PDA

Se full versjon : Case uke 35: Når mor og far er uenige om barneoppdragelsen...



kaje
24 Aug 2008, 23:50
Ja, denne uken lurer jeg på dette. Hva tenker dere om det?

Når mor og far er uenige om barneoppdragelsen...

Hva kan de sammen gjøre?
Hva ville du gjort som mor hvis du opplevde at du og pappaen var grunnleggende uenige?
Hvordan oppleves det for barna når mor og far er uenige?


Hva tenker dere om temaet?

Marigold
24 Aug 2008, 23:53
Mine menn har alltid vært enige med meg, siden de ser hvor fornøyde ungene blir. :blåblomst:
Men hvis vi ikke var enige, da ville jeg stått på de kravene som var viktigst for meg og latt han få noen "seire".
For eksempel kunne jeg levd med et belønningsystem med klistremerker eller andre premier for en eller annen ønsket adferd, men ikke med gråtekur.

Eple
25 Aug 2008, 01:44
Ja, denne uken lurer jeg på dette. Hva tenker dere om det?

Når mor og far er uenige om barneoppdragelsen...

Hva kan de sammen gjøre?
Hva ville du gjort som mor hvis du opplevde at du og pappaen var grunnleggende uenige?
Hvordan oppleves det for barna når mor og far er uenige?


Hva tenker dere om temaet?

Jeg har ikke egne erfaringer med dette da, men drister meg å svare likevel:sparke:

Tror den fortrolige samtalen kan være et godt utgangspunkt for å finne en felles enighet. Men da må begge være intressert i hva den andre tenker og føler om tema. "Hvorfor er det så viktig for henne at ikke barnet skal skrike litt når det legges? Dette synes ikke jeg gjør noe, men skjønner at hun ser anderledes på det" Og så tenker jeg at man må velge slik Marigold forteller om. Ikke alt er like viktig- og så tror jeg man må ha i bakhodet at man kommer alltid fra forskjellige familiekulturer. Ens verdivalg er jo påvirket av dem. Det å tenke høyt sammen og analysere sin egen barndom feks er jo gull verdt. Så god innfallsvinkel på hva man vil vidreføre og hva man vil endre. Og så kan uenigheten være et symtom på noe- eks så reagerer han negativt på samsoving. Det han egentlig ønsker er å være MANN og ha sex med konen sin.. men fokuserer i stedet på samsovingen som et problem. Klarer man å tolke dette så er det kanskje lettere å gjøre noe med selve roten til problemet- at mannen har behov og ønsker som ikke blir møtt.

Om mannen var grunnleggende uenig- feks om han synes fysisk avstraffelse var bra så tror jeg at jeg hadde krevd hjelp utenfra. Dette er en ting jeg ikke kunne sett gjennom fingrene med. Tror faktisk det kunne vært skilsmissegrunn jeg!

Ang ungene så tror jeg de kan tåle en del uenighet. Men jeg tror at respektløs kommunikasjon om de tema man er uenige om er mer utfordrende for dem.

Noen tanker i natten fra Trøtte Eple

Lykkemamma
25 Aug 2008, 13:27
For meg er det grunnleggende at vi er to om dette. Det er vår basis. For balansen i vår familie ville det blitt helt feil om jeg skulle sitte med mest makt og "delegere" ut rettigheter til pappaen. Heldigvis er vi ofte enige om de store tingene. Noen små ting finner vi et komprimiss på, andre ganger fungerer det helt fint at pappa gjør slik og mamma gjør sånn.

Livet i en familie handler om å ta og gi, se barna, men også se partneren. Det er ikke bra for noen å ha enerett. Det er heller ikke bra å bli overkjørt. Nå mener jeg ikke å gi et idyllisk bilde av vår familie, jeg kan bli både irritert og oppgitt over ting pappaen gjør, men jeg må like fullt respektere han. :blomsterfjes:

Jeano
25 Aug 2008, 14:06
Da må man bruke kvinnelist

Jolla
25 Aug 2008, 17:15
*abbonerer*
For her er det ikke mye enighet og det er ganske vanskelig for meg.

Al-Kemia
25 Aug 2008, 18:25
Dette er et høyst aktuelt tema ettersom forskjellene kommer ekstra tydelig frem når vi ikke bor sammen (vs da vi bodde sammen) og har helt forskjellig familieerfaring. Jeg som enebarn og han som eldst i en søskenflokk.
Det har vært en del diskusjoner rundt "oppdragelse", for å si hva vi mener om en viss ting og hva vi tenker rundt det.
Vi setter av tid til å kunne snakke sammen uforstyrret og tar frem situasjoner og forteller om hva vi tenker om det og hvordan vi ønsker det skulle være og forsøker å komme frem til et kompromiss.
Jeg tror ikke ungene har noe som helst skade av at mor og far er uenige. Familielivet skal jo forberede på verden utenfor og der kommer man i interessekonflikter. Da er det viktig å kunne snakke om det man mener uten å flippe helt. Om foreldrene kan diskutere i stedet for å krangle, tror jeg det er lettere for ungene senere å løse konflikter.

siemens
06 Sep 2008, 22:17
Løfter denne jeg, for tenkt en del på den i det siste. Vi er heldigvis ikke grunnleggende enige, men dukker jo opp situasjoner her og der vi ikke er enige.

Jeg har tenkt at nøkkelordet for oss er samarbeid og at de gangene det går galt vil vi ikke i samme retning i en helt konkret situasjon. Resultatet er at ettersom vi begge er ganske sta blir det en krangel over hodet på supern som er helt unødvendig.

Jeg tror som Al-Kemia at barn ikke lider av at foreldre er uenige i en saklig diskusjon - men hva oppleves som en diskusjon for barn - distinksjonen fra krangel? Tror det er viktig å tenke på stemmeleiet, at man ikke snakker i munn på hverandre, kroppspråket - og selvfølgelig at man ikke bruker barnet som "gissel" i krangelen. "Det er din tur til å skifte bæsjebleie" "Nei det er det ikke" "Jo, jeg har skiftet alle de siste gangene" sånne teite diskusjoner som reduserer barnet til et objekt.

Oliven
12 Sep 2008, 14:33
I dag har jeg brukt kvinnelist. Mannen min er ikke motstander av TiO, men vi er uenige i såpass mange ting at det blir en del konflikter.
Jeg leste på forsiden her i dag og fant det fine sitatet av William Sears hvor han snakker om at en gang i framtida vil barnet sove natten igjennom og slutte å die av egen vilje. At tida med små barn er kort, men minnene om kjærligheten og tilgjengeligheten vil vare livet ut. Ja, dere har sikkert lest det sitatet.
Jeg skrev det ned på et ark og festet det med en tegnestift på veggen ved siden av oppslagstavla vår og kalenderen. Der kan det henge og minne både mannen og meg på hvor viktige vi er for både Vintermann og Junigutt. Og at de en dag skal bli for store for fanget vårt.
Jeg tenkte sånn at det kanskje hjelper...sånn etterhvert. Jeg har så lyst på stor familieseng hvor vi kan sove hele familien når barna har behov for nattenærhet, men mannen er imot samsoving.
Så i dag har jeg vært litt manipulerende, rett og slett! :fugl:

Lykkemamma
12 Sep 2008, 21:02
Jeg ønsker at vår familie skal være slik:

barn - far - mor

Ikke

mor

barn

far

om dere skjønner hva jeg mener. :) jeg ønsker en balanse mellom alle medlemmene i familien. Og det hender jeg har lyst til å gi en mental smekk på fingrene til mødre som tror at deres mening alltid bør telle mest.