PDA

Se full versjon : Raserianfallene



Madison
09 Jul 2009, 08:43
Vi har hatt noen av dem i det siste.

Og jeg er litt nysgjerrig paa hvordan andre opplever og haandterer dem.
Hvor langt er dere villige til aa gaa for aa forhindre et? (jfr: fem minutter brukt paa aa forhindre et raserianfall kan spare 20 minutters raseri)
Hvordan kommer dere dere ut av /hjelper dere barnet ut av raseritaaka?
Hvordan reagerer dere selv paa dem?

Jeg merker at jeg haandterer veldig daarlig det raseriet som oppstaar i situasjoner hvor jeg selv ikke helt er herre over tiden eller aktiviteten. Vaske/pusse tenner/dra avgaarde i tide om morgenen bare MAA vi, det er litt utenfor min kontroll, og da mister jeg lett den fölelsesmessige beherskelsen selv (og faar lyst til aa skrike TA DEG SAMMEN; DETTE ER DET IKKE JEG SOM BESTEMMER).
Men som igaar, hvor jeg faktisk kunne forstaa hvorfor det laaste seg for henne, klarer jeg aa bevare roen gjennom en halvtime med hysterisk skriking, inkludert aa bäre en hylende jente gjennom bysentrum og forsöke aa faa en unge med kjempekrefter inn i bilsetet og til aa bli der.

Jeg har aldri satt meg inn i "Kjenne paa fölelsene" vs "avledning"-diskusjonen (opplys meg gjerne), men jeg merker at avledning ikke faller naturlig for meg. Mannen er ofte mer opptatt av aa faa henne ut av den transelignende tilstanden hun havner i, og flinkere ogsaa. Jeg föler mer "naa faar du staa i det du har stelt i stand, saa kan vi snakke sammen senere."

Mari
13 Jul 2009, 00:44
Vi har raserianfall her også. Men de kommer ikke så veldig ofte. Bare i perioder. Nå er en slik periode. Det er en uke siden barnehageferien startet, og det gjør meg jo litt trist at raseriet (liker heller å kalle det forvilelsesanfall) har tiltatt når vi er så mye sammen :(
Men etter mye tenking har jeg valgt å prøve å vise forståelse for følelsene hun viser først. Samtidig holder jeg henne litt om hun slår eller er i ferd med å skade seg, men ellers lar jeg henne vite at hun kan komme og få trøst om hun ønsker det. Jeg er altså tilgjengelig hele tiden, og spør om hun er klar til å få trøst innimellom.
Vi har ofte tilbudt avledning. De to store er tyggis og ole brum på dvd (flau)
Men det ønsker vi ikke å fortsette med. Det ble bare et krav om slikt veldig ofte fra hennes side, og hun tok litt kontrollen over meg ved å nærme seg gråten. Da kom jeg med alle slags tilbud med en gang.
Jeg jobber med å tillate meg selv å si nei når jeg trenger det, og at "nå vil mamma..." og lignende. Dette fører jo naturligvis til at jeg også fær flere protester enn tidligere. Disse protestene ønsker jeg å tillate henne å komme med, men her har jeg lang vei å gå. (Er det egentlig ok for meg at hun raser seg ferdig?) Hun trenger tydeligvis utløp for sinnet sitt. Når det har gått over til monoton sutring og vart lenge prøver jeg forsiktig å gjøre noe eller fortelle noe som kan være av interesse. (men det tar jo tid. Noe det ikke alltid er nok av på morgenen feks) Det har fungert hos oss de siste dagnene.
Vil bare ønske deg veldig lykke til!

Madison
13 Jul 2009, 07:30
Takk, snille.

De er jo en del av aa vokse opp, disse anfallene. Og jeg maa innrömme at de er fascinerende paa sin maate. Särlig hvordan de ser ut til aa gaa over like raskt som de begynte.

Det som er litt plagsomt akkurat naa, er at de oppstaar i stor grad i situasjoner hvor vi har tatt hensyn til henne i veldig stor grad, og naar hun trenger aa ta andres behov i betraktning, rakner det helt. Irriterende om det bare var oss store og henne, men de to storesöstrene fortjener bedre enn at alt skal gaa paa lillesösterens premisser --- og hun trenger faktisk aa begynne aa läre at verden ikke dreier seg fullstendig rundt hennes akse.

Jeg forsöker aa analysere naar de oppstaar for aa forsöke aa skape situasjoner hvor de ikke trenger aa oppstaa, men, vel, vi er altsaa en familie paa fem hvor alle trenger aa gi og ta litt.

Moder'n
13 Jul 2009, 08:15
Irriterende om det bare var oss store og henne, men de to storesöstrene fortjener bedre enn at alt skal gaa paa lillesösterens premisser --- og hun trenger faktisk aa begynne aa läre at verden ikke dreier seg fullstendig rundt hennes akse.

Jeg skulle gjerne kommet med et eller annet vettugt her, men min snupp har ennå ikke havna helt i raserianfall-verdenen. Heldigvis.

Har du sett denne (http://www.ringblomst.no/forum/showthread.php?t=2503) klistra tråden om 2-åringen?