PDA

Se full versjon : Støttetråd: Mamma-styrt avvenning



Perle
04 Jan 2007, 14:06
Det hender at mamma må lede avvenningen fra brystet. Det kan være mange grunner til det, sykdom, medisinbruk, ny graviditet, sliten mamma, osv, eller rett og slett at mamma føler at tiden er inne. Man avslutter en fase i livet og gjør seg klar til å ta fatt på en ny. Det vil sannsynligvis føles både trist og vemodig. Uansett om avvenningen er selvvalgt eller helt påtvunget kan det være en tung prosess å gå igjennom. Målet vårt vil være å gjennomføre avvenningen så skånsomt som mulig for barnet. For å fokusere på det skånsomme for begge parter kan man kanskje prøve å tenke på det som en tilvenning til en ny fase i stedet for en avvenning?

Denne tråden er ment som en ren støttetråd der vi kan utveksle tanker og erfaringer, gi støtte og innspill til de som skal avvenne. Har man konkrete spørsmål om avvenning, ønsker å diskutere avvenning, eller lurer på om man selv skal avvenne eller ikke, er det kanskje bedre å starte å starte en egen tråd.

Mamma Mø
04 Jan 2007, 14:55
Melder meg her, selv om jeg ikke har tatt noe endelig valg ang. avvenning. Men jeg ønsker en nedtrapping som kanskje kan ende med avvenning mot sommeren (og en hel natt søvn). Har til nå nylig praktisert ikke tilby, ikke nekt.

Jeg har for første gang tro på at jeg kan avvenne han på en skånsom måte. Det hadde jeg ikke for et halvt år siden. Han er mindre avhengig nå og lar seg trøste uten brystet i de fleste tilfeller.

På en vanlig dag ammer han etter barnehage og i sengen om kvelden. I løpet av natten tar han helt av. :knegg: Det er kanskje akkurat den delen jeg blir mest sliten av og gjør meg mest lei av det hele. I første omgang vil jeg derfor forsøke å redusere ammingen om natten og se om det hjelper meg i å holde på lenger.

Kråka har hatt en rivende utviklig på språksiden noe som gjør at jeg tror det vil være enklere å redusere noe av nattammingen. I går kveld snakket vi sammen om "mammamelk" og jeg sa at han ikke fikk mammamelk når jeg var trøtt og skulle sove. Men han kunne få når han skulle legge seg og når jeg var ferdig å sove. I natt sov jeg hele natten, om det er tilfeldig eller ikke vet jeg ikke.

Mamma Mø
04 Jan 2007, 14:56
Og takk Perle for at du startet denne tråden. :blomsterfjes:

Ville Vanilje
04 Jan 2007, 15:40
fin tråd ja!

Jeg har mye på avvenning og finner ikke ut hvordan jeg skal gjøre dette.
Jeg vil gjerne gjøre det gradvis, men er redd for at det ikke skal gå.

jeg har observert meg selv en del i går, og funnet ut at

*jeg gir pupp om morran for å få en time eller to til med søvn, det er om natten aversjonene mot amming trår til, det er ikke så ille på dagtid. Det er den tidlige morgenammingen jeg ser mørkest på, det vil kanskje innebære å stå opp kl 5... :(
*jeg gir ofte uten at det blir spurt på dagen når jeg merker de er sure og grinete, dette kan nok med fordel bare kuttes ut, og kanskje forsøke å gi mer kos og oppmerksomhet i stedet.
*Barna vil gjerne ha pupp rett etter måltider! Hva er dette? hmmm.
*Jeg har begynt å nekte nattpupp (før morran), har med smokker og tåteflaske (!) med vann, og det er et salig styr. vil det roe seg tro? eller er det kanskje bedre å bare kutte ut ALL sengeamming? klarer de å skjønne forskjellen tro?

det var tankene for i kveld:hjerteskilt:

Bærbar
04 Jan 2007, 19:10
jeg gjorde det som man ikke skulle gjøre - jeg dro på 2 ukers kurs til Svalbard. Jeg hadde det VELDIG vondt en periode - over en uke - da jeg ikke kunne ligge på magen eller siden.

men det verste var når smerten forsvant - da kom tomheten og jeg gråt mye. Det var virkelig tomt, det føltes tomt, og det føltes helt feil...

Og når jeg kom hjem igjen var det første han gjorde å amme :gliser:

Men det ble aldri som før - da han ammet flere ganger per natt.. og jeg er lei meg for det! Så vær helt sikker på at det er det du vil. jeg ville ikke - men pumpen fungerte ikke på Svalbard, så alt tørket inn.

Bare tanker fra meg :)

Forresten - lille T har det helt fint og mannen min sier han aldri gråt eller lette etter pupp på natta eller var lei seg på noe vis. Han tok vann på vanlig Imsdal flaske og hadde det helt bra - helt til jeg kom hjem og noe i underbevisstheten hans sa til ham at han skulle amme.

Serendipity
04 Jan 2007, 19:48
Jeg og gutten holder på med avvenning nå, så jeg kan jo fortelle litt om hvordan jeg gjør det i denne tråden :)

Tipp er nå 2 år og 4 måneder og jeg har kost meg med ammingen hele tiden. Jeg har i det siste blitt litt lei av at han vil ha pupp kanskje en gang om natten og at han ligger konstant på puppen fra ca 05 til vi står opp i 08-09 tida. I tillegg er det vanskelig å legge han for pappaen fordi han vil ha pupp i senga når han skal sove. Dette og at jeg føler jeg trenger en ammefri periode før jeg evnt. skal bli gravid med nestemann, har gjort at jeg tok en bestemmelse nå på å avvenne. Med et noe tungt hjerte siden jeg vet at Tipp er veldig glad i puppen enda.

Men det har gått fint faktisk, disse to nettene/morgenene han ikke har fått pupp :) Jeg har brukt mye tid å prate om dette utenom ammesituasjon, og selv om han har blitt lei seg når jeg sier at vi skal slutte med pupp, virker det som om det har vært viktig å informere og prate om det på forhånd. Da er han mer mottakelig tror jeg.

Jeg har videre gjort det slik at når han ber om pupp på natta, har jeg sagt at på natta skal puppen, mamma og Tipp sove. Han kan få kose med håret mitt og ligge inntil meg (vi samsover), om han er tørst skal han få drikke. Dette har gått ganske fint, litt fornærmet men har roet seg fort. Har våknet endel og spurt om "pupp nå, mamma?" men godtar det når jeg sier nei. Foreløpig får han pupp når han skal sove, så skal han sove på dagen får han pupp da og på kvelden. Ellers bare om kvelden. (Han sover somregel ikke på dag lenger). Jeg regner med å kutte kveldspuppen også om noen uker.

I natt blir det tredje natt uten pupp, så det blir spennende å se om han sover bedre eller om han fortsatt vil våkne og be om pupp :) Jeg har en tråd gående under forumet her ang akkurat dette, så jeg fortsetter å oppdatere den.

Garfield
04 Jan 2007, 21:09
Har i grunnen skrevet det samme i et par andre tråder, men siden dette er en egen mamma-styrt avvenningstråd kan jeg vel gjenta meg selv?

Jeg sluttet å amme storebror da han var over 2 år og jeg halvveis i svangerskapet med vesla. Selve avvenningen ble en prosess som strakk seg over flere måneder, men den gikk i tillegg utrolig "smertefritt".
Gjorde det hele trinnvis der jeg 1) sluttet å tilby pupp, men sa ikke nei dersom han selv tok initiativ. 2) etter noen uker begynte jeg å tilby alternativ drikke de gangene han ba om pupp, men dersom han ville ha pupp var valget hans 3) om natten tok jeg en liten hvit løgn og sa at puppene til mamma ikke lagde melk om natten (eller noe i den duren), men dette var noe vi hadde snakket om slik at han var forberedt.

Tror selv at det hele foregikk helt uten traumer for storebror :-) For min del hjalp det kansje at jeg var gravid. Er det ikke slik at melken kan endre smak under graviditet og/eller produksjonen går ned?

Mamma Mø
05 Jan 2007, 12:49
Oppdaterer litt herfra. Som jeg har skrevet et annet sted leste jeg i Ammenytt om langtidsamming og på Mothering.com i natt og ble litt motivert til å fortsette å amme litt til. Jeg har inni hodet satt en ny grense for amming til sommeren når han blir tre år. Bortsett fra det så tar vi en dag om gangen og ammegrenser har allerede blitt overskredet flere ganger. Men tilbudet på natta på innskrenkes for at jeg skal klare å fortsette.

Jeg orker nesten ikke gå å legge meg på kveldene for da vet jeg at maset begynner og dersom det ikke begynner med en gang så ligger jeg våken lenge og venter på at han skal våkne. Når han endelig våkner blir jeg sur og tverr for at han våkner. :gal: Vond sirkel.

I natt våknet han bare en gang og fikk bare en pupp. Det aksepterte han uten grining og sov videre resten av natta.

Kan jeg delta her selv om vi foreløpig ikke jobber mot total avvenning, bare nattavvenning?

Serendipity
05 Jan 2007, 13:52
Jeg orker nesten ikke gå å legge meg på kveldene for da vet jeg at maset begynner og dersom det ikke begynner med en gang så ligger jeg våken lenge og venter på at han skal våkne. Når han endelig våkner blir jeg sur og tverr for at han våkner. :gal: Vond sirkel.
Jeg har hatt det på samme måte ang. nattpupp. Om han ikke våkner og vil ha med det samme jeg legger meg, så ligger jeg våken og venter. Og så har jeg blitt sittende oppe og vente til han våkner fordi jeg da slipper å sovne for så å våkne igjen :gal:

Så man trenger vel samme type råd og samme type støtte om man vil avvenne bare på natt også :klemse: Og gratulerer med avgjørelsen om å amme en stund til, jeg hadde nok gjort det jeg også om ikke forskjellige faktorer spilte inn. For det hadde vært supert om Tipp fikk styre dette selv.

ilder
06 Jan 2007, 00:44
Det virker som om de fleste som skal avvenne fortsatt ammer noe mer enn det jeg gjør. Dagpuppen forsvant naturlig nok da jeg begynte å jobbe igjen og på et tidspunkt, husker ikke lenger når, sluttet vi med nattamming og .

Nå ammer jeg når han legger seg og når han våkner på morgenen.

Jeg skjønner ikke for mitt bare liv hvordan jeg skal klare å avslutte kveldsammingen uten traumer jeg altså! Det er blitt et helt fast innslag på kvelden, noe han gleder seg til, og som regel sovner han ved puppen. Det går helt greit for ham de få gangene han overnatter hos besteforeldre eller jeg er bortreist, men med en gang jeg er til stede er det jo pupp han vil ha.

Jeg ser for meg at jeg av diverse grunner skal prøve å avslutte ammingen nå innen noen måneder, og er veldig i tvil om den kveldsammingen... Morgenpuppen skal gå greit, det er jo bare å stå opp og starte dagen, selv om det er deilig å få de ekstra dormeminuttene ammingen gir. Men på kvelden... Aner ikke hvordan vi best kan gjøre det!

Leser denne tråden med stor interesse!

Mamma Mø
10 Jan 2007, 00:41
En liten oppdatering herfra.

Nattavvenning har gått bedre enn jeg forventet. Vi snakket en del om det tidligere og to netter avviste jeg han når han ville ha pupp. Ingen gråt, bare litt sutring. Han fikk vann å drikke og sovnet med en gang. Nå har han sovet fra åtte på kvelden til seks på morgenen flere netter på rad. Tidligere våknet han ved midnatt, rundt kl to og diet konstant fra fem til syv.

Jeg er så glad for at jeg ikke gjorde dette tidligere, for da var han ikke klar. Og jeg er så glad for at jeg gjorde det nå, for jeg trenger det virkelig og det har gått uten gråtekur e.l. :D

Serendipity
10 Jan 2007, 12:32
Å så kjempeflott Mamma Mø!! Her går det også veldig bra, han sover natten igjennom for første gang siden han var 6 mnd :D Han får ikke pupp på morgenen heller da, så han hopper ut av senga med det samme han våkner. Men han sover altså fra ca 20-07.30 :heia:

Petrina
11 Jan 2007, 22:18
Hos oss gikk det veldig greit å kutte kveldspuppen i senga. Etter to dager synes hun det var helt ok. Vi tok det gradivs. Planen var å amme nede i stua før vi gikk opp å la henne. De to første dagene var hun veldig fornærmet over å ikke få ligge til brystet helt til hun sovnet. Hun gråt ikke stort, men syntes nok det var vanskelig å finne søvnen uten puppen. Heldigvis koser hun seg med smukk. Jeg ligger sammen med henne til hun sovner, faren pleier å bære henne i søvn. Nå har vi fått inn denne vanen og hun sier natta bippen før vi går opp :barn: Jeg synes det er godt at jeg slipper å legge henne hver kveld.

Hun våkner fortsatt en gang på natten og da får hun pupp, men hun sover igjen med en gang hun er ferdig med en liten sup. Tror hun mest søker nærhet. Morgenpuppen har vi bare tid til i helgen, jeg er på tur på jobb når hun våkner :sover:

Tina
11 Jan 2007, 22:35
Jeg har tenkt å avvenne om et par måneder. Prinsen er 20 måneder, og jeg er gravid. Jeg har vært lei ammingen siden han var rundt året men ment at han trenger det så pass mye at jeg ikke har hatt lyst til å avvenne, dessuten begynner han i barnehage nå så jeg vil at han skal få antistoffene litt lengre.

Men nå plages jeg med såre brystvorter og har dermed redusert ammingen betraktelig allerede. Har lest at antistoffmengden øker hvis man ammer sjelden, slik at det blir mer konsentrert, så jeg føler ikke at det gjør noe. Jeg ammer nå bare når han skal sove, i sengen. Om natten har han sluttet å spørre før det er tidlig morgen, da får han vanlig melk på flaske (siden jeg ikke faktisk avvenner, uten bare tilbyr noe annet midlertidig mens puppene mine blir bra) og han har redusert mengden han drikker den uken dette har pågått. Så kanskje han ikke kommer til å etterspørre noe når ammingen ikke er vondt heller, det vet jeg ikke - men jeg håper.

Så får endelig avvenning vente et par måneder.

Mamma Mø
20 Mar 2007, 21:35
Oppdatering - Kortversjonen

- Sykt barn = mer pupp på natten
- Frist barn nå = like mye pupp på natten som sykt barn
- Jeg gjør hva som helst for å sove litt til og leter frem pupp på autopilot
- Amming konstant fra tre til syv på natta
- Åpent sår på ene brystet

:daane:

Magica
20 Mar 2007, 22:18
Huff mamma mø,høres noe slitsomt ut-ønsker deg lykke til.
Godt at det finnes en sånn tråd.Min gutt er bare ni mnd,men jeg er allerede begynt å tenke på avslutting av nattamming.Tidligere spiste han kanskje en gang eller to på natta,men etter forkjølelse som førte til hyppig amming,har denne hyppigheten vedvart.Foreløpig er dette helt greit,,men om to mnd skal jeg lese masse til noen eksamener,og etter det begynner studiene for fullt igjen,og da vet jeg at jeg må ha noe sammenhengende søvn.Vil ikke slutte å amme,men håper dette går seg til av seg selv-gjør vi ikke alle det..Følger tråden,og plukker opp noen tips!

Al-Kemia
21 Mar 2007, 15:41
Begynner å tenke på avvenning her også. Begynner å bli irritert under amming. Jeg misliker spesielt når gullet drar i brystene og i det siste så er det mye lek med puppene og jeg begynner å bli lei. Har hele tiden sagt at det skal ammes så lenge det er greit for meg og gullet, men nå begynner det å bli ugreit for min del. Jeg er en del borte og jeg kjenner på puppemålet at innholdet deri går sakte men sikkert nedover. Nå er mine fine 70D-bh'er for store, men min nye 70C faller jeg ut av til kl 19. Når jeg er vekke virker det som om det går helt fint uten pupp, men det skal puppes asap zulu neger når vi møtes.
Skal ikke klage, så jeg kutter der. Lest litt på askdrsears.com og skal prate med mannen om hvordan vi skal legge dette opp.

Wanaagsan
29 Mar 2007, 12:27
Jeg har sluttet å amme i dag, tror jeg... Dvs egentlig slutter vi vel i morgen, for han fikk for siste gang i morges.

Det blir litt bråere slutt enn jeg hadde tenkt, men jeg tror det går bra. Hadde for det første tenkt å vente til vinteren og all småsyken var over. Nå er det blitt vår her, så det er greit. Og så hadde jeg tenkt å vente til han fikk en litt sånn "down"-periode i ammingen, men han har vært puppegal i månedsvis... Og nå trenger kroppen min ammefri.

Lurte på hvordan jeg skulle si det til han. Hadde i hvert fall ikke tenkt å si "Nå er det tomt" og sånn. Hadde tenkt å være helt ærlig. Men det er ikke alt man kan fortelle til en 2-åring, og jeg endte faktisk opp med at han hadde vært så flink å drikke opp all melken, og at det nå var tomt. Storesøster prøvde og fant ut at det stemte - hun fant ikke en dråpe der. Det er ikke så langt unna sannheten, da, for det er ikke mye overflod av melk der nå.

Nå har vi snakket om hva han kan drikke i stedenfor. Det var helt greit i morges. Men er spent på hvordan det blir når han er trøtt og grinete... Kanskje vi må ha saft og jus som overgangsløsning (det skulle jeg heller aldri gjøre...). Og så skal vi jo kose masse, både jeg og han og storesøster. Endelig kommer hun skikkelig inn i gjengen igjen...

Serendipity
29 Mar 2007, 14:13
(-:, jeg sa også at han har vært så flink å drikke opp ALL melken og det fungerte veldig fint med den hvite løgnen altså. Han ble faktisk veldig stolt i stedet for å bli lei seg, og det synes jeg er positivt :)