PDA

Se full versjon : Følelsestreneren - om å møte barns følelser.



kaje
25 Nov 2009, 18:31
Jeg sitter og leter etter tips og artikler jeg kan bruke til veiledning i jobbsammenheng. Og så kom jeg over noe godt fra Nylader. Se nedover til "sterke følelser":

http://sinnetshelse.no/artikler/barnet_tre_fire.html

Syns det var gode tanker og ble nysgjerrig på denne Gottmann. Fant en bok som ser spenende ut. Noen som har lest denne?

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1428288

Noen tanker om dette?

Hermione
25 Nov 2009, 19:45
Så fin artikkel av Nylander!

Jeg har dessverre aldri vært borte i Gottmann eller boken hans, men fikk definitivt lyst til å lese. :)

Ellers følte jeg for å si at Nylander satte ord på noe jeg har tenkt en del på. Dette med hvordan få et barn til å føle seg møtt og forstått samtidig som man også noen ganger må kreve noe av barnet. Altså, at man ikke alltid kan være hjemme fra jobben fordi poden ikke vil i barnehage, eller at man ikke kan la være å skifte bleia selv om han ikke har lyst.

Jeg er opptatt av at han skal føle at hans meninger er viktige for oss, og at også han tar del i hvordan vi former hverdagen vår. Men det er forskjell på dette og på å gråte seg til viljen sin. Har jeg sagt nei, mener jeg nei. Men vanskelig balansegang altså. Som jeg som sagt grubler mye på.

Vet ikke om dette var noe svar??? :rødme2:

kaje
25 Nov 2009, 20:35
:jupp: Jeg tenker det samme som du. Og jeg tenker den artikkelen er god på å sette ord på det viktige budskapet at det å å ta imot følelser faktisk går an uten at det er ensbetydende med å la barnet få ansvaret i situasjonen. Jeg ser at mange strever med dette. For dette kan jo gjelde alle disse situasjonene hvor vi ønsker noe og barnet viser motstand. Så mange blir stående og føle at de kan velge mellom å ignorere gråt, straffe gråt, eller belønne samarbeid på et vis.

Og så syns jeg det var morsomt å komme drassende med en annen enn Juul - for jeg bruker han så ofte når det handler om selvfølelse, syns jeg.

Tror jammen jeg vil handle bok jeg :jupp:

Flere som har noen tanker?

hurramegrundt
25 Nov 2009, 21:10
Spennende! Spent på å høre om boka, kjøp den du Kaje. Jeg tror ikke jeg har kapasitet til en sånn bok nå, og ikke har de den på biblioteket heller. Men de fem trinnene var bra, så lenge jeg klarer å peile seg inn på det første med det siste i bakhodet, så synes jeg ofte at jeg kommer meg godt gjennom situasjonen. :jupp:

En illustrasjon fra forrige uke: Jeg hadde en diskusjon med noen kollegaer hvor jeg påsto at mine barns "jeg vil ha is" ikke var begynnelsen på en konflikt, men bare et naturlig uttrykk for en lyst hos barnet. Og at det ikke var noe mål i seg selv at de ikke skulle si det, man kan jo svare bedre enn "Nei!". Feks "Du vil ha is, det skjønner jeg godt, is er veldig godt, men vi skal ikke kjøpe det i dag". (I et tempo som balanserer barnets behov for å fordøye budskapet uten å tvære det ut så det likevel blir en konflikt - her er det vanskelig å finne balansen). Mange av kollegaene mine var helt uenig med meg og mente at barnet idet de sa "Jeg vil ha is" er innstilt på å skrike til de får det... og jeg tenker at de da har gått glipp av noe verdifullt i relasjonen til sitt barn. For dem selv også, ikke bare for barnets videre utvikling.

kaje
25 Nov 2009, 21:23
Jepp, skal handle. :jupp:

Så heldig for dem å møte deg, hurra. Slike spørsmål, når du våger gå inn i dem, er kanskje starten på noe godt. Neste gang eller neste der igjen, så kanskje er de litt klare, kanskje dveler de litt ved det du sier. Kanskje våger de gi det en sjanse. Jeg får rent vondt av mennesker med slikt syn på barn jeg. Tenk hvilken bagasje de har med seg. :leiseg:

hurramegrundt
25 Nov 2009, 21:28
Jepp, skal handle. :jupp:

Så heldig for dem å møte deg, hurra. Slike spørsmål, når du våger gå inn i dem, er kanskje starten på noe godt. Neste gang eller neste der igjen, så kanskje er de litt klare, kanskje dveler de litt ved det du sier. Kanskje våger de gi det en sjanse. Jeg får rent vondt av mennesker med slikt syn på barn jeg. Tenk hvilken bagasje de har med seg. :leiseg:

Takk for det :blåblomst: bare synd de fleste av mine kollegaer allerede har tenåringsbarn... men det er vel aldri for sent å tenke seg om litt.

siemens
25 Nov 2009, 22:28
Synes den fem-trinnsmodellen forklarte fint hvordan man kan forholde seg til situasjoner der barnet vil noe og man vet at man kan ikke tillate det av ulike grunner, enten det nå er is eller ikke gå i barnehagen.

Vi har hatt en del "Jag vill inte....!" her i huset i det siste, og jeg ser at den modellen stemmer ganske bra med hvordan jeg forsøker å takle det for ikke å bikke over med egen utålmodighet og frustrasjon - og sinne - også. Det jeg ser at jeg kan bli enda bedre i det å forklare langsomt og tydelig og invente superns respons. Men når jeg spør ham hvorfor han ikke vil eller hvorfor han er lei seg, får jeg som regel ikke noe bedre svar enn "jag vill inte", så jeg lurer på om han er litt for liten til å klare å svare på det.

Ellers synes jeg det du skriver hurramegrundt - som alltid - var et godt eksempel på hvordan man kan oppfatte lyst og vilje.

Floria
25 Nov 2009, 23:03
Det var en fin atikkel, den gjorde godt å lese!
Takk for at du delte den :blome:.

Jeano
25 Nov 2009, 23:56
Det er så viktig å erkjenne følelsene til barna, fortelle de at vi forstår. Ja og velldig viktig å høre hva de sier og svare på det og ikke svare på hva vi tror de sier.