PDA

Se full versjon : Å ta vare på seg selv er kjempeviktig



moo
29 Dec 2006, 23:19
Denne artikkelen http://www.attachmentparenting.org/artselfcare.shtml inneholder noen viktige tanker om balanse i familielivet og behovet for å ta vare på seg selv og være glad i seg selv. På en måte som ikke går utover barnas behov.

Jeg ser en potensiell fare for selvutslettelse og selvoppofring i tilknytningsomsorg, dersom man ikke husker på dette med balanse.

Er dere flinke til å ta vare på dere selv? :blomsterfjes:

gjest
29 Dec 2006, 23:45
Dette er noe jeg synest er veldig viktig med tilknytningsomsorg, og et element som ofte drukner i "kravet" om samsoving og amming.

Spesielt etter at jeg ble alene har jeg sett viktigheten av dette i min hverdag. Tulla lærte fort at det var lurt å la mamma drikke kaffien sin i fred og ro. Og da jeg forklarte henne (i en alder av 18mnd) at hun ikke kunne sove i mammas seng lenger fordi mamma ikke fikk sove, gikk hun med på å flytte tilbake i egen seng.

For meg handler tilknytningsomsorg om samarbeid og samliv der vi tilpasser oss hverandre ut fra de forutsetninger vi har. Alles behov er like viktig, vi trenger alle mat og søvn og nærhet og stimuli. Det er det som er med oss kvinner og mødre, vi ofrer oss selv for våre kjære. Da glemmer vi ofte å ta vare på oss selv.

Al-Kemia
30 Dec 2006, 09:07
Jeg synes at det å ta vare på seg selv er det vanskeligste med TO

Chance
30 Dec 2006, 09:54
Jeg synes at det å ta vare på seg selv er det vanskeligste med TO

Kunne ikke vært mere enig.
Jeg prøver å sette av litt tid hver kveld til å gjøre noe jeg har lyst til. Sy, lese bok, trene, se en film, lage meg litt god mat. Mere har jeg ikke tid til.. Men den lille tiden på kvelden gir meg litt overskudd likevell. Jeg må skjerpe meg for å ikka bruke den tiden på å rydde og gjøre rent..

Garfield
30 Dec 2006, 11:03
Jeg lader opp batteriene på jobben. Er på jobb fra ca 10-11 til 1500 hver dag, så jeg har ganske lang tid for meg selv. Siden jeg er innflytter i haugesund har vi ikke noe nettverk her - og dermed heller ingen støtte (leste artikkelen og må si det hørtes herlig ut å få servert ferdiglagede middager og husvask), men jeg har hele tiden hatt god støtte i mannen min, og jeg hadde ikke klart meg uten.

Fant
30 Dec 2006, 13:26
Jeg synes dette er kjempevanskelig, og jeg merker at jeg trenger mer tid til meg enn det jeg får. Til gjengjeld så føler jeg i grunnen at jeg har blitt vant til å leve ganske lenge på de få stundene jeg faktisk får :)

Dette er vel i grunnen en av de tingene jeg synes er kjedelig med å være alenemor. Innbiller meg at jeg hadde hatt litt mer spillerom i hverdagen hvis vi hadde vært to.

Men jeg har i bakhodet at det kommer en dag da Fantungen sover hele kvelden og natten i ett, og da vil jeg nok få mange og lange timer som jeg kan fylle med bare mine ting :hippie:

Eple
30 Dec 2006, 14:44
Dette er veldig viktig ja:nikker:

Husker førsteinntrykket mitt med TiO- synes mange formidlet et ideal som var ganske selvutslettende. At man skulle bare bite tenna sammen og holde ut liksom. For så viktig var amming og samsoving at forhold og mammas mentale helse var litt underordnet. Dette synes jeg var rart. Og så tenkte jeg at det måtte være unødvendig at fordelingen var så skev. At man ble totalt barnefokusert og ikke familiefokusert.

Har fått to barn uten å vite noe om TiO. Har fulgt magefølelsen- også når det gjelder det å ta hensyn til meg selv. Nå venter jeg barn nummer 3 og vet jeg har noe annet i vente. Tror ikke jeg vil gjøre så mye anderledes, men holdningen til en del ting har forandret seg mye.

Filipine
30 Dec 2006, 14:59
Dette er helt essensielt. En ting er avlastning; det er en stooooor hjelp. Vi var heldige og fikk det fra mine foreldre og svigerforeldre, som virkelig stilte opp i begynnelsen, og hjalp til på all verdens praktiske måter. Bl.a fikk vi levert treretters middag på døren hver eneste ettermiddag fra min svigermor den første måneden. Gull verdt, i en tid der vi nok ellers hadde måttet ty til ferdigpizza. Mine foreldre handlet og orget og laget til jul og gjorde alt annet vi trengte den første måneden.

Etterhvert blir også det å være seg selv viktig. Og det er viktig at man skjønner at ulike mennesker henter kraft og avspenning på ulike måter. Yoga og hvalmusikk er fint, men for andre kan det også være riktig å drikke et glass god vin med en god venn. Det må man finne ut av selv.

Garfield
30 Dec 2006, 16:38
Dette er vel i grunnen en av de tingene jeg synes er kjedelig med å være alenemor. Innbiller meg at jeg hadde hatt litt mer spillerom i hverdagen hvis vi hadde vært to.

Det har du nok helt rett i ja. De gangene jeg er sliten må jeg alltid beundre de som er alene med barn(a). Vi er tross alt to om den daglige omsorgen, og alikevel blir det tøft til tider

jolie
30 Dec 2006, 17:42
Dette er jeg ikke flink til. Absolutt ikke. Men tenker å gjøre noe med det på nyåret. Både trene, fjonge meg og få litt tid alene. Det krever en innsats fra både mannen og meg om vi skal få det til. Han trenger også tid for seg selv, men det er så utrolig mye lettere å få til enn andre veien. Utrolig nok. Har vel noe med at jeg må organisere og styre for at han skal gjøre noe med Maia alene, og da blir det lett til at jeg lar det være.

´trikken
31 Dec 2006, 11:48
Jeg kunne også vært mye flinkere. Men jeg ser på balanse som veldig viktig, og når strikken er strukket FOR langt, da ber jeg om avlastning. Det var vel helst sånn at den avlastningen burde man bedt om litt FØR, men likevel... Jeg er en sånn type som skal klare selv.. Det er egentlig litt teit.

nypeblomst
31 Dec 2006, 20:29
Jeg kunne også vært mye flinkere. Men jeg ser på balanse som veldig viktig, og når strikken er strukket FOR langt, da ber jeg om avlastning. Det var vel helst sånn at den avlastningen burde man bedt om litt FØR, men likevel... Jeg er en sånn type som skal klare selv.. Det er egentlig litt teit.
samme her....teit avmeg ja. Og det skal jeg bli flinkere til å be om på nyåret. Mitt nyttårsforsett er å bli flinkere til å lytte til meg selv og si hva jeg føler til mannen!