PDA

Se full versjon : Hvordan slutter man å amme store barn?



Ambivalent
17 Apr 2009, 10:54
Altså, spørsmålet er vel helst til de som har sluttet med langtidsamming:
- Gikk det av seg selv? Hvordan?
- Bestemte barnet seg plutselig for å slutte?
- Bestemte du deg for at nok var nok?
- Plutselig eller gradvis nedtrapping?

Ammer sønnen min som nærmer seg 2 år og jeg begynner å kjenne at det er på tide å slutte for min del, men han er ikke enig i det, nei.

Og selv om jeg vet folk som ammer til 4-5 år, så ønsker jeg ikke det. Håper å slutte innen det neste halvåret, men vet liksom ikke helt hvordan det skal gå til.

Takknemlig for råd!

Luan
17 Apr 2009, 11:06
Jeg slutta da klumpen var ca 21-22 mnd. Jeg sluttet med nattammingen først siden jeg var fullstendig utkjørt og frynsete. Siden han gikk i barnehage ble det jo ikke så mye amming resten av døgnet. Og så sluttet jeg å tilby puppen, men nektet heller ikke når han ville ha. Dette begynte jeg med en stund før jeg sluttet med nattammingen. Etterhvert begynte jeg også om å be han vente litt hvis han spurte, ofte ville han ha kos i steden. Så gikk det litt av seg selv, og jeg fikk jo mindre melk også.
Savnet har vært der, men passet på å gi han masse kos og nærhet.
Lykke til:blomsterfjes:

Sjalabais
17 Apr 2009, 11:27
Lang tid på forberedelser, ingen tilbud om pupp - kun amming om hun ba om det, utsettelser og avslutning før hun selv ville om det ikke var greit for meg...

Forberedelsene bestod i stor av å fortelle henne at puppene kom til å bli tomme, at hun var så stor at hun kom til å drikke opp all melka. Tok avgjørelsen om at det var full stopp en morgen da puppene virkrlig så ut som to tomme skinnfiller. Vi gjorde et stort poeng av det og lo en del av det sammen. Dette falt sammen med en periode med dalende interesse for pupp og avvenningen gikk veldig greit. Hun ba om å få flere ganger i dagene etterpå, men det holdt å minne henne på at hun hadde tømt de helt. Etter en ukes tid, så var de få dråpene som var igjen blitt gule og smakte salt i stedet for søtt. Da fikk hun lov til å smake igjen, men advarte henne på forhånd om at det kunne smake rart eller ekkelt. Hun prøvde først den ene, og det var ekkelt, så den andre, og det var ekkelt det og. Hun måtte ha et glass vann, og det var godt ;)

Belladonna
17 Apr 2009, 11:33
Jeg avsluttet ammingen da minsten var 2,5 år. Det var litt tilfeldig pga at jeg skulle jobbe natt, men jeg var også veldig klar for å avslutte på det tidspunktet (begynte å kjenne litt på aversjon fra min side, mye pga intensiv krafsing og klåing om natta), derfor så gikk jeg inn for avvenning i samme slengen. Om protestene hadde vært større, så hadde jeg sikkert fortsatt litt til -men det gikk såpass greit at jeg bestemte meg for å avvenne helt (sutring ja, og han ble litt sint innimellom -men ikke gråt eller hyling/rasing. Mer som fornærmet tror jeg).
Her er det jeg skrev om det i høst:



Etter nesten 2,5 år med amming, så tror jeg jammen det er slutt. Jeg hadde nattevakt to netter på rad uka her, og da gikk det såpass bra med leggingen og han sov hele natten uten å våkne -så jeg bestemte meg for å prøve å slutte med ammingen nå. Han har vært som en makk i det siste, og jeg har sovet helt elendig pga at han våkner ørtogførti ganger i løpet av natta og bare HYYYYLER etter pupp, og graver og krafser og er helt desperat. Kanskje ikke riktig tidspunkt å slutte på da, men ettersom det gikk så bra de nettene jeg var borte så ville jeg gjøre et forsøk. Og jammen så går det kjempebra! Jeg leser eventyr til han sovner,i egen seng inne hos storebroren, og når han våkner om natta går pappaen inn -og da tar det ikke mer enn et minutt eller to før han sovner igjen. Han spurte etter puppen da pappaen hentet han inn til oss i storsenga i morges, men da jeg føyset det litt bort med "den er vi vel ferdig med nå" og smilte og koste med han, så tok han det usedvanlig bra. Sutret bittelitt, men lyste opp igjen og glemte det helt da storebror begynte å turne i senga. (sånn vanligvis ville han fått raseriutbrudd nærmest.. )

Det er litt rart og vemodig å tenke på at det er slutt nå, men samtidig veeeldig deilig også. Ekstra deilig når det ser ut til å gå så bra. Så nå bare håper jeg at det fortsetter sånn :blomsterfjes:

Ville bare fortelle :sladre:

De første nettene var det pappaen som gikk inn og trøstet om han våknet -for det hadde gått greit de nettene jeg var borte på jobb. Men det var bare jeg som la han i starten, for at han skulle finne en annen måte å finne roen og sovne på sammen med meg annet enn med pupp. Han var allerede vant med å sovne uten pupp, med pappaen når jeg var på seinvakt. Men med meg var det bare pupp som gjaldt, så innsovningen uten pupp var noe mellom meg og han. Han og pappaen hadde jo allerede funnet sin "greie".

Vi snakket også mye om det, at puppene nå var tomme og at de nå var mamma sine. Jeg prøvde også å være i forkant i situasjoner der jeg visste at han tidligere ville ha pupp, og prøvde å gi han trøst og kos før han rakk å spørre etter pupp. Trøst, kos og så litt avledning/tulling.. Enkelte ganger ble han lei seg for at han ikke fikk pupp, og da prøvde jeg å anerkjenne savnet, og å tilby trøst på andre måter.

Melinda
17 Apr 2009, 12:54
Jeg følger spent med på denne tråden jeg og. Jeg har ei på 26 mnd som er så utrolig puppegal både dag og natt og jeg kjenner at nå begynner det å bli nok...

Tusenogtredve
17 Apr 2009, 19:29
Jeg avsluttet amminga med min eldste da hun var 2,5 år (minus ei uke). Da diet hun morgen og kveld, mens spurte aldri ellers. Jeg var gravid med ømme pupper, og orket ikke mer.

En kveld ble vi enige om at dette var nest siste kveld, og kvelden etter var siste gang. Hun spurte en gang (etter to dager), og så var det slutt. Enkelt og greit. Hun hadde et veldig godt språk, så vi snakket mye sammen om dette.

Stratos
17 Apr 2009, 19:56
Jeg sluttet da Lillestratos var 2,5 år. Det ble sjeldnere og sjeldnere helt av seg selv, men når han skulle sovne og hvis han våknet om natta var det bare pupp som gjaldt.

Jeg merket vel at han var ganske klar selv for å slutte på det tidspunktet, og da ble jeg også motivert. Vi snakket litt om det på dagtid, og plutselig gikk det helt greit å sovne uten den kosen. Vi lå heller ved siden av han i senga.

Jeg var vel rundt 2-3 mnd gravid da, og det spilte nok også en stor rolle. For Lillestratos smakte det nok ikke like godt lenger, og for meg ble det en ekstra motivasjon for å slutte, siden det gjorde litt vondt.

sunelille
28 Apr 2009, 11:44
Utrolig men sant, han sluttet av seg selv etter 2,5 år :blomsterfjes:.

Jeg hadde bestemt meg for at han skulle få bestemme dette selv. Først sluttet han med dagamming (den rett etter barnehagen og før kvelden). Jeg bestemte meg for ikke å tilby, men å gi når han selv ba om det. Så glemte han seg noen morgener og kvelder. Det var merkelig for meg, men jeg hadde jo bestemt meg for å ikke minne han på det. De første gangene han sovnet uten å amme var litt merkelige for meg.
Så ble det mindre og mindre amming, han glemte det. Så en dag var det bare slutt.
Det beste med å slutte på denne måten var at jeg aldri hadde noe brystspreng i forbindelsen med ammestopp, det var deilig.

Lykke til. Hadde noen sagt til meg at han skulle slutte av seg selv, hadde jeg ristet på hode og kommet med en oppgitt latter. Men det skjedde urolig nok. Ble en fin av slutning på en laaaaaang ammeperiode.

Skal også si at jeg i perioder var veldig lei og hadde lyst til å tvangsslutte ammeperioden, men i dag er jeg glad jeg holdt ut de siste månedene for alt ble så fint :)

Vil bare legge til at vi samsov under hele denne perioden, likevel gikk det bra.

Taratroll
28 Apr 2009, 11:55
Jeg avsluttet ammingen for A når jeg ble gravid nå. Fra før hadde vi redusert ammingene til en gang om kvelde, så når jeg avsluttet så sa jeg bare at 4 åringer ikke fikk pupp lenger. Kunne ikke si noe om svangerskapet til henne siden det ikke var offisielt ennå og det hadde uansett blitt feil siden jeg ikke ville avvenne O. Så da var det greit å bare si at hun var blitt for stor. (Jeg ville ikke sagt det dersom det var andre i omgangskretsen vår som ammet barn over 4 år. Men siden de fleste avslutter mye tidligere føltes det greit.)

Jeg trappet jo ned først når jeg ble gravid med O og så trappet vi vel ned til en gang om dagen når hun var rundt 3 år. Da har jeg bare fulgt de signalene kroppen og hodet mitt gir meg om hvor mye jeg har orket å amme. Er jo ikke noe særlig når man føler irritasjon når man ammer. Det har vært litt protester de første par dagene etter en endring, men så har det gått veldig greit. Og så lenge jeg har vært motivert for endring syns jeg det har vært lett å gjennomføre.

Ambivalent
28 Apr 2009, 12:32
Utrolig men sant, han sluttet av seg selv etter 2,5 år :blomsterfjes:.

Jeg hadde bestemt meg for at han skulle få bestemme dette selv. Først sluttet han med dagamming (den rett etter barnehagen og før kvelden). Jeg bestemte meg for ikke å tilby, men å gi når han selv ba om det. Så glemte han seg noen morgener og kvelder. Det var merkelig for meg, men jeg hadde jo bestemt meg for å ikke minne han på det. De første gangene han sovnet uten å amme var litt merkelige for meg.
Så ble det mindre og mindre amming, han glemte det. Så en dag var det bare slutt.
Det beste med å slutte på denne måten var at jeg aldri hadde noe brystspreng i forbindelsen med ammestopp, det var deilig.

Lykke til. Hadde noen sagt til meg at han skulle slutte av seg selv, hadde jeg ristet på hode og kommet med en oppgitt latter. Men det skjedde urolig nok. Ble en fin av slutning på en laaaaaang ammeperiode.

Skal også si at jeg i perioder var veldig lei og hadde lyst til å tvangsslutte ammeperioden, men i dag er jeg glad jeg holdt ut de siste månedene for alt ble så fint :)

Vil bare legge til at vi samsov under hele denne perioden, likevel gikk det bra.

Det var en fin slutte-historie :blomsterfjes: Jeg reiser bort i 6 dager fra fredag, så da får vi se om han har glemt når jeg kommer hjem igjen... Det har faktisk hendt at han har glemt det, en gang på ettermiddag og en gang på morgen, men det er foreløpig sjelden han glemmer :knegg:

mirimor
29 Apr 2009, 00:41
Her er min tråd om ammeslutt (http://ringblomst.no/forum/showthread.php?t=20094&highlight=Ammeslutt)- den er skrevet over 4 mnd..

sunelille
29 Apr 2009, 11:46
Blir spennende å høre hvordan det går. Lykke til :)