PDA

Se full versjon : "Amming av store barn-tabu med pupp" i F&B



Lille Frøken Hasselbrun
13 Nov 2008, 11:48
http://www.klikk.no/foreldre/smabarn/article357273.ece


Eg kjenner at eg er så glad for at eg har så mange fine folk rundt meg, og ikkje minst her inne, som gjer at eg synest det er den mest naturlege tingen i verda at eg framleis ammar Krabaten, 22 mnd.:hopp:

Xaryaia
13 Nov 2008, 12:36
Jeg tror mange bare må få vendt seg til tanken og synet, jeg. Min mor sa hun syntes det hørtes rart ut når jeg sa at jeg tenkte å amme lenge utover et år. Nå oppfordrer hun til amming :blomsterfjes:. Som hun sier så var det ikke en gang snakk om å amme utover et år når hun hadde småbarn.

Purra
13 Nov 2008, 13:20
Synes det er flott at dette kommer opp, merker selv at siden lillesnupp nå er blitt ett år er det mye forventinger rundt oss om ammeslutt.....

Hvertfall siden hun nå skal begynne i barnehagen på mandag.....og nettopp derfor skal jeg amme videre.
Elsker den kosestunden vi har med dette,spesielt morgenpuppen i sengen er hellig!

Nei, skal bli spennende når det går opp at her skal det ammes til lillesnupp eller mammaen ikke vil mer.....

Ambivalent
13 Nov 2008, 13:58
Flott at det blir fokus på dette, og da kanskje mer akseptert. Jeg ammer min 17 mnd gamle, men helst hjemme - og den eldre generasjon bare rister på hodet (men det er vel noe med at det ikke ble gjort da de selv var mødre).

missy_vikky
13 Nov 2008, 19:49
Det er hva en er vant med! Er bare et år siden jeg synes det var rart å amme et barn på over 1 1/2 år!! Jeg ville bare amme i et år jeg, nå er snuppa 16 måneder.Men jeg må si at jeg ser ikke for meg at jeg ammer til hun er langt over 2 år,kansje 3. Det klarer jeg bare ikke.. Men, vi får se!:)

Jeg synes fremdeles det er rart å amme barn over 4 jeg da,men det er meg! Så får folk gjøre som de vil:D.

Augusta
13 Nov 2008, 19:55
Jeg syns også det er trist at det er så uvanlig å amme store barn. Husker jeg tenkte mye på det når jeg ammet jenten min som da var 1 år, og jeg lurte på om jeg kom til å tørre å amme henne lenge, pga hva omgivelsene ville si og tenke. Jeg tenkte at hvis mange ammet lenge, så blir det jo mer vanlig, og forhåpentligvis mer akseptert.

Nå sluttet jeg jo og amme når hun var 14 mnd, men det var fordi jeg hadde så mye problemer med ammingen. Men hvor lenge jeg hadde ammet om jeg ikke hadde hatt problemer, det vet jeg ikke.

Anniegetyourgun
13 Nov 2008, 20:08
Må bare si at jeg ammet min eldste til hun var over 2 år og min minste ammer jeg fremdeles og hun nærmer seg kraftig to år, men jeg føler presset om å slutte. Jeg går ikke rundt å reklamerer at jeg ammer, men er ikke noe jeg skjuler da dette er et bevisst valg.
i dag hadde jeg en episode rundt dette i barnehagen som jeg kjenner plager meg:
Barna blir spurt om de skal hjem allerede og da sier hun yngste pupp...sa hun pupp sa barnehagetanten og sa så flaut og stormet ut, da jeg kom ut sto hun med en av de andre tantene og pratet og jeg hørte de snakket om oss da de så meg så forsvant de....hadde lyst å si til denne tanten at dette med amming er et bevisst valg og ikke flaut, men hun var plutselig borte....i tillegg synes jeg hele greia er ubehagelig...liker ikke "konflikter"

Moder'n
13 Nov 2008, 21:11
da sier hun yngste pupp...sa hun pupp sa barnehagetanten og sa så flaut og stormet ut,

For en merkelig greie. Nå er jo jenta mi bare litt over ett år (men stor for alderen!), men jeg ammer henne i barnehagen før jeg leverer henne og når jeg henter henne. For meg har det vært den mest naturlige ting i verden, og jeg har kun fått positive tilbakemeldinger. Når man først begynner å prate om det, så blir det jo mer og mer naturlig også.

Jeg så at noen av kommentarene til artikkelen var at amming er en privatsak. Jeg tenker som så at hvis amming virkelig skal være en privatsak, så bør man kanskje ikke gjøre det i det offentlige rom?

Selv syns jeg ikke amming er så veldig privat, jeg. Ikke at det er så veldig "offentlig" heller. Kanskje mer noe andre ikke trenger å kommentere med mindre man som ammende mor legger opp til det?

Men jo flere som ammer "store" barn, jo mer vanlig blir det jo. Jeg inspirerte en mor i barnehagen til å amme gutten sin i barnehagen heller enn å stresse hjem med sur og grinete unge.

Snuskerusk
13 Nov 2008, 21:18
Jeg synes det er rart å tenke på at jeg er en av kun 4%.

Jeg bryr meg ikke så mye om hva andre måtte tenke. Faktisk så synes jeg det er litt morsomt å sjokkere folk. Nå for tiden er veldig mange opptatt av om jeg ammer jentene mine enda (og tildels om jeg har ammet de nesten i det hele tatt). Da bruker jeg ofte å svare noe sånt som at "ja, selvfølgelig. Og bare for å sjokkere deg, Rusketusket får en sup i ny og ne han og." Sies med et stort smil. Om folk blir sjokkerte og begynner med vanlig lekse, da får jeg puttet inn alle gode argumenter jeg kan for amming.

For meg er det helt naturlig å amme, og derfor svarer jeg sikkert ganske avslappet på spm også.

KatrineE
14 Nov 2008, 10:59
Veldig synd, i de mange kulturer ammer man barna til de er 3 år eller mer.

Perle
14 Nov 2008, 12:40
Det stemmer sikkert at det bare er 4 % som ammer når barna er over 2 år. Det jeg syns er mest trist, er at de som ammer "store" barn gjør det i skjul, eller føler at de må gjøre det i skjul. Jeg kan forstå at folk kvier seg for å gjøre ting som kan føre til at de får negative reaksjoner, men jeg har til dags dato knapt fått negative reaksjoner på at jeg ammer "store" barn. Og jeg har ammet en 4-åring offentlig. Jo flere som ammer "store" barn offentlig, jo mer vanlig blir det. Og jo flere kommer til å tørre det. Og når det blir vanlig, kommer flere ikke bare til å amme "store" barn offentlig, men i det hele tatt til å amme "store" barn. Når jeg ammer mine barn offentlig, gjør jeg det ikke bare for mine barns skyld, men også for "sakens" skyld.

Flere ganger når jeg har ammet "store" barn offentlig, har jeg opplevd kvinner si til meg at de også ammet barnet sitt til det var "stort" (ca til 2 år.), og dette har gjerne vært kvinner som ammet for 20 år siden. Når de forteller meg dette, oppfatter jeg det litt som at de føler det er godt å fortelle det til noen. At de kanskje har følt at det de gjorde ikke var helt akseptert, noe litt uvanlig, og når de nå ser en "likesinned" er det godt å betro seg. Samtidig som de nok også sier det som en støtte til meg.