PDA

Se full versjon : TO - by- eller bygdefenomen?



Cantate
03 Jan 2007, 18:27
Hva tror dere?

Tror dere bygdebarn naturlig vokser opp i et mer tilknyttet miljø enn urbane bybarn? Siden bygdenorge er litt mer "gammeldags" på en del slike områder. Eller er det stikk motsatt?

Jeg bare begynte å tenke på det siden jeg selv er oppvokst så langt ute på bygda man lan komme - og jeg ser jo nå at de aller fleste jeg kjenner vokste (i alle fall da) opp under mange av prinsippene som er her (i større eller mindre grad), uten at noen noen kang kalte eller kaller det tilknytningsomsorg.

Jeg er bl.a imponert over hvor mange flere på bygda som har anledning til å prioritere vekk barnehage for å være mer sammen med barna. Eller så er det det at bygdefolk er mindre opptatt av karriære og tradisjonelt mer opptatt av familien.

Eller er bygdefolk bar utgått på dato , og ikke kommet så langt som til TO-tankegang enda? Hva mener dere andre egentlig?

moo
03 Jan 2007, 18:40
Jeg tror faktisk ikke det er noe skille mellom by/bygd på dette punktet. Det at man ikke har så mange ettåringer i barnehage på bydga, trenger ikke bety at foreldrene er mer tilknytt barna sine.

Det som jeg derimot tror, er at barn som vokser opp på landsbygda, ofte har mulighet til å omringes av flere nære omsorgspersoner, enn barn av foreldre som f.eks. har flyttet til by for å studere for så å slå seg ned der, uten besteforeldre eller slekt forøvrig i nærheten.

Tradisjonelle rollemønstre er forsatt mer vanlige i små bydgesamfunn enn ellers i samfunnet. Antall hjemme- og deltidsarbeidende kvinner er vel fortsatt mye høyere på bygda? Men jeg ser ikke på TiO som bare en tradisjonell måte å organisere familielivet på. Følelsesmessig respons og en skånsom tilnærming til disiplin, tror jeg går på tvers av slike geografiske skiller.

Og jeg ser for meg at det gjerne er litt lettere for byforeldre å slenge innom kaféen med barn i ringslynge eller mei tai uten at folk stirrer, enn for mødre på Samvirkelaget i bygdesamfunn? ;)

Interssant å høre hva andre mener? :)

Serendipity
03 Jan 2007, 18:50
Jeg har vokst opp i en liten kommune på Nordvestlandet og har flyttet hjem nå etter noen år borte :) Jeg har selv vokst opp med veldig nære foreldre og sier jeg har hatt en flott barndom med foreldre som virkelig har prøvd å gjøre det beste for oss. Og jeg blir mer klar over det nå når jeg selv har blitt mor, spesielt hvordan mine foreldre har rådet meg i mammarollen i forhold til venners foreldre. Så her på bygda virker det nesten som mine foreldre har vært litt for milde etter andres mening ;) Alle mine venner har fått i råd fra sine foreldre om å la ungene skrike, venne seg til andre mennesker så fort som mulig og å slutte med det amme-tullet lenge før ettårsdagen. Mine foreldre har støttet meg i alt jeg har gjort :hjertebank:

En ting jeg tenker på når du spør om bygdefolk har lettere for å velge tradisjonelt kjønnsrollemønster, så tror jeg faktisk det har mer å gjøre med at det faktisk er rimeligere å bo på bygda :) Jeg er heldig og har en mann med rimelig god inntekt og vi har prioritert meg hjemme. Men vi har heller ikke så stort huslån som noen i en større by hadde hatt. Hadde vi hatt 3 mill i gjeld måtte nok jeg ha jobbet også :)

Som Moo sier - det ER nok enklere å gå sin egen vei i et større samfunn der ikke alle legger merke til hva du gjør, enn på en bygd der alt som lukter fremmed skremmer vettet av folk :nemlig: Men jeg driter i hva folk mener og sier, så da så :knegg:

Serendipity
03 Jan 2007, 18:51
Og PS! Jeg liker ikke helt siste setningen din, men velger å tro du sier det du gjør for å skape diskusjon :nikker:

Chance
03 Jan 2007, 19:21
Nei, jeg tror ikke det er et bygdefenomen. For min del er alle de jeg kjenner som praktiserer TiO fra by. Selv bor jeg vel litt mitt i mellom.

Og jeg syns overhode ikke bygdefolk er gått ut på dato..

indiana
03 Jan 2007, 19:22
nå bor jeg i en liten by, men det jeg merker er at når jeg kommer hjem til mine foreldre så er alle mye mer involvert i mine barn, alle vet hva de heter og de hilser og daller.. og er skikkelig interesert..

jeg synes det er mye lettere å være mamma på 17. mai hjemme hos mamma og pappa enn her i byen!!

for selv om ikke mamma og pappa er der, så er det alltid noen armer ledig... så kanskje er det noe i det!!

man er generelt litt mer opptatt av andres ve og vel på godt å vondt på landet!!?:)

Millami
03 Jan 2007, 21:54
Vi blir vel alle litt inhabile i vårt syn på dette siden de fleste av oss er enten by eller bygdefolk og ser saken fra vår siden :)

Jeg tror man lettere blir lagt merke til om man gjør ting litt anderledes på bygda enn i en by- på godt og vondt. At folk bryr seg mer på landet handler ihvertfall her hvor vi bor også om at vi kjenner alle, ofte har en eller annen forbindelse med hverandre gjennom venner, familie, jobb osv og ikke minst at det er gruelig morsomt å sladre litt om de som er litt anderledes eller gjør noe annet.

Jeg tror og håper at tilknyttningsomsorg handler mer om hvordan man er som person og hvilket syn man har på forholdet til sine barn enn hvor man bor. Kan jo ærlig indrømme at jeg personlig på en måte synes det er litt vanskelig å være den som skiller meg ut i bygda samtidig som jeg synes det er veldig greit at folk vet av meg og omtaler meg pga noe jeg synes er en positiv måte å forholde meg til barna mine på. Har nok noen ganger fått høre at vi er anderledes,men også da heldigvis i positive former.

Marigold
03 Jan 2007, 22:00
Og jeg vet om folk som flyttet fra byen og til bygda nettopp for å ha råd til å jobbe mindre og være mer sammen med ungene.

Wanaagsan
03 Jan 2007, 22:35
Nå er det vel mer enn by og bygd - det er "storby"(setter det i "" fordi vi strengt tatt ikke har så mange storbyer i Norge, men de regner vel de 4 største som det), småby, tettsted og bygd.

Jeg innbiller meg at det er lettest å velge annerledes enn familie/venner i en "storby", for der kan man velge mellom flere miljøer, man er vant til å forholde seg til flere meninger som er godtatt o.l. Så hvis det å praktisere TiO innebærer å velge ganske forskjellig fra familie og venner, tror jeg det er lettest i storby eller i hvert fall når man ikke bor veldig nær storfamilien.

Jeg innbiller meg òg at en del av TiO sine prinsipper lettere kan gjennomføres i et storfamiliesamfunn på landet - hvis storfamilien er enig i prinsippene, da.

Og jeg innbiller meg at det er vanskeligere i småbyer/på tettsteder fordi miljøet er ganske lite, men samtidig bypreget. Det henger kanskje sammen med en samtale jeg hadde med en svigerslektning som bor i en småby. Hun opplever akkurat denne byen (kan være spesielt for den byen (på nordvestlandet, for øvrig) eller bare hennes opplevelse av det) som veldig tradisjonsbundet på den måten at man ikke kan gå andre veier uten at resten av miljøet, foreldregenerasjonen i familien osv. opplever dette som kritikk mot dem. Sterk jantelov! Man gjør som familien før har gjort - hvis man ikke har noe imot dem.

mikke
04 Jan 2007, 08:42
Jeg aner virkelig ikke, men jeg kjenner en spesialpsykolog som sier at det er mer vanlig med tilknytningsforstyrrelser på Vestlandet. Rett og slett fordi det der er mer vanlig med drift av bondegårder. Dette førte ofte til at det var lite plass til kos og emosjonell kontakt med barna. Mulig dette er en eller to generasjoner tilbake, altså. Jeg har en stemor som er oppvokst på gård på Vestlandet, og hun har store tilknytningsforstyrrelser. De måtte tidlig ta seg av søsken og annet praktisk arbeid. Selv om det kanskje er mer vanlig, så betyr ikke det at alle har det slik. Dette er sikkert basert på statistikk.

´trikken
04 Jan 2007, 11:22
Jeg tror at skillet mellom by og bygd ikke er så stort lenger, egentlig. Etter internett gjorde sitt inntog har man tilgang til de samme trendene uansett hvor man befinner seg. Mange som bor i distriktene opplever at de må pendle til byene for å jobbe, og da møter man byen hver dag gjennom jobben.

Selv er jeg oppvokst på bygda, og bor fortsatt på bygda, vil jeg si, selv om vi ikke har lang vei til byen, og til tider er preget av det. Jeg er nok en bygdeperson, ja. Jeg vet ikke helt om jeg tror at DET er en av grunnene til at TiO føltes rett for meg, jeg tror jeg ville funnet ut om TiO selv om vi hadde vært byfolk. En av grunnene til at vi fant TiO var jo at vi hadde et barn som ikke ville gjøre alle "de rette tingene" som å ligge i vogn, bli lagt fra seg, ligge på gulvet og ja, dere vet hva jeg mener. Det var da jeg ble møtt med massiv kritikk på det jeg gjorde med hans misnøye av omgivelsene at jeg fant TiO som en ressurs og vet ikke helt om jeg hadde visst hva TiO var en gang i dag om jeg hadde fått et roligere barn.

Blesha
06 Jan 2007, 22:54
Jeg tror det har mye mer med individuelle forskjeller å gjøre, enn hvor man bor/kommer fra.

Eple
06 Jan 2007, 23:07
Jeg hadde ikke tenkt noe på dette før en dame fra Østlandet som har hytte i nærheten av vår sa følgende- "Det er så stor forskjell på byfolk og bygdefolk når de er på stranden med ungene! Dere leker med barna, graver i sanden med dem og følger dem ut i vannet, mens bygdefolka sitter på land mens de kjefter og røyker!"

Jeg ble ganske paff over en slik generalisering, og har lurt på om det er noe i det. Diskuterte det med noen i familien, og de var delvis enig med henne.

Er dette bare oppgulp fra en gammel dame, eller?

Eple
06 Jan 2007, 23:08
Jeg tror det har mye mer med individuelle forskjeller å gjøre, enn hvor man bor/kommer fra.

Og "klima" i familien ikke sant?:nikker:

Blesha
06 Jan 2007, 23:23
Og "klima" i familien ikke sant?:nikker:

Ja, så klart!

Vi har ofte fått kommentarer om hvor rolig og trygg gutten vår virker, og når folk blir litt mer kjent med hvordan vi har det i vår lille familie, er det flere som har sagt "Å, nå skjønner jeg hvorfor gutten er så trygg". Det veier ofte opp for de himlende øynene og teite kommentarene noen kan få seg til å komme med. Jeg møter ofte noen som syns det virker så koselig med bæring, og de sier gjerne "Ja, der sitter du godt" med et smil.

Serendipity
06 Jan 2007, 23:26
Jeg hadde ikke tenkt noe på dette før en dame fra Østlandet som har hytte i nærheten av vår sa følgende- "Det er så stor forskjell på byfolk og bygdefolk når de er på stranden med ungene! Dere leker med barna, graver i sanden med dem og følger dem ut i vannet, mens bygdefolka sitter på land mens de kjefter og røyker!"

Jeg ble ganske paff over en slik generalisering, og har lurt på om det er noe i det. Diskuterte det med noen i familien, og de var delvis enig med henne.

Er dette bare oppgulp fra en gammel dame, eller?
Nei, nå ble jeg fornærmet altså :snurt:




;)

moo
06 Jan 2007, 23:28
Er dette bare oppgulp fra en gammel dame, eller?

Oppgulp! :nikker:

;)

´trikken
07 Jan 2007, 07:40
Det synes jeg ikke var særlig pent sagt av den gamle damen, nei. Hun var nok fra byen selv ;)