PDA

Se full versjon : Om sinne og tilgivelse...



kaje
29 Jul 2009, 20:43
Vi var på besøk i dag vi, hos en liten Ringblomstvenn. Og jeg koste meg så, Lillebap også. Men etterhvert så jeg at Lillebap var oppbrukt, trett, sulten og lei. Den lille Ringblomstvennen var mer enn fleksibel. Uklok var jeg - jeg var så skravlesjuk, hadde ikke sett dem på lenge... Jeg valgte bli enda litt på besøk - uff så lei meg jeg er for det.

Så ble Lillebap tom, stakkar. Han gikk fra den ene krisen til den andre.
Lillebap fant to biler, han da ikke greide slippe, ikke greide dele heller - de var de fineste han hadde sett. Og vennen ventet. Så utrolig sint liten Lillebap. Jeg så det var for sent å avverge krisen og valgte å forberde Lillebap, så la han ha bilene til vi kom ut i bilen, og så skulle han gi dem. Jeg forberedte en gang til, og så tok jeg bilene fra han og ga til den ekstra lenge tålmodige lille vennen.

Å Lillebap, så ble du så sint så sint, har aldri sett deg så sint noen gang. Du ville ikke løs fra setet men gråt og var så rasende sint på meg. Jeg anerkjente, trøstet og ventet på deg. Omsider fant du litt ro, og fikk forklart at slike biler ville du kjøpe, og du trengte vite hvor de var kjøpt. Så fikk vi snakket med eieren og avklart hvor det var - i Sverige! Nå krise. Men du fant roen med at du kunne handle bil i vår by og at det finnes fine biler der og. Men sinnet ditt, det hang liksom ved, hele veien hjem. Slik ulmende. Og jeg kjente det igjen. Slikt ulmende sinne er så vondt å kjenne på.
Jeg snakket og trøstet, du ville tegne bilene, så vi tegnet. Men det var ikke det du trengte.
Kroppen din var stiv og de myke øynene harde mot meg. Så kastet du tegningen i gulvet og marsjerte inn i stua.

Jeg ventet litt, gikk rolig etter og satt meg på gulvet.

Du Lillebap...?
Lillebap kikket på meg.
Tror du det ville vært bedre for deg om jeg hadde valgt å vente litt med å dra, Lillebap? Om du hadde fått leke enda litt med de bilene først?
Kroppen slapp seg liksom forløsende og underleppa skalv, du kikket på meg og sa stille "jaa"
"Unskyld meg Lillebap. Jeg valgte å gjøre det slik jeg. Men kanskej var det ikke rett. Du skjønner jeg valgte det fordi den gode vennen din også var lei seg og hadde ventet så lenge. Men unskyld meg, Lillebap. Det var min feil det der. For du hadde vært sliten en god stund du, og jeg burde ha lyttet til deg mye tidligere. Unskyld meg, vennen min. Jeg beklager"

Så fant du ro, og smilet kom frem, du krøp inntil meg. Det var jo akkurat det du kjente også, du hadde helt rett.
Og glemt var bilene, for det var jo ikke biler du trengte... Du trengte nøste i det som var den egentlige årsaken til det vonde - den følelsen inni deg.

Etter middag kom du sprettende til meg med et klistremerke fra et eple, plasserte det i panna mi og sa: Detta tall du få fojdi du gjøj meg så dlad!" Haka mi glapp ned - oi han driver med ytre premiering til mor - trodde ikke vi var så optatt av slikt jeg...:fnis: .
"Næmmen så hyggelig da! Gjør jeg deg glad altså? Hvordan da, tenker du?"
"Fojdi du siej unsel til meg"

Sa du og spratt avgårde.

September
29 Jul 2009, 20:49
Så fint! Lillebap er en flott gutt!

siemens
29 Jul 2009, 20:54
:hjerteballong:

Stratos
29 Jul 2009, 20:57
:hjerte2:

Det er så fantastisk å lese om forholdet deres. Dere inspirerer virkelig!

Lubelillen
29 Jul 2009, 21:26
Kaje, jeg tror du er min største inspirasjon. Hvis jeg og B klarer en brøkdel av det du og Lillebap klarer, skal jeg si meg vel fornøyd.

fjordtausa
29 Jul 2009, 21:28
:bankehjerte:

mirimor
29 Jul 2009, 21:31
for en søting!

Grooo
29 Jul 2009, 21:32
Fine gutten og fine mamman!

Purra
29 Jul 2009, 21:33
:kjærleik:

Lula
29 Jul 2009, 21:59
:hjerte2:

Rivella
29 Jul 2009, 22:02
:firehjerter: Heldige Lillebap som har deg til mamma, og som får utvikle seg til en slik nydelig og empatisk gutt!

CarinaNV
30 Jul 2009, 10:22
:bankehjerte:

Pernilla
30 Jul 2009, 11:29
Kaje, jeg tror du er min største inspirasjon. Hvis jeg og B klarer en brøkdel av det du og Lillebap klarer, skal jeg si meg vel fornøyd.

bytt ut B med Prinsesse Vilikke, og jeg signerer denne ja..

Pelly
30 Jul 2009, 15:23
Jeg kan ikke lese slike historier når jeg er på jobben!!! Men det gjør ikke noe om jeg blir litt rørt når det er så stille her da...:hjerteballong:

Shoosa
30 Jul 2009, 18:36
Så godt å lese dette. Unnskyldning og tilgivelse er så stort og vanskelig og viktig, og det er godt å se at voksne også kan si unnskyld til barn.

Puspersille
30 Jul 2009, 20:00
Så godt å lese dette. Unnskyldning og tilgivelse er så stort og vanskelig og viktig, og det er godt å se at voksne også kan si unnskyld til barn.
Ja, enig, det skulle bare mangle.

Jeg blir så glad av å lese om hverdagen deres, Kaje. :firehjerter:

Prestekrage
30 Jul 2009, 23:44
Kaje, du er mitt o store forbilde!

Eple
31 Jul 2009, 01:09
:hjerteskilt:

husmora
29 Apr 2010, 20:27
Vi var på besøk i dag vi, hos en liten Ringblomstvenn. Og jeg koste meg så, Lillebap også. Men etterhvert så jeg at Lillebap var oppbrukt, trett, sulten og lei. Den lille Ringblomstvennen var mer enn fleksibel. Uklok var jeg - jeg var så skravlesjuk, hadde ikke sett dem på lenge... Jeg valgte bli enda litt på besøk - uff så lei meg jeg er for det.

Så ble Lillebap tom, stakkar. Han gikk fra den ene krisen til den andre.
Lillebap fant to biler, han da ikke greide slippe, ikke greide dele heller - de var de fineste han hadde sett. Og vennen ventet. Så utrolig sint liten Lillebap. Jeg så det var for sent å avverge krisen og valgte å forberde Lillebap, så la han ha bilene til vi kom ut i bilen, og så skulle han gi dem. Jeg forberedte en gang til, og så tok jeg bilene fra han og ga til den ekstra lenge tålmodige lille vennen.

Å Lillebap, så ble du så sint så sint, har aldri sett deg så sint noen gang. Du ville ikke løs fra setet men gråt og var så rasende sint på meg. Jeg anerkjente, trøstet og ventet på deg. Omsider fant du litt ro, og fikk forklart at slike biler ville du kjøpe, og du trengte vite hvor de var kjøpt. Så fikk vi snakket med eieren og avklart hvor det var - i Sverige! Nå krise. Men du fant roen med at du kunne handle bil i vår by og at det finnes fine biler der og. Men sinnet ditt, det hang liksom ved, hele veien hjem. Slik ulmende. Og jeg kjente det igjen. Slikt ulmende sinne er så vondt å kjenne på.
Jeg snakket og trøstet, du ville tegne bilene, så vi tegnet. Men det var ikke det du trengte.
Kroppen din var stiv og de myke øynene harde mot meg. Så kastet du tegningen i gulvet og marsjerte inn i stua.

Jeg ventet litt, gikk rolig etter og satt meg på gulvet.

Du Lillebap...?
Lillebap kikket på meg.
Tror du det ville vært bedre for deg om jeg hadde valgt å vente litt med å dra, Lillebap? Om du hadde fått leke enda litt med de bilene først?
Kroppen slapp seg liksom forløsende og underleppa skalv, du kikket på meg og sa stille "jaa"
"Unskyld meg Lillebap. Jeg valgte å gjøre det slik jeg. Men kanskej var det ikke rett. Du skjønner jeg valgte det fordi den gode vennen din også var lei seg og hadde ventet så lenge. Men unskyld meg, Lillebap. Det var min feil det der. For du hadde vært sliten en god stund du, og jeg burde ha lyttet til deg mye tidligere. Unskyld meg, vennen min. Jeg beklager"

Så fant du ro, og smilet kom frem, du krøp inntil meg. Det var jo akkurat det du kjente også, du hadde helt rett.
Og glemt var bilene, for det var jo ikke biler du trengte... Du trengte nøste i det som var den egentlige årsaken til det vonde - den følelsen inni deg.

Etter middag kom du sprettende til meg med et klistremerke fra et eple, plasserte det i panna mi og sa: Detta tall du få fojdi du gjøj meg så dlad!" Haka mi glapp ned - oi han driver med ytre premiering til mor - trodde ikke vi var så optatt av slikt jeg...:fnis: .
"Næmmen så hyggelig da! Gjør jeg deg glad altså? Hvordan da, tenker du?"
"Fojdi du siej unsel til meg"

Sa du og spratt avgårde.

Å, denne fikk jeg en klump i halsen av å lese:hjerte2: Så søt

Cleopatra
29 Apr 2010, 21:13
:bankehjerte: