PDA

Se full versjon : Når mamma ikke er helt tilstede...



kaje
07 Jun 2009, 15:26
Mammaen din smarbeider ikke så godt om dagen. Mye å tenke på har jeg, og merker at jeg mister hva du sier både støtt og stadig - det suser bare rett gjennom hodet mitt og jeg hører meg selv si: "m-m" litt nølende. Jeg vil bare tenke mere, egentlig. Så tenker jeg på mitt igjen - hører noe som lager snakkelyd i det fjerne - henter meg tilbake så vidt, ser på deg og nikker "m-m"

Jeg ser at du ser på meg, forvirret. Og jeg forsøker hente meg til å få med meg hva du egentlig sa. Slik kommunikasjon liker jeg så dårlig, og jeg kjenner jeg vil gråte...

Så vil du leke, og jeg vil være med. Men klarer ikke helt leke ordentlig, vil gjerne tegne, eller plastellina, eller togbanbygging, duplo. Slik lek som gjør at jeg kan være der men allikevel surre med egne tanker... Tilstede men likvel ikke... Og når vi er uenige om noe, blir jeg liksom mest forvirret. Jeg ser på deg, viljen og utfordringen i øynene dine, og jeg har mistet all kreativitet for å komme videre sammen. Ikke slik jeg pleier, ikke helt tilstede...

Det gjør meg vondt, jeg liker best å være tilstede. Og jeg vet jeg er det mye, men nå om dagen er det slett ikke så lett... Jeg strever nå, men vet jeg er tilbake snart. Forsøker balansere ved at pappaen tar et godt tak om hverdagen vår. Ved å være ute, ved å være blandt andre, finne på ting samen og legge hverdagslige oppgaver på is.

Men du, gode kjære gutten min, takk og lov for at du er du. Takk for at du setter bena i bakken, at du krever meg, at du trasser og raser når du føler det rett for deg, at du sier ifra på din måte at du ikke vil ha det slik. Det hjelper oss så med å kommunisere bedre om dette. "Hvor er du nå, mamma?" lurer du nok. Og du lurer nok på hva du selv har gjort galt. Jeg klemmer deg og forklarer litt og forsøker blansere det og. Snakker om det å ha behov for tid til å tenke, at mammaer også kan være lei seg. At det ikke har med deg og gjøre og at det går over når jeg får tid til å ta vare på meg selv. Jeg ser du har behov for å forstå, men at du likevel blir usikker. Og jeg har vært barn selv og vet at du nok likevel strever og leter etter meg, og føler på hva du selv har gjort.

Jeg har hatt det slik før og vet det er over snart. Men hvordan skal du vite det? For deg er det nytt. Du vil aller aller helst være helt nær både pappaen din og meg fysisk og psykisk døgnet gjennom. Men nå er det viktig for oss alle at du og pappaen din bruker godt med tid på hverandre. Jeg ser du blir såret, du vil ha meg med. Du vil være oss alle.

Jeg er bare meg, jeg, en kvinne og en mor som strever iblandt. Jeg gleder meg så til å finne gladfølelsen igjen. Til å springe med deg igjen le og base rundt hverandre. Men akkurat nå trenger jeg å få vandre med tankene mine, å få ha et rom som er mitt, et rom hos meg selv hvor jeg kan gråte og rase, hvor jeg kan være liten...



Og akkurat nå hjalp det godt å skrive litt. Og jeg trenger en god ringblomst-klem tror jeg...

Sofia
07 Jun 2009, 15:35
Ringblomstklem kommer i ekspressfart :blomst:

Lubelillen
07 Jun 2009, 16:37
:klem:

Ma-i
07 Jun 2009, 16:47
klem

Vims
07 Jun 2009, 16:59
:klem:

Blanche
07 Jun 2009, 19:12
:trøste:

frk Ludvig
07 Jun 2009, 19:36
klem klem klem...:klemse:

Augusta
07 Jun 2009, 19:45
Blir nesten rørt, jeg. Mange klemmer til deg, kaje.

Gimp
07 Jun 2009, 19:45
Å, kjære Kaje, du får så mange klemmer du bare vil ha!! :stryke:

Håper du kommer dit du vil...

Sjalabais
07 Jun 2009, 20:10
:klemse:

katari
07 Jun 2009, 20:27
stor klem! vet så godt hva du mener. og det er så trist når man virkelig vil men ikke klarer helt. men du er flott du Kaje! snart er du sikkert deg selv igjen:)

flower
07 Jun 2009, 20:28
:klem:

Floria
07 Jun 2009, 20:49
:klem:


I dag har jeg det litt på samme måte, er helt tom etter jobbing i helga. Heldigvis har jeg fri i morgen.

Håper du får tid til å hente deg inn også, her er en ekstra :klemse:.

kaje
07 Jun 2009, 20:55
Dere er bare så gode altså - det var godt å skrive av seg litt, og godt med støtte og klemmer :gruppeklem:

Lillebap er nå så skjønn og empatisk altså. Han og papapen kom inn etter en stund ute - roser i kinn og bustete fotballsparkehår. Så krøp han opp i fanget mitt, smilende - ville bare gi en herlig bamseklem før han hadde en plan om å male digre veier på digert papir på loftet vårt. Så føk de videre, de flotte gutta. :hjertebank:

Det var godt å gråte litt i dag - og godt med tid for meg selv. Så har mannen og jeg fått planlagt uka - dette blir nok bra, tenker jeg. Jeg savner meg, og jammen er det godt å vite veien hjem igjen. Og godt med støtte underveis.

Sund
07 Jun 2009, 20:58
Klem kommer også herfra

Thinkerbell
07 Jun 2009, 21:26
Vi er små i blant alle sammen. Vi trenger det, akkurat som at vi trenger å være store i blant, rause i blant og sinte i blant.

En gang det passer sånn, se om du får anledning til å lese denne: http://www.taoofequus.com/bk_riding_between.html Den er litt esoterisk i blant, men inneholder mange givende tanker om følelsene våre og hvor riktige og nyttige de er.

hurramegrundt
07 Jun 2009, 21:29
:troster:

siemens
07 Jun 2009, 21:48
Det er så vondt å ikke være tilstede, ikke orke, ikke klare, ha for mye annet som krever plass. kaje, du beskriver det så godt, og jeg håper du finner tilbake til balansen snart!

:klemse:

Purra
07 Jun 2009, 22:08
:klem:

Serendipity
08 Jun 2009, 00:05
Ååååh, en klem kommer din vei :klem: Og tusen tusen takk for at du finner ord som jeg selv ikke klarer å finne...

Gykke
08 Jun 2009, 06:30
Ååååh, en klem kommer din vei :klem: Og tusen tusen takk for at du finner ord som jeg selv ikke klarer å finne...


Må bare signere denne i sin helhet...

:klemse::trøste:

Lille O
08 Jun 2009, 09:45
Kajemor...
Skal klemme deg heeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeelt til du får den gode følelsen igjen :snill:
http://forum.snartmamma.com/images/smilies/klemmer.gif

Willow
08 Jun 2009, 10:12
:klem:

Belladonna
08 Jun 2009, 10:20
:klemse: :bukett:

MatAlv
08 Jun 2009, 10:48
:trøste: Så utrolig fint du skriver. Håper go' følelsen snart er tilbake.

Pelly
08 Jun 2009, 14:44
Stor klem og god tur hjem til deg selv igjen Kaje!! :snill: Takk for at du deler! Du er ikke alene, men det sitter gjerne litt langt inne å vedkjenne seg slike følelser, slik er det for meg iallefall.

Jeg har vært litt lite her inne i det siste, pga mye som skjer med meg selv(men med andre ting også), men jeg trakk meg bare bort... Skulle heller delt litt med dere tror jeg, men men.:flau:

Puspersille
08 Jun 2009, 15:43
:stryke:

Hermione
08 Jun 2009, 16:01
:trøste:
Takk at du delte! Jeg tror du har satt fingeren på noe som mange av oss sliter med med jevne mellomrom. Godt i alle fall for min del å vite at jeg ikke er alene om å ha det sånn.. :snill:

Luan
08 Jun 2009, 20:49
En klem til deg:stryke:

Kjenner meg så godt igjen i det du skriver altså (det er godt å vite at vi er flere).

kaje
08 Jun 2009, 22:55
Alle dere, det gjør så godt med ordene deres. Takk for klemmer, råd og støtte - det varmer virkelig :gruppeklem:

Jeg tror det er svært vanlig dette, jeg. En del av det å være menneske, for ganske mange av oss. Jeg tenker likevel at vi er en herlig hurv selvom vi strir iblandt.. Knskje blir vi klokere gjennom vår dose motgang - jeg tror det. Selv om jeg opplever det som en fattig trøst når det lugger, altså.

Jeg sender dere alle klemmer tilbake. Herlige herlige dere :klem: