PDA

Se full versjon : Når man bestemmer at ting Må være sånn



Ma-i
25 Sep 2009, 20:58
Føler meg litt trollete idag, mern vi har hatten goddag, lekt etter at vi var hos barnefysio og hatt det gløy.
MEN, jeg er ikke helt iform i bekkenet og ryggen, og dagen lang med leking, løpe-leker og bæring i armene, det tar på.
Og så var vi ikkeså langt fra hjemme, og jeg ville bare fort fort hjem, det ville ikke Alveprinsen. Han ville hærje litt til, gå på oppdagelsestur på togstasjonen, undersøke litt ved rekkverk osv som han har lyst til.
hAN FIKK KLISTERBOK MED tHOMAS toget og jeg strikkeblader, og var helt bestemt på atvi skulle rett ghjem raskt nå, ryggen min knirket.
Men da vil han bare , se litt, løpe litt og jeg blir litt brå, :
Jeg vil hjem nå, jeg har vondt og ersliten og vil atvi skal gå rett hjem, nå pent vedå leie hverandre..
men en liten kålorm vir seg litt till ....
og mammaen troller lit til: Nå orker jeg ikke mer, ersåå sliten og vi skal gå hjem nå, kom hert nå.

Og detvarikke noealternativ å ta han på ryggen å bærehan, hadde nok med å gå selv akkurat da, og holder han og går ....

Men, alt jeg kan tenke på er at jeg ersliten og har vondt og athan må gå sammenmed meg pent og rolig.. og så ier jeg det flereganger : sparke: , men vi serjo på ting og han får løpe litt bare deterrett frem....

Jeg hører jo at detteikke er noe greit foren 2-åring som vil utforske, lekeog selver littsliten..

men vi kommer oss jo relativt greit hjem, og så slapper vi av etterpå medfilm og kos.

Og så føler jeg at dette er slett ikke greit, detvar bare helt gfeil, og jeg fant ikkeriktige ord, og det ble altfor mange ord og masing.
Jeg vil jo ikkekrenke han .. men vel jeg gjordenok det idfag ganskegrundig.. også meddetå pålegge han ansvaret ved at jeg varsliten og hadde vondt og trengte at han gikk pent sammen med meg.

Føler at jeg greideå ta meg litt inn igjen etteren ganskedårlig start, og brukte jo" vi skal gå penthjem sammen nå." som et mantra de siste 5 minuttene .. men dfet er jo ikke akkuratså flott det heller, men vi måtte og jeg bestemte og så maset jeg litt da..

Men, hvordan gjøre det bedre en annen gang?
Hva kan jeg bruke?
Hvoordan få formidlet at jegtrenger at vi kommer oss hjem uten tøys og tull og lek?

din tur!

kaje
25 Sep 2009, 22:49
Å, høres ut som en trasig tur - slikt skjer da :stryke:

Vet ikke om det kan være noe for dere, men Lillebap og jeg har lekt ut det å være travle vi. Akkurat det ordet er så abstrakt liksom, og jeg merket at vi begge hadde behov for å avklare det begrepet bedre slik at vi lettere kommer på lag i de situasjonene. Så vi har lekt ut når vi går - hvordan gå fort og travelt, og å gå saaakte, og å gå vanlig. Artig lek det. :jupp: Når vi øver på fort og travelt har vi klare mål å gå travelt mot - som til neste lyktestolpe, for eksempel. Og så går vi noen saaakte skritt før vi lager oss nytt travelt-mål.

Hvis du ønsker bære han, så kanskje dere kan lage dere en travel-gange-lek eller noe slikt som er deres artige signal på at dere er travle. Noe han vil like å gjøre - og som han forbinder med lek, kanskje? :jupp:

MieMy
25 Sep 2009, 22:59
:klemse:
Ma-i...sånn er det ofte hos oss om dagene også.:sparke:
Og rett før jeg føler at-ja nå blir jeg snart litt sinna og brå- så tenker jeg at jeg IKKE har dårlig tid. SELVOM jeg er sliten. Tenker at det er ikke krise om vi ikke kommer oss hjem fort. Går innom parken i nærheten av der vi bor og lar henne løpe rundt..
Koala har nemlig en tendens til å ville gå i den andre retningen av det vi/jeg vil..:knegg:

Og så prøver å finne på ting som er morsomme hjemme..slikat hun får lyst til å gå hjem.. Og morsomme tig på veien hjem:"Om vi løper bort dit, ja da ser vi det" (sånn at hun går i riktig retning)

Men for all del...det er ikke alltid det fungerer. For om man er sliten, så er man sliten- og det gjelder både mor og barn til tider.

Shoosa
25 Sep 2009, 23:21
Når man er så sliten at man er lettere svimmel og ikke hadde stor nok matpakke og har glemt å drikke vann (ja, alt er min egen feil), så er det ikke så lett å tenke at jeg IKKE har dårlig tid. Da vil man bare hjem. Et godt tips ellers, altså, men sånn som jeg leser Ma-i her, er hun nok litt sånn som jeg følte meg på vei hjem i dag. Jeg reddet meg unna med å bære forovervendt på magen i sjal, noe vi aldri har gjort før. Men det var tungt, og ikke godt for en premenstruell korsrygg.

Likte godt kaje sitt tips om å leke seg til et begrep. Men igjen, og dette har jeg tenkt på mange ganger i forbindelse med idéer og måter å gjøre ting på som blir foreslått her på Ringblomst, igjen er det snakk om forebygging. Ikke så mye hva man kan gjøre der og da. Hvis man ikke har forebygget og forberedt og ligget i forkant, hva gjør man da? Plukker opp åket dagen etterpå og prøver, ja, men der og da? Vanskelig å ikke bli sinte-mamma, kjefte-mamma og helt-urimelig-mamma. Eller pappa, for den saks skyld. Og hva hvis man ikke har språket og verktøyene som skal til for å gjennomføre de gode idéene?

Ups, sorry, ble litt trådkupp.

Ma-i, jeg synes det er helt greit å si til ungen at du er sliten, nå, og MÅ hjem. Men det er ikke greit å legge skylden på ham, om du skjønner hva jeg mener. Må være veldig frustrerende å ikke bare kunne plukke ham opp og gå hjem, vanskelig nå når de er så store. Selv om jeg absolutt ser poenget med å la barn gå - langt - på egenhånd, så er det noen ganger veldig vanskelig å gjennomføre. Og for å overleve ettermiddagen og kvelden er det noen ganger nødvendig å bare komme seg hjem. Heller reparerere etterpå.

Men nå kommer det en ny tanke her: Kanskje du kunne snudd på en femøring og tatt ham med ut og spist? Gjort noe helt annet enn det du egentlig hadde tenkt, og tatt det derfra.

Nå er det i alle fall sengetid for meg, merker at jeg roter :regnbuefjes:

Jeano
26 Sep 2009, 00:41
Jeg ser bare at du var ærlig der og da og at du fortalte gutten din hva du haddde behov for. Noen ganger må vi faktisk sette oss selv foran og kreve at de små følger etter.
Jeg ser ikke noe sundt i å måtte ha det enda mer vondt en man behøver bare for at barnet skal bli "hørt" heløe veien hjem.

Det samme om jeg hadde gått på tur med ei veninne og hun hadde fått vondt eller rett og slett ville snu, ja så måtte jeg blitt med henne selv om jeg egentlig skulle ønsket å gå videre.

Så så sant alle jenker seg i tur og orden så går det bra tenker jeg.

Kanskje er ryggen din super i morgen og dere får en flott tur uten stress og gutten din får klatre på alle avsatsene og der hopper avgårde og er fornøyde.

9nemor
26 Sep 2009, 00:43
Likte godt kaje sitt tips om å leke seg til et begrep. Men igjen, og dette har jeg tenkt på mange ganger i forbindelse med idéer og måter å gjøre ting på som blir foreslått her på Ringblomst, igjen er det snakk om forebygging. Ikke så mye hva man kan gjøre der og da. Hvis man ikke har forebygget og forberedt og ligget i forkant, hva gjør man da? Plukker opp åket dagen etterpå og prøver, ja, men der og da? Vanskelig å ikke bli sinte-mamma, kjefte-mamma og helt-urimelig-mamma. Eller pappa, for den saks skyld. Og hva hvis man ikke har språket og verktøyene som skal til for å gjennomføre de gode idéene?

Men altså, då eg les Kaje sitt innlegg, såg eg for meg at det er noko ein kan gjere 'i nuet', eg. Altså, viss J og eg var på veg frå A til B, og eg hadde behov for at det gjekk radig og greit - ja, då trur eg faktisk han ville syntest det var ganske moro viss eg sa t.d. 'Du J - no har eg lyst at me skal leike at me er to traaavle vaksne menn! Vil du det?' - og så kunne me trave-leike oss heimover? (Vaksne menn fordi J synest alt med vaksne menn er veldig kult for tida. Han fekk nett si første dongeribukse, og var overbegeistra fordi han då såg ut som ein vaksen mann :knegg:)

Jeano
26 Sep 2009, 00:45
Men altså, då eg les Kaje sitt innlegg, såg eg for meg at det er noko ein kan gjere 'i nuet', eg. Altså, viss J og eg var på veg frå A til B, og eg hadde behov for at det gjekk radig og greit - ja, då trur eg faktisk han ville syntest det var ganske moro viss eg sa t.d. 'Du J - no har eg lyst at me skal leike at me er to traaavle vaksne menn! Vil du det?' - og så kunne me trave-leike oss heimover? (Vaksne menn fordi J synest alt med vaksne menn er veldig kult for tida. Han fekk nett si første dongeribukse, og var overbegeistra fordi han då såg ut som ein vaksen mann :knegg:)

Ja og det med lyktestolper er knall, førtemann til neste lyktestolpe, den har reddet meg mange ganger

Pelly
26 Sep 2009, 03:07
Da Pille var på alder med Alveprinsen så gikk det mye i å se på neste meitemark i veien, eller hoppe i den neste sølepytten (så får vi heller bytt når vi er kommet hjem...), men en gang i mellom så måtte jeg bare bære henne med meg. :leiseg:

Ellers lite gode forslag. Men tenker på at alle barn ønsker å samarbeide på et vis, men de får det ikke alltid til.

siemens
26 Sep 2009, 07:38
Vi lekte "travel-leken" på IKEA i går vi, hadde ikke lest denne tråden da. Det er langt å gå gjennom IKEA ut til kassene (ikke så mange beinveier dessverre) og supern var sliten og ville ikke gå selv, la seg ned på gulvet. Men da fant superfar på å konkurrere om å være førstemann til neste pil i gulvet, og det syntes supern var veldig morsomt, så da kom vi oss gjennom.

Før på dagen hadde jeg det kjempetravelt da jeg vi skulle på lab og ta prøver, de stengte snart for lunsj. Da sa jeg at supern måtte skynde seg fordi jeg hadde det travelt. Det virket helt mot sin hensikt og det endte med at jeg måtte bære og springe for å rekke.

Ma-i
26 Sep 2009, 10:15
Her kom det mange gode inspill :)

Så herskal det utformes litt enkle: mantra å ha med i mammasekken ja .
Og så skal jeg skrivedem opp i den lille blokken min, som alltid er med, så kan jeg lese der og ikke glemme i stundens hete.

Igår vardet desverre ikke noe mulighet for denne mammaen å løpe eller å gå fort heller, siden ryggen og bekkenet strreiket og det var bare en fart som var mulig å bevege seg i- men man kan jo leke og ha utforskning å gjøree andre ting også, om man husker på det.

Hadde han vært sulten og kunnesitte i ro i 5 minutter så kunnevi jo ha taten spisepause. Men han var nok ikke sulten og hadde ikke lyst å sittei ro heller. Men goderåd å ta med videre, notere i boken :)

Det var jo så myeenklere når han var mindre, da vardet bare å slenge på ryggen,å bære hjem, gjerne med en rosinpakke i hånda, nå er det ikke fullt så lett med en gå-selv-stor-gutt som ikke avledes så lett fra det han har lyst til.

Så nye strategier som passer 2-åringer bedre midt i byn må nok til, litt uvant meden 2-åring midt i byen kjenner jeg.

meloni
26 Sep 2009, 20:33
Jeg jobber også med nye strategier for snart 3-åring midt i byen. For eksempel så har han mistet nesten all respekt for veier og biler, det er skummelt og det hjelper ikke lenger å si at det er farlig. Det krever litt av oss som foreldre når det som tidligere fungerte plutselig ikke fungerer i det hele tatt og man blir tatt "på senga" i en situasjon hvor man virkelig ikke er klar for å tenke nytt - man vil bare hjem. Så jeg skjønner deg godt!

Jeg prøver av og til å forklare for storebror at jeg er sliten og har vondt i ryggen, at jeg ikke kan bære osv på grunn av det. Egentlig har jeg sluttet, for jeg tror muligens han er for liten til å ta det inn over seg, er det sånn hos dere også Ma-i? Ofte synes jeg at "nå vil jeg" eller "nei det kan jeg ikke/det vil jeg ikke" mottas bedre enn alle mulige slags forklaringer. Selv om det føles hardt og brutalt der og da.