PDA

Se full versjon : Ordet "slem"



hurramegrundt
28 Mar 2009, 14:54
Vi har hittil brukt lite ord som snill og slem. Vi har vært fokusert på opplevelser, og snakker om at ting er bra og gøy og dumt og trist.

Men nå har jeg lyst til å begynne å bruke det - storebror har tendenser til å gjøre ting som best kan betegnes som slemme. :sparke: Men jeg har lite lyst til å si at han er slem. For det tror jeg i grunn ikke på.

Hvordan bruker dere ordet slem?

Lille O
28 Mar 2009, 15:49
Jeg er ikke så glad i det ordet selv, slem altså. Snill har vi tatt i bruk en del, jeg vet ikke helt - jeg skulle gjerne hatt et alternativ, men nå har det nå blitt slik. Men ikke av typen "nå må du være snill gutt". Han sier også "Mamma så nill" til meg. (I en litt smiskete tone av og til, men :knegg: )
Anyways, slem - jeg prøver å unngå og bruke det. Men av og til, hvis vi f.eks ser på en dvd eller noe, der noen faktisk er slemme, og det ikke er til å stikke under en stol, så ser jeg jo at Obo undrer litt. "Hva er det som går av den og den?" på en måte. Da pleier jeg å si at "XX ikke er så snill" eller "liker ikke å være snill". Jeg tror han forstår det.. Jeg vil helst ikke at han skal lære å omtale andre mennesker som slemme, tror det er der det ligger.

Men hvis Obo selv er "slem", så jeg pleier jeg heller å si at han er streng, sur eller sint f.eks.. (Obo kan også si selv "Mamma vart sint") Som en dag her, var vi på en cafe med et stort lekerom, og Obo hadde alle lekene for seg selv en lang stund, og så kom det to små gutter til, og han ble SÅÅ sur og sint "Nei guttan, nei! Nei!!" De ble jo helt forskrekket.. Etterpå snakket vi om at han hadde vært så streng og sur, og det ikke var noe koselig for de andre barna. Og at de hadde blitt lei seg osv.

Neste gang vi skulle på cafeen, forberedte jeg ham først, og sa at jeg ville han skulle prøve å ikke være så streng og sur hvis det kom andre barn, men heller blid og glad (tror kanskje jeg sa snill også :sparke: ) og dele, leke sammen osv.. Hvis ikke, så måtte vi slutte å dra til den plassen. For det ville alltids komme andre barn. Ja, jeg brukte det ikke som en trussel (det var ikke hensikten), men det var det jeg følte om saken. Det gikk mye bedre den gangen, hvis han begynte å fyre seg opp, så minnet jeg ham på at han ikke måtte være så streng.. Pluss at det så klart ikke var hans leker, men dama sine. (Som eier cafeen)

Dette ble kanskje litt på siden.. http://www.clicksmilies.com/s1106/spezial/jasons_smilie/huh.gif

siemens
28 Mar 2009, 16:18
Har ikke brukt snill og slem noe særlig vi heller, for jeg synes det havner i kategorien "flink", altså å dømmes for noe man gjør og ikke hvem man er. Men samtidig tror jeg det er viktig å ikke "undanholde" (hva heter det på norsk?) barna disse ordene, for de treffer jo på dem andre steder enn hjemme, og bør vite hva de betyr. ?

Har litt problemer med akkurat slem, for det er så hardt ord, virkelig ondsinnet og med overlegg tenker jeg at det beskriver (selv om det kanskje ikke er så ille som det for andre).

Så, hurramegrundt, jeg har ikke noe bra svar til deg annet enn å beskrive egen situasjon. Men vil gjerne også høre andres erfaringer!

Ma-i
28 Mar 2009, 16:38
Bruker ordet både slemog snill.

Som at man gjør slemme ting.
Og da blir det sagt sånn: Det var slenmt gjort! Nå gikk det i strykker/den ble lei seg/ det gjorde vondt osv-. altså alltid med forklaring bak.

Samme som med snill.
At det er snilt eller slemt det noen gjør somå si takk eller værsågod ,låne bort ting når manleker sammen ersnilt, å si nei og holde på alt selv det er slemt( bruker ikke den ofte ,har ikke brukt en enda )

Ankrer det på handling, ikke person. Fks det er slemt å ikke levere tilbake bøker man har lånt på biblioteket , for andre blir lei seg når de ikke får låne. ( i tillegg til alt det andre da) Snilt å dele leker i andkassa, og la andre få komme foran i leken, l andre få huske litt osv.

kaje
28 Mar 2009, 17:29
Jeg liker heller å beskrive følelsen handlingen fremmer hos andre jeg. Jeg ønsker ikke vurdere noen handlinger, men fokusere på uvikling av empati. Jeg tenker at avstanden mellom å gjøre noe slemt og å være slem er vanskelig for Lillebap å skille mellom. Jeg ønsker ikke han skal se på seg selv eller andre som slemme, ei heller snille,- men bare som seg selv - et helt komplekst eget menneske, som handler menneskelig, på alle mulige måter.

Ma-i
28 Mar 2009, 18:22
For meg er det litt viktig å bruke det.
IOM at det er noe de blir møtt med ute,blandt familie, barnehage osbv.
Og Da vil jeg at han skal vite hva det betyr, at det betyr at noe en gjør ,altså ikke noe en er.

Det er veldig vanskelig for allerhelst har jeg ikke lyst å bruke det,men jeg finner det bedre å forberede han på at andre kan bruke det og så ta det derfraa.
Bruker det da i settinger der jeg antar at det vil bli brukt av andre . IE. Leker, turtaging, slåssing/dytting, hjelpe andre , osv.

Edit:
Kjenner jeg greiuer ikke å formidle det jerg tenker og mener.. så vilar det bli idag.. det blir bare kaos..

kaje
28 Mar 2009, 18:33
Jeg tenker videre jeg nå - for hva er det å være slem egentlig? Jeg mener selve ordet... Ligger litt i det at noen gjør noe vondt mot andre for å skade, tenker jeg. Et slags syn på barnet som trassent?
Jeg tror ikke barns ingtensjon er å gjøre noe mot andre - men snarere for seg selv. Jeg slår fordi jeg er sint, har sterke følelser inni meg - og klarer ikke uttrykke med ord enda. Jeg tyvlåner mobilen din fordi jeg har så lyst, og ikke klarer utsette det behovet...

Bare undrer og tenker her jeg altså....

Fordrer ordet slem at man gjør noe mot andre og ikke for seg selv?
Og kan man vudreres som slem hvis intensjonen ikke er å skade andre?

hurramegrundt
28 Mar 2009, 19:01
kaje: jeg er helt enig med ditt første innlegg. Det er helt der jeg er. For meg gir det ingen mening å kategorisere folk som snille eller slemme - eller noe særlig annet for den saks skyld.

Bakgrunnen for tråden er at storebror er inne i en vanskelig fase. Vi tror han sliter litt med at lillebror ikke lenger er en baby, men mer en konkurrent - som er med i barnehagen, får tak i lekene hans, og ennå slipper unna med det meste :bag: Dette jobber vi med hele tiden, men vi har ikke knekt koden ennå.

I mellomtiden er storebror ofte stygg mot lillebror. Skremmer ham, setter seg på ham, slår, sparker, dytter, klyper, lugger. Ja, i det hele tatt. Og vi jobber jo hele tiden med de bakenforliggende årsakene, men i mellomtiden må vi ha noe å si. Han vet godt at lillebror får vondt, det er noe av hensikten, vi tolker ansiktsutrykk og oppfordrer til å finne på noe som får alle til å smile. Innimellom tøyser og leker de fint sammen, så det går an. Vi sier at mamma og pappa må passe på at storebror har det bra og at lillebror har det bra og nå har ikke lillebror det noe bra. Men har han først bestemt seg for å være stygg, så er det ingenting som stopper ham.

Jeg har lyst til å lære ham at å gjøre så andre får vondt er slemt. Og vi skal ikke gjøre slemme ting. Men jeg sliter med å si det så det ikke blir en anklage eller merkelapp. For det siste jeg vil er at han skal tenke på seg selv som slem.

katari
28 Mar 2009, 19:44
kjempevanskelig situasjon dette synes jeg. H har begynt og gjøre en del ting jeg ikke liker. blant annet at hun f.eks spiser noe med skje, så begynner hun og gni det utover hele bordet og alt rundt seg. Jeg sier hedda, jeg vil ikke at du skal gjøre det. Hun fortsetter med ett sånn "hva skjer om jeg gjør det uansett da" blikk. Jeg sier nei, det får du ikke lov og gjøre. Hun fortsetter og jeg må til slutt fjerne henne fra situasjonen.

Det skjer mye nå for tiden med alt fra og slå oss uten videre(altså det ligger ikke noe ondskap bak det, vi har ikke helt forstått hvor det kommer i fra. mulig hun kjeder seg og vil finne på noe annet), til å ta fra andre leker og nekte og gi de tilbake, pælme matrester på gulvet hvor enn vi er når hun er mett.. ja, osv. tror for det meste det kun er grenseutprøving i forhold til at hun lærer seg hva vi tolererer og hva vi ikke synes er greit. Og om vi mener det samme hjemme som når vi er på besøk/borte.

fikk noen barnebøker i arv og den ene handlet rett og slett om at nå var han snill og nå var han slem osv.. fikk litt sånn støkk i meg og la den vekk. synes ikke det var noen koselig bok. Det har hendt vi har sagt at "det der var ikke noe pent gjort..., eller var det der snilt?"(er nok litt autopilot svar så vi prøve rå begrense det) men slem har vi aldri brukt.

Men om jeg skulle brukt det ville det være forsiktig uansett fordi det å si at "å ikke dele er slemt" er på en måte å si at om de en gang ikke føler for å dele av en elle annen grunn så er de slemme.(og er man først slemme så er det iallefall ingen vits å prøve å være snille ettersom man allerede er slem på en måte..) og det stemmer jo ikke at det er de som bare er slemme, selv om de gjør noe som andre kan oppfatte som slemt. da må det bli mer sånn: han har så veldig gjerne lyst til å leke sammen med deg, og han blir nok litt lei seg om han ikke får være med. Kanskje du skulle dele lekene med han så dere kan leke sammen? det er veldig morsomt og leke sammen, synes du ikke?

Men i forhold til å få stoppet en oppførsel som skjer der og da ville jeg nok brukt fjerne fra situasjonen løsningen til jeg har fått samlet meg noen tanker om hva jeg vil si om det. kanskje du kan ta han vekk og si: jeg vil ikke ha noe av at du behandler lillebroren din på den måten. om det er en årsak til det vil jeg gjerne høre på den. Du kan bare si det du tenker til meg, jeg skal høre på deg og så kan vi finne ut av det sammen.

Angående det og finne ut bakomliggende årsaker er jeg virkelig ute og sykler selv, så her kan jeg ikke komme med noe råd. vi spørr alltid hva det er , og gir henne tid til å samle seg og svare oss-desverre forstår vi ikke alltid hva hun mener og det fører til mer frustrasjon hos henne. men det er det lite og gjøre med, og det vil nok bli bedre ettersom kommunikasjonen mellom oss blir klarere.

Med tanke på ting som er slemt i realiteten da, som f.eks slå, lugge, klype, sparke. kanskje man kan si: Det er slemt og sparke noen med vilje for at de skal få vondt. Jeg kan forstå at man noen ganger får lyst til å gjøre slemme ting. Det er ok og ha sånne følelser men det er ikke ok og gjøre slemme ting av den grunn. Her hjemme godtar vi ikke sparking(slåing osv), og vil at du heller forteller oss hvorfor du vil gjøre noe slemt, sånn at vi kan kan sammarbeide og en løsning.

vet ikke hvor stor ggutten din er jeg, hvor mye han forstår og hvor godt han kommuniserer. men slik ville jeg prøvd iallefall.

hurramegrundt
28 Mar 2009, 20:10
katari: takk for dine tanker. Fjerne fra situasjonen gjør vi jo, hele tiden, men det krever to voksne full tid og til dels ganske fysiske basketak. Gutta dras mot hverandre og søker til hverandre ved første anledning. Og plutselig ser vi at storebror lener hele sin tyngde på et av lillebrors bein, feks.

Jeg ville aldri si at å ikke dele er slemt. Barn er nysgjerrige på det andre driver med, og samtidig hegner de om egne ting, så akkurat deling av leker har vi i grunn bestemt oss for at de må finne en dynamikk på seg imellom selv. Skulle vi ha sagt noe hver gang det skjer noe på det området, ville vi endt opp med å kjefte støtt. Og det vil vi ikke.

De bakenforliggende årsakene som driver storebror nå er han ikke i nærheten av å kunne fatte selv. Det har vi heller ingen illusjoner om. Vi spør ofte om hvorfor han gjør sånt, og om han skjønner at lillebror blir lei seg. Svaret vet vi på forhånd - gutten vet skjelden hvorfor han gjør noe som helst, og ja, han vet at lillebror blir lei seg.

Nettopp fordi han er litt autopilot og gjerne har tankene andre steder, så ønsker vi å lære ham at enkelte handlinger faktisk er i en kategori som ikke tolereres. Og det er her slem kommer inn. Og det er jo akkurat det du også tenker. Jeg bare synes det er vanskelig å formidle. Du har gode tanker om hvordan man kan si det, takk for det!

siemens
28 Mar 2009, 20:13
kaje, som vanlig treffer du spiker midt på mens jeg sneier tommelen - du beskriver det så bra for meg den følelsen jeg har

hurramegrundt, jeg skjønner at dere har et behov av å signalisere sterkere at det storebror gjør ikke er akseptabelt. kan man bruke det i stedet for slem? at man ikke godtar? finnes det andre måter å si ting på som tydelig formidler det du vil? bare tenker litt svada her jeg nå

hurramegrundt
28 Mar 2009, 20:23
kaje, som vanlig treffer du spiker midt på mens jeg sneier tommelen - du beskriver det så bra for meg den følelsen jeg har

hurramegrundt, jeg skjønner at dere har et behov av å signalisere sterkere at det storebror gjør ikke er akseptabelt. kan man bruke det i stedet for slem? at man ikke godtar? finnes det andre måter å si ting på som tydelig formidler det du vil? bare tenker litt svada her jeg nå

Tenk gjerne videre svada, jeg vil gjerne ha forslag til ord. :jupp:

"Det er ikke lov" er en kjent frase fra barnehagen. Og forsåvidt noe vi allerede har brukt en del, "Det er ikke lov til å gjøre så andre får vondt. Det har ingen lov til. Det har ikke mamma lov til og ikke pappa lov til og ikke storebror lov til og ikke lillebror lov til". Men det kommer liksom i kategorien "det er ikke lov til å gå i fra bordet ennå". Som ikke er en regel her hjemme, men i barnehagen.

"Akseptabelt" er kanskje litt vanskelig? "Det godtar jeg ikke?" Hm. Det tror jeg jommen vi også har brukt. Men jeg føler behov for å kategorisere HVA jeg ikke godtar.

katari
28 Mar 2009, 20:32
katari: takk for dine tanker. Fjerne fra situasjonen gjør vi jo, hele tiden, men det krever to voksne full tid og til dels ganske fysiske basketak. Gutta dras mot hverandre og søker til hverandre ved første anledning. Og plutselig ser vi at storebror lener hele sin tyngde på et av lillebrors bein, feks.

Jeg ville aldri si at å ikke dele er slemt. Barn er nysgjerrige på det andre driver med, og samtidig hegner de om egne ting, så akkurat deling av leker har vi i grunn bestemt oss for at de må finne en dynamikk på seg imellom selv. Skulle vi ha sagt noe hver gang det skjer noe på det området, ville vi endt opp med å kjefte støtt. Og det vil vi ikke.

De bakenforliggende årsakene som driver storebror nå er han ikke i nærheten av å kunne fatte selv. Det har vi heller ingen illusjoner om. Vi spør ofte om hvorfor han gjør sånt, og om han skjønner at lillebror blir lei seg. Svaret vet vi på forhånd - gutten vet skjelden hvorfor han gjør noe som helst, og ja, han vet at lillebror blir lei seg.

Nettopp fordi han er litt autopilot og gjerne har tankene andre steder, så ønsker vi å lære ham at enkelte handlinger faktisk er i en kategori som ikke tolereres. Og det er her slem kommer inn. Og det er jo akkurat det du også tenker. Jeg bare synes det er vanskelig å formidle. Du har gode tanker om hvordan man kan si det, takk for det!


Bare hyggelig, og jeg trodde forressten ikke at du ville sagt det var slemt og ikke dele -var bare ett eksempel på hvordan jeg ikke synes man skal bruke ordet slem på

nei ofte vet man ikke selv hvorfor man gjør noe selv som voksne så det er kanskje mye forlangt at de skal forstå det allerede nå. Kanskje du kan spørre litt ledende spørsmål.. f.eks. slo du nå fordi.......?

samtidig forstår jeg nødvendigheten av å på en måte få en slutt på det uten og krenke noen.

Jeg tror jeg sier meg enig med simens og det jeg sa over med å rett og slett signalisere gang på gang at dette ikke er akseptabel oppførsel i deres familie. At du ikke godtar det. Og det du sier om og måtte fly hele dagen lang for å fjerne de fra hverandre- jeg ser at det er slitsomt og ofte umulig. og jeg kan jo ikke standfeste at det vil fungere i lengden heller. Men dette er iallefall en sånn ting hvor man kan bruke bestemthet i stemmen og kroppspråket for å tydelig vise at det ikke er ok, uten dårlig samvittighet.

Tja, det er det beste jeg kan komme på så langt. du får holde oss oppdatert og jeg hører gjerne fleres meninger om saken, synes det er ett interessant og dagligdags tema!

katari
28 Mar 2009, 20:40
Tenk gjerne videre svada, jeg vil gjerne ha forslag til ord. :jupp:

"Det er ikke lov" er en kjent frase fra barnehagen. Og forsåvidt noe vi allerede har brukt en del, "Det er ikke lov til å gjøre så andre får vondt. Det har ingen lov til. Det har ikke mamma lov til og ikke pappa lov til og ikke storebror lov til og ikke lillebror lov til". Men det kommer liksom i kategorien "det er ikke lov til å gå i fra bordet ennå". Som ikke er en regel her hjemme, men i barnehagen.

"Akseptabelt" er kanskje litt vanskelig? "Det godtar jeg ikke?" Hm. Det tror jeg jommen vi også har brukt. Men jeg føler behov for å kategorisere HVA jeg ikke godtar.

Hva med "det får du ikke lov til? (som variasjon til det er ikek lov, om du får meg han i sammenhengen kanskje det treffer mer?) Og må du egentlig kategorisere det. Jeg tenker at man da litt fort plutselig slenger litt fler og fler ting inn i katagorien, og at han vil blande det med hva andre utenfor mener er slemt og så vil det bli defust og forvirrende.

om "det får du ikke lov til" er noe du ikke bruker ellers om mindre slemme ting kan du forbeholde det til å bruke når du skal slå ned på de ekstra slemme tingene. Da kan si si. DU får IKKE lov til å slå, DU får IKKE lov til å sparke osv. Om du iallefall kommer på en setning du ikke vanligvis bruker eller som ikke brukes i bhg ofte som liksom kan være kun til de tingene der. så kanskje det vil skille seg ut som at det er iallefall ikke lov så det gjør jeg ikke.

flere forslag til setning kan være.

Jeg vil ikke ha noe av at du....
Jeg lar deg ikke...
Du får ikke lov til å...

Og ikke at jeg støtter nanny 991 og family rules her men kanskje man rett og slett skulle satt seg ned sammen alle sammen og sagt at nå skal vi bestemme noen enkle punkter for at alle skal ha det best mulig hjemme hver dag. da kan man jo spørre litt mer sånn: hva synes du ikke skal være lov? skal det være lov å sparke? Og hvorfor ikke? da svarer han på en måte selv på hva som ikke er ok og hvorfor han synes det. og er på en måte med å bestemmer hva som er lov og ikke. kanskje dere da viser han at dere setter pris på hans meninger og ønsker å la han delta. og i en samtale kan det være enklere og styre samtalen i riktig retning enn om man er midt i en opphetet situasjon? som sagt er dette litt sånn i forhold til alder osgå. vet ikek omd ette er noe som kunne funket jeg.

hurramegrundt
28 Mar 2009, 21:28
Storebror snakker ikke mye om sine følelser. Han har er rett og slett ikke helt ferdig i sin språkutvikling, det er mange ting han ikke har trening i å snakke om. Og akkurat når han er i dette moduset, så er det akkurat som om det er instinkter og kroppen som styrer, han klarer ikke holde seg unna lillebror selv om det ser ut til at han prøver. Tar vi han vekk og prøver å snakke med ham går han enten helt i oppløsning eller fortsetter å være atal mot oss.

Han er ikke sånn til vanlig. Som regel veileder jeg ham ved å fortelle mine ønsker. Jeg vil ikke ha så mye bråk nå, jeg har lyst til at vi skal sitte ved bordet alle. Og ofte tar han hensyn til mine ønsker, og noen ganger ikke. Det er greit, det er jo poenget med at jeg har lagt meg på den linjen. Vi snakker gjerne om hvordan vi skal ha det, og at mamma og pappa må passe på at hver enkelt har det bra. Det er helt i orden det, så lenge alle er rolige.

Men disse slemme handlingene, de kan han ikke velge å ta instruksjoner på etter som han føler det. Jeg vil gjerne at vi skal gjøre en felles innsats mot de slemme impulsene. Derfor vil jeg gjerne skille de fra andre ting som ikke er lov. Og dette kan jeg snakke sånn passe greit med ham om så lenge han er rolig, men når han er i situasjonen så trenger jeg å bruke få og kraftige ord. Og her kan jeg godt bruke et annet "kodeord" enn slem, om noen har andre forslag? For meg er det slem som ligger nærmest, men jeg er veldig redd for å bruke det feil.

Wanaagsan
28 Mar 2009, 22:34
En dag 4-åringen hadde slått og spyttet o.l. av frustrasjon, og jeg hadde vært sliten og frustrert og blitt ganske sint, sa han om kvelden:
- Når eg var slem i dag, så...
- Nei, du va'kkje slem! Ingen mennesker e slemme, men når noen har det litt vanskelig, så gjør de av og til litt dumme ting.

Han angret på det han hadde gjort, og jeg syns det var fint at han tok det opp - kanskje aller mest fordi jeg da fikk prøve å avverge at han følte seg slem. Men han skjønte ikke hva jeg mente. I barnehagene han har gått i, har flere barn hatt stempelet "slem" av både han og søsteren (og en del andre barn, sånn jeg har skjønt), så begrepet var så innarbeidet at jeg ikke kunne feie det vekk så lett. Han skjønte overhodet ikke hva jeg mente, og det syns jeg var synd. Jeg prøvde å bruke det som innledning til å snakke om hvordan han føler seg når han føler behov for å sparke, slå og spytte. Men jeg tror han følte seg like slem da han sovnet den kvelden, dessverre.

Mitt menneskesyn er nok sånn at ingen er slemme - man bare reagerer litt ukonvensjonelt når man ikke har det helt bra... Ellers er det et ord jeg aldri bruker. Kan si at noe er dårlig gjort eller dumt gjort, men det passer sjelden inn i mitt språk å si slemt gjort. (Men jeg gjør det vel kanskje noen ganger når vi ser tyver på barne-TV...kanskje bl.a. derfor ungene tror tyver ikke er mennesker?)

kaje
29 Mar 2009, 00:57
Hurramegrundt - jeg leser det slik at du har lyst til at dere to skal jobbe sammenom dette vonde - tenker jeg rett?

Kan det kanskje hjelpe om han føler at du virkelig forstår han, lurer jeg?
At du istedetfor å beskrive tar imot han - hele han - med dissse følelsene....

Noen ting jeg tenker på sånn kjapt i natten...



Om du forsøker luke ut mange episoder der de to er alene ved at du bærer minstemann på rygg mens du lager mat, og at du er der mellom de så mye som mulig.
Hjelp han å skjerme leken mot lillebror - og vis at du gjør det. La storebror sitte i hjørnet med duploen, sett deg inntil og si at du vil bygge og hjelpe han slik at lillebror har det fint uten at han ødelegger for storerbror.


Ordene "nei" og "ikke" virker avstandskapende i en relasjon. Hvis jeg ønsker dialog med Lillebap om noe vanskelig hjelper det med ordet "ja". Istedetfor å fokusere på å stanse handlingen, fokuserer jeg på å ta mot følelsene hans. Da anerkjenner jeg og bekrefter, han føler tillit. Istedenfor "nei ikke slå!" kan jeg si "Ja, jeg ser du er sint" og så lede han mot en handling som er akseptabel. "Ja, nå er du sint, ser jeg - tramp i gulvet, det hjelper" eller noe slikt.

Det kan være godt, helt utenom vonde situasjoner å tegne et fint tankekart sammen om det å være sint. Hvordan man ser ut, hvordan det føles og hva man kan gjøre da. Som å trampe, si nei, banke på en madrass. Finne felles koder for hva som er greit. Veldig fint å henge opp og å lede til de avtalte tingene når man ser noe komme.

Om samtalen etterpå:
Når et barn er sint, irritert, etc og gjør en handling, det ikke klarer stanse, men som man vet man ikke har lov til, da er det naturlig å reagere på tilsnakk ved å forsvare seg. For både liten og stor. Hvis jeg ønsker dialog med et barn om det som skjedde, kan det hjelpe å bare fjerne han fra situasjonen først. Trøste Lillebror varsomt. Så stille og lugnt vise storebror empati for at det gikk galt. Han klarte ikke styre seg. "Ja, gikk det galt nå - det var leit - ble du lei deg du og? Ja, men snart klarer du det ser du. Du så at lillebror ble lei seg, og da ble du og lei deg, ble du ikke?" Da er fokuset på rett sted, tenker jeg. Jeg viser han at jeg forstår, jeg viser han lillebror, jobber med empati, og ønsker å samarbeide og støtte storebror i dette. Jeg tenker at jeg ikke vil at et barn skal slutte å slå et annet for å være lydig mot meg, men av empati og forståelse med det andre barnet. Og da trenger jeg å være så empatisk at han er trygg og avslappet, og å vise han det andre barnet.
Hvis det er vanskelig for han å snakke med deg etter en episode, kan det hjelpe å tegne det sammen istedet - da føler ikke barnet seg konfrontert.

Vet ikke om noe av dette føles rett for deg jeg?

hurramegrundt
29 Mar 2009, 11:14
Kaje - det er gode tanker. Nå har vi fått litt å tenke på - mannen er med fra sidelinjen her.

Du har helt rett i at nei og ikke er avstandsskapende. Vi kjenner det så godt, likevel er det de ordene vi tyr til når det koker. Og det kommer vi nok ikke til å klare å slutte helt med, men vi må nok prøve å gå inn i situasjonen sammen med ham litt oftere.

Vi ønsker jo ikke å holde dem fra hverandre sånn på det jevne, nå feks. sitter de og leker fint sammen. Vi ønsker jo egentlig å legge mest mulig til rette for at de to kan bygge sin allianse.

Han har akkurat begynt å interessere seg for å tegne figurativt, og jeg tenker at det skal jeg prøve å bruke en del.

Takk for innspill, det er godt å jobbe seg gjennom en sånn tråd. :barn:

kaje
29 Mar 2009, 15:41
Kaje - det er gode tanker. Nå har vi fått litt å tenke på - mannen er med fra sidelinjen her.

Du har helt rett i at nei og ikke er avstandsskapende. Vi kjenner det så godt, likevel er det de ordene vi tyr til når det koker. Og det kommer vi nok ikke til å klare å slutte helt med, men vi må nok prøve å gå inn i situasjonen sammen med ham litt oftere.

Vi ønsker jo ikke å holde dem fra hverandre sånn på det jevne, nå feks. sitter de og leker fint sammen. Vi ønsker jo egentlig å legge mest mulig til rette for at de to kan bygge sin allianse.

Han har akkurat begynt å interessere seg for å tegne figurativt, og jeg tenker at det skal jeg prøve å bruke en del.

Takk for innspill, det er godt å jobbe seg gjennom en sånn tråd. :barn:

Ja, sant det er godt å tenke sammen - jeg er så enig. :nikker:

Jeg kom til å tenke på den boka "siblings without rivalry"- den er jo om søskenforhold- kanskje den er noe for dere? Har ikke lest den selv, bare sett den anbefalt.

Og så støtter jeg deg i det at de to trenger bygge sin allianse - det er klart. Men kanskje trenger de litt hjelp med dere i midten når storebror trenger litt space alene, når blodsukkeret raser nedover rett før middag eller den siste stunden før sengetid? Jeg syns ofte det er mye hjelp i å lete etter når ting skjer, og legge tilrette i de periodene utfordringene er størst.

Så kan de ha de gode stunden sammen og bygge videre på det? Jeg tenker det gir mestringsfølelse å lykkes også jeg. Så kan man krype til køys sammen og snakke om hvor godt dagen har godt - spille på godheten man ser og de små øyeblikkene. Jeg tror anerkjennelsen av det øyeblikket storebror hjalp lillebror opp fra gulvet er det fineste dere kan gi storebror nå.

Sofia
29 Mar 2009, 19:42
Siblings without rivalry er spikeren på hodet i forhold til dette. Den beskriver jo nettopp hvordan man skal unngå konflikter mellom søsken ved å unnlate å påføre skyldførlelse. Og for meg er det nettopp det man gjør når man påfører merkelappen "slem". Det er så vurderende, så normativt - kaller man noen andre for slem har man satt seg til doms over dem.

Heller fokusere på handlingen, beskrive den og konsekvensene.

Inni meg har jeg på et eller annet plan lyst til å krenke, skjelle ut, være slem mot Lille My når hun gjør kjipe ting mot lillesøsteren. Men jeg tror det er selvforsterkende. Så jeg holder meg på den krevende og noe smale sti - som i hovedtrekk er i overenstemmelse med det Kaje beskriver. Det koker ned til at følelsen av at mamma synes du er slem, den tror jeg ikke gjør noe godt i verden. Enkelt og greit :)

hurramegrundt
29 Mar 2009, 19:43
To ahaopplevelser i dag:

1. Storebror er hos besteforeldre (det var vi alle) og får stort sett alt han ber om. Så er det en ting han får nei til, som er helt rimelig, men han blir likevel snurt. I løpet av sekunder er han oppå broren sin.

2. Jeg tar storebror rolig ut av situasjonen, hvorpå han roper "nei, jeg hadde han!". Jeg sier "broren din er en gutt, ikke en leke", han sier "jo, han er en leke og jeg hadde han".

Her har vi litt å jobbe med, det er jo nesten godt. Fint å se mønstre i det hele.

Hos besteforeldrene hadde jeg også overskudd til å ta ham superrolig ut av situasjonene, og en gang fikk vi snakket nok til at han fikk fortalt at når han hadde lyst til å gjøre lillebror vondt så var det grønt inni ham. Men han hadde ikke lyst til å snakke om andre ting man kunne gjøre når det var grønt. Så det får vi prøve på siden. :barn:

Kaje - søskenboka er herved reservert på biblioteket. Jeg hadde lagt den i huskelista på mappa mi, men det er jo ikke noe å vente på.

hurramegrundt
29 Mar 2009, 19:44
Det koker ned til at følelsen av at mamma synes du er slem, den tror jeg ikke gjør noe godt i verden. Enkelt og greit :)

Godt poeng. Jeg er jo egentlig helt enig.