PDA

Se full versjon : Syns det her er vanskelig...



oland
23 Sep 2008, 21:16
Jenta mi er litt over 13 måneder. Så, ho forstår jo ennå ikke så mye. Men en del nå sikkert. Eg vet egentlig ikke i det hele tatt hvordan eg skal settet grenser på en måte eg liker. Har lest jesper Juul, Naomi Aldort, men kommer ikke helt på den riktige måten. Syns det virker enklere når barn har blitt eldre, men eg trenger jo å sette noen grenser nå alt, eller kanskje ikke?
Typiske situasjoner:
Ho spiser og begynner å hive alt ned, bare for morro skyld, ho er ikke mett ennå, men ho hiver ned likevel. Av og til gjør ho det, når ho er tørst, da slutter ho når ho får vann, men det er ikke bestandig at det er en synlig grunn for det.

Ho tar ting som ho ikke skulle ta, som mobiltelefon, ting ut fra skuffer,... eg vil ha tingen tilbake, men ho vil ikke gi det tilbake.

Ho vil opp trappa, og døren er ennå åpen. Eg må lukke den, men ho vil ikke det. (burde eg gå en gang opp trappa med henne for å være på hennes premisser, eller finnes det andre måter å møte henne på?)

Det skal jo heller ikke bli slik at eg sier ja til alt, eg er nå egentlig ikke redd for det, men... vet ikke... litt rot i hodet mitt. Syns bare det her er vanskelig og er takknemlig for alle innspill fra dere. Masse eksempler :) da forstår eg egentlig bestandig ganske godt.

kaje
23 Sep 2008, 21:34
Å den alderen var herlig og frustrerende syns jeg.

Jeg kan bare snakke om hva vi gjorde og hva som var godt i vår familie - du kjenner jenta di og deres familie og må finne ut hva som passer godt i deres hjem.


Jeg tenkte at jo mere samtale og dialog og godt samspill, jo bedre hadde vi det. Det gjorde godt for oss. Overhode ikke fokus på oppdragelse - men å ha det godt sammen her og nå rett og slett.

Så vi lette stadig etter gode løsninger på rare ting. Det var alltid lettest for oss når vi lette etter intensjonen hans og svart på den, husker jeg. Hva vil han? Hvordan kan vi møtes på idten nå? Han var en liten forsker som jenta di. Når han klinte med maten, tenkte vi - godt å kline litt - vi leker med vann eller plastellina. Når han kastet ting rundt seg, fant vi frem baller og kastet, kastet, kastet - så ryddet vi bort andre ting.

Lillebap gikk aldri til bords uten leker - han ordnet og greide med biler mens han spiste mat - da hadde vi det fint alle sammen. Og så hadde vi alltid noe frukt stående klart som han fikk etter mat - så koste han seg ekstra og vi fikk god tid til å spise selv.

Hvis det er en trøst så er dette perioder - det går seg til gradvis av seg selv, det meste gjennom lystig samvær og gode voksne modeller.

Vet ikke om dette var til noe hjelp jeg.

Lille Frøken Hasselbrun
23 Sep 2008, 23:38
Eg hugsar då Krabaten var på den alderen også og mitt beste råd er å slappe av og la dei utforske ting som dei vil, under trygge forhold sjølvsagt. :blåblomst:

Alt skal jo lærast, prøvast, smakast og kjennast og då må dei få prøve seg. T.d. var mobiltelefon som du seier veeeldig spennande ei stund, Krabaten fekk låne den med tastelåsen på og den overlevde:) No er den ikkje lenger interresant. Alle skuffene her i huset har anten skuffelås eller er fulle av ting som kan trygt kan leikast med. Når det gjeld mat så har me ikkje hatt nokre "bordskikk" reglar, det er berre å koste opp når ein er ferdig. Du seier at det ikkje er nokon synleg grunn til at ho hiv, men det er jo ei erfaring og læring det å sjå kva som skjer med maten når den blir hivd. Det blir mindre og mindre søl etter kvart uansett er mi erfaring. Krabaten er no 20 mnd.

Men no er jo eg av den meining at det ikkje er nødvendig å "setje grenser" for så små barn. Med grenser meiner eg å stoppe den naturlege utforskningstrangen "berre" fordi ein vil ha eit reint kjøkengolv, ryddige skuffer, reine klede o.l. Eg trur dette er fasar som dei fleste barn går igjennom og som dei etterkvart veks ut av. Eg trur dei lærer ved å sjå på kva dei vaksne gjer og følgje deira eksempel, mykje meir enn av å bli fortalt at dei kan slik og ikkje slik.:jupp:

Det er riktig at det blir lettare å forklare og setje grenser dess eldre dei blir, så eg tenkjer at ein kan vere litt overbærande med dei små og la dei drive på:hoppere:

Eple
23 Sep 2008, 23:52
Jeg bare slenger ut noen tanker om hva jeg ville gjort -:blomst:


Jenta mi er litt over 13 måneder. Så, ho forstår jo ennå ikke så mye. Men en del nå sikkert. Eg vet egentlig ikke i det hele tatt hvordan eg skal settet grenser på en måte eg liker. Har lest jesper Juul, Naomi Aldort, men kommer ikke helt på den riktige måten. Syns det virker enklere når barn har blitt eldre, men eg trenger jo å sette noen grenser nå alt, eller kanskje ikke?
Typiske situasjoner:
Ho spiser og begynner å hive alt ned, bare for morro skyld, ho er ikke mett ennå, men ho hiver ned likevel. Av og til gjør ho det, når ho er tørst, da slutter ho når ho får vann, men det er ikke bestandig at det er en synlig grunn for det.

Da tenker jeg at jeg må se på hvordan jeg organiserer spisingen. I den alderen fikk Eplejenta en og en bit foran seg- det var det eneste som funket. Et fat med mat gikk rett i gulvet. Nå spiser hun plutselig med skje og gaffel og kan få en skål med mat på bordet. Kaster hun noe på gulvet ser jeg på biten der nede og uttrykker "å nei- se nå datt den ned! Æsj det var ekkelt" og så sier hun æsj og. "jeg vil ikke at du skal kaste mat på gulvet" sier jeg og hun svarer "nei nei"

Ho tar ting som ho ikke skulle ta, som mobiltelefon, ting ut fra skuffer,... eg vil ha tingen tilbake, men ho vil ikke gi det tilbake.

Er det ufarlige ting så utforsker vi de sammen, om det er farlige ting så tar jeg dem og anerkjenner at "jeg skjønner du ville ha den, men den var farlig for deg". Mobilen elsker hun og den tar jeg tastelås på og så får hun leke med den. men å gi dem fra seg uten å protestere gjør hun ikke. Men så lenge jeg anerkjenner følelsen så går det fort over.

Ho vil opp trappa, og døren er ennå åpen. Eg må lukke den, men ho vil ikke det. (burde eg gå en gang opp trappa med henne for å være på hennes premisser, eller finnes det andre måter å møte henne på?)

Jeg ville bare løftet henne opp og sagt "vi må lukke døren først og SÅ skal vi gå til trappen. Sånn 1- 2- 3 DER var døren igjen- skal vi gå til trappen nå?" Når de får slike forklaringer så blir de vant til å forholde seg til en plan- min på 15 mnd har lært seg det allerede, selv om hun gjerne hater å vente på B når A må gjøres først.

Det skal jo heller ikke bli slik at eg sier ja til alt, eg er nå egentlig ikke redd for det, men... vet ikke... litt rot i hodet mitt. Syns bare det her er vanskelig og er takknemlig for alle innspill fra dere. Masse eksempler :) da forstår eg egentlig bestandig ganske godt.

Har du sett trådene om personlige grenser her inne? Søk etter Jesper Juul og personlige grenser;) Det er veldig spennende tema dette- finnes ikke noen fasit:nikker:

Løvemamma
24 Sep 2008, 00:08
Skjønner veldig godt hva du sier i forhold til at hun er såpass liten. I tillegg til det som står over her, så tenker jeg litt på det med måten man kommuniserer på i den alderen. Veldig tydelig, men ikke "kjeftete". Repetere samme beskjed hver gang og vær konsekvent på de grensene du setter. Det gir forutsigbarhet og gjør det mindre spennende å teste din reaksjon.

Det er en krevende alder der mye ny læring skjer og gjentakelser er pop i alle kategorier. Og det kan jo tære på de fleste voksnes tålmodighet. Prøv kanskje å eliminere noe av det du vet kan bli en utfordring, så letter du jobben for deg selv. Feks sett ting utenfor rekkevidde, legg mobilen høyt - alltid osv...

Lykke til!