PDA

Se full versjon : Avenning eller ikke?



Mammateleahlille
17 Jan 2009, 22:56
Jenta mi er nå 2 år og 1 mnd. Planen har hele tiden vært å slutte amming når hun ble 2 år. I dag ammer jeg kun ved leggetid om kvelden, og flere ganger om natten (samsover). De gangene jeg blir sliten av puppingen om natten og sier nei, blir hun kjempefrustrert og hylskriker. Så etter min oppfatning er hun veldig knyttet til ammingen og jeg klarer ikke å nekte henne puppen. Men er det noen mild overgang på dette? Eller burde jeg vente et hålv år til. Jeg klarer ikke å høre henne skrike hver natt for å slutte ammingen.

Jeg kan legge til at jeg trives med ammingen, men enkelte ganger blir det for mye om natten. Så jeg står med begge føtter på hver side når det gjelder om det føles rett eller galt for meg å slutte å amme.

Er det noen som har noen kloke råd til meg? Det beste ville vært om hun ville sluttet av seg selv? men hvor vanlig er det dette skjer? Hun virker så knyttet til det i dag.. :ammetaake:

9nemor
17 Jan 2009, 23:03
Vesle J slutta heilt på eige initiativ då han var 22 mnd. han. Amming på natta var det då slutt på for leeeeenge sidan altså, så det har eg lite erfaring med med så store. Men hos oss skrumpa amminga gradvis inn, styrt av han sjølv. Lenge lenge amma eg han i senga om morgonen og før han la seg om kvelden. Etterkvart hadde han ikkje tid til amming om kvelden, då var han vel kanskje rundt 1,5 år, tippar eg, så dei siste mnd. var det berre morgonkosen att. Den var gullgod, heilt til han brått ikkje hadde tid til det heller - og poff, så var den epoken over... Nesten litt sårt, men samtidig veldig fint at han styrte det heilt etter sitt eige behov :blome:

Aurora Borealis
17 Jan 2009, 23:09
Jeg har heller ikke ammet til 2 års alderen. Men jeg tenker har hun blitt mer intens med amminga i det siste? Da er det kanskje ikke rette tida å avslutte på. Da bør du heller vente til interessen er litt mindre intens. Men ellers har jeg ikke noen råd til deg, håper det er andre som kan bidra!

Mammateleahlille
17 Jan 2009, 23:20
Takk for tilbakemeldinger.. Hun har ikke blitt mer intens i det siste. Vi har gradvis over lengre tid trappet ned til kun kveldsammingen, og det har gått veldig fint. Men den ved leggetid er hun veldig bestemt på og særlig om natten, når jeg har prøvd å la være. Jeg har prøvd å snakke med henne, siden hun forstår en del nå, men da begynner hun å gråte og sier at hun vil ha og at hun er lei seg..

Men det hjelper å høre at andre barn har sluttet av seg selv.. kansje hun også gjør det når hun blir litt større.

Perle
17 Jan 2009, 23:33
Men det hjelper å høre at andre barn har sluttet av seg selv.. kansje hun også gjør det når hun blir litt større.

Alle barn slutter jo av seg selv. Før eller siden. 2 år er på ingen måte en "magisk grense" når det gjelder amming. Hva er det som gjør at du vil slutte nå som hun er 2 år? Rent bortsett fra at det blir litt mye og du er lei enkelte netter. Dersom du i hovedsak trives med ammingen, og jenta di signaliserer at hun trenger det, kan du ikke bare fortsette? Den viktigste innsikt jeg fikk om langtidsamming var den dagen jeg innså at det beste er å ta en dag av gangen og slutte å tenke på når og om man skal avvenne, og heller lytte til barnet og la det lede an. Det er mange år med amming siden jeg kom til denne erkjennelsen, for å si det slik. :knegg:

Fant
18 Jan 2009, 00:11
En eller annen gang i toårsalderen husker jeg det skled litt ut hos oss, ammingen ble slitsom fordi han lå lenge på puppen selv etter at det var tomt og fordi han ville ha så mange ganger på natten og morgenen. Da pratet jeg mye med Fantungen om at det noen ganger gjorde vondt eller at puppene trengte å hvile seg litt. Og etterhvert ble det slik at jeg ga tegn når det var "nok". Som regel var det greit for ham, og hvis det ikke var det tillot jeg ham litt mer.

Synes hele ammingen gikk utrolig mye greiere etterpå, da hadde jeg liksom muligheten til å si stopp når jeg trengte det.

Forøvrig er han nå over 3, og jeg lurer av og til på når han skal slutte. Vi har snakket om det, men han er ganske klar på at puppene ikke er tomme enda :)

Serendipity
18 Jan 2009, 00:22
Du kan lese litt om min og Tipp sin vei mot ammeslutt da han var noe over 2 år her (http://ringblomst.no/forum/showthread.php?t=2389&highlight=avvenning) :)

Lykke til :klemse:

isleofview
18 Jan 2009, 12:16
Alle barn slutter jo av seg selv. Før eller siden.

Gjør de det? Har en veninde som til slutt måtte sette seg ned og ta en prat med datteren som da var nærmere 7 år gammel...
Hun forklarte at jenta mi, nå som du jo spiser all mulig mat, så trenger du jo egentlig ikke puppen lenger, osv. :hippie:

Mammateleahlille
18 Jan 2009, 20:16
Dersom du i hovedsak trives med ammingen, og jenta di signaliserer at hun trenger det, kan du ikke bare fortsette? Den viktigste innsikt jeg fikk om langtidsamming var den dagen jeg innså at det beste er å ta en dag av gangen og slutte å tenke på når og om man skal avvenne, og heller lytte til barnet og la det lede an. Det er mange år med amming siden jeg kom til denne erkjennelsen, for å si det slik. :knegg:

Jo det er det jeg mer eller mindre har kommet frem til selv at jeg skal fortsette hvertfall et halvt år til. Men jeg er ikke så sikker på om hun noen gang vil slutte av seg selv ;) Og tusen takk for godt råd forresten, tror jeg må ta en dag om gangen hvertfall en liten stund til

Mammateleahlille
18 Jan 2009, 20:22
En eller annen gang i toårsalderen husker jeg det skled litt ut hos oss, ammingen ble slitsom fordi han lå lenge på puppen selv etter at det var tomt og fordi han ville ha så mange ganger på natten og morgenen. Da pratet jeg mye med Fantungen om at det noen ganger gjorde vondt eller at puppene trengte å hvile seg litt. Og etterhvert ble det slik at jeg ga tegn når det var "nok". Som regel var det greit for ham, og hvis det ikke var det tillot jeg ham litt mer.

Synes hele ammingen gikk utrolig mye greiere etterpå, da hadde jeg liksom muligheten til å si stopp når jeg trengte det.

Forøvrig er han nå over 3, og jeg lurer av og til på når han skal slutte. Vi har snakket om det, men han er ganske klar på at puppene ikke er tomme enda :)

Jeg skal prøve å begynne snakke med henne om det.Vet jo at hun forstår mye mer nå og bare mer og mer for hver dag.. Men for øyeblikket blir hun ganske lei seg som jeg sa når jeg prøver.. men kansje det er lurt med litt forberedende samtaler, slik at på sikt blir det greit :)

Al-Kemia
18 Jan 2009, 20:31
Jeg tenkte at så lenge amming var greit for både meg og barnet så var det ingen vits i å avvenne. Jeg begynte å bli lei rundt 2-årsdagen, men så skjedde det diverse opprivende ting og avvenningen ble iverksatt da hun var ca 2,5. Tok et halvt år, men nedtrappingen gikk veldig greit.

Så mitt råd er at så lenge det er greit for dere begge så er det bare å fortsette amming.

Fant
18 Jan 2009, 21:34
Jeg skal prøve å begynne snakke med henne om det.Vet jo at hun forstår mye mer nå og bare mer og mer for hver dag.. Men for øyeblikket blir hun ganske lei seg som jeg sa når jeg prøver.. men kansje det er lurt med litt forberedende samtaler, slik at på sikt blir det greit :)

Ja, det var det jeg gjorde, snakket med ham om det i passende stunder utenom selve ammingen. Og når han så diet sa jeg fra litt før det ble skikkelig ille for meg, slik at han fikk tid til å gjøre seg ferdig. Lykke til :)