PDA

Se full versjon : "Det der var vel ikke så veldig nvc?"



Bærbar
06 Dec 2006, 11:11
:knegg: nei, det hadde pinade gubben rett i...

KAOS i gangen i dag morges, altfor lite søvn på meg, og en unge som NEKTET å ta på seg skoene fordi han bare skulle leke med sykkelhjelmen...

HVA ble resultatet?

Jo, sykkelhjelmen ble KASTET inn i stua av ei frustrert mamma - som så fikk ta på skoene til en litt overrasket gutt på snart 2 år...

Så kommer gubben inn i gangen med den kommentaren der da - "Det der var vel ikke så veldig nvc?"

DA ble jeg i alle fall frustrert, og proklamerte at det pinade ikke er lett å være den eneste i familien som prøver å praktisere NVC.

NÅ er jeg sliten nå... og har svart samvittighet...

Sanglerka
06 Dec 2006, 11:15
Har ikke selv lest NVC, men fått med meg noen av hovedtrekkene, som jeg PRØØØVER å etterkomme når jeg husker det og har overskudd... Dessverre ender det noen ganger sånn som du beskriver - med sort samvittighet og overrasket storesøster til følge. Mange ganger følger det tårer med på kjøpet.. Uansett, det jeg prøver å si er at det er i hvertfall en trøst for meg å høre at jeg ikke er den eneste det renner over for en gang i mellom...

Garfield
06 Dec 2006, 11:38
(har heller ikke lest NVC, men prøver å etterleve det)

Slikt skjer med alle. Det jeg "trøster" meg med i slike situasjoner er at barn har "godt" av å erfare at vi kan bli slitne og sure, at mamma og pappa kan krangle, at livet ikke er perfekt og harmonisk til alle tider - og at jeg alltid sier unnskyld etterpå. Det er jo slik det er i den virkelige verden vi skal llære dem å leve i.

Ikke ha dårlig samvittighet du - jeg tør faktisk å påstå at barn ikke tar skade av slike enkeltepisoder

Jeano
06 Dec 2006, 11:42
Her var jeg så sint en dag at børsten gikk i veggen.
Jentene gikk bort å hentet børsten og sa "men mamma den ble ikke ødelagt"
Hadde sambo fortalt meg at det ikke var så nvc, så tror jeg jeg hadde hentet børsten engang til å prøvd å trefft:sparke:

Sånne dager har vi alle, det er begeret som renner over det.

Jeg prøver så godt jeg kan å si ifra til jentene før begeret mitt er helt fullt, men det er ikke alltid det går

Zoë
06 Dec 2006, 12:23
Ikke ha dårlig samvittighet. Alle har slike dager. Jeg tror ikke på folk som sier at de aldri har mistet besinnelsen overfor barna når alt er bare kaos og hektisk. Det viser bare at du er menneskelig.

Det er ikke farlig å bli litt drage en gang i blant. Det er farlig å være det hele tiden og uten grunn. Erling har fått selektiv hørsel her i fra til evigheten, så han kan erte på seg en stresset mor så lett som bare det :( Det hender vi har noen runder på morgenen her i huset også... :sparke:

Løvemamma
06 Dec 2006, 12:29
Det gjrø ikke noe. Du kan ikke gjennomføre nvc 100%. Det tror jeg ikke går an. Noen ganger tror man at man sier og gjør det riktige, men tenker etterpå at kanskje det var galt likevel og lignende. Det viktigste er jo at man er bevisst hva man sier og gjør. Det hadde jo vært ille om du mente at du drev nvc og kastet på hjelmer og samtidig syntes at det var helt greit. (hihih - synes forrøvrig jeg ser deg med hjelmer flaksene rundt på morgenen).

mara
06 Dec 2006, 13:08
jeg skjønner deg!
og mannen din vet jo iallefall hva nvc er da, du får si han kan hjelpe litt han og ;)

Wanaagsan
06 Dec 2006, 13:46
NVC (IVK?) er noe av det jeg liker best i TO, men det er nok kanskje det i TO som er minst "naturlig". Jeg tror ikke det ligger i menneskets natur å være tålmodig, overbærende, hyperpedagogisk og sjølutslettende hele tiden. Jeg tror likevel det har noe for seg! Men samtidig skal man jo være ærlig. Man skal ikke skjule for barna helt hvem man egentlig er.

Har man valget mellom å si "Nå kommer du inn her og setter deg på stolen din, for nå gidder vi ikke å vente mer - nå begynner vi å spise!" og "Nå er vi veldig sultne altså, så nå må vi nesten bare begynne å spise. Kan ikke du òg komme nå, da?" e.l. - så er det jo greit å velge den mer pedagogiske varianten.

Men når man er trøtt og sliten og absolutt har fått nok, så bør man kanskje vise det òg. Helst ikke i form av direkte kritikk mot uskyldige parter, altså, men at man hører på stemmen at man ikke er direkte blid, eller at noe blir kastet (nei, vet det - ikke beste måten å få ut aggresjon på, kanskje, men det hjelper så godt av og til...), så har kanskje ikke barna vondt av å oppleve det. Vi har hatt bl.a. leggesituasjoner med utslitt mor, der jeg til freste "Nå slutter dere med det tullet" og slengte igjen døren, før jeg kom inn igjen og beklaget. Barna (2 og 3) fikk litt sjokk, men så la de seg ned og sovnet nesten med én gang (for de var jo trøtte, de òg), og tulleleken som hadde holdt dem våken og overtrøtt flere kvelder på rad, ble ikke gjentatt på lenge.

Jeg tror barn har godt av å oppleve at òg foreldre er mennesker, og at vi har både :fornøyd: og :tristen: følelser. Jeg prøver ikke å tenke at "Nå er det nok best å ta en IVK-pause for å vise litt hva jeg egentlig føler", men blir det sånn, så syns jeg det er litt sånn "Aldri så galt at det ikke er godt for noe". Det er nok òg bedre å si fra før man eksploderer helt, da... Men en liten utladning i ny og ne bør vel være lov.

Sjalindia
06 Dec 2006, 14:12
Skjønner de godt jeg. Har enkelte dager selv da jeg føler meg som en elendig mor.

Men nå begynner jeg å se lyset i tunellen. Så det er håp. :klemse:

Noor
06 Dec 2006, 14:15
Det som er flott er jo at barna dine har en mamma som prøver så godt hun kan! Du har NVC i hodet hele tiden, og jeg er sikker på at i de aller fleste tilfellene greier du å gjennomføre det. Da er det veldig lov å sprekke litt innimellom tenker jeg. :blome:

Imse
06 Dec 2006, 14:15
Flere som nok havner i den situasjonen innimellom. Vi er bare mennesker og selv om man prøver og det ligger i ens natur å være rolig og behersket, så kan det flyte over for alle og enhver! Jeg pleier å gå i fra slike situasjoner og la mannen ordne opp, og da får det hele ofte en bedre utgang, også får jeg heller rase et annet sted når ting går galt.

Sofia
06 Dec 2006, 17:45
NÅ er jeg sliten nå... og har svart samvittighet...

Og da skal du huske at du må vise empati med deg selv også. Legg den dårlige samvittigheten bak deg og fokuser på at hvilke av dine behov som kan dekkes på en annen måte, slik at du unngår slike situasjoner en annen gang ;)

Probat
06 Dec 2006, 18:29
Virkeligheten og hverdagen til de aller fleste er sånn at man blir utslitt noen ganger. Da kan det ende med at man uttrykker frustrasjonen sin. Barn trenger å vite at foreldrene er mennesker de også. Jeg tror ikke det er riktig å vise barn et usant bilde av seg selv, så at barna skjønner at foreldre også kan få fnatt er antakelig helt fint og sunt, bare det ikke går for langt, eller blir for ofte.

Ikke ha dårlig samvittighet for å være menneskelig!

Vims
06 Dec 2006, 21:23
Vel... Mine barn snakker enda om den båtturen vi hadde i sommer da mamma ble så sint på pappa at hun kastet begge årene overbord for å tvinge ham til å stanse båten.......:duh:

NVC , liksom! Det er ikke alltid så lett å forklare hvorfor sliktno skjer, og det går litt på stoltheten løs å innrømme hvor teit man nettopp oppførte seg. :rødme2:

Når det er sagt, så tror jeg også at barna kan lære mye positivt av en slik episode, så lenge vi voksne tar ansvar for det vi nettopp gjorde, snakker om det, forklarer hvorfor man ble sint, hva som skjedde da, hva man mente og hva man burde gjort..... Mine to kommer med mange gode råd til bedre løsning, "du skulle heller bare sagt det med ordene dine, mamma..." eller "kanskje du trenger å spise, mamma.... "

Serendipity
06 Dec 2006, 21:39
Mine to kommer med mange gode råd til bedre løsning, "du skulle heller bare sagt det med ordene dine, mamma..." eller "kanskje du trenger å spise, mamma.... "

Så utrolig bra sagt :gliser:

Vims
06 Dec 2006, 21:50
De kjener lusa på gangen. Sett det før.
Jenta var bare 5 år da hun tok hoftetak, kastet på håret og sa "Ærr du sint på ånkli eller trenger vi kanse bare noe å spise, kanse?"






Hvorpå jeg selvsagt knurret tilbake at "Jeg er sint på ånkli, og nå er det middag!!"



:grave:

Serendipity
06 Dec 2006, 22:09
:fnis:

Sanglerka
08 Dec 2006, 14:04
De kjener lusa på gangen. Sett det før.
Jenta var bare 5 år da hun tok hoftetak, kastet på håret og sa "Ærr du sint på ånkli eller trenger vi kanse bare noe å spise, kanse?"






Hvorpå jeg selvsagt knurret tilbake at "Jeg er sint på ånkli, og nå er det middag!!"



:grave:
:skratte:

ohelene
08 Dec 2006, 14:06
De kjener lusa på gangen. Sett det før.
Jenta var bare 5 år da hun tok hoftetak, kastet på håret og sa "Ærr du sint på ånkli eller trenger vi kanse bare noe å spise, kanse?"






Hvorpå jeg selvsagt knurret tilbake at "Jeg er sint på ånkli, og nå er det middag!!"



:grave:
:icon_lol:

Sanglerka
08 Dec 2006, 14:17
De kjener lusa på gangen. Sett det før.
Jenta var bare 5 år da hun tok hoftetak, kastet på håret og sa "Ærr du sint på ånkli eller trenger vi kanse bare noe å spise, kanse?"






Hvorpå jeg selvsagt knurret tilbake at "Jeg er sint på ånkli, og nå er det middag!!"



:grave:
:skratte:

Eple
08 Dec 2006, 19:50
Vims- er vi litt like eller?:knegg:

Flammenquilla- jeg mener at barn har godt av å se foreldrene vise følelser. Det gjør dem kjent med hele mennesket mamma, ikke bare en slik pedagogisk rollefigur. Det er min mening.:nikker:;)

Når det er sagt, er det forskjell på hvilken læring et frustrasjonsutbrudd gir i etterkant. Hva man formidler til dem. Hvis man tar ansvar og sier at man ikke skulle brølt, men unnskylder oppførselen og forklarer hva som gjorde at mamma ble så sinna, er det læring i det. Hvis man serverer en slik "se hvor sinna du fikk meg nå!" og legger ansvaret på barnet for sitt eget sinne lærer barnet skam og usikkerhet. Hvis det i tillegg er denne type kommunikasjon som er normen, tror jeg det kan være skadelig.

Men litt frustrasjon er uunngåelig, og jeg tror du er en fantastisk mamma selv om du er sliten akkurat nå. Husk å ta vare på deg selv!

:klem: fra Eplemor

nypeblomst
08 Dec 2006, 21:40
Skjønner de godt jeg. Har enkelte dager selv da jeg føler meg som en elendig mor.

Men nå begynner jeg å se lyset i tunellen. Så det er håp. :klemse:

:nikker:

Calendula2
16 Apr 2007, 12:38
"Jeg tror ikke det ligger i menneskets natur å være tålmodig, overbærende, hyperpedagogisk og sjølutslettende hele tiden. Jeg tror likevel det har noe for seg! Men samtidig skal man jo være ærlig. Man skal ikke skjule for barna helt hvem man egentlig er."

Det skrev (-: tidligere i tråden.

Men: når man bruker NVC og setter ord på egne følelser - da er man vel ikke selvutslettende og skjuler ikke seg selv?

Har bare lest det om NVC og giraff-metoden som Flammenquilla har lagt ut h er inne og bare lest en times tid, og ja - det er naturlig å sprekke av og til og TAKK for at dere deler artige episoder i heimen. Gir mot til å fortsette mot idealene om å være mer tålmodig og mer overbærende men ikke bli deppa av et lite utbrudd. For ja, slik er vi også.