PDA

Se full versjon : Hva sier jeg når supern slår?



siemens
21 Dec 2008, 18:51
Aja altså, jeg blir så utrolig forbanna når han begynner å slå, eller på andre måter plage meg fysisk. Jeg klarer ikke å beholde tålmodigheten, og i dag brølte jeg navnet hans høyt og tydelig og ba ham slutte med der der, og at jeg blir så utrolig sinna.

Ikke akkurat varsom og mildt nei. Men hva i h_e gjør jeg? Jeg har store problemer med å kontrollere sinnet når han ikke gir seg etter at jeg har forsøkt å si fra på en mild måte.

Sjalabais
21 Dec 2008, 19:07
"Au, det gjør vondt. Nå blir jeg lei meg" og er ikke det nok, så går jeg bort... Sier noe a la: "Jeg får vondt, siden du ikke klarer å stoppe med å slå må jeg gå på badet/kjøkkenet/soverommet." Går bort, og innen jeg kommer meg dit jeg har sagt jeg skal, er L så trist at hun heller vil ha kos og trøst enn å slå/klype/dunke/sparke videre. Snakker etterpå om at folk kan bli skadd og få ordentlig vondt av å bli slått, at det er bedre å si i fra hva en vil gjøre/ikke vl gjøre enn å slå.

Har disse samtalene ukentlig, så noen magisk kur er det ikke, men det skjer sjeldnere nå enn før :)

Sofia
21 Dec 2008, 20:41
For det første: De slår litt. Det er aldersadekvat at de er litt bøllete. Og det går over.

De gangene jeg er den mammen jeg burde være alltid sier jeg kanskje: "Jeg vil ikke at du skal slå meg. Det gjør vondt. Kan jeg få en klem i stedet?" Men noen ganger blir jeg også bare sint. Om dagen lugges jeg mye, og det er så innihampen vondt, En ting er at hun klatrer på hodet mitt, men må hun lugge samtidig, liksom?

Sashimi
21 Dec 2008, 20:46
Jeg sliter også med at jeg blir så sint inni meg når hun gjør ting som er vondt mot meg!
grrr... Det er ikke alltid like lett å være NVC i slike situasjoner. Men jeg tror de tåler, og egentlig kanskje bør se sterke reaksjoner på sånt?? (ikke at man skal hyle og kjefte, men at de ser at dette reagerer vi spontant og heftig på?)

MtL
21 Dec 2008, 22:22
Jeg pleide å ta tak i hånden hennes og lede den vekk fra meg. Ikke hardt eller brått, men kontant nok til at jeg fikk hennes oppmerksomhet. Og så forklarte jeg at det er vondt å bli slått og at det ikke er lov. Min erfaring er at forklaringene ikke bør være så veldig lange når de er små.

Etter hvert som hun ble større, sørget jeg for å fjerne meg selv fra henne så raskt som mulig, for å hindre at hun får inn flere slag, og å forklare at jeg ikke vil bli slått/være med henne hvis hun slår, og at jeg blir lei meg/får vondt. Når det roer seg, gjentas samtalen slik at vi snakker om det som skjer og jeg forsøker å forstå hvorfor hun hadde behov for å slå - hva ligger bak liksom?

Nå skal det sies at dette ikke har vært et problem for oss, så vi har nok vært heldige der.

mirimor
21 Dec 2008, 22:47
Hvis kyllingen sitter på fanget og slår meg, så setter jeg ham litt bestem ned (iallfall om det er tredje gangen på to minutter eller noe). Det er MYE slåing her i huset, og kyllingen vil så gjerne ha oppmerksomheten, jeg tror det er derfor. Jeg bruker også Sofias framgangsmåte når jeg har tid og er tålmodig, men noen ganger blir jeg sur... men det er vel menneskelig.

siemens
22 Dec 2008, 09:56
Takk for innspill!

Det jeg synes er vanskelig i situasjonen er å unngå du-budskap, samt å gi supern for mye - eller hele - ansvaret for min reaksjon. Altså, han har jo hele ansvaret kan man kanskje tenke, men samtidig er det jeg som er den voksne og i en del situasjoner er det lett å se hvorfor han slår, og jeg burde kunne ha muligheten til å unngå det. Men jeg ser ikke signalene og blir dritforbanna når det skjer. Sukk.

MtL
22 Dec 2008, 12:11
Takk for innspill!

Det jeg synes er vanskelig i situasjonen er å unngå du-budskap, samt å gi supern for mye - eller hele - ansvaret for min reaksjon. Altså, han har jo hele ansvaret kan man kanskje tenke, men samtidig er det jeg som er den voksne og i en del situasjoner er det lett å se hvorfor han slår, og jeg burde kunne ha muligheten til å unngå det. Men jeg ser ikke signalene og blir dritforbanna når det skjer. Sukk.

Det er forståelig :nikker:

Jeg tenker derfor at det er viktig å anerkjenne deres følelse, selv om handlingen ikke er tillatt. At det er greit å si at "JEG vil ikke at du skal slå meg" og samtlig legge til at "jeg forstår at det er leit at ----- og at du blir sint. Det forstår jeg, men jeg vil ikke at du skal slå"

CarinaNV
22 Dec 2008, 12:55
Jag tror också att detta med att hans beteende leder till att du blir lei deg/sint/får vondt, det är något han ska lära sig att på ett vis ta ansvar för. Det han däremot INTE behöver ta ansvar för, det är hur du agerar och vad du explicit väljer att göra när du är lei deg/sint/får vondt. Där i ligger väl den stora konsten i att vara en välreflekterad förälder, :blomsterfjes:

9nemor
08 Jan 2009, 15:59
Me har ein del slåing her om dagen også gitt... Heilt 'ut av det blå' no etter ferien, samtidig med at soving brått vart veeeeeeeeldig komplisert...

Men altså, ein del slåing - han slår omtrent berre meg, ein sjeldan gong pappan. Aldri opplevd at han har slått andre - heldigvis. Meg slår han helst når han ikkje får styre ein situasjon. I dag f.eks. Han ville ikkje sove i vogna i dag plutseleg, han skulle sove i senga. Den hadde ikkje sengetøy på, så me gjekk saman og fann fram putetrekk, dynetrekk og laken. J bar det inn på rommet sitt, eg tok på ein putetrekk, men då eg byrja ta på det neste hyyyyylte han, kom og tok det frå meg og ville kaste det i skittentøyet. Eg tok det då frå han, etter å ha forklart at han kunne leike med det sengetøyet som var på badet, men ikkje med det nye/reine. Ikkje greit nei - han klaska til med flat hand. Det svir jo så innmari, så eg hyler nok av og til ut. Og når tålmodet er strekt, kan eg tidvis ta han litt hardt og flytte han vekk frå meg - det helst når han slår fleire gonger etter kvarandre utan teikn til å ville slutte. Korte og forståelege beskjedar har eg tru på - type 'berre kose, ikkje slå'. Men skal prøve å hugse å gjere det EG-basert, i sinte stunder kan eg nok veldig fort vere streng og seie 'Du har IKKJE lov til å slå'...:sparke:

Han slo forresten no nettopp også, då etter å ha slått av pc'n min. Det gjer han frå tid til anna, han veit godt at akkurat den knappen skal han ikkje trykke på, og når han trykker seier han samtidig 'Ååååååj mamma'... Så eg fortalde han då at det skulle han ikkje, og fekk ein flat neve på kjaken igjen...

Han har slått litt av og til før, hugsar godt det kunne skje litt ofte i perioden før språket løsna skikkeleg. Lenge sidan no, og eg lurer litt på kva som er 'i emninga'... Må vere store ting, sidan han ikkje sovnar, søv lite og er 'valdeleg' - han som er eit fredsommeleg sovedyr til vanleg... :knegg:

siemens
08 Jan 2009, 20:52
Høres ikke noe særlig morsomt ut, 9nemor!

Det har gått bra her siden jeg startet tråden. Han har ikke slått noe mer. Han gjør det heldigvis veldig sjelden, og det gjør vel at jeg blir like tatt på senga hver gang og situasjonen kommer litt ut av kontroll. Men i dag ville han bite i stedet - satt på fanget mitt og så barne-TV. Da tenkte jeg at i stedet for å gå fra konseptene når han for tredje gang tok fingern min for å bite, skulle jeg gi ham et alternativ å bite i, og det fungerte utmerket. Lærdom for mor.