PDA

Se full versjon : Er det ekstra utfordrende å "drive" TiO i vårt vestlige samfunn?



Blanche
03 Sep 2008, 22:17
Ja, det lurer jeg på, og har grublet litt på den siste tiden. På mange måter føler jeg at vi i Norge har en slik hverdag at TiO blir en ekstremitet. Nå kjenner jeg ikke til noen klar definisjon på TiO, men registrerer at mange av nøkkelordene jeg lister opp under ofte blir diskutert her.

Tidspunkter. Jobb/barnehage/skole styrer jo dagen når man er ferdig i permisjon. Jeg ser for meg at det lett kan bli stress og raske morninger hjemme hos oss med levering og rushtidstrafikk. Regner med at jeg ikke alltid kan la barnets signaler være mitt styringssystem.

Amming. Mange mener mye om hvor lenge, hvor ofte og hvor man skal amme. Nå tenker jeg ikke på dette nå, men lurer på om jeg blir såret hvis andre blander seg inn i våre amming om noen måneder - 1 år?

Samsoving. I Norge har mange stor nok bolig slik at barna kan få eget soverom, og jeg føler at det blir sett litt rart på om barnet da ikke får eget rom relativt tidlig. I barselgruppa får jeg høre at jeg ikke må gå i samme fellen som de med eldre barn gjorde på førstemann, ikke ha barnet i sengen.

Bæring. Vogn er jo det mest vanlige. Jeg har fått høre kommentarer om at jeg skjemmer bort min lille ved å bære. Nei, jeg bryr meg ikke om det, men registrere at det blir sett på som litt rart.

Gode råd. All mulig kunnskap en kan samle fra helsestasjoner, internett, søvnterapeuter, kostholdseksperter, barnespsykologer mm. Noe av disse rådene er mer behagelige for foreldrene enn barna.

Familie/nettverk. Vi har bosatt oss et stykke unna vår familie. Venner fra andre kulturer var sjokkert over at vi ikke skulle flytte nærmere min familie når vi skulle få baby. Dette går sikkert ikke på TiO, men jeg tenker som så at dersom familien hadde bodd nærmere hadde jeg fått litt mer praktisk hjelp så jeg kunne vært enda nærmere (billedlig talt) babyen min.

På mange måter forstår jeg at TiO er fjernt for mange, fordi det ikke er så kompatibelt/akseptert i samfunnet. Og at det kanskje er mer naturlig å drive TiO i kulturer som har anderledes strukturer enn vår???

Mener ikke å si at vi som prøver å være tilknyttede er så flinke og bør få glorie for at vi driver TiO. Det skulle jo bare mangle at man lytter til barnet. Men har tenkt litt på dette likevel. Hva tenker dere?

meloni
03 Sep 2008, 22:31
Etter å ha blitt barnehagemamma denne høsten har jeg tenkt en del på ditt første punkt - tidspunkter. Vi må rekke bussen for å rekke barnehagen før jeg rekker jobben. For at dagen skal være god må vi legge oss til riktig tid kvelden før for å stå opp til riktig tid for å rekke frokost, stell, påkledning, matpakker osv. Og når det er 3 minutter til bussen går vil gjerne sønnen min gjøre noe helt annet enn å ta på sko. Jeg tenker at forskjellen på tio og ikke så tio i dette tilfellet er ikke at jeg lar ham gjøre det han vil og dermed mister bussen og kommer for sent til alle avtaler. Jeg har forklart at vi må rekke bussen, at han må ta på sko og at vi skal gå. Vi har snakket om det flere ganger i løpet av morgenen. Når tiden er inne og han heller vil spille tromme så lar jeg ham spille tromme på fanget mitt mens vi tar på sko. Så foreslår jeg at han skal spille tromme på hodet mitt mens han sitter i mei tai'en og minner ham på at de også har en tromme i barnehagen som han kan spille på. Så husker jeg på det når vi nærmer oss barnehagen og snakker igjen om tromme slik at han skal oppleve at jeg tar ønsket hans på alvor. Når jeg klarer å takle situasjoner på denne måten opplever jeg at gutten min og jeg stort sett samarbeider godt og at dagen vår er fin.

Å ikke være tio i denne situasjonen er for meg å "rive" barnet løs fra noe for å rekke noe annet uten å forberede eller ta barnets ønsker på alvor.

Konklusjon: det er ikke vanskelig å drive tio - det bare krever noe annet av meg som mamma enn det ville gjort å gjøre det annerledes. Kanskje krever det mer i forkant, men mindre i etterkant av situasjoner?

phu... jammen bra det bare var dette ene punktet jeg skulle kommentere;)

Eple
03 Sep 2008, 22:39
Her var det så mange ting å kommentere- jeg tror ikke jeg klarer å kommentere alt i kveld...

Men sier fort at TiO er et Amerikansk begrep som er oversatt fra "attachment parenting"- en teori som Dr Sears har lansert. Han har skrevet mange bøker om tema og har en ganske ok hjemmeside.

Vel- det jeg tenker om AP/TiO er at det teoriene ofte handler om er ting vi i Norge tar for gitt. Som å unngår adskillelse fra barnet når det er lite. Da tenker vi her i Norge på en annen alder enn i USA der svangerskapspermisjonen er utrolig kort. Eller amming- her ammer utrolig mange til de er ett år og en del lengre enn det. I USA er statistikken en helt annen. En ting de kjemper for er retten til å amme offentlig- noe som ikke er lov i alle stater. Og det vi kaller "gentle parenting" er jo en selvfølge for oss- her er det ikke lov å straffe barn fysisk.

Jeg får jevnlig bladet "Mothering" i posten og tenkte da jeg bestilte at det skulle bli sååå intr mtp TiO. Men det er det faktisk ikke. Det føler mest at jeg lærer om hvor store forskjeller det er mellom Norge og USA ang dette med svangerskap, fødsel og barn.

Jeg ser ikke at det å leve etter "normalen" her- altså BH fra ett år, begge foreldre i jobb feks utelukker TiO. Jeg tenker det handler om hvordan man løser utfordringene i hverdagen, hvordan man organiserer morgenene, hvordan man kommuniserer etc.

Et lite eks på hvordan man kan møte en utforsring med TiO i bakhodet- en klok dame her inne fortalte at hun i forbindelse med BHstart opplevde at barnet var trøtt og trengte mer nærhet enn vanlig. For å møte dette behovet samtidig som dagens gjøremål ble tatt hånd om så brukte hun MT når hun lagde mat. Slik ble flere behov møtt samtidig. TiOmammaer har jo ikke flere timer i døgnet enn andre- men andre løsninger.:jupp:

Og ang reaksjoner fra andre i samfunnet- er de så sterke da eller er det bare jeg som ikke får høre noe?

Blanche
03 Sep 2008, 22:52
Svar allerede. Interessant å lese det dere skriver, føler jeg får litt andre syn på saken.



<klipp> </klipp>
Konklusjon: det er ikke vanskelig å drive tio - det bare krever noe annet av meg som mamma enn det ville gjort å gjøre det annerledes. Kanskje krever det mer i forkant, men mindre i etterkant av situasjoner?

phu... jammen bra det bare var dette ene punktet jeg skulle kommentere;)
Syns dette var fint skrevet.



<klipp> </klipp>
Et lite eks på hvordan man kan møte en utforsring med TiO i bakhodet- en klok dame her inne fortalte at hun i forbindelse med BHstart opplevde at barnet var trøtt og trengte mer nærhet enn vanlig. For å møte dette behovet samtidig som dagens gjøremål ble tatt hånd om så brukte hun MT når hun lagde mat. Slik ble flere behov møtt samtidig. TiOmammaer har jo ikke flere timer i døgnet enn andre- men andre løsninger.:jupp:

Og ang reaksjoner fra andre i samfunnet- er de så sterke da eller er det bare jeg som ikke får høre noe?
Kjempefinløsning med MT på ryggen under middagslaging. Regner med at vi må ty til lignende løsning.

Angående reaksjoner fra "samfunnet", så har jeg fått noen ja. Ikke fra nære venner, men fra bekjente, familie og HS. Noen er kanskje sagt i mer spøkefull tone enn andre, kanskje jeg er litt ekstra sårbar og tar det til meg. Men har altså fått kommentarer på amming, bæring, samsoving, innsovning, gråting. Og på det at vi ikke skulle flytte til familien for at vi kunne få hjelp til å ta oss av barnet (dette var mer forundring enn kritikk tror jeg, de var helt sjokkert! Dissse er fra India).

Jeano
03 Sep 2008, 22:56
Tid ja, jeg gruer meg til den kabalen skal settes sammen om et års tid.
Drømmen er å gå hjemme i mange år fremover, men det går ikke.
Så da må man gjøre det som best man kan tenker jeg.
Prøve å få så mye tid sammen som mulig og prøve å ta livet med ro.

Apropo amming, den der "herregud ammer du enda" den går over etterhvert.
For når barnet er 1,5 slutter folk å spørre om ammingen, for de regner med at man har sluttet for lengst. Det var flest folk som maste rundt 1 år synes jeg.
Men familien maste da.

Samsoving, jeg har fått høre det allerede, og jenta mi er 3 uker. Du må venne henne til sengen sin nå, du må la henne ligge på rommet nå!! Når jeg forteller at Bobble også sover sammen meg så rister folk bare på hodet.
Ikke vet jeg hvorfor det er så grusomt å ha barn i sengen. Men de fleste mener at de skal tilvennes fra dag en virker det som ja.

bæring tror jeg det blir mer og mer av, her jeg bor er det ikke mange bærere å se, men jeg regner med at de kommer.
Jeg får masse koselige bemerkninger. Sååå koselig, så godt hun må ha det, nåmen, men jeg har også fått høre. Stakar unge legg henne i vognen.
Vet ikke hva folk tenker jeg altså.

Helsestasjonene her er utrolig bra, helsesøsteren er en flott tilknyttet mor. Så her blir det ofte at folk blir litt sure for ammeråd ol.
Men enig i at info som regel er det motsatte av det vi står for.
Derfor velldig viktig at folk kan dele erfaringer på bl.a. dette forumet. Jeg fikk en aha opplevelse første gangen jeg fant et tio forum, "oj finnes det folk som tenker som meg" var min første reaksjon.

Al-Kemia
04 Sep 2008, 00:03
Mine tanker:

Angående tid - her er det viktig å ta seg tid. Beregne god tid - og det er aldri noe problem om man skulle komme for tidlig. Da venter man bare.

Det er ingen som krever at du forteller alle du møter at du fortsatt ammer. Om du vet at det er en sjangs for at du kan bli såret over kommentarer, kan det være greiest å ikke innby til dem. Ammingen er en deal mellom deg og barnet og det er det.

Konformitet med barselgruppa er ikke noe å trakte etter! Forskjellige folk trenger forskjellige løsninger. Det er ikke bare en pakke som passer alle. Om du vet at kommentarer om samsoving kan gjøre deg vont, så ikke fortell det. Men du kan bli overrasket om du er ærlig - mange flere samsover og ammer lenge enn det man skulle tro :)

Angående bæring: jeg tror slike kommentarer like gjerne kan gå inn ene øret og ut det andre. De som prater er uvitende som ikke vet hvor praktisk det er med en bæredings.

Angående gode råd: Enig der. Luk dem ut om de ikke er nødvendige for deres familie.

Familie/nettverk: har det på samme måten. Bor 100 mil unna nærmeste familie :)

sospel
04 Sep 2008, 00:04
godt innlegg. selv er jeg kanskje så vant til å omgås andre fra tettinntil ol, og jeg var den første ut i denne omgangen med barn, så har vel påvirket dem litt + at de fleste er ganske "milde" av seg, så jeg har sluppet unna endel av "TiO-kritikken". det kommer vel stadig små drypp her og der, mest på samsoving, ec og nattamming. men jeg har vært veldig bevisst på mine valg, og kan fint argumentere for dem ved behov, så jeg tror det meste preller av på meg / at jeg ikke legger merke til kritikken engang.


Gode råd. All mulig kunnskap en kan samle fra helsestasjoner, internett, søvnterapeuter, kostholdseksperter, barnespsykologer mm. Noe av disse rådene er mer behagelige for foreldrene enn barna.

det punktet her synes jeg var veldig interessant at du dro frem.
det virker som om mange antar at foreldre ønsker f.eks. (mye) tid for seg selv så raskt som mulig. og råd er dermed lagt opp med tanke på å få til det.
jeg er helt enig i at et barn trenger velfungerende foreldre.
men jeg tror at mange ville fått det mye bedre bare med å flyte med, og ikke fortvile og prøve sterkt på å få barnet til å følge et "ideal" de færreste barn nok naturlig vil følge (sove natten gjennom fra tidlig av, godta å ligge mye alene, spise til regelmessige tider, ...), men som gjerne blir formidlet som det Riktige - også for barnet.

Eple har nok rett i endel av det hun sier - jeg ble nettopp intervjuet av en fra et fransk TiO-magasin, og intervjuet hun sendte meg til gjennomlesning (også bestående av info hun hadde fått fra andre norske mødre, skrevne artikler osv), ga et inntrykk av at norge var et TiO-paradis.

og ser man på statistikken, så er det nok flere som samsover her enn mange andre steder i vesten, ammeratene er på topp, osv.
men det er klart at det er mange råd om ganske strikt behandling av spebarn ute og går.

men jeg tror norge generelt er ganske TiO-orientert når det kommer til de litt større barna. de gis mye frihet og blir sett på som små mennesker hvis meninger teller. fra 3 år og oppover synes jeg det norske samfunnet generelt har en ganske barnevennlig innstilling.

problemet er bare det første året eller to - der synes jeg ikke norsk (spe-)barnsomsorg generelt nødvendigvis er så veldig TiO-orientert - og mitt inntrykk er at særlig mange HS er ledende for det motsatte synet.

Taratroll
04 Sep 2008, 00:40
Jeg tror man ofte romantiserer hverdagen til folk i andre kulturer. Greit nok at endel kulturer nok praktiserer nærmere det som er idealene i TiO for små babyer, men ofte er det sånn at hverdagen blir mye hardere når barna blir litt større. Da er det gjerne sånn at barna blir overlatt mye til seg selv og at det er forventet at barna arbeider for familien sitt beste.

Så ja, det kan nok være en litt større utfordring å drive TiO med mindre barn i vår kultur. Men utfordringene ligger vel mer i det å tørre å stå for sine egne meninger og prioritere tiden sin.

Jeg har fått lite kritikk i forhold til valgene mine. Men jeg har ikke åpnet opp for det heller. Jeg gjør mitt beste for å respektere andres valg selv om det ikke er de valgene jeg ville tatt. Og da forventer jeg den respekten tilbake.

Filipine
04 Sep 2008, 03:15
Tvert i mot, tror jeg. Jeg tror få andre samfunn - til noen tider - har gitt så mange så god tid til å reflektere over barneoppdragelse og familie, til å søke informasjon og gi kunnskap til å velge selv, til å kunne balansere barn/familie og jobb og til nettopp å kunne drive det jeg mener er kjernen i tilknytningsomsorg.

Jeg er enig med Taratroll, jeg tror man romantiserer mange elementer ved barneomsorg både i tidligere tider og i andre av dagens kulturer.

Jeg tror mye av nøkkelen er å innse at livet har ulike faser og at det å ha barn betyr å velge vekk deler av livet som var mer fremtrende før barna. Slik frigjør man mye tankekraft, tid og evne til å gjøre personlige valg, som igjen gjør det mulig å oppfylle hvert enkelt barns behov.

Lykkemamma
04 Sep 2008, 12:39
Vi er vel blant de ytterst få som faktisk kan velge vår egen hverdag i stor grad. :) A de valgene blir kommentert av andre kan være slitsomt og irriterende. Men det er ikke mange foreldre verden over som kan velge om begge skal jobbe eller ikke, for eksempel. Mange må jobbe hele dagen for å få mat til ungene sine, andre steder er det ikke arbeid å få..

Kaskis
04 Sep 2008, 13:21
Det er et interessant tema du tar opp og jeg føler det handler om valg. For i det øyeblikket du velger noe, så velger du bort noe annet som også kan ha gode sider. Og det blir man gjort oppmerksom på hele tiden ved å høre på andre og se hva de gjør. Mange av de tingene du nevner har man antakelig gjort i tidligere tider av pur nødvendighet, mens vi i dag helt fint kan la dem være.

Når mulighetene blir så mange som nå blir barneoppdragelse et område hvor man kan vise sosial status og tilhørighet. Før var kanskje dårlig tid et statussymbol, mens det nå er trendy med høye gummistøvler, krydderurter og god tid fordi man har hoppet av karrieremaset. Og et eller annet sted midt mellom tror jeg vi befinner oss nå. En forvirrende tid med sprikende signaler.

Prestekrage
04 Sep 2008, 13:48
Jeg syns hovedinnlegger har flere poeng, samtidig som jeg ser at mange ting er veldig bra i Norge også.

F.eks. i forhold til dette med soving... Jeg har lest flere steder at det for et barn fra naturens siden ikke er normalt å sove natta igjennom det første leveåret, men i vår vestlige kultur er det veldig fokus på at barnet skal sove hele natta igjennom så tidlig som mulig - i hvert fall etter 6-månedersalderen.

Jeg tenker også at mange i Norge har blitt så vant med en livsstil som krever at begge foreldrene jobber mye for å få penger nok til å fortsette eller helst øke standarden i forhold til hus, reise, fritidsaktiviteter osv. Dette er en utfordring i forhold til å ha mer tid til og ro rundt familien.
Samtidig har vi jo en av verdens beste permisjonsordninger, så staten legger jo til rette for at man skal kunne være hjemme med barnet lengre enn i de fleste andre land.

Norge er jo også et ammevennlig land og vi ligger jo på verdenstoppen i amming, men jeg syns likevel at det kunne vært enda mer akseptert at noen av oss vil amme lengre enn til barnet er 1 år.

Konklusjonen min blir vel at Norge er bedre enn mange andre land når det gjelder mulighet for å være en tilknyttet mor, men jeg ønsker meg likevel mer aksept og anerkjennelse av fordelene med samsoving, amming ut over det første leveåret og ikke minst det å nedprioritere karriere og penger til fordel for familien.
Jeg syns spesielt dagens regjering er litt vel opptatt av fordelene med barnehage og i for liten grad ser fordelene med å være hjemme med en av foreldrene ut over det første leveåret...

Sofia
04 Sep 2008, 16:42
Jeg synes vi har fantastiske ordninger i Norge som i svært stor grad legger tilrette for god og tilknyttet omsorg. Holdningene i samfunnet ift respons og omsorg synes jeg er gradvis i endring i positiv retning - jeg gleder meg til våre barn blir foreldre!

Blanche
04 Sep 2008, 21:15
Så fint med flere svar. Tror jeg har fått litt mer nyansert syn på spørsmålet jeg stilte. I går kveld når jeg startet tråden syns jeg at jeg hadde "dekning" for det jeg skrev, men etter å ha sett svarene så er jeg veldig enig i mange av svarene :knegg:


Jeg tror man ofte romantiserer hverdagen til folk i andre kulturer. Greit nok at endel kulturer nok praktiserer nærmere det som er idealene i TiO for små babyer, men ofte er det sånn at hverdagen blir mye hardere når barna blir litt større. Da er det gjerne sånn at barna blir overlatt mye til seg selv og at det er forventet at barna arbeider for familien sitt beste.

<klipp></klipp>
Tror kanskje du traff spikeren litt på hodet for min del. Kanskje jeg romantiserer det, hadde ikke tenkt på det.

Jeg synes vi har fantastiske ordninger i Norge som i svært stor grad legger tilrette for god og tilknyttet omsorg. Holdningene i samfunnet ift respons og omsorg synes jeg er gradvis i endring i positiv retning - jeg gleder meg til våre barn blir foreldre!
Du, og mange andre som har svar har helt rett i dette. Vi har det jo fantastisk godt i grunn.

sospel
04 Sep 2008, 21:52
Så fint med flere svar. Tror jeg har fått litt mer nyansert syn på spørsmålet jeg stilte. I går kveld når jeg startet tråden syns jeg at jeg hadde "dekning" for det jeg skrev, men etter å ha sett svarene så er jeg veldig enig i mange av svarene :knegg:


Tror kanskje du traff spikeren litt på hodet for min del. Kanskje jeg romantiserer det, hadde ikke tenkt på det.

Du, og mange andre som har svar har helt rett i dette. Vi har det jo fantastisk godt i grunn.
jeg synes fremdeles du har dekning for det du skrev, selv om ting ikke er så aller verst i norge.

det er mange som rynker på nesen av langtidsamming, og samsoving blir fremdeles sett på som noe man absolutt ikke må begynne med av mange.

og mange har fremdeles den oppfatningen at barn blir bortskjemte av å f.eks. bæres.
og at barn ikke har noe vondt av å ligge ned å skrike litt (endel).

men heldigvis mykes endel verdier opp, og i forhold til f.eks. den anglosaksiske verden er nok ikke holdningene i norge så aller verst generelt sett heller.

Eple
04 Sep 2008, 21:55
jeg synes fremdeles du har dekning for det du skrev, selv om ting ikke er så aller verst i norge.

det er mange som rynker på nesen av langtidsamming, og samsoving blir fremdeles sett på som noe man absolutt ikke må begynne med av mange.

og mange har fremdeles den oppfatningen at barn blir bortskjemte av å f.eks. bæres.
og at barn ikke har noe vondt av å ligge ned å skrike litt (endel).

men heldigvis mykes endel verdier opp, og i forhold til f.eks. den anglosaksiske verden er nok ikke holdningene i norge så aller verst generelt sett heller.

:nikker: Og så må vi ta høyde for at der er STORE forskjeller fra sted til sted og innen miljøer og familier. Bare se på hvor forskjellige helsestasjonene er!

Magica
04 Sep 2008, 22:14
Jeg synes vi har fantastiske ordninger i Norge som i svært stor grad legger tilrette for god og tilknyttet omsorg. Holdningene i samfunnet ift respons og omsorg synes jeg er gradvis i endring i positiv retning - jeg gleder meg til våre barn blir foreldre!

Enig med Sofia.

hannepanne
11 Feb 2009, 16:08
det punktet her synes jeg var veldig interessant at du dro frem.
det virker som om mange antar at foreldre ønsker f.eks. (mye) tid for seg selv så raskt som mulig. og råd er dermed lagt opp med tanke på å få til det.
jeg er helt enig i at et barn trenger velfungerende foreldre.
men jeg tror at mange ville fått det mye bedre bare med å flyte med, og ikke fortvile og prøve sterkt på å få barnet til å følge et "ideal" de færreste barn nok naturlig vil følge (sove natten gjennom fra tidlig av, godta å ligge mye alene, spise til regelmessige tider, ...), men som gjerne blir formidlet som det Riktige - også for barnet.


Dette er min erfaring også. Jeg skulle ønske jeg hadde fått de samme rådene på helsestasjon og av "andre", som jeg fikk av mine tio-venner(på nett).
For meg ble alt veldig, veldig mye lettere når jeg som Sospel så fint sier det "fløt med", og ikke stresset med verken slutt på nattamming, sove igjennom natten, lære å sove i egen seng(selv om den stod inntil vår uten vegg:fnis:), legge seg til en spesiell tid osv.
Da sønnen min var 8 mnd hadde jeg gitt slipp på det meste, og innsett som Ma-i ofte så fint sier at alt går over, alt går i epoker, og livet ble så utrolig mye lettere. De rister på hodet over oss på helsestasjonen som alltid dukker opp i bæretøy, ammer flittig igjennom de fleste foreldreforedrag, stadig nattammer og samsover. Men det får de heller gjøre, så lenge jeg slipper å stresse med å få sønnen min over på "normalt" spor.

Så for å oppsummere, så synes jeg nok at det ikke var så lett å drive med tio i møtet med helsestasjonen, og har funnet ut at jeg må følge mine egne prinsipper og tanker om hva som er riktig.

Pernilla
11 Feb 2009, 17:04
jeg har nok hatt det relativt lett...
foreldrene mine tenker nært opp til TiO selv, jeg har feks bestandig fått sove i sengen deres om jeg har villet det, -og gjorde det til jeg var ganske stor.
(som et eksempel da, de tenker sånn ellers når det gjelder barn også)

i begynnelsen, da snuppa var ganske liten, fikk vi nok en del kommentarer fra svigers, -men det bunnet mest ut i deres egen usikkerhet.
de har mer eller mindre forsont seg med hvordan vi gjør ting nå, og trives vel i grunnen med det.

Det samme gjaldt helsestasjon, venner med og uten barn og folk ellers.. fikk vel litt kommentarer hist og her som vi følte vi måtte forsvare oss mot..

-men nå har vi vel blitt såpass trygge i foreldrerollen at folk ikke føler for å belære oss på samme måten lenger:blomsterfjes:

jeg opplever at barnehagen og vi er på linje når det gjelder oppdragelse og tankesett, og vi kommuniserer såpass godt med barnet vårt at hverdagene flyter greit.
-huset flyter kanskje litt det og, men vi prioriterer heller tiden vår på hverandre.

det er jo ikke så mye signallesing som kommunikasjon etterhvert som barna blir eldre, -og det er i grunnen lettere å forstå;)


jeg er overhodet ikke noen perfekt mor, jeg kan bli sint og utålmodig og sur og grinete jeg og. men stort sett syns jeg vi har det veldig bra.:barn: og syns ikke at samfunnet motarbeider oss på noen måte,-tvert i mot får vi mye positive tilbakemeldinger i grunn, og ting flyter passe greit.

eh.. dette ble rotete. men prinsesse vilikke vil så gjerne være med å skrive:knegg: Mens hun går medmammas høyhælte sko...

Athena
11 Feb 2009, 19:01
Jeg tenker at alt er avhengig av hvordan man velger å se ting. Er ikke enig i at det er ekstra utfordrende for oss her i Vesten med tio. Tenker at alle liv har sine utfordringer og motstridende ønsker som man selv må finne en balanse i. Tenker at det er foreldrenes trygghet på egne avgjørelser og valg fra time til time som avgjør det. Uansett hvor dårlig tid vi har om morgenen, velger jeg å skynde oss sakte. Om jeg hauser opp hele familien fordi vi er sent ute, er det bare en egotripp fra min side. Da må jeg planlegge morgenene bedre. Slik tenker jeg igrunnen om det meste. Ville ikke falle meg inn å ta meg nær av at andre ikke velger det samme som meg.

Kummin
18 Mar 2009, 20:06
Jeg tenker at alt er avhengig av hvordan man velger å se ting. Er ikke enig i at det er ekstra utfordrende for oss her i Vesten med tio. Tenker at alle liv har sine utfordringer og motstridende ønsker som man selv må finne en balanse i. Tenker at det er foreldrenes trygghet på egne avgjørelser og valg fra time til time som avgjør det. Uansett hvor dårlig tid vi har om morgenen, velger jeg å skynde oss sakte. Om jeg hauser opp hele familien fordi vi er sent ute, er det bare en egotripp fra min side. Da må jeg planlegge morgenene bedre. Slik tenker jeg igrunnen om det meste. Ville ikke falle meg inn å ta meg nær av at andre ikke velger det samme som meg.

Samme tenker jeg :) Ens hverdag er temmelig fri til å bli som en vil her vi bor, og i andre land er det faktisk ikke alle som kan ha det sånn selv om de ikke bor i Vesten.(tenk feks på industriarbeidere som bor og jobber på fabrikker i Asia og jobber 12t hver dag, etc..)

Og selv om det er mange helseinstanser som ser ut til å råde mest til "foreldrenes tarv", så henger det vel også sammen med vinklingen på spørsmålene. De få gangene jeg har vært i kontakt med "HS" her har jeg alltid passet på å vinkle spørsmålene mine sånn at hun forstod hvordan jeg hadde det med konteksten - ok med samsoving, amming, etc.

Det jeg kan bli mest oppgitt over er "allement akseptert viten", som at amming ikke gavner no særlig etter 4mnd, at barn er inkontinente frem til 36mnd, og at de ikke kan å tygge før de er 10mnd og har minimum fire tenner. Det at man vektlegger mer forskningen heller enn foreldrenes følelse for sitt eget barn og resultatene det gir.

Ellers er jeg godt fornøyd med vesten, jeg! :barn:

MtL
18 Mar 2009, 22:36
Her var det så mange ting å kommentere- jeg tror ikke jeg klarer å kommentere alt i kveld...

Men sier fort at TiO er et Amerikansk begrep som er oversatt fra "attachment parenting"- en teori som Dr Sears har lansert. Han har skrevet mange bøker om tema og har en ganske ok hjemmeside.

Vel- det jeg tenker om AP/TiO er at det teoriene ofte handler om er ting vi i Norge tar for gitt. Som å unngår adskillelse fra barnet når det er lite. Da tenker vi her i Norge på en annen alder enn i USA der svangerskapspermisjonen er utrolig kort. Eller amming- her ammer utrolig mange til de er ett år og en del lengre enn det. I USA er statistikken en helt annen. En ting de kjemper for er retten til å amme offentlig- noe som ikke er lov i alle stater. Og det vi kaller "gentle parenting" er jo en selvfølge for oss- her er det ikke lov å straffe barn fysisk.

Jeg får jevnlig bladet "Mothering" i posten og tenkte da jeg bestilte at det skulle bli sååå intr mtp TiO. Men det er det faktisk ikke. Det føler mest at jeg lærer om hvor store forskjeller det er mellom Norge og USA ang dette med svangerskap, fødsel og barn.

Jeg ser ikke at det å leve etter "normalen" her- altså BH fra ett år, begge foreldre i jobb feks utelukker TiO. Jeg tenker det handler om hvordan man løser utfordringene i hverdagen, hvordan man organiserer morgenene, hvordan man kommuniserer etc.

Et lite eks på hvordan man kan møte en utforsring med TiO i bakhodet- en klok dame her inne fortalte at hun i forbindelse med BHstart opplevde at barnet var trøtt og trengte mer nærhet enn vanlig. For å møte dette behovet samtidig som dagens gjøremål ble tatt hånd om så brukte hun MT når hun lagde mat. Slik ble flere behov møtt samtidig. TiOmammaer har jo ikke flere timer i døgnet enn andre- men andre løsninger.:jupp:

Og ang reaksjoner fra andre i samfunnet- er de så sterke da eller er det bare jeg som ikke får høre noe?

For et fint innlegg Eple.

Jeg tenker at dette er riktig måte for meg å se det på. Alt annet blir for deprimerende, men dette gir jo lyspunktene!