PDA

Se full versjon : For døve ører -- når det å gi valg ikke hjelper



Madison
21 Aug 2009, 09:57
Joda. Hun er helt sikkert en helt normal snart treåring. Men jeg holder på å bli ganske gal. Og når 14-åringene ber meg bruke innestemme, er det jo noe som ikke funker.

En ting er alt hun IKKKE vil, som hun faktisk ikke kan velge bort: Hun MÅ vaske seg, i hvert fall nedentil (rengjøringsregimet vårt er slapt nok som det er), og hun MÅ for eksempel ha på enten truse eller bleie i barnehagen. Blant annet. Jeg merrker jeg blir innmari frustrert av at det tar enten 45 minutter med lirking eller 30 minutter med raseri (selvfølgelig er det helst om kvelden eller når vi skal avgårde om morgenen, dette oppstår, fordi da MÅ ting gjøres), og lunten min blir kortere og kortere.


Men det verste, tror jeg, err de fullstendig døve ørene. Jeg kan spørre om hun vil ha melk eller eplejuice. Jeg kan si at vi må ha på jakke, vil hun ha jakke a eller b, eller ja, greit, ingen jakke, du dør ikke på vei til barnehagen, BARE SVAR MEG!!!!!!!!!!!!!!! Altså, her er det vel så ofte positive ting som ting hun må gjøre, altså, hva har du mest lyst på. Men jeg må spørre om nesten absolutt alt fem ganger, og det virker nesten som om jeg må rope med sinnastemme for at det skal gå en støkk i henne og hun skal reagere.
Og nei, hun er ikke tunghørt.

Her er en typisk samtale for tiden:
Vil du ha melk eller eplejuice til frokost?
.....
Vil du ha melk eller eplejuice til frokost?
.....
VIL DU HA MELK ELLER EPLEJUICE TIL FROKOST?
......
Kan du svare når jeg spør deg om noe?
Ja!
Vil du ha melk eller eplejuice?
......
KAN DU SVARE MEG?????
Ja.
V-i-l d-u h-a etc

Jeg begynner å helle mot å slutte å la henne velge noen ting, men erfaringsmessig skaper det også drama.

Jeg kan ikke være den eneste med et selektivt tunghørt barn. Har dere noen gode strategier? Det er ikke koselig å være en så sinna-mamma som jeg føler meg for tiden.

CarinaNV
21 Aug 2009, 10:00
Inget annat än att jag känner mig igen, :knegg: Vi har haft våra på extra hörseltester för att de inte bryr sig om att lyssna. Jag tror faktiskt att det blir bättre eftervart, *optimist*

Madison
21 Aug 2009, 10:40
Etter en telefon til en som har vært der noterer jeg hennes dyrkjøpte leksjon nummer 1:
Det dummeste man gjør er faktisk å heve stemmen. Med det lærte vi bare barna at det er greit å rope og skrike, og det angrer vi fortsatt på.

Så altså, hvem har noen bedre måter å bli hørt på?

Pelly
21 Aug 2009, 10:53
Siden jeg har et barn som er ganske god på å koble ut all annen kommunikasjon enn den som kommer fra tv til tider (arvelig, jeg er akkurat lik), så vet jeg veldig godt hvordan du har det. Derfor må jeg spørre hva hun holder på med når hun er i den situasjonen at hun ikke vil svare/høre etter/velge? for min del funker det ikke å rope fra kjøkken "vil du ha det elelr det", om hun tilfeldigvis svarer, så vet hun ikke hva hun har svart "ja" eller "den andre" på.
Hva om du lar være å tilby jus da? bli det også feil? Kanksje hun ikke kjenenr at hun er tørst enda? Kanskje du bare skal servere vann uten å spørre og dersom hun så ikke vil ha det spørre om hun vil ha jus?

Noen ganger må jeg bare stoppe opp og så hvisker jeg i stedet, for da har jeg hevet stemmen mer og mer uten at jeg har merket det...:flau:

Madison
21 Aug 2009, 10:59
Siden jeg har et barn som er ganske god på å koble ut all annen kommunikasjon enn den som kommer fra tv til tider (arvelig, jeg er akkurat lik), så vet jeg veldig godt hvordan du har det. Derfor må jeg spørre hva hun holder på med når hun er i den situasjonen at hun ikke vil svare/høre etter/velge? for min del funker det ikke å rope fra kjøkken "vil du ha det elelr det", om hun tilfeldigvis svarer, så vet hun ikke hva hun har svart "ja" eller "den andre" på.
Hva om du lar være å tilby jus da? bli det også feil? Kanksje hun ikke kjenenr at hun er tørst enda? Kanskje du bare skal servere vann uten å spørre og dersom hun så ikke vil ha det spørre om hun vil ha jus?

Noen ganger må jeg bare stoppe opp og så hvisker jeg i stedet, for da har jeg hevet stemmen mer og mer uten at jeg har merket det...:flau:

Jeg kan ha henne på fanget, for den saks skyld, altså (som med jakkene idag, da jeg ble bedt om å bruke innestemme). Men det er jo klart sjansene for å nå gjennom minsker jo lengre unna jeg er, og jo mer opptatt hun er av noe annet. Ser hun på tv, må jeg naturligvis ned på huk og få blikkontakt.
Nå er juicen bare et helt nøytralt eksempel på at det ikke handler om kjipe valg. Men å bare droppe å tilby noe før hun spør selv, er absolutt en mulighet.

Hvisking er lurt. Takk.

-diab-
21 Aug 2009, 11:11
Jeg må bare slutte meg til dere at det er utrolig irriterende når de ikke hører etter. Dessverre ser det ikke ut til å gå over med det første heller, storebror på 7 er nesten den verste hos oss... Noe som innimellom får det til å koke litt hos meg er når de sier noe som vi ikke får med oss, og ber dem gjenta, så blir de så sinte. Uten å gjenta det så står de bare der og roper at de allerede har sagt det.

Egentlig burde jo dette kunne brukes til speiling, når jeg tenker meg om. Det skal jeg jammen prøve. Og det er jo en enkelt "framprovoserbar" situasjon. Det er bare å ta en liten hvit en og si, "beklager, jeg hørte ikke hva du sa. Kan du gjenta det?" Og om de da blir veldig oppgitte eller sinte, så har en en mulighet for å se saken fra begge sider sammen.

hurramegrundt
21 Aug 2009, 11:18
*noterer hvisking som virkemiddel*

Vi har ikke funnet noen løsning på dette, selv om det har vært alt for kjent alt for lenge. :sparke:

Rivella
21 Aug 2009, 11:37
Ah... I feel your pain. Dette har vært tilbakevendende spørsmål i Rivellaheimen også.

Ti år med en kjæreste med relativt selektiv hørsel har lært meg at det er lurt å sjekke at vedkommende er tilkoblet før man prøver å formidle selve budskapet :knegg:. Og jeg merker at det samme funker (til en viss grad) med Solkremen. Altså, først si noe sånt som: -Du, Solkremen, og så vente på respons, før man stiller selve spørsmålet.

Ellers har jeg også erfaring god med å rett og slett ikke tilby valg, f.eks. når det gjelder påkledning. Det går ofte lettere hvis jeg bare tar frem noe, i blant sier hun da at hun heller vil ha på seg x,y,z, men da er det stort sett ok å bare bytte. Og i blant så får vi situasjoner som i går, da jeg tenkte "jøss, hun gikk faktisk med på å ha på seg bukse", for så å oppleve i det øyeblikket vi skulle gå ut døra: "Men mamma, jeg skulle jo ha på meg kjole, jo!". Altså at hun slettes ikke hadde registrert at jeg hadde tatt på henne bukse, og at hun hadde ruslet rundt med den i en halvtime, men i det øyeblikket hun oppdaget det, ble det protester...

Sanglerka
21 Aug 2009, 11:45
så kjent, så kjent... Vi har også en treåring langt inne i sin egen verden. Som du sier, selv om det er positive valg, trenger man ikke gjennom. Ofte lar jeg ham vente til han selv spør etter det, eller så prøver jeg å finne på noe som kan " vekke" ham - snur stolen hans så han ser på meg, synger en liten sang, går ut og kommer tilbake med bamsen hans på hodet el.l. men det er ikke alltid man har tid til det, og da blir det dessverre noen ganger kort prosess :-( Men da våkner han i hvertfall og hører etter, og så kan man løse konflikten sammen, når han er i stand til å si hva han vil!

heilo
21 Aug 2009, 11:45
Og i blant så får vi situasjoner som i går, da jeg tenkte "jøss, hun gikk faktisk med på å ha på seg bukse", for så å oppleve i det øyeblikket vi skulle gå ut døra: "Men mamma, jeg skulle jo ha på meg kjole, jo!". Altså at hun slettes ikke hadde registrert at jeg hadde tatt på henne bukse, og at hun hadde ruslet rundt med den i en halvtime, men i det øyeblikket hun oppdaget det, ble det protester...

:svette: høres kjent ut ja... Stort sett alle situasjoner nevnt ovenfor i tråden er forøvrig veldig vanlige hjemme hos også, både med 3 og 6 åringen. Øyenkontakt er viktig (og litt tålmodighet:sparke:).

Madison
21 Aug 2009, 11:46
Og i blant så får vi situasjoner som i går, da jeg tenkte "jøss, hun gikk faktisk med på å ha på seg bukse", for så å oppleve i det øyeblikket vi skulle gå ut døra: "Men mamma, jeg skulle jo ha på meg kjole, jo!". Altså at hun slettes ikke hadde registrert at jeg hadde tatt på henne bukse, og at hun hadde ruslet rundt med den i en halvtime, men i det øyeblikket hun oppdaget det, ble det protester...

Mhm. Og da er det ofte i seneste laget....skjønt hos oss oppdager hun feilpåkledning i løpet av sekunder. Og da har jeg allerede brukt verdifull tid på å lirke noe på henne mens hun ikke fulgte med.

Ellers gode forslag. Keep'em coming!

FrøkenDings
21 Aug 2009, 12:30
jeg kjenner meg så utrolig godt igjen! 6-åringen vår er sånn, og jeg blir halvgal til tider. Det som av og til fungerer, men da må jeg ha oppnådd en viss kontakt før kommunikasjonen stanser, er etter et par " hva vil du ha, melk eller vann?" uten respons, sier jeg "ok, hvis du ikke kan svare nå, så må jeg bestemme for deg", eventuelt "vel, da blir det ingenting da!". Da reagerer hun ganske kjapt!

Litt fokus på samme ting er også greit. Jeg merker at jeg kan ha en tendens til å gi litt for mye beskjeder på kort tid, og når hun da får dette spørsmålet på toppen av beskjedene, samtidig som hun kanskje tenker ut om hun skal ha jordbær- eller bringebæryoghurt, og kanskje ei brødskive også, eller litt gryn, hmmmm... med sukker eller syltetøy?, så kan jeg høre at det formelig knaker i topplokket hennes. Da hjelper det å roe litt ned, kanskje bestemme ferdig en ting først, og så gå over på mitt spørsmål etterpå.

Pelly
21 Aug 2009, 12:43
Jeg må bare slutte meg til dere at det er utrolig irriterende når de ikke hører etter. Dessverre ser det ikke ut til å gå over med det første heller, storebror på 7 er nesten den verste hos oss... Noe som innimellom får det til å koke litt hos meg er når de sier noe som vi ikke får med oss, og ber dem gjenta, så blir de så sinte. Uten å gjenta det så står de bare der og roper at de allerede har sagt det.

Egentlig burde jo dette kunne brukes til speiling, når jeg tenker meg om. Det skal jeg jammen prøve. Og det er jo en enkelt "framprovoserbar" situasjon. Det er bare å ta en liten hvit en og si, "beklager, jeg hørte ikke hva du sa. Kan du gjenta det?" Og om de da blir veldig oppgitte eller sinte, så har en en mulighet for å se saken fra begge sider sammen.
Akkurat sånn er Pille. Enten at jeg ikke var "innkoblet" når hun sa noe (jmf min egen tendens til å koble ut andre ting når jeg holder på med noe), eller at jeg stod tett oppi kjøkkenvifte/radio/skrikende Sprelli og ikke oppfattet alt hun sa. Da prøver jeg forresten å komme det litt i forkjøpet når jeg hører hun begynner: "Du mamma, jeg vil..." og skyter kjapt inn "Vet du, jeg klarer ikke høre hva du sier pga vifta, så du mp enten komme hit eller vente til jeg er ferdig." Noen ganger brøler hun bare beskjeden høyere, og noen ganger kommer hun, og noen ganger klarer hun ikke løsrive seg fra barnetv eller noe og venter. Dersom hun blir litt snurt for at jeg kke hørte absolutt alt hun sa og jeg ber henne om å gjenta det, så funker det å speile som oftest.

Migg
21 Aug 2009, 19:44
Min på 2,5 har også selektiv hørsel når hun ikke egentlig vil ta stilling til det jeg spør om. I det siste har jeg begynt å sette meg ved siden av henne og ha mitt ansikt i høyde med hennes ansikt og ha blikkontakt før jeg spør (om jeg har registrert at situasjonen krever det). I dag, på vei ut fra barnehagen var hun fullstendig propell og helt inne i sin egen verden. Da måtte jeg også legge hånden på kinnet hennes før hun registrerte at jeg snakket til henne. Men da svarte hun så fint som bare det (da hadde jeg spurt 4 ganger om hvilke sko, jakke, om hun ville gå selv eller sitte i slynga osv og holdt på å gå litt i frø). Tidvis løper hun jo rundt, da er det begrenset hvor lett denne teknikken er, men den funker dersom jeg klarer å fange oppmerksomheten hennes.

Purra
21 Aug 2009, 20:53
Jeg merker at lillesnupp ikke trenger å bli eldre....hun har allerede selektiv hørsel, i likhet med sin mor, bestemor og oldemor :vettskremt::vettskremt::vettskremt:

siemens
21 Aug 2009, 21:38
Denne båten begynner å bli ganske full gitt!

Tidvise problemer her også gett. Hvisking er et triks jeg har prøvd, og det fungerer. Et annet er at hvis jeg ikke får noe respons sier jeg høyt hva jeg velger. Jeg blir lett utålmodig og gidder ikke vente hvis jeg spør om han vil ha noe og ikke får svar, gir jeg ham det hvis jeg regner med han vil ha. Men jeg vil jo helst at han skal ta et valg og aktivt si fra at han har lyst på det jeg tilbyr, så jeg prøver å skjerpe meg.

Men jeg lurer på hva det er som gjør at de ikke hører etter, selv ved positive valg? Er det bare at hjernen er fullt opptatt med noe helt annet og ikke har plass?

meloni
21 Aug 2009, 22:06
Men jeg lurer på hva det er som gjør at de ikke hører etter, selv ved positive valg? Er det bare at hjernen er fullt opptatt med noe helt annet og ikke har plass?

Jepp, det tror jeg. Hodet er helt fullt. Snart 3-åringen min er katt og/eller baby om dagen, og hver gang han må ta stilling til noe så tror jeg han tenker en hel del på hva en katt eller baby ville gjort og det krever så mye av ham at han rett og slett ikke husker å svare eller hva vi har spurt om.

Jeg jobber med å gi færre valg, jeg, men det er litt vanskelig, jeg øver og øver.

Her fungerer det ganske greit om jeg sier "Storebror, jeg vil gjerne at du skal høre på meg" eller "jeg vil gjerne si deg noe" før jeg kommer til poenget. Men det hender han sier "Nei, mamma, jeg vil ikke at du skal si meg noe", så da er vi jo igrunnen like langt.

September
21 Aug 2009, 23:06
Jeg og Storesøster har blitt enige om det at det er bedre at hun sier fra til meg om at hun ikke vil prate akkurat nå, enn at hun bare overhører. Så nå om dagen hender det hun sier "æ vil itj snakk akkurat no æ, mamma". Og det synes jeg er mye lettere, enn at hun overhører meg.

Når det er noe jeg må ha svar på ala hva hun ønsker å ha på skiva til kvelds, så spør jeg henne først. Hvis jeg ikke får svar, tar jeg et valg for henne og presenterer det for henne. Feks "da tar jeg på ost jeg vennen". Dersom hun ikke vil ha ost, så svarer hun og forteller hva hun vil ha på.

Madison
22 Aug 2009, 23:03
Fullt i båten, javisst, men det er plass til mange i en god livbåt!
Jeg er nå full av nye ideer og forsetter om god og effektiv kommunikasjon med L.
takk takk takk!

marie
23 Aug 2009, 16:05
Heldigvis blir den selektive hørselen bedre med årene og så kommer tenåringstida og da er det ny runde. Sukk!

Akershus36
25 Aug 2009, 08:38
So godt å høyra at eg ikkje er åleine i båten ja!
Her er det som regel 'høyr på mamma' eller 'sjå på mamma' i det eg prøver å få blikk-kontakt. Men det er sanneleg ikkje lett med ein 2-åring som mykje heller vil sutra for at han ikkje får bestemma kva alle rundt han skal gjera akkurat då. Dvs. Han vil jo ikkje sutra..

Eg òg pleier å gje valg, men problemet her er at han ofte ikkje vil ha på seg noko genser/bukse etc... Ikkje det at det er feil valg eller at han er opptatt med noko anna (trur eg då - han har ikkje språk enno til å sei om han tenker på noko anna)

Filipine
25 Aug 2009, 09:03
Eg òg pleier å gje valg, men problemet her er at han ofte ikkje vil ha på seg noko genser/bukse etc... Ikkje det at det er feil valg eller at han er opptatt med noko anna (trur eg då - han har ikkje språk enno til å sei om han tenker på noko anna)

Det der kjenner jeg godt igjen, og det er en av tingene som fikk meg til å frese av endel litteratur, som standhaftig hevder at gir man barn to valg, så vil de bli distrahert nok til å bli forledet til å være med på din strategi. Vel. Det funker IKKE med alle barn. Ikke når de er to. Og ikke når de er tre, fire eller snart fem heller.

Disse situasjonene er vanskelige. For jeg kjente at jeg ble dobbeltfrustrert når jeg virkelig forsøke å finne løsninger for å komme ut av disse situasjonene på en god måte. Min erfaring, bottom line: Noen ganger blir det kjipe utganger. Det er slitsomt, men ikke skadelig. Trøster jeg meg med, i alle fall.

lirypa
25 Aug 2009, 10:06
Det som innimellom fungerer her, er å finne ut hvilken lek hun er midt inni, og så bruke "navnet" hennes der. For eksempel kan jeg få null respons hvis jeg snakker til "Kyllingen", men så få greit svar hvis jeg spør "babyen". Hun reagerer også ofte på fullt navn (for og etternavn), gjerne sagt litt hviskende eller i et litt morsomt tonefall.

Madison
25 Aug 2009, 10:11
Det som innimellom fungerer her, er å finne ut hvilken lek hun er midt inni, og så bruke "navnet" hennes der. For eksempel kan jeg få null respons hvis jeg snakker til "Kyllingen", men så få greit svar hvis jeg spør "babyen". Hun reagerer også ofte på fullt navn (for og etternavn), gjerne sagt litt hviskende eller i et litt morsomt tonefall.

Vet du hva, jeg hadde faktisk tenkt å svare i tråden din om det og si at det var et supert tips, det har hjulpet litt her i det siste også å leke oss gjennom prosessen og helt i seng. Jeg kan godt være leopardmamma hele veien til soverommet, jeg. Og idag var jeg løvemamma, og sammen med løveungen min gredde vi løvemankene våre. Fine og blanke i pelsen, var vi.

Anton
25 Aug 2009, 21:56
Jeg har en sånn ja. Og jeg spør ikke. Gir ikke valg. Jeg kan si "er du tørst?", da vil hun som regel si hva hun vil ha, eventuelt sier hun ingenting og da er hun vel ikke tørst da. Vil hun ikke ha på jakke er det ok for meg, jeg tar den bare med, og vil hun ha kjole i stedenfor bukse er det også greit, så tar vi med bukse til utetiden i barnehagen. Jeg lar henne holde på og satser på at hun vokser det av seg, det har søsknene gjort hvertfall.