PDA

Se full versjon : I går ropte jeg "unskyld" til min kjære med sint stemme.



kaje
25 Oct 2009, 11:39
Jadda....


Jeg var sliten og hadde ryggvondt og kort lunte. Og så ble jeg så sinna når min kjære satt seg med avisen når jeg mente vi burde rydde først...
Ja ikke slik rasende altså, men klart og tydelig urimelig om du forstår.

Han kikket på meg og sa noe slikt som. "Vet du, nå har vi jobbet i hele dag begge to, og nå vil jeg ha en pause jeg. Jeg har lyst til å lese avisen, og så rydde etterpå."

Og så skjedde jo det da - at hodet mitt skjønte at jeg hadde vært urimelig, men følelsene mine var fremdeles ikke helt med.
Jeg hørte meg selv si opprørt, klar og tydelig og fremdeles med lynende blikk: "Ja, det har du selvfølgelig helt rett i! Jeg beklager at jeg var urimelig."
Jeg tenkte litt og fortsatte: "....og nå hørere jeg at stemmen min slett ikke høres beklagende ut, men det er fordi følelsene mine fremdeles er sinte selvom hodet sier det er feil!!! Det går snart over"

Mannen min kikket undrende på meg og reiste seg for å rydde.
"Jeg har sagt at jeg beklager, du har selvfølgelig rett til å lese avisa når du vil. Og hvis du reiser deg for å rydde nå så vil jeg at du skal vite at jeg tenker at det er ditt eget ansvar og ditt eget valg, for jeg mener vikrelig ikke høres så sinna ut som det jeg gjør nå!!!"

Like sinna i stemmen gitt...
Og da - brast vi i latter begge to.

:fnis:

Det er så himla ugreit, når hodet og følelsene ikke sier det samme. Hos meg tar det alltid litt tid før følelser snur, men logikk er endret på et øyeblikk. Ikke så greit, hva?

Snuppegulle
25 Oct 2009, 11:48
Kjenner meg veeeeeldig igjen...:fnis:

Godt skrevet!

Augusta
25 Oct 2009, 12:06
Skjønner veldig godt hva du mener, ja!

Al-Kemia
25 Oct 2009, 12:16
:knis: - nydelig situasjon. Snakk om et genuint øyeblikk. Og godt gjort å ha distanse nok til å se det absurde i den enorme forskjellen i hva du kommuniserte og hvordan du gjorde det. Slik skulle jeg ønske at jeg og kunne være.

LilleTrille
25 Oct 2009, 12:20
Akkurat sånn kan det være ja! :jupp:
Ære være den som kan klare å se det til tross for at følelsene fortsatt henger igjen, det klarer desverre ikke jeg.

hurramegrundt
25 Oct 2009, 12:20
Her er jeg stadig vekk, jeg, altså. Men det var gode formuleringer, jeg tar de med meg. Takk! :blåblomst:

Filipine
25 Oct 2009, 12:26
Nettopp!
Men fint å være på nett som dere er, sånn tross alt. :hjerteballong:

Stratos
25 Oct 2009, 13:36
Hihi, for en fin beskrivelse. Kjenner meg igjen jeg også ;)

Liz
25 Oct 2009, 13:54
Hehe :)

Purra
25 Oct 2009, 13:55
Her var det mye kjent ja!

Hjertemamma
25 Oct 2009, 14:50
Hos meg bruker både logikken og følelsene tid på å snu så da oppstår (dessverre) ikke slike morsomme situasjoner. Så bra dere kunne ta det med humor.

Lille O
25 Oct 2009, 16:18
Hos meg bruker både logikken og følelsene tid på å snu så da oppstår (dessverre) ikke slike morsomme situasjoner. Så bra dere kunne ta det med humor.
Samme her. Ikke overfor mannen i alle fall.
Overfor ungene kan det snu ganske fort heldigvis..
Men har litt å jobbe med her, merker jeg. :sparke:

siemens
25 Oct 2009, 17:27
Aja, det var helt ukjent.

Not.

Veldig bra beskrevet, kaje!

meloni
25 Oct 2009, 19:36
Åh, jeg kjenner det så godt. Vet at jeg må snu, kjenner at jeg vil, men så er det liksom et gedigent tankskip av følelser som må manøvreres i motsatt retning først. Og slepebåtene er på oppdrag et annet sted...

kaje
25 Oct 2009, 19:48
Åh, jeg kjenner det så godt. Vet at jeg må snu, kjenner at jeg vil, men så er det liksom et gedigent tankskip av følelser som må manøvreres i motsatt retning først. Og slepebåtene er på oppdrag et annet sted...



Akurat slik ja. :knegg:

Pelly
25 Oct 2009, 19:50
:gal: Been there, done that... Vel, med en liten brøkdel av den selvinnsikten du vier noen ganger Kaje...:flau:

isleofview
25 Oct 2009, 20:40
Hihihi, takk for at du delte den med oss - så bra å blir minnet på noe så viktig. Takk. :konge:

svart panda
25 Oct 2009, 21:10
Fantastisk Kaje, den selvinnsikten ønsker jeg at kommer på besøk her i hsuet også!

Chance
25 Oct 2009, 21:34
Kunne likegodt vært sagt her det, ja.
Hehe. Men kanskje med litt mindre innsikt enn deg, for når det svartner i mitt hodet, da SVARTNER det.. Og da finner jeg ikke ordene i det hele tatt. Bare grynter og går. Hihi!