PDA

Se full versjon : Om å forvalte oppmerksomhet



Sirene
15 Dec 2006, 13:48
På hjemmebane faller det oss naturlig å legge vekk det vi driver med (så framt det ikke er noe som MÅ gjennomføres der og da) når knotten kommer og vil lese bok/bygge klosser sammen osv. Jeg har skumlest Jesper Juul den siste tida, og oppdager til min overraskelse at han helst ser at vi som foreldre begrenser denne oppmerksomheten. Vi bør la barnet vente når vi føler for det, ikke gi av vår oppmerksomhet helhjertet og bestandig, men bli sittende og lese i avisa vår feks. Etter hvert vil barnet skjønne mer og mer av det som skjer hevder Juul. Er barnet vant til å ikke alltid være gjenstand for oppmerksomhet vil det godta dette, og forstå mer av det som skjer etter hvert som det blir eldre. Det er sånn jeg har forstått det i alle fall.

Hæ?

Det faller vanskelig for meg å ikke gi barnet mitt full oppmerksomhet når h*n søker kontakt! Hvordan kan han mene dette? For oss er det utgangspunktet å la barnet vårt føle hvor ønsket det er disse første årene. Med tida, og barnets forståelse for å leve i en familie der alle har behov, vil vel overgangen skje naturlig? Jeg synes det lukter av gammeldags nå-må-du-ikke-skjemme-bort-barnet-med-oppmerksomhet-oppdragelse.

Vims
15 Dec 2006, 14:17
Jeg skjønner godt hva du mener, det er ikke lett å avvise de små. Og jeg tror det fungerer greit så lenge man har ett barn å gi full oppmerksomhet hele tiden. Men det er vanskeligere når barn nr to og tre og..og..og.. kommer. For det er jo endel som skal gjøres i et hus også. Ikke alltid så lett å gjennomføre feks oppvask hvis man hele tiden skal lese bok, bygge klosser, finne ballen, etc etc.
Så jeg er egentlig enig med JJ, jeg da. Men det er vel forskjell på hva man gjør ut fra hvor gammelt barnet er, og hva barnet vil.De minste klarer ikke vente, og de klarer ikke se noe poeng i det. Men med mine, som er 6 og 8 år gamle, synes jeg det er greit å si at jeg kommer når jeg har fullført dette, eller at nå vil jeg gjerne lese avisen ferdig, så kommer jeg etterpå. De har ikke noe problem med det, og de bruker det selv. Og da må jeg også ha respekt for dem og det de gjør på, la dem gjøre seg ferdige først. Men jeg er forsiktig med å avvise dem, det er nesten alltid et tilbud der om de vil vente hos meg, feks i armkroken mens jeg leser avis. Og det er ikke sånn at jeg ikke skal forstyrres når jeg leser avis, men jeg vil ikke fly rundt og ordne ting akkurat da.

Sofia
15 Dec 2006, 14:22
Men er ikke da essensen at dette egentlig er en naturlig prosess? At man stadig forventer mer av barna, og at det går en naturlig utvikling fra store oppmerksomhetsbehov til mindre? Jeg synes allerede dette er "lettere" med Lille My - fordi språket hennes har blitt bedre forventer jeg mer av henne. Og det med rette, fordi hun responderer godt. Det har p åen måte blitt mye lettere å endre ting når kommunikasjonen er klarere.

Vims
15 Dec 2006, 14:33
Men er ikke da essensen at dette egentlig er en naturlig prosess? At man stadig forventer mer av barna, og at det går en naturlig utvikling fra store oppmerksomhetsbehov til mindre? ....

Jo, sånn tror jeg det er, Sofia. :jupp:
Og når JJ snakker om at barna etterhvert skjønner mer av hva som skjer, så tror jeg han snakker om at de etterhvert ser at mamma ikke klarer å både røre i sausen, snakke i telefonen og SAMTIDIG lage fletter på dukken din. Og jeg synes det er ganske deilig med en familie som klarer å tilpasse seg hverandre på den måten, uten å tenke at "hun vil ikke være med meg mer, hun er ikke gla i meg"

Sirene
15 Dec 2006, 14:47
Jeg tenker alt til sin tid. Jeg trenger ikke å `avvise`knotten nå (når han er for liten til å skjønne hvorfor) for at det skal være en naturlig prosess som han forstår helheten av senere. Mye av det jeg har i hendene kan jeg slippe når han vil ha meg med- uten at jeg sier at jeg utsletter meg selv for ham, og springer så fort han har en idè om noe. Og det er klart, oppmerksomheten blir til å fordeles annerledes med søsken. Det var bare grunntanken, som jeg oppfattet det altså, at det var et poeng i seg selv å la ham vente bare for å la ham vente (uten at han skjønner hva det går i selv).

Lurifaksmammaen
15 Dec 2006, 15:34
Jeg synes godt at barn kan lære seg at de ikke er verdens midtpunkt HELE tiden, av og til MÅ de vente..

Dette må jo læres.. og av babyer/småbarn kan man ikke vente det..
men av litt større barn så kommer det litt etter litt - det er jo en læringsprosess..

Mammaer (og spesielt ikke pappaer) kan ikke gjøre tusen ting på en gang...

(Jeg kan ikke gå på do - og samtidig lete opp DEN RØDE BILEN.... da MÅ Lurifaksen vente til jeg er ferdig..)

Pappaen i huset er nok litt for glad i avisen og kryssordet - men han har kommet seg utrolig mye siden Lurifaksen var liten..

På ettermiddagstid er det alltid en av oss voksne som leker med barna - mens den andre vasker opp, rydder (og likevel ser det bomba ut..)

ohelene
15 Dec 2006, 16:23
Eg er ein av dei som ikkje slepper alt eg har i hendene ved eitkvart spørsmål frå ungane. Ein del må dei prøve å få til sjølv - ein del ganger treng eg ein liten pause og dei må vente. Barn har krav på merksemd, men det har også vi vaksne meinar eg. Barn må lære seg å dele, men klart at deira behov vert dekka fyrst når ein i summerer opp.

Eple
15 Dec 2006, 19:14
Har vært på seminar med JJ og da snakket han om dette. Han mente at barna hadde godt av å bli avvist av og til med et nei. Ikke noe forklaring var nødvendig, han mente barna forsto at de voksne også trengte å gjøre sitt.

Eks som han gav- hvis barnet avbrøt når to voksne snakket. Og barnet ville prate, spørre om noe eller bare ha oppmerksomhet, mente han det var helt ok å si NEI og HYSJ. Hvis barnet ble fornærmet så var det ok. Hvis barnet viste dette kunne man forklare hvorfor man så bryskt hadde avvist og si at man hadde behov for å få prate med voksne i fred feks. Denne motstanden var ikke skadelig mente han, men lærerik. Den sa noe om personlige grenser.

Vel- selv er jeg vel mer tilhenger av å forklare litt mer i tidlig stadium jeg da... Eller at jeg involverer barna på forhånd. Men jeg må si at jeg har vært brysk jeg også i slike tilfeller, og følt det var helt nødvendig. Kan ta et eks- min treåring var tørst, vi kom hjem og jeg hold på å tisse i buksen.... Jeg sa at jeg skulle finne drikke ETTER jeg hadde tisset. NEIIIIII skrek han- NÅ! Jeg men jeg må tisse veldig sa jeg- og han skrek jamen jeg er tørst! Da svarte jeg "NEI- JEG NEKTER Å TISSE I BUKSEN OG DU MÅ VENTE!"

Han ble kjempesur, og det var helt ok for meg. Jeg tisset, vasket hender og hentet drikke... Etter en stund kunne vi snakke om det. Om det å være utålmodig og det at mamma også MÅ ting og tang av og til...

Men dette kommer jo an på alder og språk da. Husker begge gutta her aksepterte ikke at jeg ville være alene på do. Men faren fikk sitte alene!? Jeg måtte rett og slett analysere hvorfor de aksepterte hans behov og ikke mine...

Ps- det er mange elever som har problemer med dette at man ikke kaster det man har i hendene og løper til dem og fikser ting. Eller at man ikke kan hente ting som ligger rett foran dem- eks så kan de rope ut "kan du hente den saksen til meg?" (jeg er på andre siden av rommet og veileder en elev, og saksen ligger på bordet ved siden.) Tror ikke de opplever det som om de på noen måte er urimelige... Da sier jeg alltid at det må de klare selv, eller så synger jeg "en ting, lille "Roger", kanskje du tror det men jeg blir aldri slaven din!" og så ler vi litt:knegg: Man kommer langt med litt humor;)

Eple
15 Dec 2006, 19:36
Kom på en ting til- nå når gutta er snart 6 og 9 så er det ikke noe problem å si at det ikke passer. "Jeg er litt ør i hodet og trenger å slappe litt av nå. Derfor vil jeg bare sitte her med avisen litt" Dette er aldri noe problem, men kanskje det hadde vært det om vi alltid kastet det vi hadde i hendene da de var små?

Vet ikke, men jeg vet en ting- jeg nyyyter at ungene har språk, er normale og forstår at de er elsket, men at vi også er mennesker! :)

De er nå på badet alene og skal legge seg selv... Mens jeg sitter her og nyter ro i stuen!:konge:

ida pida
15 Dec 2006, 21:43
Det var bare grunntanken, som jeg oppfattet det altså, at det var et poeng i seg selv å la ham vente bare for å la ham vente (uten at han skjønner hva det går i selv).

Jeg har ikke lest JJ på akkurat dette, men... Jeg tenker at det kan være et poeng i seg selv å la barnet vente litt med vilje av og til, fordi barnet da blir vist at dette også er en mulighet. Det er også en måte å vise barnet at den voksne også er en person, med behov som kan krasje med dets egne. Og å lære å si "nei, jeg er litt opptatt nå" kan jo være nyttig selv for ganske små! Vesla vår (3,5år) er veldig flink til dette: "Jenta mi, kan du komme og kle på deg, vi må gå!" - "Nei mamma, jeg er opptatt skjønner du vel"... :huh:

´trikken
16 Dec 2006, 09:00
Jeg er helt enig med JJ. Jeg tror det er bra for barn å finne ut av en del ting selv, men man må jo selvsagt vurdere situasjonen, samt at alderen spiller inn. Jeg synes det er viktig å involvere barna i voksenverden, de skal vokse inn i den, vi voksne skal ikke vokse inn i barneverden, om dere skjønner meg. Jeg har bevistt hatt Tornado med på det meste av det jeg gjør. Inntil han lærte å gå satt han i ergo, nå er han bare med, enten på en skammel ved siden av når jeg holder på på kjøkkenet, eller med egen støvklut osv. Jeg ser helst at han er med meg i butikken om det ikke blir for ille, jeg vil at han skal lære MIN verden å kjenne, og det er faktisk det han liker aller best også om han får velge. Det betyr at han etterhvert nå må lære seg å vente også. Etterhvert som han har blitt eldre, har jeg kunnet drive med mer og mer når han er våken, og det betyr at han må tilpasse seg meg også. Når han er med meg hele tiden, skulle man tro at DA får han oppmerksomhet hele tiden, og på en måte gjør han kanskje det, men den er ikke DIREKTE. Oppmerksomheten er mer indirekte, fordi mitt fokus er på mine arbeidsoppgaver, han er bare med og får selvsagt min oppmerksomhet når han ber om det, men ikke ellers. Jeg tror at barn med dette kan lære litt om kreativitet, engasjement, løsningsorientering og selvtillit.

Når det gjelder avislesing er nok ikke jeg helt der at jeg ikke legger fra meg den når Tornado maser, men det er fordi jeg ikke anser avisen som viktigere enn ham akkurat nå. Etterhvert når han blir eldre, vil jeg nok se på slike pusterom i hverdagen som nødvendig og det vil på det tidspunktet føles greit å be ham vente, tror jeg.

indiana
16 Dec 2006, 21:23
jeg er også helt enig med JJ...jeg tror barn har godt av å vente, og jeg tror også vi voksene har det... det er mange ganger jeg får beskjed om å vente litt av min datter... og jeg respekterer ofte det.

dermed går det greit for henne også å få nei! og jeg er enig om at dette også er bra mange ganger, for når de bare får noen minutter til på seg så viser det seg ofte at de løser en del ting selv ( min jente spør om hjelp til ting eller til å finne ting lenge før hun har prøvd eller lett) men ofte når jeg ikke har tid med en gang så ordner hun det...