PDA

Se full versjon : Om "timing" av forandringer



kaje
05 Oct 2008, 13:35
Jeg tenker på dette med forandringer som vi voksne ønsker. Dr Sears skriver så kjekt at "If ou resent it, change it" - men vet dere - jeg syns kanskje han tar litt lett på det jeg...
Nå tenker jeg på forandringer som tilvenning til mat, avvenning av bryst, avvenning av smokk, tilvenning til vogn, tilvenning til seng, å skulle sovne alene, å skulle redusere daglur, etc etc etc


Så er det ofte slik, er min erfaring med mine barn - at når jeg som voksen er mest frustrert og ønsker forandringen aller mest - ja da er det fordi barnet mitt oftest strekker det til et ytterpunkt - på grunn av sine behov. Det er når barnet sutter aller mest intenst på smokken, når barnet dier døgnet rundt, når jeg sitter timesvis ved sengen før han sovner om kvelden - ja da ønsker jeg forandringen aller best....

Men er det egentlig et gunstid tidspunkt for forandring akkurat da?

Nei, min erfaring med mine barn er at dette med timing er det aller viktigste for å få til en forandring som er god også for barnet.

For hvis jeg venter litt....

så oppdager jeg somregel at det var en årsak til at det var så fryktelig intenst for han der og da - en tann, en forkjøelse, et utviklingssprang etc etc. Iblant finner jeg heller ikke ut årsaken - men ting roer seg.

Han sovner lettere,
han dier skjeldnere
han har ikke behov for å være inntil kroppen min hele døgnet
Det som var så vanskelig - er ikke så vanskelig lenger - og jeg tenker at

Akkurat da - da er Lillebapen vår som mest fleksibel - da takler han forandringer aller aller best. Da kan jeg utfordre han og jobbe for forandringer på en måte som er god for han...

Kanskje har barna mine vært speiselt var for dette? Vet ikke jeg..
Hvordan er deres erfaringer med dette?

Hv syns dere om sitatet "If ou resent it, change it" ?

Rivella
05 Oct 2008, 13:53
Fin tråd, og viktig påminnelse :blomsterfjes:.

Jeg er veldig enig med deg, kaje, i at man ikke alltid skal agere på første innskytelse om endring. For, som du sier, det er ofte en grunn til at barnet reagerer som det gjør.

Slik sett deler jeg din oppfatning av at "If you resent it, change it"-sitatet er litt i overkant lettvint. Samtidig tenker jeg at sitatet også kan forstås som en oppfordring om å ikke klage på ting som man i praksis har valgt selv. For å ta et eksempel fra vår hverdag:

På mange måter "resenter" jeg å bruke halvannen time hver vei på etappen hjem-barnehage-jobb, og den utgjør et ganske stort frustrasjonsmoment i vår hverdag. Samtidig har jeg faktisk valgt selv å ha det slik, fordi vi er så strålende fornøyde med den barnehagen Solkremen går i. Slik jeg tolker Sears da, er det mannens og mitt ansvar at vi bruker mye tid på barnehagelevering/-henting, og følgelig har vi begrenset grunn til å klage over det.

Det store spørsmålet blir kanskje hvor lang tid man bruker før man kommer til et punkt der man "resenter" noe. Altså, hvor kort tid det tar før man definerer noe som et problem. Hvis jeg opplever det som et problem om Solkremen sover dårlig i ei uke, er jeg enig med deg i at det blir for lettvint å skulle trå til med store endringer med en gang, men dersom jeg opplever det som et problem over en lengre periode, så tenker jeg at det er mitt ansvar å faktisk prøve å løse det.

:blomst: Håper du skjønte hva jeg mente, ble litt komplisert ordkløveri her, tror nemlig vi er ganske så enige egentlig!

Jeano
05 Oct 2008, 13:55
Velldig bra oppsumert.
Så tenker jeg også at man ikke må være så beinhard i forandringen.

Det kommer perioder med tilbakefall og som er gode å få med seg.

Eks.
En dag fikk jeg nok av ammingen, fortalte Bobble at nå er det slutt på nattpupp.
Det gikk helt fint det, hvertfall i noen netter.
Så ble han syk, og hva var vel bedre enn å tilby pupp igjen.
Han trengte det og ga velldig uttrykk for det.
Så kom det noen kvelder der jeg var sliten og trengte å gi han pupp for å få søvnene til å komme fortere.

Men sakte men sikkert går det seg til over tid.

kaje
05 Oct 2008, 14:34
Slik sett deler jeg din oppfatning av at "If you resent it, change it"-sitatet er litt i overkant lettvint. Samtidig tenker jeg at sitatet også kan forstås som en oppfordring om å ikke klage på ting som man i praksis har valgt selv. For å ta et eksempel fra vår hverdag:

På mange måter "resenter" jeg å bruke halvannen time hver vei på etappen hjem-barnehage-jobb, og den utgjør et ganske stort frustrasjonsmoment i vår hverdag. Samtidig har jeg faktisk valgt selv å ha det slik, fordi vi er så strålende fornøyde med den barnehagen Solkremen går i. Slik jeg tolker Sears da, er det mannens og mitt ansvar at vi bruker mye tid på barnehagelevering/-henting, og følgelig har vi begrenset grunn til å klage over det.

Det store spørsmålet blir kanskje hvor lang tid man bruker før man kommer til et punkt der man "resenter" noe. Altså, hvor kort tid det tar før man definerer noe som et problem. Hvis jeg opplever det som et problem om Solkremen sover dårlig i ei uke, er jeg enig med deg i at det blir for lettvint å skulle trå til med store endringer med en gang, men dersom jeg opplever det som et problem over en lengre periode, så tenker jeg at det er mitt ansvar å faktisk prøve å løse det.


Ja- den var fin Rivella - den om ikke å bruke tid på å klage på ting man har valgt selv - slik har jeg ikke tenkt det før. Klokt :nikker:

Jeg tenkte at når ting har vært vanskelig i en lang periode, og jeg virkelig resenterer (for det er et norskt ord er det ikke? :fnis:) det - så vil jeg allikevel bruke tid på å time en forandring rett, om du forstår. For Lillebap gjør timing stor forskjell.

Og jeg tror vi er enige :nikker:


Velldig bra oppsumert.
Så tenker jeg også at man ikke må være så beinhard i forandringen.

Det kommer perioder med tilbakefall og som er gode å få med seg.

Eks.
En dag fikk jeg nok av ammingen, fortalte Bobble at nå er det slutt på nattpupp.
Det gikk helt fint det, hvertfall i noen netter.
Så ble han syk, og hva var vel bedre enn å tilby pupp igjen.
Han trengte det og ga velldig uttrykk for det.
Så kom det noen kvelder der jeg var sliten og trengte å gi han pupp for å få søvnene til å komme fortere.

Men sakte men sikkert går det seg til over tid.

Det er så sant det der - jeg er helt enig. Vi er ulike mennesker med ulike behov som er i forandring - la oss gjøre forandringer sammen med barna - og i samspill - det var et godt eksempel :blome:

Noor
05 Oct 2008, 15:14
Så fint at du tar opp dette igjen. Dette er noe jeg er opptatt av, husker vi snakket om det på utdrikningslaget til creemy blant annet - og var skjønt enige om hvor viktig dette er å ta opp. (Da laget jeg denne tråden (http://ringblomst.no/forum/showthread.php?t=17259&highlight=resent) om det.)

Jeg tenker at det tungt å få til en endring når man ønsker det som mest, nettopp fordi det ikke er et godt øyeblikk for barnet. Små forandringer som avlastning etc er jo kanskje en mulighet, men de større grepene har jeg erfaring med at funker bedre å gjøre når barnet er i en rolig fase.

Selv er jeg inne i en sånn fase nå. Jeg er så bånnsliten som det går an å bli. Lillegull trenger oss mye, mye. Det har vært en høst med endel forkjølelse og tenner, i kombinasjon med hard turnus på mannen. Jeg har en rygg som er veldig vond, og sliter med kroniske smerter i den og i hodet. Totalen har gjort meg dritsliten, men jeg aner ikke noen annen vei ut av det enn å vente det ut. Vi avlaster hverandre som best vi kan, men å gjøre en forandring sånn at lillegull blir roligere og sover bedre - nei det vet jeg ikke hvordan vi skal få til. *sukk*

Madison
05 Oct 2008, 17:03
Samtidig går det an å få den motsatte erfaring: Idet man begynner å avsky og slite med et eller annet (nei, jeg vet ikke noe godt norsk ord for resent/ment heller), kan det være fordi også barnet er klar for å gå videre.
Vi har latt oss fascinere over hvor samstemte vi har vært i timingen av et par endringer.
Idet jeg var lei av nattetull og nattamming på en sint måte og vi var i ferd med å manne oss opp til nattavvenning, begynte hun å sove hele natten av seg selv.
Idet leggingen var blitt så heftig og frustrerende at vi var i ferd med å si at nå må vi kanskje forsøke litt tøffere metoder enn de vi har brukt til nå, var hun plutselig klar for å sovne alene.

Sofia
05 Oct 2008, 17:57
For meg handler dette mye om at resent er et sterkt uttrykk - det er mer enn bare litt ubehag.

Men her også er den generelle erfaringen at det meste løser seg ganske av seg så selv, uten så mye drama. Og det er bra.

Filipine
05 Oct 2008, 18:42
For meg handler dette mye om at resent er et sterkt uttrykk - det er mer enn bare litt ubehag.

Men her også er den generelle erfaringen at det meste løser seg ganske av seg så selv, uten så mye drama. Og det er bra.

Enig. Samt at jeg føler ofte at følelsen av "resent" handler mer om at det er en situasjon som påvirker hele balansen i familien, ikke bare mitt behov. Derfor er det et sterkt argument for meg, for å forsøke å endre ting.

Jeg føler at som mor har jeg f.eks et ganske stort tåleranserom for barnet i faser jeg vet at de er utsatt for store endringer. Ergo opptrer følelsen av resent sjelden i slike situasjoner. Kanskje handler det litt om undernbevissthet; at man tillater seg selv å kjenne på at noe må gjøres når det egentlig finnes et rom eller momentum for å endre noe.

oland
05 Oct 2008, 18:57
Veldig bra skrevet.
Hadde akkurat nylig et stort ønske om å kutte hele nattamminga, når D drakk veldig ofte om natta og i times vis. Kunne ikke ha vært en mer feil tidspunkt for å kutte noen ting. Pappaen var mye borte i den tida, det var ennå ikke så lenge sida vi hadde kommet hjem fra ferien, siden eg hadde prøvd å ha ho borte hos barnevakt (som ikke fungerte så bra). Heldigvis kom eg også på det, at før pappaen er hjemme igjen på ordentlig og ikke bare dagesvis før han må bort på jobb igjen, så skjer her ingenting.
Og nå drikker hun bare en gang om natta når eg går å legge meg, eller litt etter det, av og til våkner ho også før eg har gått å lagt meg. Så, da sover vi alle godt igjen.

Kvakk
05 Oct 2008, 20:02
Veldig bra poeng kaje. Er sikker på at du har rett i at det ikke er lurt å forandre hverdagnen når barnet er på sitt mest sårbare.

Jeg liker ordtaket til Sears. MEN, man trenger ikke forandre ting bråttom når det ikke fungerer. Det kan være der og da når man ammer natten lang at man bestemmer seg for at man trenger forandring. Men at tiltakene først gjøres når barnet igjen krever mindre pupp og er mer mottakelig for forandring.

siemens
05 Oct 2008, 20:57
Om jeg oppfatter rett, snakker Rivella og kaje om to litt forskjellige ting (men er ikke uenige lell), synes det er forskjell på å velge en lang vei til jobb, som jeg oppfatter er kun et "voksenvalg" (barnet kan jo ikke velge noe her), som det å forsøke å velge noe for barnet, som nattavenning, sovne selv osv, der barnets respons på forandringen viser hvordan det "velger".

Der er min bitre erfaring at det går i dass om jeg er stresset.

Men er det ikke ørlitt motsetning mellom "if you resent it, change it" og "this too shall pass" (er det ikke Sears som har sagt det også, eller tar jeg feil?).

Noor
05 Oct 2008, 22:31
Det kan nok virke som om vi leser uttrykket forskjellig. Jeg tenker med meg selv at jeg er i en "resent"-situasjon nå, men at det overhodet ikke er mulig å endre noe. Det er ikke en "lett" situasjon vi er i. Vi sliter skikkelig. Jeg med daglige, store smerter. Lillegull med tenner eller noe som gjør at hun bare sover ca 20 min av gangen på kveld og natt. Mannen sliter med en magesykdom, i tillegg til sur kone og en altoverskyggende tretthet. Han er trøtt fordi han aldri får hvile, og fordi han jobber tredelt turnus (5-skift). Ikke en dritt å gjøre med det, men heavy er det. Jeg ønsker meg to barn som legger seg om kvelden og sover natten gjennom. Det er mitt ønske, dypt og inderlig. Og det må bare ventes på.

Smokkebruken til gulljenta. Den irriterer meg endel. Det er endel grep som enkelt kan forandre men ikke har ork til akkurat nå. Hun kan sikkert slutte med den etterhvert også, det er et ønske fra min side. Men det er etter min mening ikke en "resent"-situasjon, bare et irritasjonsmoment enkelte dager.

siemens
05 Oct 2008, 22:55
Pixie, jeg er enig med deg i at selv om man er i en "resent" situasjon - etter egen definisjon - så er det ikke alltid mulig å forandre der og da. Altså at det er litt lettvint.

Men det er kanskje mer sånn at om man er i en slik situasjon som du, er det uansett viktig å analysere hva er det som er ad skogen. Hvis man orker. Dele det opp, hva er det som er verst, hva er mulig å gjøre noe med? Så kanskje man kan endre bittelitt og det blir bittelitt bedre. Æh, selvklarheter egentlig.

Noor
05 Oct 2008, 23:20
Pixie, jeg er enig med deg i at selv om man er i en "resent" situasjon - etter egen definisjon - så er det ikke alltid mulig å forandre der og da. Altså at det er litt lettvint.

Men det er kanskje mer sånn at om man er i en slik situasjon som du, er det uansett viktig å analysere hva er det som er ad skogen. Hvis man orker. Dele det opp, hva er det som er verst, hva er mulig å gjøre noe med? Så kanskje man kan endre bittelitt og det blir bittelitt bedre. Æh, selvklarheter egentlig.

Jo, det er jo det man må - enig siemens. Nøste forsiktig, endre det man er herre over (om det går, ryggen min har vært et problem siden jeg var 13 år, ingen lysning i sikte der). Men barnas utvikling og sykdom går jo sin gang, og det tror jeg man bare må vente ut. Min erfaring er at jeg blir mer stresset i situasjonen om jeg hele tiden tenker at det må skje en endring. This shall too pass er lettere for meg og forholde meg til.

Cleopatra
06 Oct 2008, 13:52
Jeg er veldig bevisst på det med forandringer, alt må passe aller best for barnet..
Når vi har sluttet med amming, begynt i BH, sove i egen seng, sove på eget rom etc. er alt lagt opp til det tidspunktet som barnet takler det best..
Vi voksne må ta den største støyten.

Men det er kanskje lett å si for meg, for jeg har stor kapasitet, og for andre vil det kanskje ikke være så enkelt?
Men det blir lite romantisk langweekend, lite barnepass, lite egentid og mer arbeidspress med denne livstilen.

Noen mammaer klarer ikke å amme lenge, nattevåk etc.
Og hvis ikke mammaen fungerer, blir det vanskelig for hele familien...

Madison
06 Oct 2008, 14:08
Jeg leser forøvrig det uttrykket som at ingen er tjent med en forelder som er sterkt misfornøyd med den vendingen samspillet eller samhandlingen med barnet har tatt. Som en slags tillatelse til å se at "selv om jeg trodde dette var ideelt for barnet, plager det meg så mye at jeg faktisk ikke ønsker å ha det sånn, det er ikke bra for noen av oss."
At det handler om, for å si det som Jesper Juul, personlige grenser. På et eller annet tidspunkt kommer man til et punkt hvor ens grense er nådd, og da er det ok å gjøre noe med det.

Og den typen følelse tror jeg bygger seg opp over lengre tid, og ikke er noe som dukker opp over en uke med sykdom eller to med barnehagetilvenning.

siemens
06 Oct 2008, 14:23
Tenker litt til...etter å ha lest Cleopatras innlegg...og innsett at den kapasiteten har vi ikke alltid her i siemensheimen. Vi har kapasiteten til å vente med å la ham sovne inn alene, men vi har ikke kapasitet til å vente med barnehagestart.