PDA

Se full versjon : Le MED og ikke AV...



fru Potethode
17 Sep 2009, 00:04
Jeg så enig så enig i dette, selvfølgelig, men i dag sviktet jeg fullstendig og måtte ydmykt be om tilgivelse og vi hadde en lang prat om at av og til er vi litt morsomme uten å vite om det selv, men kanskje andre ser det...

Junior kommer inn døra akkurat når jeg legger på etter å ha snakket med bestefaren hans. Junior blir lei seg og vi blir enige om å ringe opp igjen. De ligger på hurtignummer og han ringer selv. Men han trykket av vane på pappaens knapp.

Pappaen sitter i sofaen når telefonen hans ringer, han ser nummeret og etter å ha sett tankefull ut en stund svarte han, i telefonen.

Junior snakker i vei, reagerer ikke på dialekt eller noe og snur seg stadig til pappaen og sier at han snakket ikke til han, men i telefonen. Hysjer på han og snur seg bort, ganske irritert flere ganger.

Så begynner pappaen å pense samtalen inn på hvem som egentlig snakket og etterhvert siger det inn hos Junior.

Jeg er på dette tidspunktet blå-lilla-rød av tilbaketrengt latter bak en sofapute og har ikke mulighet til å skjule det. Junior ble litt rar og forklarte meg at han prøvde jo ikke være morsom og da skal man jo ikke le, det er ikke snilt, det!

Men vi fikk snakket en del, altså, og alle var enige til slutt. Men jeg lurer på når jeg får denne kastet i annsiktet igjen...

Eple
17 Sep 2009, 00:07
Been there done that:knegg:

Det er så utrolig vanskelig å holde seg alvorlig og ikke le av og til... og med følsomme barn så må man jobbe litt for å få til en selvironisk ånd i familien. Vi er på vei, men enda er det dager vi fniser litt og så trampes det litt i trappene her:sparke:

fru Potethode
17 Sep 2009, 00:11
Det er så utrolig vanskelig å holde seg alvorlig og ikke le av og til... og med følsomme barn så må man jobbe litt for å få til en selvironisk ånd i familien. Vi er på vei, men enda er det dager vi fniser litt og så trampes det litt i trappene her:sparke:

Ja! Nettopp!

Noe mere uhøytidlig og selvironisk enn både meg og pappaen skal man lete lenge etter, iallefall i samme hus. Men spesielt eldstemann er så var for å bli latterligjort, stakkar, så utrolig ømskinnet og sår. Heldigvis ser det ut til at yngstemann blir litt mere tykkhudet. Men Junior har så vondt for å takle dette. Nevnte jeg at han er født i fiskene?

Hilsen tøff i trynet med veldig-veldig myk inni krepsemor...

Eple
17 Sep 2009, 00:20
Ja! Nettopp!

Noe mere uhøytidlig og selvironisk enn både meg og pappaen skal man lete lenge etter, iallefall i samme hus. Men spesielt eldstemann er så var for å bli latterligjort, stakkar, så utrolig ømskinnet og sår. Heldigvis ser det ut til at yngstemann blir litt mere tykkhudet. Men Junior har så vondt for å takle dette. Nevnte jeg at han er født i fiskene?

Hilsen tøff i trynet med veldig-veldig myk inni krepsemor...

Ha ha ha- jeg har to fiskesønner og er vær selv, med acendant (eller hva det heter) i krepsen... Tøff utenpå og myk inni...:knegg:

Fortalte jeg at mellomsten trampet opp trappene på lørdag da han ble sint fordi "eg e så lei av å ha så barnslige foreldre!":dritsur:

*plystrer*

fru Potethode
17 Sep 2009, 00:29
"Ej trur ingen i barnehagen har sånn mamma som oss..." sier Junior syrlig etter at jeg hadde angrepet pappaen og Lillegutt i trappa. Alle tre hyler og skriker og endte i kile-mølje på ganggulvet, Junior står i døra og rister på hodet, oppgitt.

Jeg tok igjen og lurte på hvem han ville bytte meg ut med og ramset opp noen av de mest satte, sidrumpa, strenge, sure og "voksne" mødrene.

Da forteller raringen min at guttene i barnehagen har diskutert dette og alle er enige om at Junior har morsom mamma og superkul pappa (ingen bombe kanskje, brannmann, annlegsarbeider osv), alle vil ha hans foreldre. "Men så veit nå dei ikkje kor rar du e heime, heller da..." avslutter han med veslevoksent... :sjokk:

Men han vil iallefall ikke bytte meg bort, men han synes vel at jeg krysser streken litt vel ofte... :knegg:

Eple
17 Sep 2009, 00:33
:fnis:

Mellomsten min ville ha ny mor her om dagen fodi "jeg kan umulig være like uheldig to ganger!" :sjokk:

Heldigvis gikk det superfort over- og han kom og hvisket til meg at han ikke mente det:firehjerter:

Lille O
17 Sep 2009, 01:42
:fnis:

Mellomsten min ville ha ny mor her om dagen fodi "jeg kan umulig være like uheldig to ganger!" :sjokk:

Heldigvis gikk det superfort over- og han kom og hvisket til meg at han ikke mente det:firehjerter:

http://www.addemoticons.com/smileys/bm/cute/37.gif

Det har vært en aktuell problemstilling hos oss det der siden Obo var 6 måneder. SEKS MÅNEDER! Det var første gangen han gråt fordi vi lo av han og ikke med ham.. Siden eskalerte det, før han i løpet av våren,fikk mer og mer selvironi, og faktisk tåler og bli ledd litt av når han er ufrivillig morsom også. Stor framgang! Vi har ikke gjort annet enn og hardt prøve å ikke le AV, samt - når andre folk har ledd av (noe som har skjedd utallige ganger i løpet av de siste par åra) forklart at "Ja, det var ikke noe fint å le av den som en liten/fordi du sa ditt/fordi du gjorde datt".
Følsom liten gutt er han fremdeles da.

Liz
17 Sep 2009, 08:20
:fnis:

Her i huset må vi også trå varsomt.. følsom her og :nikker:

meloni
17 Sep 2009, 09:11
Jeg tror svært få barn er født med selvironi, det å le av seg selv og tåle godt å bli ledd av må vel læres som det meste annet? Jeg mener, humor er jo heller ikke medfødt, humor er jo veldig kulturelt betinget.

Vi må også trå varsomt, også når vi spøker oss voksne i mellom, for hvis spøken blir for voldsom eller høylytt eller på et nivå som storebror ikke skjønner så blir han ofte litt utagerende for å "henge med" i spøken. Men vi jobber med det:)

Jeg tror jeg ville likt å være barn både i potetfamilien og eplefamilien :blome:

Lucifer
17 Sep 2009, 20:34
Been there done that:knegg:

Det er så utrolig vanskelig å holde seg alvorlig og ikke le av og til... og med følsomme barn så må man jobbe litt for å få til en selvironisk ånd i familien. Vi er på vei, men enda er det dager vi fniser litt og så trampes det litt i trappene her:sparke:


Ha ha ha- jeg har to fiskesønner

seb er også fisk.. og uuuutrolig følsom når det gjelder det med latter! han kan begynne å gråte noen ganger når vi ler uten at vi har oppfattet det som feil en gang! :huh: