PDA

Se full versjon : De HAR hørt hva vi sier!



Filipine
24 Aug 2009, 12:58
VI har hatt noen uker nå hvor det har vært veldig vanskelig å være Lykke. Og veldig vanskelig å være foreldrene hans. Når vi har forsøkt å snakke med ham har han helt ærlig svart at han gjør det han gjør for å se hvor lang tid det tar før vi gir oss og gir etter for kravene hans. Som er klassiske fireåringsforhandlingskrav, som mer is, nye leker, leke lengre etc.

Sånn sett har vi visst hva vi blir utsatt for, men det er ikke enkelt likevel, særlig ikke når man raskt kommer opp i situasjoner med hyling, han slår etter søsteren, skal skjære hodet av oss eller ikke vil være sønnen vår lengre.

Men så har søsteren en dårlig dag i går, og følgende skjer, mens de leker på rommet, og hun går i lås fordi han får tegne alene på tavelen:

- Men du, fine søsteren min, vet du hva, du kan få tegne litt alene først, og så tegner vi sammen. For det er jo finere å gjøre ting sammen.
Hun: - Skmft. (sur, tegner alene)
- Men du, det der var virkelig flott gjort! Jeg visste ikke at du kunne tengne så fine slott! De passer veldig fint sammen med mitt edderkoppnett! Skal vi se om vi kan tegne de sammen
Hun: - Neeeeeeeeeeeeeeeeeeiiiiiiiiiiiii! Gå vekk! Det er URETTFERDIG!
- Men du, jeg skjønner at du har lyst til å tegne alene. Men jeg har så lyst til å tegne sammen med deg. Tror du at vi kan finne en måte vi kan bli enige om å leke sammen på? For jeg synes det er morsomst når vi leker sammen, i stedet for å krangle. Og vi er jo bestevenner, vet du!
Hun:- Er du såååå glad i meg?
- Jaaa, det vet du vel!
Hun: - Jaaa, det er vel finest sammen, da. (tørker tårene)

Og så leker de lenge - uten et eneste sammenstøt. Og jeg er lettet og glad og tenker at jeg skal bite i meg alle sammenstøtene som ligger foran oss, og forsøke å være den tålmodige og rasjonelle mammaen. For det går jo inn! Og de klarer selv å bruke verktøyene. Det er håp!

-

Gimp
24 Aug 2009, 13:04
Jeg er helt lamslått imponert! For en utrolig evne han (og sikkert hun tilsvarende) har til å kommunisere! Og jeg skjønner jo at det kommer fra dere foreldrene. Jeg må øve...!

Ningamor
24 Aug 2009, 13:14
Ble helt rørt og imponert jeg! :blomsterfjes:

Al-Kemia
24 Aug 2009, 13:16
wow! For en empati! Og litt av en kommuniseringsevne.

siemens
24 Aug 2009, 13:23
wow! For en empati! Og litt av en kommuniseringsevne.

:nikker:

Vims
24 Aug 2009, 13:31
Wow!! Dette må dere nyte, og husk å klappe dere selv på skulderen!

Så utrolig søte de er, altså...

Pelly
24 Aug 2009, 13:34
:snill: Nåh... Herlige Lykke!! Så fantastisk god han er på å sette ord på ting da!! Må være så fint å være to like store!!:hjerteballong:

meloni
24 Aug 2009, 13:58
Del en vin eller aller helst skål i champagne med Filipinepappaen - det eneste virkelige evalueringsverktøyet i prosjektet har talt og det har sagt at dere har lykkes så innmari med det dere vil :nemlig:

Filipine
24 Aug 2009, 14:11
Tusen takk skal dere ha! Og vi klapper oss litt på skulderen. Men bare for å gjenta, dette var en liten idyll i et ellers røft landskap for Filipinefamilien for tiden. Men det er så godt å dvele ved, for hver gang man føler at man snakker for døde ører, og begynner å lure på om time out skulle vært innført for lenge siden, så skjønner man at de faktisk får med seg en hel del.

Madison
24 Aug 2009, 14:36
De er ikke døve, de ørene, de bare later som.
For en belønning i røff sjø!

Noor
24 Aug 2009, 14:59
Fantastisk!

Vims
24 Aug 2009, 15:04
Det er ikke alt man sier som kan brukes der og da, til det er nok barnets egen vilje og prosess for sterk. Men etter en stund, når det har lagt bak i harddisken til modning, så tar barnet det frem igjen, kjenner det, eier det og kan bruke det. Det er da det blomstrer!!

Så SÅ nå, høst litt senere!!

"i-det-filosofiske-hjørnet-vimsen" tror hvertfall på dette!! :knegg:

Moder'n
24 Aug 2009, 15:58
:daane: At det går an. Så utrolig verbal. Jeg bøyer meg i støvet for noen fremragende foreldre og for noen herlige unger.

Lille O
24 Aug 2009, 18:19
:daane: At det går an. Så utrolig verbal. Jeg bøyer meg i støvet for noen fremragende foreldre og for noen herlige unger.
*dåner litt*

Han ordlegger seg bedre enn meg, altså.. :nemlig:

indiana
24 Aug 2009, 19:04
Fantastisk... trenger å øver mer kjenner jeg... for her er det lite sånt å spore:)

Shoosa
24 Aug 2009, 19:55
For en sterk fortelling! Jeg fikk helt tårer i øynene av å lese dette. Så godt å se at det kan bli sånn. Jeg hører at du sier at det ikke er sånn hele tiden, men bare det at en sånn situasjon kan bli sånn er jo gull. Ble inspirert til å fortsette her hos oss også.

Filipine
24 Aug 2009, 20:33
Vi snakket litt om det i kveld, og jeg sa at jeg syntes det var så flott hvordan han hadde håndtert søsteren sin, og spurte om han merket at det ble en bedre stemning når han gjorde det slik, i stedet for å krangle videre.

Snusfornuftig så han på meg, og så:
- Utrolig hva det kan bli med litt opmuntring, vet du, mamma! :p

meloni
24 Aug 2009, 20:35
Han er en fin fyr, Filipine, jammen håper jeg at jeg får treffe ham en gang:)

Filipine
24 Aug 2009, 20:44
Han er en fin fyr, Filipine, jammen håper jeg at jeg får treffe ham en gang:)

Det skal du ikke se bort fra! Han er en praktfull blanding av å være så klarsynt og stor, og samtidig den mest bråkete og minst lydhøre firåingen du kan tenke deg. :firehjerter:

kaje
24 Aug 2009, 22:20
Åh, fantastisk.

Kommunikasjon er virkelig en kunstform og som andre kunstformer krever den utrolig av kunstnerne

dere jobber og jobber og

- og se på dere da :hjertebank:

Så deilig inspirerende, Fillipine. Her hjemme bor en treåring og jeg trenger disse historiene, utrolig støttende, gode å holde seg fast i når man går i ulendt terreng som du så godt beskriver. :klemse: