PDA

Se full versjon : Tanker om nattamming



Garfield
03 Dec 2006, 09:16
Hvilke tanker har dere om nattamming av babyer over 1/2 år? Ja det lurer jeg på.

Mener dere det finnes en grense på hvor often en skal nattamme? Hva ville dere gjort hvis babyen ville ha pupp hver time om nettene? Eller hver andre time? Hvis dere ikke ikke synes det er greit å amme så ofte om nettene, hva ville dere gjort for å endre mønsteret?

Perle
03 Dec 2006, 11:44
Jeg tror barna regulerer dette selv, slik at hvis de ber om bryst om natta er det fordi de har behov for det. Og derfor mener jeg at man i utgangspunktet skal selvregulere om natta også uavhengig av barnets alder. Selvfølgelig kan det bli fryktelig slitsomt dersom f.eks. mor er i jobb igjen og barnet dier hver time om natta. Blir det uutholdelig, må man kanskje prøve å se hele situasjonen an, finne ut hvorfor barnet dier så hyppig om natta og om man kan gjøre noe for å endre på situasjonen, uten at det går på bekostning av barnet og dets behov.

Jeg nattavvente Blomsterpiken da hun var 7-8 måneder fordi jeg ikke visste bedre dengang. Vi slet med diestreik i mange måneder etterpå. I ettertid ser jeg en sammenheng. Hun avvente seg selv da hun var 1,5 år, det tror jeg også har sammenheng med at jeg nattavvente henne. De to yngste har diet selvregulert også om natta. Prinsessen sluttet å die om natta da hun var 13-14 måneder tror jeg. Vi samsom ikke, og jeg tror hun hadde diet lengre om natta dersom vi hadde samsovet. Lykketrollet dier fortsatt om natta, hun er snart 21 måneder. Noen netter dier hun minst 6-7 ganger, jeg klarer ikke å telle, noen ganger er det bare 2-3 ganger. Det er slitsomt når hun dier mye, men da er det mitt ansvar å legge meg tidligere slik at jeg klarer det. Dessuten vet jeg at det roer seg igjen etter noen netter.

Dersom jeg skulle ha begrenset nattammingen, ville jeg prøvd med smokk. (Nå er dette scenarioet helt uaktuelt for meg, siden jeg ikke vil nattavvenne og fordi jeg ikke bruker smokk, men jeg kan jo tenkte høyt for det ...). Prøvd smokk når ungen knirker, hvis det hjelper er det greit, og hvis barnet ikke roer seg med smokk er det tydelig at barnet trenger pupp, og da ville jeg gitt det. Jeg ville også prøvd å lirke ut puppen og lirke inn smokken etter en liten stund med amming. Jeg ville eventuelt prøvd å tilby flaske med vann også, men dersom barnet ikke er interessert hadde jeg gitt brystet.

Jeg ser på amming som en ypperlig måte å roe barnet på, også om natten, så derfor er jeg bare glad for at jeg har dette hjelpemiddelet for hånden. Jeg kunne ikke tenkt meg å kvitte meg med det. Dessuten er det koselig med den nærheten og kontakten det gir oss. Siden hun er i barnehage på dagen og jeg på jobb, får vi ikke så mye tid sammen lengre på dagtid, og det meste av ammingen gjør vi om natta, og jeg er glad for å få ammet henne det jeg gjør.

Al-Kemia
03 Dec 2006, 12:04
Jeg har ikke noe problem med nattamming. Vi samsover da. For min del er det veldig greit å slippe å stå opp flere ganger om natta. Våkner gullet slenger jeg ut en pupp og i 90% av tilfellene er det diing og hvor lenge og hvor ofte vet jeg ikke fordi jeg sovner av igjen ganske umiddelbart. For meg er nattamming en "garanti" for maksimal soving for min del. Jeg trenger egentlig veldig mye søvn og blir skikkelig grinete om jeg får for lite. Og jeg ser ingen grunn til å sove mindre enn det jeg kan.

Jeano
03 Dec 2006, 12:09
Jeg har en tro på at om du ammer barnet ditt så mye det vil, så reguleres dette helt fint.
Vi har hatt perioder der Løvetann har diet hele natten(nesten i strekk) og perioder der han får 1-2 ganger iløpet av kvelden/natten.

Løvetann er i en periode nå der han gjerne vil legge seg for å sove uten pupp, han vil gjøre som jentene, men er ikke helt klar enda:)
Men han prøver tappert:)

Millami
03 Dec 2006, 12:58
Begge mine har selvregulert på natta og det med veldig forskjellig resultat.

Guttungen samsov hele tiden og ville ha pupp annenhver time eller oftere hver natt ( mellom 20 og 6) helt til han plutselig ikke ville ammes mer i det hele tatt da han var 11 mnd.

Lillejenta vil ikke samsove, dvs. hun kan godt ligge sammen med oss, men sover da ikke. Hun var en voldsom puppenekter fram til 6 mnd og ammet nesten bare på natta fram til da, men etterpå har hun roet nattammingen veldig og forlanger å bli tatt opp og få mat 3-4 ganger på natta. I det siste, nå som hun er over året begrenser det seg med til max 2 ganger pr natt.

Synes det er helt greit jeg at de gjør det som de selv vil. Barn har forskjellige behov.. også for mat....

Garfield
03 Dec 2006, 14:09
Nattammingen vår er egentlig ikke et problem for meg - jeg samsover med vesla og får sove lenge hver morgen siden pappa står opp med begge barna.

Her i huset satser vi også på selvregulering, men vesla dier ofte! Hun kan legge seg rundt 2000 og får da pupp, våkne kl 2100 for pupp, 2200 for pupp, 23.30 for pupp, 0100 for pupp osv osv til hun står opp rundt 0600.

For meg virker ikke dette mønsteret særlig bra for vesla, og jeg er redd for at vi har kommet inn i et uheldig mønster. Det er ikke snakk om vanlige økedager, eller at hun får tenner eller noe - dette er normen.

Prøvde i natt å endre litt på sovesituasjonen slik at pappa ligger inntil vesla i stedet for meg, og da våknet hun ikke så ofte. Tenker gjerne at det er jeg som er problemet....vet ikke helt.

Er glad for å høre alle tanker dere har rundt dette :blomsterfjes:

indiana
03 Dec 2006, 18:04
jeg ammer min jente på 1 1/2 år MINST hver andre time hele natta ofte oftere... vi samsover fra jeg legger meg..

er helt for det, men vi er slitene.. .ikke pg.a amminga, men fordi hun vokner opp å skriver hver gang så vi vekkes alle sammen.

ellers er jeg for at familien finner ut av va som funker for dem!!

Garfield
03 Dec 2006, 18:43
jeg ammer min jente på 1 1/2 år MINST hver andre time hele natta ofte oftere... vi samsover fra jeg legger meg..


Slik hadde jeg det med storebror også på den alderen også. Men vil det si at det er "normal" / vanlig at barn som nesten er 2 år ammer så ofte som hver 2 time om natten? Jeg vet ikke jeg, men har alltid trodd at i den alderen så dier de ikke like ofte.

sybil
03 Dec 2006, 20:24
Min mening er at så lenge det ikke er noe problem for MOR, så er det ikke noe problem i det hele tatt å nattamme så lenge man vil/barnet vil.

For meg personlig, har jeg kommet til det punkt at jeg ønsker å avvenne han. Han er 7.5 mnd. Spising annenhver time er ikke aktuelt for meg, jeg blir gretten og trøtt og kvaliteten på dagtid sammen blir dårlig. Nærheten ved amming osv får vi nok av på dagtid; han er fullammet bortsett fra litt frukt og en halv skive brød.

Vi har avvent han nå og det gikk supert, uten noe grining.

Følgende metode: (kanskje du har lest om det når vi skrev om det i aprilklubben?)

Når han våknet for mat, stakk jeg puppen inn i 20 sek-1 minutt, og så smokken og la han igjen. Han sovnet. Dette gjorde vi noen dager. Så kuttet jeg det til å ta han opp, legge han i "ammestilling" men ikke noe pupp. Så tilbake i sengen.
Så avanserte vi til å kun plukke han opp og bysse, så til kun stappe inn smokken.
Dette gikk på en uke.
Nå sover vil alle mye bedre, i forgårs sov han fra 20-0945, avbrutt av en smokking kl 21! Det var helt fantastisk å våkne av meg selv med 9 timers sammenhengende søvn for første gang på 8 mnd, ja mer enn det.

Garfield
04 Dec 2006, 10:23
Min mening er at så lenge det ikke er noe problem for MOR, så er det ikke noe problem i det hele tatt å nattamme så lenge man vil/barnet vil.
.

Jeg har ikke noen intensjon om å avvenne nattamming 100%, men tenker bare at det kansje ikke er så bra og amme hver time???

Kansje er det jeg som lager for stor problem rundt dette her?

Uansett nå har vi klart å komme inn på ett spor som for meg virker litt bedre. Når vesla våkner for times-puppen tar pappaen og roer henne ned. Det tar ca 1-3 minutter før hun sovner igjen. Jeg og pappaen har byttet plass i sengen slik at han ligger inntil henne. I natt fikk hun nattpupp på følgende tidspunkter;

- kl 00.30
- kl 03.00
- kl 06.00

Dette synes jeg er litt bedre enn hver time. Når det gjelder amming hver time lurer jeg på o m det egentlig er bra for babyen (nå snart 8 måneder) Selv om vi har selvregulering, er det vel ikke alle selvreguleringsmønster som er heldige? Det er vel tilfeller der mor må ta litt mer styring for å komme ut av ett uheldig mønster?

Lurer mye rundt dette her jeg, men jeg lurer alltid mye når det er noe som opptar meg med vesla. Blir VELDIG glad for all informasjon dere kan forsyne meg med rundt dette :blomsterfjes:

moo
04 Dec 2006, 10:40
Jeg har ingen fakta, bare synsing. :)

Ennå så nattammer jeg lillejenta mi (6,5 mnd) helt etter selvregulering. Heldigvis så samsover vi, og jeg vet faktisk ikke hvor ofte hun spiser. :fnis:

Med all mulig respekt for de som måtte mene annerledes, og som gjerne har mange fagkunnskaper på amming, så er jeg tilbøyelig til å tro at etter hvert kan hyppig nattamming av og til bli en vane, heller enn noe som babyen absolutt trenger. Dermed er jeg helt for en skånsom nedtrapping av nattamming etter 6-8 måneder når moren føler det blir nødvendig for egen del. Men jeg vet ikke helt hvordan man kan få det til? :) Men så lenge mor og barn trives med nattammingen, så har jeg full tro på at det ikke er noe skadelig i hvert fall! :)

Garfield
04 Dec 2006, 10:58
Med all mulig respekt for de som måtte mene annerledes, og som gjerne har mange fagkunnskaper på amming, så er jeg tilbøyelig til å tro at etter hvert kan hyppig nattamming av og til bli en vane, heller enn noe som babyen absolutt trenger. :)

Det er dette jeg også er redd for har skjedd med oss.

Lurer også på om vi kansje har kommet inn i en "ond sirkel" med amming hver time som gir mye luft i magen, mye luft i magen gir vondt i magen, vondt i magen blir bedre med mer pupp, mer pupp gir mer luft i magen?

Jeg driver bare og lurer og spekulerer her jeg også......

Perle
04 Dec 2006, 11:18
Jeg vet ikke helt om selvregulering kan utvikle seg til et uheldig mønster. Jeg har iallefall litt vondt for å tro at babyer ammer av vane. En to-tre-åring kanskje? Min erfaring med nattamming er at barnet dier hyppig i perioder, gjerne hver time. Jeg finner ikke alltid ut årsaken. Etter en stund roer det seg igjen og det blir mindre nattamming. Noen ganger kan årsaken etterhvert vise seg, det kan være tenner, eller hun brygger på en sykdom. Det kan også være at hun står foran et sprang i utviklingen. Det er vanlig at de blir mer urolig og krevende i slike perioder. De blir også gjerne mer krevende om natta når det blir mindre tid med mamma om dagen, f.eks. når mamma går tilbake i jobb. Jeg har uansett alltid erfart at det går over. Andre kan selvfølgelig ha andre erfaringer enn meg.

Jeg personlig ville aldri ha avvent nattamming. jeg ville kanskje prøvd å hjulpet barnet litt ved å prøve roe barnet uten å tilby brystet, med dersom barnet ikke roet seg med eg gang ville jeg ammet. Jeg ville også prøvd å avsluttet ammingen når barnets suging har begynt å dabbe av. Dersom barnet protesterer ville jeg fortsatt ammingen. (Slik gjør jeg det forsåvidt nå også). Jeg ser på ammingen som et hjelpemiddel til å roe barnet, jeg ser ikke på det som en årsak til uro eller uvaner. Derfor reflekterer jeg heller ikke så mye over hvor mye hun dier om natta, det bare er slik og jeg må innrette meg etter det.

moo
04 Dec 2006, 11:35
Perle: Det å prøve annet enn å tilby brystet med det samme, er vel egentlig det jeg mener med skånsom nedtrapping. :nikker:

Grunnen til at jeg mener at hyppig nattamming av litt større babyer ikke nødvendigvis er et utslg for babyens behov, kommer ikke minst av min erfaring med lillejenta mi, at jeg tilbyr pupp med det samme hun så mye som knirker nattestid - for at vi begge to skal sovne igjen fortest mulig. Det er ikke sikkert at hun i utgangspunkt trengte pupp en gang, men det er klart, hun er ikke vanskelig å be når det først blir tilbudt, selv om hun ikke er helt våken en gang. Og dermed føler jeg at det er JEG som har vært med på å skape et slikt mønster med amming ved hver eneste lille oppvåkning - og slikt blir det vaner av. Egentlig så var det mitt behov for å ta den letteste utveien - med tre små barn som trenger meg på dagtid, gjør jeg alt jeg kan for å sovne igjen fortest mulig om natten. :)

Noor
04 Dec 2006, 11:54
Jeg er i utgangspunktet for selvregulering. Men, jeg kjenner meg så godt igjen i de nettene du beskriver. Vi har det sånn her også, og nå er jeg så sliten at vi har vært nødt til å forsøke å drøye litt mellom ammingene om natta. Vi har gjort det samme som dere prøver, bare latt henne sove inntil pappan i steden for meg. Altså, vi sover i samme seng meg ytterst, pappa i midten og lillebolla inn mot veggen. Det gjør at hun ikke våkner fullt så ofte, bare når hun er reellt sulten. Da får hun pupp. Når hun sover inntil meg virker det som om hun tar pupp hver gang hun er i en lett søvnfase, og at hun har utviklet en vane der hun ikke greier å sovne av seg selv igjen under disse lette søvnfasene. Pappaen bare stryker henne litt på ryggen, gir henne en smokk hvis hun vil ha og ellers koser med henne. Hvis hun ikke da sovner ganske umiddelbart regner vi henne som sulten og hun får pupp, sovner hun igjen tenker jeg at det bare var en lett søvnfase.

Jeg tenker at dette egentlig også er selvregulering. Det er en måte å hjelpe barnet til å finne søvnen selv på. Jeg tenker at det kan være vanskelig for enkelte barn å finne søvnene selv, og at det ikke alltid kanskje er nødvendig å bruke puppen til det. Det er jo ikke sånn at du vil avvenne, men at du lurer på om det ikke hadde vært bedre å sove litt mer sammenhengende. Hvis jeg forstår deg rett? Det er i alle fall vårt mål, vi ønsker å gi henne mat om natten så lenge det er et behov, men det er bedre for alle parter om det går an å få litt søvn innimellom.

Selv er jeg sliten etter 10 mnd med avbrutt søvn, derfor har vi funnet frem til en løsning vi ikke føler går på bekostning av ønsket om å samsove eller ønsket om å la barnet styre ammingen. Jeg vet ikke om noe sånt kunne passe for dere. For eksempel i natt tror jeg vi endte med tre amminger, men at det kunne vært langt flere hvis hun hadde sovet med meg.

Jeano
04 Dec 2006, 12:13
Perle: Det å prøve annet enn å tilby brystet med det samme, er vel egentlig det jeg mener med skånsom nedtrapping. :nikker:

Grunnen til at jeg mener at hyppig nattamming av litt større babyer ikke nødvendigvis er et utslg for babyens behov, kommer ikke minst av min erfaring med lillejenta mi, at jeg tilbyr pupp med det samme hun så mye som knirker nattestid - for at vi begge to skal sovne igjen fortest mulig. Det er ikke sikkert at hun i utgangspunkt trengte pupp en gang, men det er klart, hun er ikke vanskelig å be når det først blir tilbudt, selv om hun ikke er helt våken en gang. Og dermed føler jeg at det er JEG som har vært med på å skape et slikt mønster med amming ved hver eneste lille oppvåkning - og slikt blir det vaner av. Egentlig så var det mitt behov for å ta den letteste utveien - med tre små barn som trenger meg på dagtid, gjør jeg alt jeg kan for å sovne igjen fortest mulig om natten. :)

Sånn har det vært her også, men nå prøver jeg først å stryke han på rygge og hviske litt til han.
Hjelper ikke det så finner jeg frem puppen.
Men det hjelper som regel en gang iløpet av natten

Al-Kemia
04 Dec 2006, 12:17
Jeg vet ikke om jeg vil gjøre slitne mødre motløse eller gi et håp med denne digresjonen da, men jeg kjører på

Lillegull diet ofte (tror jeg... har alltid sovnet fort av og orker ikke telle ganger pr natt), har blitt ammet i søvn osv. Nå fra og med sommeren (hun er 19 mnd) tror jeg at hun skjeldent har ammet mer enn 3 ganger pr natt, og mer 1-2 ganger. Veldig ofte har det vært nok at vi har vært der før at hun har rullet over og sovnet igjen. Det har vært ganger jeg har våknet fordi hun har vært urolig. Jeg har sett at hun glipper på øyenen, stryker meg over kinnet og sovner igjen. I det siste har hun også sovnet uten amming. En kveld i forrige uke tilbydde jeg brystet, men hun var ikke ivrig, derimot strakk ut armene mot meg - i halvørska. Jeg kom nært og hun dro meg inntil seg og vi lå i kanskje 15 minutter kinn mot kinn før hun beveget seg over i dyp søvn og jeg kunne gå igjen. Det er også flere ganger at jeg har kommet inn, lagt henne ned i senga igjen, men før jeg har fått dratt opp skjorta og vippet frem puppen har hun snudd seg vekk og sovnet. Men skulle jeg til å gå, har hun slengt seg over på rygg og sett på meg og klynket. Jeg har lagt meg igjen og gullet har rullet over på siden og sovnet.

Det er klart - det har ikke vært slik lenge, men jeg husker at det var perioder der jeg omtrent måtte legge meg samtidig som gullet fordi hun sov maks 10 minutter uten meg og puppen. Det var vel rundt 8-11 måneder. Tunge måneder der jeg ofte ble frustrert og rett og slett sint. Jeg vil jo gjerne ha litt tid alene med gubben. Eller alene med meg selv og en bok.

Avbrutt søvn har nå blitt en innarbeid vane hos meg og jeg har sovet kun en hel natt siden august 2004 - jeg hadde ikke den perioden der man ikke måtte tisse hver andre time i andre trimester... Jeg vet ikke om jeg hadde sovet hele natten gjennom om jeg ikke har hatt gullet med meg. Så det påvirker meg kanskje ikke så mye.

Men igjen: min erfaring er at selv om det er tungt, så blir det greiere med tiden.

This too shall pass

Garfield
04 Dec 2006, 12:18
Det er jo ikke sånn at du vil avvenne, men at du lurer på om det ikke hadde vært bedre å sove litt mer sammenhengende. Hvis jeg forstår deg rett?

Du har helt rett, og som du også skriver har vi omarrangert sovingen slik at pappa sover inntil vesla om nettene

Jeg kjenner meg også godt igjen i det Moo nevner - bare vesla kommer med et lite grynt om nettene slenger jeg ut puppen. Det er derfor jeg begynner å tenke at det er JEG som er problemet, at jeg kansje er for rask med å slenge frem puppene

Jeano
04 Dec 2006, 12:21
Jeg vet ikke om jeg vil gjøre slitne mødre motløse eller gi et håp med denne digresjonen da, men jeg kjører på

Lillegull diet ofte (tror jeg... har alltid sovnet fort av og orker ikke telle ganger pr natt), har blitt ammet i søvn osv. Nå fra og med sommeren (hun er 19 mnd) tror jeg at hun skjeldent har ammet mer enn 3 ganger pr natt, og mer 1-2 ganger. Veldig ofte har det vært nok at vi har vært der før at hun har rullet over og sovnet igjen. Det har vært ganger jeg har våknet fordi hun har vært urolig. Jeg har sett at hun glipper på øyenen, stryker meg over kinnet og sovner igjen. I det siste har hun også sovnet uten amming. En kveld i forrige uke tilbydde jeg brystet, men hun var ikke ivrig, derimot strakk ut armene mot meg - i halvørska. Jeg kom nært og hun dro meg inntil seg og vi lå i kanskje 15 minutter kinn mot kinn før hun beveget seg over i dyp søvn og jeg kunne gå igjen. Det er også flere ganger at jeg har kommet inn, lagt henne ned i senga igjen, men før jeg har fått dratt opp skjorta og vippet frem puppen har hun snudd seg vekk og sovnet. Men skulle jeg til å gå, har hun slengt seg over på rygg og sett på meg og klynket. Jeg har lagt meg igjen og gullet har rullet over på siden og sovnet.

Det er klart - det har ikke vært slik lenge, men jeg husker at det var perioder der jeg omtrent måtte legge meg samtidig som gullet fordi hun sov maks 10 minutter uten meg og puppen. Det var vel rundt 8-11 måneder. Tunge måneder der jeg ofte ble frustrert og rett og slett sint. Jeg vil jo gjerne ha litt tid alene med gubben. Eller alene med meg selv og en bok.

Avbrutt søvn har nå blitt en innarbeid vane hos meg og jeg har sovet kun en hel natt siden august 2004 - jeg hadde ikke den perioden der man ikke måtte tisse hver andre time i andre trimester... Jeg vet ikke om jeg hadde sovet hele natten gjennom om jeg ikke har hatt gullet med meg. Så det påvirker meg kanskje ikke så mye.

Men igjen: min erfaring er at selv om det er tungt, så blir det greiere med tiden.

This too shall pass

:gliser2:

Perle
04 Dec 2006, 12:27
Perle: Det å prøve annet enn å tilby brystet med det samme, er vel egentlig det jeg mener med skånsom nedtrapping. :nikker:

Grunnen til at jeg mener at hyppig nattamming av litt større babyer ikke nødvendigvis er et utslg for babyens behov, kommer ikke minst av min erfaring med lillejenta mi, at jeg tilbyr pupp med det samme hun så mye som knirker nattestid - for at vi begge to skal sovne igjen fortest mulig. Det er ikke sikkert at hun i utgangspunkt trengte pupp en gang, men det er klart, hun er ikke vanskelig å be når det først blir tilbudt, selv om hun ikke er helt våken en gang. Og dermed føler jeg at det er JEG som har vært med på å skape et slikt mønster med amming ved hver eneste lille oppvåkning - og slikt blir det vaner av. Egentlig så var det mitt behov for å ta den letteste utveien - med tre små barn som trenger meg på dagtid, gjør jeg alt jeg kan for å sovne igjen fortest mulig om natten. :)

Vi er jo egentlig ganske enige da, bare at jeg ikke vil bruke ord som nedtrapping, vane osv. i de tilfellene jeg ser for meg. Det å prøve å drøye amminga litt vil jeg ikke nødvendigvis kalle nedtrapping. Det som er målet, er å roe barnet/være tilstede for det/dekke dets behov. Dersom det er tilstrekkelig å stryke barnet på ryggen, er jo det et like godt hjelpemiddel som å amme.

Hyppig nattamming av store babyer vil jeg heller ikke kalle vane. Jeg mener at når babyen våkner om natta så har det et behov. Kanskje ikke mat eller drikke, men trøst, nærhet, en bekreftelse. Hvordan man dekker disse behovene, hva som fungerer mest effektivt, og hva babyen trenger kan være individuelt. Jeg foretrekker å amme, men syns jeg det blir i meste laget og jeg blir litt lei av å slenge ut puppen, kan jeg prøve med å stryke henne på ryggen. Enten fungerer det eller så fungerer det ikke. I noen tilfeller duger pappa'n også. Men jeg ser altså ikke på puppinga hennes som en vane, men som en effektiv måte for meg å roe henne på og dekke behov hun har, som jeg foretrekker framfor andre måter.

Jeano
04 Dec 2006, 13:48
Apropo å våkne om nettene, så tror jeg ikke det blir slutt på det selv om man slutter med nattamming.

Jentene var ganske store før de sluttet å rope på meg om de våknet om natten.
Enten trengte de hjelp til å finne smukken, ellers var det en skummel drøm. Eller de måtte på do.

Men plutserlig en dag sov jeg fra jeg la meg til jeg våknet av noen små som vekkte meg og det var morgen. Senere sluttet de å vekke meg, for da kunne de jo bare gå rett i stuen å se på tv.
Så ble jeg gravid igjen;)

moo
04 Dec 2006, 14:20
Apropo å våkne om nettene, så tror jeg ikke det blir slutt på det selv om man slutter med nattamming.

Jeg kan skrive under på dette - jeg har vel ikke sovet en hel natt gjennom siden jeg fikk storesøster for 5,5 år siden. Mine barn har ikke sovet godt og uavbrutt før i treårsalderen. :)

sybil
04 Dec 2006, 22:42
Jeg kjenner meg også godt igjen i det Moo nevner - bare vesla kommer med et lite grynt om nettene slenger jeg ut puppen. Det er derfor jeg begynner å tenke at det er JEG som er problemet, at jeg kansje er for rask med å slenge frem puppene

Ja jeg har ihvertfall merket at han sovner igjen like greit mange av de gangene jeg før slengte puppen ut, men nå koser og trøster.