PDA

Se full versjon : Om å snakke med istedenfor å snakke til.



kaje
22 Feb 2009, 14:58
Det er en kunstform opplever jeg. Jeg strekker meg for å snakke med, komme i relasjon og å snakke med Lillebap når det er noe. Men når jeg blir sliten, når jeg er tom i hodet, når jeg har mye å tenke på, ja så glir det ofte bort for meg....

Og så kan jeg bli stående og lure på hva det er som skjer... Slik var det i går. Jeg haddde en slik bomull-i-hodet-dag og var ikke helt med. Lillebap ville leke med pus, stadig. Pusen vår er ganske sær og god på å sette grenser for seg selv. Lillebap blir irritert og viser det fysisk, ved å dulte pus og slik...

Og jeg ble stående på utsiden å gnåle... "Du, Lillebap - Pus mener å si nei til deg når hun gjør slik vet du...." Og den ene dumere forklaringen etter den andre stod jeg der på utsiden av relasjonen og gnålte. Gang på gang. Lillebap ble mer og mer irritert, på både meg og katta..

Vel, tilslutt forsvant både katta og vi ut.

Så kom kvelden, mors hode var blitt klarere, mere tilstede. Lillebap ville leke med pusen, pusen viftet med halen og fant frem klørne sine ganske raskt. Lillebap ble irritert. Så satt jeg meg ned ved siden av de to. Lillebaps øyne lynte.
"Du, Lillebap - jammen kan den være irriterende den pusen, hun vil jo nesten aldri leke jo." Lillebap kikket på meg.
Jeg fortsatte: "Syns ikke du og?"
Han ble roligere i øyenene. Kikket på pus som lå på vakt under bordet, og nikket.
Jeg fortsatte: "Jeg kunne ønske at hun ikke var så veldig forsiktig, at hun tålte litt mere kosing og hejing jeg. Den lille forsiktige pusen våres blir så fort skremt hun"
Lillebaps øyne lyste mere ømt mot pus. Jeg kjente at nå var vi sammen.
Jeg: "Du Lillebap, kanskje pus har lyst til å leke med noe annet?"
Lillebap: "Hva da, tjoj du?"
Jeg: "husker du den leken vi har, vet du - den med strikk i? Som pusen hopper og spretter etter..."
Lillebap ivrig: "ja, den vil jeg pjøve - voj æj den henne da?"
Jeg: "Den ligger i skapet på rommet ditt - kom så finner vi den"

Så fikk de to en fin lekestund på kvelden iallefall.

Og mammafølelsen var så mye bedre enn på morgenen.

9nemor
22 Feb 2009, 17:11
Det er en kunstform opplever jeg. Jeg strekker meg for å snakke med, komme i relasjon og å snakke med Lillebap når det er noe. Men når jeg blir sliten, når jeg er tom i hodet, når jeg har mye å tenke på, ja så glir det ofte bort for meg....

Og så kan jeg bli stående og lure på hva det er som skjer... Slik var det i går. Jeg haddde en slik bomull-i-hodet-dag og var ikke helt med. Lillebap ville leke med pus, stadig. Pusen vår er ganske sær og god på å sette grenser for seg selv. Lillebap blir irritert og viser det fysisk, ved å dulte pus og slik...

Og jeg ble stående på utsiden å gnåle... "Du, Lillebap - Pus mener å si nei til deg når hun gjør slik vet du...." Og den ene dumere forklaringen etter den andre stod jeg der på utsiden av relasjonen og gnålte. Gang på gang. Lillebap ble mer og mer irritert, på både meg og katta..

Vel, tilslutt forsvant både katta og vi ut.

Så kom kvelden, mors hode var blitt klarere, mere tilstede. Lillebap ville leke med pusen, pusen viftet med halen og fant frem klørne sine ganske raskt. Lillebap ble irritert. Så satt jeg meg ned ved siden av de to. Lillebaps øyne lynte.
"Du, Lillebap - jammen kan den være irriterende den pusen, hun vil jo nesten aldri leke jo." Lillebap kikket på meg.
Jeg fortsatte: "Syns ikke du og?"
Han ble roligere i øyenene. Kikket på pus som lå på vakt under bordet, og nikket.
Jeg fortsatte: "Jeg kunne ønske at hun ikke var så veldig forsiktig, at hun tålte litt mere kosing og hejing jeg. Den lille forsiktige pusen våres blir så fort skremt hun"
Lillebaps øyne lyste mere ømt mot pus. Jeg kjente at nå var vi sammen.
Jeg: "Du Lillebap, kanskje pus har lyst til å leke med noe annet?"
Lillebap: "Hva da, tjoj du?"
Jeg: "husker du den leken vi har, vet du - den med strikk i? Som pusen hopper og spretter etter..."
Lillebap ivrig: "ja, den vil jeg pjøve - voj æj den henne da?"
Jeg: "Den ligger i skapet på rommet ditt - kom så finner vi den"

Så fikk de to en fin lekestund på kvelden iallefall.

Og mammafølelsen var så mye bedre enn på morgenen.

:firehjerter: Eg eeeelskar desse innlegga dine, Kaje! De er så gode saman, du og Lillebapen din :klemse:

siemens
22 Feb 2009, 21:06
Så viktig, men så vanskelig i blandt, når jeg egentlig ikke har tid eller lyst til å gå inn i situasjonen og snakke med supern. Men det viser seg gang på gang at det lønner seg IKKE. En lager bare dobbelt ris til egen bak, det kommer ikke noe godt utav det.

Eple
22 Feb 2009, 22:29
:hopp: så bra at han tar i mot slik veiledning da! Dere fant det liksom ut sammen- helt genialt.

Men med mellomsten min så tok ikke han råd, veiledning og slikt ang katten. Han måtte likevel prøve bare litt til... og se hva som skjedde. Og da ble jeg veldig direkte- sa at katten kom til å like ham minst om han ikke respekterte den. Da tok han jammen meg i bruk alt vi hadde lært ham om kattelek og kommunikasjon:fnis:

kaje
22 Feb 2009, 22:40
Så viktig, men så vanskelig i blandt, når jeg egentlig ikke har tid eller lyst til å gå inn i situasjonen og snakke med supern. Men det viser seg gang på gang at det lønner seg IKKE. En lager bare dobbelt ris til egen bak, det kommer ikke noe godt utav det.

Min erfaring med Lillebap også :jupp: Det tar oftest mye mere både tid og krefter når jeg står og dirigerer fra utsiden.


:hopp: så bra at han tar i mot slik veiledning da! Dere fant det liksom ut sammen- helt genialt.

Men med mellomsten min så tok ikke han råd, veiledning og slikt ang katten. Han måtte likevel prøve bare litt til... og se hva som skjedde. Og da ble jeg veldig direkte- sa at katten kom til å like ham minst om han ikke respekterte den. Da tok han jammen meg i bruk alt vi hadde lært ham om kattelek og kommunikasjon:fnis:

Mellomsten har konkuranseinsinkt ja. :fnis: Storebror her hadde slett ikke tid til slik veiledning. Han måtte vi samtale når mulighetene var der, og mest lede og avlede så godt vi kunne i situasjonene.

Ambivalent
23 Feb 2009, 19:46
Du er altså så reflektert, så godt å lese dine historier :bankehjerte:

Grooo
23 Feb 2009, 22:52
Takk :)

Anakiwa
24 Feb 2009, 22:39
Så viktig, men så vanskelig i blandt, når jeg egentlig ikke har tid eller lyst til å gå inn i situasjonen og snakke med supern. Men det viser seg gang på gang at det lønner seg IKKE. En lager bare dobbelt ris til egen bak, det kommer ikke noe godt utav det.

Takk for vakkert innlegg Kaje! Og Siemens... den oppsummeringen din er bare saa riktig! Saa viktig aa huske paa. Og saa lett aa glemme naar alt er hektisk og gaar litt for fort....

Jeano
24 Feb 2009, 23:33
Jeg suger til meg hvert eneste ord Kaje, jeg også elsker disse stundene du deler med oss

Stratos
25 Feb 2009, 09:23
Så fantastisk :kjærleik:

Det er kjempeviktig det du forteller om, men akk, så lett å glemme når man er sliten...

Pelly
25 Feb 2009, 09:49
Jeg suger til meg hvert eneste ord Kaje, jeg også elsker disse stundene du deler med oss
:snill: Samme her...