitt og ikke har det bra, så vil dette reflektere på resten av familien. Det betyr at lillegutt må finne seg i å sove uten nattpupp sammen med pappa mens du får en full natts søvn slik at du på dagtid har mulighet til å være den flotte tio-mammaen som du innerst inne vil være.

Selv følger jeg slett ikke alle TiO-"kravene". Vi samsover for eksempel ikke. Det volder meg ingen TiO-kvaler, for det ser ut til at min jente har det helt fint der hun ligger i hengekøya si. Dessuten blir jeg stresset av å ligge i samme seng som henne.

Men nå har gullet mitt begynt å få tenner. Hun hyler opp om natten og trenger både pupp og masse kos for å roe seg. Og da ser jeg at det beste for henne og meg er at hun ligger sammen med oss.

Og det må da være hele poenget med TiO: Å foreta justeringer underveis slik at man gjør det som til syvende og sist er best for alle individene i familien, ikke bare yngstemann.


Dette ble jeg så glad av å lese - så flott skrevet:hopp:

Ningamor
19 May 2008, 14:34
Jeg har ikke noe nytt å tilføye, syns du har fått mange flotte svar og må bare signere de. Du høres ut som en super mamma, prestekrage. Håper vi får sett mer av deg her inne:blomsterfjes:

Madison
19 May 2008, 15:01
Så mange fine svar. Men MÅ man egentlig føle at man kan kalle seg en TiO-mor for å føle seg hjemme her?

Om jeg ikke føler meg som en del av den harde kjerne her inne, føler jeg meg milevis fra standard helsestasjonidealer og DinBaby.

Jeg er blant de som er "TiO by default" -- i stor grad er det bare blitt sånn fordi det var det som passet meg og mitt barn, ikke fordi det var en foreldreretning jeg i utgangspunktet bekjente meg til.

Jeg begynner etterhvert å få mer kunnskap og bevisst tro på at TiO er både den mest behagelige og effektive måten å få et godt liv med sine barn på, men samtidig forbeholder jeg meg retten til ikke å forgå av skyldfølelse fordi jeg ikke til enhver tid etterstreber alle idealene.

Jeg tror det er en berikelse for forumet at det er lov å lufte synspunkter og erfaringer som ikke er "perfekte," og at de av oss som ikke er helt prinsipielle tør å si at vi for eksempel har grenser for hva vi orker/ønsker av nattamming og samsoving og you name it.

Her inne har jeg aldri opplevd annet enn at medlemmene er støttende og reflekterte når man gjør det; likevel vet jeg at det kan føles skummelt å si at man for eksempel ønsker å nattavvenne i frykt for å bli uglesett som "ikke god nok."

Så altså:
Nei til selvsensur, og ja til kloke mennesker!

Lille Frøken Hasselbrun
19 May 2008, 15:23
Jeg er blant de som er "TiO by default" -- i stor grad er det bare blitt sånn fordi det var det som passet meg og mitt barn, ikke fordi det var en foreldreretning jeg i utgangspunktet bekjente meg til.



Eg er og ein av dei (mange) som aldri hadde høyrt om TIO, attatchment parenting o.l før eg blei mamma. Heldigvis fekk eg boka "Hvorfor gråter barnet" i gave ei veke før fødselen og det eg las der virka på meg som ein fin og "moderne" måte å behandle babyar på. Tankeprosessen var i gang og ein liten skepsis til alle "vedtatte sanningar" som helsesøster, nettsider og andre "ekspertar" kom med var fødd..

Likevel var eg til dømes heilt uvitande om samsoving og kavde på første natta heime frå sjukehuset og prøvde å leggja den sovande Krabaten på plass i korga, men etter at han vakna KVAR GONG etter 3 minutt og det var på an igjen med amming blei eg rimeleg lei! Heldigvis fekk eg etter kvart til å amme liggjande og fann ut at det å ha Krabaten liggjande ved sida av meg var sååå mykje meir avslappande for både meg og han.

Sidan har me fortsatt med både samsoving og nattamming, MEN det har vore fordi det for oss har vore det enklaste! Slik har me fått nok søvn og kvile begge to. Eg har aldri måtta opp og gått slik du har gjort og eg vil gjerne gje deg og alle andre foreldre som er "nattevandrarar" ein stor :klemse:

Eg er ingen "regelryttar" i TIO samanheng, men prøver å behandle Krabaten med den respekten han fortener. Klarar det nok ikkje alltid, men føler heller ingen dårlig samvittighet for det, for eg veit at ingen foreldre er perfekte og me gjer alle vårt beste!!

Ver trygg på at du er ei god mor! Du har tydeleg bevisste tankar om korleis du vil og ikkje vil ha det! Og ta vare på deg sjølv!:blomsterfjes:

September
19 May 2008, 18:59
Jeg har tenkt masse på innlegget ditt. Særlig har jeg tenkt på det du skriver om det å passe inn på forumet. Jeg tenker som så at hva i alle dager er vitsen med et forum om tilknytning hvis alle vet hva de skal gjøre og alle gjør alt rett hele tiden?

Selv er jeg blodfersk ringblomst-er, så jeg har egentlig ikke så mye jeg skulle sagt med hensyn til om folk passer inn eller ei. Dette blir mine generelle betraktninger.

Ringblomst er etter min mening befolket av mennesker som tenker litt annerledes enn det man vanligvis finner på foreldreforum. Her er barnets vel og vel i fokus uten at man dermed mister fokuset på at familien og de voksnes forhold også skal ha det bra. Det syns jeg er så flott!

Saken er jo den at om mamma er utslitt og ikke har det bra, så vil dette reflektere på resten av familien. Det betyr at lillegutt må finne seg i å sove uten nattpupp sammen med pappa mens du får en full natts søvn slik at du på dagtid har mulighet til å være den flotte tio-mammaen som du innerst inne vil være.

Selv følger jeg slett ikke alle TiO-"kravene". Vi samsover for eksempel ikke. Det volder meg ingen TiO-kvaler, for det ser ut til at min jente har det helt fint der hun ligger i hengekøya si. Dessuten blir jeg stresset av å ligge i samme seng som henne.

Men nå har gullet mitt begynt å få tenner. Hun hyler opp om natten og trenger både pupp og masse kos for å roe seg. Og da ser jeg at det beste for henne og meg er at hun ligger sammen med oss.

Og det må da være hele poenget med TiO: Å foreta justeringer underveis slik at man gjør det som til syvende og sist er best for alle individene i familien, ikke bare yngstemann.

Kjempe fint og veldig fornuftig innlegg!:klemse:

Tina
19 May 2008, 19:13
Jeg føler meg ofte ikke som noen god TiO-mor. Jeg ammer, samsover, bærer. Men det betyr ingenting, når jeg ikke klarer å være mild og rolig. En hissigpropp, tydeligvis! Jeg visste ikke at jeg hadde så hett temperament men jeg blir virkelig utfordret. En treåring som bruker litt for mye av dagen sin på å gjøre det motsatte av det jeg ber ham om, og plager søsteren sin store deler av tiden... Da blir jeg sint. Og jeg har ofte følt at jeg ikke hører hjemme her, men mange tankerunder og tråder om dette har gjort meg trygg på at jeg skal være her - jeg trenger Ringblomst, jeg blir en bedre mor av å ha støtten herfra. Så at jeg ikke gjør alt etter "boka" - vel, vel. Jeg jobber med saken!

Nattavvenning slik som du beskriver høres jo for øvrig veldig TiO ut. Så fint at pappaen klarte å se at du trengte det, og har hjulpet deg. Og tatt godt vare på barnet deres imens det står på.

:klemse: