PDA

Se full versjon : Hva ville dere gjort?



Noor
12 Dec 2006, 15:12
Her er et lite hverdags-case. Det er en situasjon jeg tipper de fleste kjenner igjen, den kan overføres til mange situasjoner og familier.

Situasjon:
14 åringen i huset skal dusje. Etterpå ligger håndkle slengt på gulvet, halvparten av skittentøyet er uttafor kurven og i gangen ligger klær i en haug.

Mitt mål:
At håndkleet skal henges pent opp, alt tøyet i skittentøyskurven og klærne i gangen skal bæres ned på rommet med en gang.

Hans mål:
At noen andre rydder opp på badet, og at han bærer klærne ned når han skal legge seg om noen timer.

Jeg lurer litt på hvordan dere ville gått frem her, jeg driver og leser om NVC og tenker at dette er en fin situasjon å øve seg på. Husk på at vi snakker om en 14 åring her, i den alderen hender det at de ikke hører på henstillinger helt sånn umiddelbart. Det er endel av utfordringen.

Sofia
12 Dec 2006, 16:54
Må tenke litt, svarer deg i kveld :)

Vims
12 Dec 2006, 19:30
Hvis 14 årringen er av den humoristiske typen, så kan du gjerne spille på det? Pakke alt pent inn i julepapir, og gi det som en adventsgave, "fordi du er så kul og go og hjelpsom?" Smile lurt og fortelle at du tenkte det kunne hjelpe med et lite hint?

Noor
12 Dec 2006, 20:38
Hvis 14 årringen er av den humoristiske typen, så kan du gjerne spille på det? Pakke alt pent inn i julepapir, og gi det som en adventsgave, "fordi du er så kul og go og hjelpsom?" Smile lurt og fortelle at du tenkte det kunne hjelpe med et lite hint?
Det var en fin variant, kan godt hende jeg prøver den en dag!

´trikken
13 Dec 2006, 08:44
Jeg har INGEN erfaring med tenåringer, så jeg burde egentlig ikke svare, men så har jeg lest IVK, men føler ikke akkurat at jeg har klart å overføre disse flotte prinsippene til det virkelige liv.

Du må vel først prøve å avdekke hans behov og følelser som ligger bakenfor håndkledroppingen hans. Få ham til å fortelle deg hvorfor det er så viktig for ham å ikke rydde opp etter seg. Begynn med å spørre ham om noen av dine antagelser stemmer som forklaring på oppførselen hans.

Som eksempel kan du spørre ham: "Synes du det er kjedelig å henge opp håndkledet?" om det er det du tror er årsaken til at han ikke gjør det. Eller "Føler du at du har for liten tid til å rydde opp etter deg?" eller...eller... Spør om det du synes er relevant, men husk at du skal ikke dømme ham, bare være helt objektiv i spørsmålene dine. Da vil du få i gang en dialog, og han vil kanskje selv gi deg løsningen på problemet.

Så kan du forklare hva DU føler når hånkledet ligger igjen på gulvet. Du kan si at du blir lei deg når du ser at håndkledet ligger der fordi du er sliten og hadde behov for litt tid til å gjøre hyggelige ting for deg selv. Så kan du f.eks spørre om han kunne tenke seg å hjelpe deg til å få litt mer tid... Om det er det som er problemet, da.. Det må nesten du selv definere.

Huff, jeg er dårlig til å forklare, men håper du skjønner.

Bærbar
13 Dec 2006, 10:08
Jeg kan bare standard regla jeg - men kan jo prøve den...

1) Forklar situasjonen eksplisit: De tre siste gangene du har dusjet har du latt handduken og de skitne klærne dine bli liggende på gulvet etter at du var ferdig.

2) Forklar hvilke følelser du får av situasjonen: Det er frustrerende for meg å plukke opp det jeg ikke selv har rotet.

3) Presiser dine behov: Jeg har behov for at vi fungerer sammen som en familie, og at alle i familien hjelper til med å rydde det man selv har rotet.

4) Gi et spesifikt ønske til personen: Kan vi ha en avtale om at når du dusjer, så tar du handduken din og henger den opp, og at du putter de skitne klærne dine i kurven?

Noor
13 Dec 2006, 11:35
Takk for svar, damer!

Det jeg sitter og tenker litt på er, dette har vi prøvd både pappan og jeg. Men det fungerer dårlig når tenåringen har bestemt seg for at dette kan jeg gjøre senere, og ikke lenger ønsker å diskutere. Da synes jeg at NVC er veldig vanskelig å gjennomføre.

NVC er bare helt glimrende på papiret, men vi sliter litt med å gjennomføre det i praksis. Er det andre som føler det sånn?

nypeblomst
13 Dec 2006, 11:40
denne tråden bør jeg spare på,hehe, får jo tenåringer i hus en dag jeg å!

Bærbar
13 Dec 2006, 12:03
NVC er bare helt glimrende på papiret, men vi sliter litt med å gjennomføre det i praksis. Er det andre som føler det sånn?

Jeg er egnetlig enig - det er vanskelig å gjøre noe slikt - men det tar ofte bare øvelse øvelse øvelse.

Noe annet å tenke på er å bare la det skli - dette er en kort periode i livet hans - han er tenåring og det er 1000 ting i hodet hans som er MYE mer viktig for ham enn en handduk på gulvet! Nyt tiden med ham og ikke tenk på at han vimser og kaster fra seg ting! Tenk på alt han har i hodet.

Hjalp jeg mye nå :knegg:

Husnissemor
13 Dec 2006, 14:00
Jeg er egnetlig enig - det er vanskelig å gjøre noe slikt - men det tar ofte bare øvelse øvelse øvelse.


Det som er så fint, er at med en tenåring i huset kan du få MASSE øvelse!

Jeg ville lagt et trinn til Flamenquillas fire:

5: Gjenta etter behov.

Og ærlig talt ville jeg ikke forvente 100 % suksess, men gratulere meg selv hver enkelt gang tenåringen "husker" å plukke opp håndklærne.

(Ikke for å være pessimist, altså. Men jeg har jo to - tre forvokste tenåringer i huset selv, så jeg har oppdaget at tenåringer ikke er programmert til å være opptatt av slike trivialiteter som håndklær etc.)

:barn:

Sofia
13 Dec 2006, 16:04
Jeg synes Flamenquillas opplegg er bra. Tneker bare litt på bakteppet for NVC - det er faktisk å forstå i empati. Klarer du å formidle dine behov uten irritasjon, og kanskje i empati meg hvordan det føles å være en superhormonell fjortis som ikke kan konsentrere seg om slikt. Kan du sette deg inn i alt det som foregår i hodet og kroppen hans som gjør at håndklær - som Husnissemor så ypperlig påpeker - vanskelig kan være i fokus? Jeg tenker at - dersom du kan det, og dersom du finner en god måte å kommunisere nettopp det på - da kanskje du etablerer en dialog hvor han er mer tilbøyelig til å være empatisk orientert mot dine behov - som at du har behov for ikke å måtte rydde etter hele husholdningen.

Generelt er jeg helt enig med deg i at NVC - som så mange andre lure ting - fungerer bedre på papiret enn i virkeligheten. Hvertfall frem til man har fått øvd seg grundig og etablert andre mønstre for kommunikasjon enn de man hadde fra før. Jeg tenker også litt at det er viktig å se forbi den skjematiske "oppskriften" og tenke litt på hva som er filosofien bak.

Lykke til! Jeg synes det virker som om du er en fortreffelig mamma nr to for disse guttene - med ekte engasjement :klem:

Noor
13 Dec 2006, 16:09
Hjalp jeg mye nå :knegg:

:knegg: :knegg: :knegg:


Det som er så fint, er at med en tenåring i huset kan du få MASSE øvelse!

Jeg ville lagt et trinn til Flamenquillas fire:

5: Gjenta etter behov.

Og ærlig talt ville jeg ikke forvente 100 % suksess, men gratulere meg selv hver enkelt gang tenåringen "husker" å plukke opp håndklærne.

(Ikke for å være pessimist, altså. Men jeg har jo to - tre forvokste tenåringer i huset selv, så jeg har oppdaget at tenåringer ikke er programmert til å være opptatt av slike trivialiteter som håndklær etc.)

:barn:

Punkt nr. 5 der er bra! Det burde egentlig være obligatorisk når man skal tenke NVC og tenåringer:knegg: .

Jeg er også enig i at de ikke er programmert til å tenke praktisk, husker jo med skrekk hvordan jeg var selv i den alderen. Det positive er jo at man gror til.

Det er vel som dere sier, øve, øve, øve... For det er så lett å bli sur i sånne situasjoner, men det er så innmari unødvendig og det skaper så dårlig atmosfære.

Christine76
13 Dec 2006, 19:14
Nå har ikke jeg hverken lest boken eller har tenåringer, men jeg forsøker meg litt allikevel jeg.

Hva med å inngå et kompromiss? Hvor viktig er det for deg at han bærer ned klærene sine med en gang for eksempel? Kanskje du kan inngå en avtale om at det er greit at han venter med det til han skal ned uansett, hvis han bare er flink å rydde etter seg når han dusjer. Ofte så gjelder det å finne ut hvilke saker som er viktigst for en.

Noor
13 Dec 2006, 19:33
Nå har ikke jeg hverken lest boken eller har tenåringer, men jeg forsøker meg litt allikevel jeg.

Hva med å inngå et kompromiss? Hvor viktig er det for deg at han bærer ned klærene sine med en gang for eksempel? Kanskje du kan inngå en avtale om at det er greit at han venter med det til han skal ned uansett, hvis han bare er flink å rydde etter seg når han dusjer. Ofte så gjelder det å finne ut hvilke saker som er viktigst for en.
Alle tingene er viktige for meg, jeg har en liste lengre enn ønskelista hans til jul med kameler jeg allerede har svelget skjønner du.

´trikken
14 Dec 2006, 07:23
Jeg glemmer alltid IVK når jeg står oppe i en situasjon som er vanskelig. Da gjør jeg de samme gamle blemmene og bruker ord som er så giftige at jeg vil kalle det stikk motsatt av hva IVK står for :flau:

ETTERPÅ... Ja, ETTERPÅ kommer jeg på det. At det er jo ikke sånn jeg skal håndtere situasjonen. Jeg tror det er viktig å forstå som Sofia sier, hva som ligger bak IVK. Ellers blir det bare innøvde fraser og helt unaturlig og virker bare rart...

Garfield
14 Dec 2006, 09:54
Dersom jeg hadde prøvd NVC opplegget gjentatt ganger uten forandring tror jeg at jeg med et smil hadde tatt klærne å kastet dem i søppelkassa, og sagt (rolig) at alle klær som ligger å slenger på gulvet havner samme plass. Guttungen vet jo hva du vil og hva dine behov er-

En 14-åring er jo stor nok til å ta ansvar. Har ingen på den alderen selv men mange nieser og nevøer, så jeg vet at de ikke er altid like lydhøre for hva vi sier. Tror du ikke han ville ha endret atferd hvis yndlingsbuksa plutselig ligger i søppelet?

Dette er sikkert langt fra NVC, har ikke lest boka, men forsto det slik at du ønsker innspill alikevel?

Noor
14 Dec 2006, 17:38
Dersom jeg hadde prøvd NVC opplegget gjentatt ganger uten forandring tror jeg at jeg med et smil hadde tatt klærne å kastet dem i søppelkassa, og sagt (rolig) at alle klær som ligger å slenger på gulvet havner samme plass. Guttungen vet jo hva du vil og hva dine behov er-

En 14-åring er jo stor nok til å ta ansvar. Har ingen på den alderen selv men mange nieser og nevøer, så jeg vet at de ikke er altid like lydhøre for hva vi sier. Tror du ikke han ville ha endret atferd hvis yndlingsbuksa plutselig ligger i søppelet?

Dette er sikkert langt fra NVC, har ikke lest boka, men forsto det slik at du ønsker innspill alikevel?


Innspill er bra! Jeg er glad for alle forslag til løsninger:blome:

Jeg har vært fristet til å bruke søppelbøtta mange ganger, men tror at det vil virke mot sin hensikt i det lange løp.

Sofia
14 Dec 2006, 17:58
Jeg har vært fristet til å bruke søppelbøtta mange ganger, men tror at det vil virke mot sin hensikt i det lange løp.
Helt enig :nikker: Men kan det være en ide med gå-sakte-aksjon når det gjelder vasking av klær som ikke er lagt der de skal. Hvis det er formidlet på en real måte på forhånd?

kjersti
10 Jan 2007, 10:50
He he, jeg bare kom på at jeg var akkurat som gutten din da jeg var fjortis. Mamma masa og masa om at jeg skulle legge ting i skittentøyskurven, mens jeg ville gjøre ting i mitt eget tempo og når det passa meg selv.. Det hele endte opp i at jeg fikk mamma til å vise meg åssen vaskemaskina fungerte, og så begynte jeg å vaske mine egene klær. Så fikk jeg bestemme selv når ydlingsbuksa skulle i vasken. Men jeg er litt rar, da, for jeg synes fremdeles at det er litt fint å vaske klær. Jeg liker å gjøre det... :rødme2: