PDA

Se full versjon : Hva kan jeg si?



Lille O
18 Dec 2009, 20:21
Trenger å veilede mannen litt igjen, jeg..

Mange ganger i de siste par åra som har gått etter at vi fikk barn, så har jeg tenkt at så heldig jeg var som fikk akkurat Bo til far for mitt (og etterhvert mine) barn. Han har vært så naturlig god og mild mot Obo, veldig lite kjeftete, og når min grense har blitt nådd og vel så det, så har han vært så tålmodig og rolig. Han har av og til vært myndig, men ikke urimelig.. Dette har gledet meg så veldig, men nå som Obo har fylt 3, så virker det litt på meg som om Bo synes at Obo er blitt "stor gutt" og dermed ikke trenger å bli håndtert på samme (gode!) måte som før..

Ting som har dukket opp i det siste, og jeg blir både litt paff og satt ut - så det er utrolig skjelden jeg får sagt noe der og da er diverse jeg har overhørt og sett. Eks.

-"Store gutter griser ikke(med maten)"
-"Hvis du er flink å gjør som mamma sier, skal du få åpne sjokoladekalender etterpå"
-"Nå må du være snill gutt"
-"Nå må du oppføre deg"
-"Hvis ikke du spiser middagen din, så blir det ingen dessert"

:eek: Hva skjer??

Jeg vil ikke at vi skal snakke slik til barna våre i denne familien! Ikke om de er 0 år, eller om de er 10 år!

En annen episode, Obo skulle til tannlegen for første gang. Jeg hadde snakket om det i et par dager før, om hva som skulle skje, at tannlegen skulle se i munnen, sjekke at tennene var rene og pene osv. Jeg fikk ikke vært med han, for jeg skulle på barseltreff, men Bo skulle dra med ham. Da vi møttes igjen, kunne Bo fortelle at det hadde gått sååå bra, og Obo hadde vært så flink og gapt med en gang i stolen. Og jeg ble så glad.
Så ser jeg en ispinne på bordet, spør "Hvem har spist is?" og Bo sier "Det var Obo som fikk den fordi han var så flink hos tannlegen. Jeg sa til han at han skulle få is etterpå, hvis han var flink"...

I og for seg, er jo ikke disse tingene så ille - det blir nok sagt verre ting til barn, og det skjer ikke ofte, kanskje ikke hver dag. Men jeg vil virkelig ikke at dette skal bli en gjennomgangstone.. F.eks, så prøver jeg virkelig å unngå "flink"-begrepet, med mindre jeg kan knytte det til noe veldig spesifikt, som jeg ikke finner på noe bedre måte å beskrive at jeg likte det han gjorde på. Snill og slem er også noe jeg ikke liker å kategorisere Obo som. Han kan selv si "Æ e dummen", og jeg sier alltid at jeg synes han er snill. Hvis han har sagt "Mamma, e æ dummen?" så sier jeg f.eks "Nei, du e alltid snill. Men det va kanskje en litt dum ting å gjør"..

Tanker noen? Tips?? Hva kan jeg si uten å virke bedrevitende??

Filipine
18 Dec 2009, 20:37
Jeg tenker som deg at jeg er veldig heldig som har en far til barna mine som jeg synes gjør en utmerket jobb. Men det hender at det skjer ting jeg stusser litt over. Og da er jeg ganske oppriktig, rett og slett. Jeg prøver ikke å pakke det inn og tenker heller ikke veiledning. Men jeg bruker som budskap at det jeg har sett har en effekt på barna våre som jeg tror er bra for dem. Jeg sier sjelden av jeg ikke liker det, men har fokus på effekten det har på ungene. Og det pleier vanligvis å gå ganske rett hjem, og vi får en god dialog.

Jeg tror dere får en fin samtale, jeg. Med en så god grunntone som dere har tror jeg på at dere finner det beste for barna deres sammen.

Wanaagsan
18 Dec 2009, 20:48
Det er vel omtrent som pappaen her i huset. Utrolig pappatalent som av og til glipper ut av seg noen 1900-talls-barneoppdragelsesfloskler. For tiden er ungene flink i ditt og flink i datt hele tiden - kanskje fordi jeg nesten har sluttet å si flink og heller kommentere resultatet mer konkret (positivt)?

Jeg vet ikke om han trenger så mye veiledning, jeg. Jeg kjører den stilen jeg syns jeg bør - hvis jeg klarer det (for tiden er jeg sliten monstermamma, men satser på at jeg skal hente meg inn igjen i julen). Og så prater vi av og til om hvordan vi vil ha det. F.eks. når jeg har vært monstermamma, så forteller jeg hvordan jeg egentlig vil være. Og så får vi en prat om hvordan vi vil snakke med barna, og hvordan vi vil at oppveksten deres skal være.