PDA

Se full versjon : Om å ta et skikkelig kjefteoppgjør!



Moder'n
25 Mar 2009, 19:03
For tiden lar vi 16-åringen holde litt på som hun vil - finne litt ut av hvordan ting skal være. Og så flyter det litt. Eller, det flyter mye! Litt FOR mye syns jeg akkurat nå. Det toppet seg for meg i går kveld.

Jeg ba henne innstendig om å rydde opp det hun hadde av klær i kjelleren, for vi skulle ha vasking i dag. Men dette var selvsagt ikke gjort, så jeg måtte rydde hennes klær også i tillegg til alt det andre stresset jeg hadde med ryddingen. Jeg kjente jeg KOKTE! Den berømte dråpen, vet dere. Men hun hadde jo lagt seg, så å vekke henne for å kjefte blir litt teit. Dessuten prøver jeg fortvilt å bli et bedre menneske. :meditere:

Men jeg HAR fått ut aggresjonen. I søvne! Jeg kjefta og kjefta og kjefta og klaga heftig over at mine grenser ble tråkket sønder og sammen, og at NÅ VAR DET NOK! Neste gang noe lignende skjedde kunne jeg ikke garantere for hva som kom til å skje med klærne!

Jeg våkna med et rykk av vekkeklokka, og hadde høy puls i flere minutter etterpå. Men det var faktisk litt forfriskende! :blomsterfjes:

Og så har jeg en så fantastisk mann som når jeg klager som mest på 16-åringen påpeker at ingen er perfekt, og at alle har lov til å gjøre feil og ha mangler. Det er en tankevekker.

(Men jeg skal ta opp dette på en skikkelig måte, altså. Vi har begynt med familiemøter, og jeg håper det vil fungere å snakke skikkelig sammen om slike ting ved neste møte.)

kaje
25 Mar 2009, 21:25
Tar ut gruff i søvne du da - :stryke:

Ungdom i hus er ikke alltid greit. Vi har hatt mange turer når det gjelder praktiske ting her i huset også.

Det som hjalp oss godt husker jeg, var en gang når storebror var rundt 15 år. Jeg greide omsider, på en biltur, å få han til å forstå at jeg hadde behov for orden i gangen, på kjøkkenet og på badet. Når andre rotet der hadde jeg behov fro å få bort rotet og derfor ryddet jeg, men ble frustrert likevel.

Så greide han få meg til å forstå at han hadde behov for å gi blaffen i å rydde noen steder - vi ble selvfølgelig enige om at dette kunne være rommet hans :knegg: Videre skrudde vi opp ukepengene hans noe men gjorde det om til lønn han kunne få når rom var vasket og klær vasket. Etter det behøvde vi aldri diskutere rom-vasking, egentlig. Det gjorde seg selv.

Videre fikk han meg til å forstå at han faktisk ikke mente rote - det bare ble slik. Og da startet vi med lapper. Det fungerte perfekt for oss. I gangen, på gulvet tapet vi en lapp med bilde av sko på. På kjøkkenbenken stod det lapp om å tørke smuler, på oppvaskbenken stod det lapp om å sette inn i maskinen.

For emg høres det ut som du har noen behov, moder,n - når trykkokeren slår seg ut i søvne. Det samme har sikkert 16 åringen. Så fint det kunne vært om dere kom helt frem til hverandre - så hverandre, og forstod hverandre. Det vanskelige er å klare komme dit, kanskje...? Familemøter er en god ting. Storebror snakket best med en og en av oss han. Hos oss måtte det alltid bilturer til. Vi snakket aldri så godt som på en totimers biltur sammen, bare han og jeg. Ei venninne av meg var så fortvilet husker jeg - ting kokte litt hos 16 åringen, hun ga blaffen i det meste. En uke på fjellet med bare mor hjalp utrolig godt. De fant hverandre igjen. Håper dere finner deres løsning - så du slipper dampe slik i søvne :stryke:

Floria
25 Mar 2009, 21:50
Det var en fantastisk måte å få ut aggressjonen på da, synes jeg. Så har du fått lettet på trykket og kan snakke rolig og finne en løsning sammen i familiemøte. Lykke til med det :blome:

Liz
25 Mar 2009, 22:12
Jeg har sagt det før, men.. Jeg gruer meg så veldig til å få tenåringer i huset.. (om leeeeenge da ;)).

Jenter er verre enn gutter, sant..? ;)

Moder'n
26 Mar 2009, 10:57
Du har så fine tilbakemeldinger, Kaje, og mye av det du sier er nok riktig for vår situasjon. Jeg må bli flinkere til å markere mine grenser, men jeg vet at det jeg mest må gjøre, er å bli flinkere til å la ting suse og å spørre meg selv "Hvorfor?". Jeg må rett og slett finne mine grenser. I tillegg er vi i en litt spesiell situasjon all den tid 16-åringen dessverre er vant til krenkende kommunikasjon og å få grensene sine tråkket på. Hun er også vant til å få vite at man helst skal være perfekt, så vi jobber med å tillate henne å ha feil og mangler hun også. Hun må jobbe med å definere grensene sine, og så må vi andre jobbe med å respektere det.

Mye å ta tak i.


Det var en fantastisk måte å få ut aggressjonen på da, synes jeg. Så har du fått lettet på trykket og kan snakke rolig og finne en løsning sammen i familiemøte. Lykke til med det :blome:

Jeg er ikke typen til å holde ting inne, og jeg må nok bli flinkere til å gi beskjed på respektfulle måter. Men nettopp derfor var det faktisk ganske godt å "rase fra seg" i søvne. I søvne gjør det ingenting at jeg kjefter og smeller og er ufin.

Moder'n
26 Mar 2009, 11:04
Jeg har sagt det før, men.. Jeg gruer meg så veldig til å få tenåringer i huset.. (om leeeeenge da ;)).

Slik må du ikke tenke! Det er herlig med tenåringer! Jeg diskuterte verdensrommet og "the big bang"-teorien og liv på andre planeter og så videre med 16-åringen her om dagen. Fantastisk! Og måten de to tenåringene "mine" (jeg er jo "bare" stemor) tar seg av minstesnuppa - fantastisk! De er så søte, hjelpsomme og omsorgsfulle.


Jenter er verre enn gutter, sant..? ;)

:fnis: Ja, du kan jo håpe. :D

Mamma påstår at jeg hadde tenårene mine før jeg begynte på skolen, så i de faktiske tenårene var jeg bare helt fantastisk! Mine brødre, derimot! AKK! Så man vet aldri. :erte:

Mor til To
19 Apr 2009, 08:45
Hei moder`n.
Jeg skjønner din frustrasjon. Jeg har en fjortenåring i hus og det er det samme strevet her. Vi er fem mennesker i et kanskje litt lite hus og rot er uunngåelig. Det er helt nøvendig at alle tar i et tak for at det skal være mulig å gå på gulv og ikke på rot. Vår tenåring oppfører seg som om rotet ikke vedkommer henne. Hun kommer inn i et rom roter og går ut igjen, og når jeg ber henne komme å ryddde, så ser hun uforstående rundt seg og lurer på hva jeg stresser meg opp over. Hun får også ukepenger for visse oppgaver hun skal gjøre i løpet av uka, men så stikker hun opp til bestemor en tur og kommer hjem med en 200 lapp og da var det ikke så farlig med ukepengene så da gjør vi ikke oppgavene våre heller. Jeg blir gal!
Det med klesvask er et kapittel for seg selv. Jeg sier til henne at hun må sortere klesvasken i de riktige beholderene, men alt havner i en beholder. Det jeg har sagt da er at klærne hennes ikke blir vasket. Da går hun og setter på et eller to plagg av gangen av sine egne ting, selv om vaskerommet bugner over av skittentøy. Når jeg prøver å ta dette opp med henne setter hun bare opp et "Dette driter jeg i, få det overstått så jeg kan skravle med vennene mine på nettby fjes".
Jeg blir helt gal noen ganger altså!

katari
19 Apr 2009, 19:05
hvis det er selve rotet du irriterer deg over ville jeg rett og slett tatt en søplepose og samlet alle tingene hennes i , som flyter over huset og satt posen på rommet hennes(evt. rett utenfor. ) hadde gitt beskjed om at jeg ikke har noe ønske om å være hennes hushjelp, som vasker klær, bretter, legger vekk, lager mat, rydder osv. hun er en "voksen" del av familien og må derfor ta ett visst ansvar. ansvaret ligger i å rett og slett rydde etter seg og holde orden på sine egne saker og ting. neste gang kanksje du ikke er så snill.... kanskje du rett og slett kaster alt i en fei som du ikke har noen tilhørighet til....?

Når jeg ryddet i boden og huset sist gjorde jeg det med mannen sine saker... la alt i en giga pappeske... og bad han sortere og kaste og beholde selv. i dag kanskje en mnd senere har han tatt det ut og sortert det i bokser:) jammen godt med litt initiativ:)

Du kan gjerne si at du vasker klærne hennes, men da skal de sorteres og legges i riktig hauger og hun er nødt til å rydde de vekk selv. dette kan du f.eks gjøre for henne om hun setter på oppvaskmaskinen og rydder ut av den? da hjelper dere hverandre. henter hun ikke klærne kaster du de bare i en ekse/pose og lar de stå der til hun til slutt er nødt til å ha påfyll av klær. om hun er så smart som over å setter på kun egne klær hadde jeg tatt vekk noe av ukepengene hennes og kalt det "miljøtrekk" fordi hun kaster bort penger og miljøet på å vaske med så lite klær:)(yes im ondskapsfull!)

er sikkert en del dere kan gjøre for å få satt i gang liksom. og i slike situasjoner som omhandler kjipe ting og det er såpass sent i oppveksten at man kanskje mangler den indre motivasjonen for slike huslige saker, trenger man kanskje litt takk og noen belønninger innimellom?

Jeg vet at hvis jeg fikk godis hver gang jeg hadde rydder og vasket huset ville det blitt gjort.... og jeg ville blitt super tjukk etter all godissen! haha... fordi jeg virkelig haaaaaaaaaaaater husarbeid og det kommer bare aldri til å bli moro... den indre motivasjonen er borte og begravd.

men dere har iallefall noe til felles da med å ikke like husarbeid, bare at du syvende og sist sitter igjen og må ta det når ingen andre gidder. kanskje dere kan sammarbeide om noen av tingene litt mer enn å gi en beskjed om hva som må bli gjort? jeg vet ikke jeg altså. jeg har ingen tenåring, men føler meg som en veldig ofte. og spesielt når dte kommer til husarbeid er vi litt "tilbakestående" begge to ..

Moder'n
19 Apr 2009, 21:37
hvis det er selve rotet du irriterer deg over ville jeg rett og slett tatt en søplepose og samlet alle tingene hennes i , som flyter over huset og satt posen på rommet hennes(evt. rett utenfor. ) hadde gitt beskjed om at jeg ikke har noe ønske om å være hennes hushjelp, som vasker klær, bretter, legger vekk, lager mat, rydder osv. hun er en "voksen" del av familien og må derfor ta ett visst ansvar. ansvaret ligger i å rett og slett rydde etter seg og holde orden på sine egne saker og ting. neste gang kanksje du ikke er så snill.... kanskje du rett og slett kaster alt i en fei som du ikke har noen tilhørighet til....?

Jeg har jo gjort noe lignende før, men jeg merker at jeg ikke syns dette er veien å gå. Ikke minst fordi jeg ikke føler dette hjelper. Og jeg har ikke lyst til å true med å kaste hennes ting - det syns jeg er respektløst. Så selv om hun til tider er respektløs mot meg, så trenger ikke jeg å være det tilbake. Hold din egen sti ren, tenker jeg.

Saken er: Jeg ønsker ikke å få det rent og ryddig på den måten. Jeg vil at vi sammen skal arbeide mot samme mål. Det er akkurat som Kaje sa det - hun roter ikke for å være slem, det bare blir slik. Hun glemmer at hun skal gjøre ting, og så blir det litt feil iblant.


Når jeg ryddet i boden og huset sist gjorde jeg det med mannen sine saker... la alt i en giga pappeske... og bad han sortere og kaste og beholde selv. i dag kanskje en mnd senere har han tatt det ut og sortert det i bokser:) jammen godt med litt initiativ:)

Jeg er mye mer fristet til å gjøre slikt med mannens saker, :fnis: og ikke minst papirer! Han har pose på pose med papirer han burde gått gjennom og enten arkivert, sett gjennom eller bare kastet. Men saken er at når man har masse å gjøre på jobben og i tillegg har bekymringer ved siden av, ja så ønsker jeg ikke å legge stein til byrden. Jeg vet han skulle ønske han var flinkere til å holde orden. Det er også noe han stadig vekk sier til meg, og i det minste gjør det meg godt å vite akkurat det.

Vi har forresten hatt nok en rydding-før-vasking-kveld her i huset. Det er ofte disse dagene som er de mest konfliktskapende fordi det alltid ender opp med at jeg rydder "alt", og "ingen andre" gjør noe. Men denne gangen fungerte det helt fantastisk! Hvorfor? Jeg skrev liste! Detaljert som bare det. For eksempel "Rull sammen snuppas lekematte. Strikk til matten ligger <lokasjon>. Legg deretter matten <annen lokasjon>.". Og så forklarte jeg husets beboere at i morgen var det vasking og jeg trengte hjelp!

De kunne velge fritt fra listen, men det var viktig (hehe!) å huske på å stryke ut punktet når man var ferdig. Særlig det siste tror jeg alle likte å gjøre. :blomsterfjes:

Det fungerte så bra at det nesten var komisk. Etter dette har jeg skrevet mange lister, og de blir faktisk i stor grad fulgt! Det er ganske fantastisk. Selvsagt er det ikke bare idyll, men nå kan jeg blant annet si at "du har ikke ryddet skoene dine i gangen, og vi ble enige på familiemøte at alle skulle rydde opp etter seg og sette skoene i hyllen", og jeg ser at det hjelper. Deilig!

:meditere:

(Men jeg syns fremdeles det var ganske genialt å få ta ut litt damp i søvne. :fnis:)

katari
19 Apr 2009, 21:48
enig i at det å true med å kaste tingene ikke er så kult gjort nei.. spesielt fordi tenåringer ofte lukker ørene litt for alt mas og da ikke får med seg alt heller. så bra det funker med lister. dette er jo bedre enn belønning men samtidig veldig motiverende:) man får følelsen av at alle er på samme lag og jobber mot ett felles mål. man kan dessuten "konkurrere" litt i forhold til hvem som gjør mest osv. jeg er forresten veldig fan av lister og lager stadig vekk to do lister, eller mål lister, nedbetalingslister er veldig poppis hos oss om dagen og jeg gleder meg sånn til juni når vi får krysset av to ting der når skattepengene kommer:) heaven!

Eple
19 Apr 2009, 21:50
Søvnkjefting- et fabelaktig begrep!:knegg:

Og lister høres fint ut, men du kunne ønske hun ikke trengte dem nå når hun var blitt så stor? (forstår jeg deg rett nå?)

Var det på Jesper Juulforedrag han snakket om det å kommunisere MED ungdommer og ikke TIL- og hvor avgjørende det var for om ting ble gjort eller ikke. Jeg tror det var JJ som tipset om å skrive en lapp - ala
"Hei! Jeg vil at du skal rydde opp de klærne vi snakket om- fordi det betyr mye for meg. Denne lappen skriver jeg fordi jeg ikke har lyst til å kjefte. Klem fra mamma"

Jeg jobber med ungdommer og skal få dem til å rydde på verkstedet hver dag. Derfor har jeg tenkt MYE på hvordan man klarer å motivere- uten å være streng. Eks så har lister gjort ting mye verre faktisk- "alle må vaske sine redskaper" skapte bare krangling om "jeg har ikke brukt DEN!":dritsur:

Men det er jo anderledes hjemme. Vi har behov for lister nå- gutta er så svimete (lurer på hvor de har det fra?:flau:..) Og de ser overhodet ikke rot. (lurer på hvor de har det fra 2)

:fnis:

Moder'n
19 Apr 2009, 21:58
så bra det funker med lister.

Ja, det har vært veldig motiverende for meg :skratte:at det har fungert med lister! Nå skriver jeg lister hele tiden. ;)


dette er jo bedre enn belønning men samtidig veldig motiverende:) man får følelsen av at alle er på samme lag og jobber mot ett felles mål. man kan dessuten "konkurrere" litt i forhold til hvem som gjør mest osv. jeg er forresten veldig fan av lister og lager stadig vekk to do lister, eller mål lister, nedbetalingslister er veldig poppis hos oss om dagen og jeg gleder meg sånn til juni når vi får krysset av to ting der når skattepengene kommer:) heaven!

For meg personlig har dessverre slike todo-lister blitt veldig demotiverende. Det har liksom kommet flere og flere punkter på listen - den blir uendelig, men få ting blir krysset ut.

Da er det enklere med slike rydde-lister, for der må vi bli ferdige. Vi har prøvd å unngå konkurranse-delen rett og slett fordi det er forskjell i ferdigheter mellom de to eldste. Det vi eventuelt kommenterer er utholdenhet og at det er hyggelig når man jobber sammen: "Nå har du virkelig stått på og vi har fått unna masse sammen." "Du har nesten ikke tatt pause i det hele tatt, men stått på hele tiden. Har det gått greit?" "Det er så fint å få hjelp med dette." Og ikke minst "Det er så herlig å jobbe sammen med deg. Du er så positiv!"

Moder'n
19 Apr 2009, 22:08
Og lister høres fint ut, men du kunne ønske hun ikke trengte dem nå når hun var blitt så stor? (forstår jeg deg rett nå?)

Blant annet det, ja. Men jeg innser at de trenger det. Jeg har gjort meg selv en bjørnetjeneste (http://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rnetjeneste) (sjekk ut lenken, dere som tror dette betyr en stor tjeneste :fnis:) all den tid det i stor grad bare har vært jeg som ryddet. Hvordan kan de da vite hva som skal ryddes, og hvor det skal?

Så nå skal det skrives lister! Så får jeg håpe ting etterhvert glir inn. :blomsterfjes:


Jeg jobber med ungdommer og skal få dem til å rydde på verkstedet hver dag. Derfor har jeg tenkt MYE på hvordan man klarer å motivere- uten å være streng. Eks så har lister gjort ting mye verre faktisk- "alle må vaske sine redskaper" skapte bare krangling om "jeg har ikke brukt DEN!":dritsur:

Vi har selvsagt hatt den diskusjonen hos oss også. Men som mannen min har påpekt: Vi må alle være generøse i en slik setting, og av og til rydde litt opp etter andre. Rett og slett fordi hvis alle kun tar sitt eget, så rydder alle for lite. Fordi alle garantert glemmer noe minst én gang.

Så det er et lite ideal hos oss - å være litt generøse. Det syns jeg er en fin ting (selv om vi definitivt har en lang vei å gå).


Men det er jo anderledes hjemme. Vi har behov for lister nå- gutta er så svimete (lurer på hvor de har det fra?:flau:..) Og de ser overhodet ikke rot. (lurer på hvor de har det fra 2)

Den "ser ikke rot"-greia var faktisk utløsende for at jeg skrev lister. Jeg kan ikke forlange at andre skal ha samme formening om hva som er rot som meg. Men jeg kan forlange at de skal hjelpe til med å gjøre det mulig å få huset vasker, tenker jeg.