PDA

Se full versjon : Når barnet bare ler



Rivella
30 Dec 2009, 21:16
:gal: Vi har havnet i et veldig ugreit leggespor med Solkremen, og trenger gode råd og innspill for å komme ut av dette. Føler vi har prøvd det meste av forberedelser, rollespill, snakke om det utenom situasjonen, avtaler, lokking, trusler (jada, veldig stilig) og mye annet, men hver kveld gjentar det samme seg:

Når vi annonserer at det snart er legging, starter showet. Solkremen løper rundt og ler hysterisk, og jo tydeligere vi sier fra, desto mer giret blir hun, og det er helt åpenbart for å provosere. Hun ler oss rett opp i ansiktet, og da hun ikke fikk noe respons på et tidlig stadium av denne kavingen av meg i kveld, begynte hun å dulte borti meg og nesten slå meg i ansiktet :(. Og hver eneste kveld ender ballet til slutt med at vi må holde henne fast, og at hun begynner å gråte, og det er en så forferderlig lei slutt på dagen for oss alle.

Og ja, bare så det også er nevnt: Vi pleier å roe ned med rolige aktiviteter før legging, gjerne noe hyggelig som lesing eller spilling, så det er ikke sånn at vi forventer at hun skal "skru av sprellingen" helt brått heller.

Hm... merker at innlegget bærer preg av at jeg er ute etter sympati, gitt, og det er jeg forsåvidt også, synes det er så leit at det blir sånn hver kveld, men mest av alt er jeg egentlig interessert i gode innspill til hvordan man håndterer situasjoner der barnet bare ler av en, og åpenbart ikke skjønner/tar innover seg at vi voksne mener alvor. Jeg føler meg så maktesløs, for jeg når rett og slett ikke inn til henne uten å kjefte når hun havner i den modusen, og det er ikke noe gøy.

meloni
30 Dec 2009, 22:14
Du skriver at hun ikke tar innover seg/skjønner alvoret - jeg tenker at hun gjør det, jeg, og at hun ler og ablegøyer fordi hun prøver å tulle bort alvoret (altså leggingen)?

Hvor lenge har det vært sånn og hva skjedde rundt dere da det startet? Det har jo vært både flytting, ny by, nytt språk, nye venner osv for solkremen deres, kanskje er det noe som gjør at det er vanskelig å legge seg?

meloni
30 Dec 2009, 22:15
Og en sympatiklem får du selvfølgelig :klemse:, mine barn sovnet for et kvarter siden så jeg vet noe om vanskelige legginger.

kaje
30 Dec 2009, 22:23
Åh, den er kinkig, Rivella. Det er få ting som provoserer meg mere enn å bli ledd av slik, så der hadde jeg strevd altså. Berømmer deg grundig for vanvittig tålmodighet.


Men du, Lillebap har også flere perioder kommet inn i en slik - jeg-vil-ikke legge-meg-selv-om-jeg-er-stuptrett periode. Hos oss så hjelper det godt å snu det helt et par kvelder for å finne tilbake til den godfølelsen ved å legge seg igjen. Vi forsøker veldig å holde på den at det viktigste for oss er å formidle søvnglede. Og for å snu ting da så strekker vi ting godt ut en kveld - men en film eller noe. Og så gleder mannen og jeg oss til å legge oss. Vi skrur av alt lys, går på badet, pusser tenner og fjaser - tydelige på at vi faktisk legger oss - og gleder oss til det. Vi inviterer han med og bomser i senga allemannalle -koseprater og legger oss til å sove. Et par dager slik så er vi tilbake i godgjenge igjen.

Og imens leter vi etter godfølelsen ved legging igjen. Her hos oss når det blir slik så er det oftest fordi vi voksne er slitne, har behov for voksentid og mister det gode fokuset, liksom. Lillebap senser det ganske kjapt - luringen vår.

Men dette er klart mye enklere her hvor vi nå har bare ett barn og to voksne, altså. Vet ikke om noe av dette kan hjelpe dere? Er det noe annet dere kan gjøre for å snu det helt, tror du?

siemens
30 Dec 2009, 23:16
Kjenner igjen situasjonen her, bare at supern ikke ler av oss eller blir så veldig fysisk, men kaller oss "prutonge, fisonge, drit og bajs" når han får beskjeder han ikke vil - som at nå er det leggetid. Er delvis inne på kajes linje - i tanken, men vi klarer ikke helt i praksis, for når supern er overtrøtt er det ikke så lett å få til noe samarbeid.

Mener å huske at Thinkerbell skrev et eller annet sted at dersom hennes barn ikke vil legge seg, så går hun og legger seg fordi hun er trøtt. Det blir litt i kajes gate - at alle legger seg og at det er noe som man trenger, markere det i stedet for å bare si det, liksom. Jeg har gjort det jeg også noen ganger når supern har holdt på å og jeg har vært stuptrøtt. Jeg har pusset tenner og lagt meg.

indiana
30 Dec 2009, 23:48
Jeg kan i alle fall skrive under på at når jeg er bare litt stressa med legging, eller er litt overklar for voksentid så tar leggingen dobbel så lang tid.. selv om vi har de vanlige rutinene.. utrolig hva de får med seg...

men når jeg ikke har det travelt eller bare koser oss i seng så ordner det seg..

Min jente skal alltid spise når hun skal legge seg, uansett om hun har fått mat...

Håper det ordner seg.. hadde en lang periode men sånn legging.. og det var ikke gøy..

Rivella
31 Dec 2009, 00:04
Takk for gode svar og sympatiklemmer. Det er veldig godt å kunne lufte slikt med dere :blomst:.

Jeg er enig med deg, meloni, i at Solkremen nok på et nivå skjønner hva som skjer, og bruker latter i et forsøk på å skape god stemning, og det er noe av det som føles så vanskelig også. Hvordan formidle at nå er vi interessert i samarbeid, ikke smiling, liksom?

Kanskje løsningen rett og slett er at vi går og legger oss vi også, ja. Ny variant, og jeg merker at det er litt vanskelig å skulle gi slipp på voksentid på kvelden, men alt for den gode sak (kort svar fordi jeg er trøtt nå, mer utfyllende i morgo).

Men jenter: Takk, det er så godt å ha dere!

katari
31 Dec 2009, 02:07
Jeg kan i alle fall skrive under på at når jeg er bare litt stressa med legging, eller er litt overklar for voksentid så tar leggingen dobbel så lang tid.. selv om vi har de vanlige rutinene.. utrolig hva de får med seg...

men når jeg ikke har det travelt eller bare koser oss i seng så ordner det seg..

Min jente skal alltid spise når hun skal legge seg, uansett om hun har fått mat...

Håper det ordner seg.. hadde en lang periode men sånn legging.. og det var ikke gøy..
sånn er det her og, selv om hun akkurat har spist, så har vi tatt på pysj og pusset tenner, ja da skjønner hun hva som er i ferd med å skje og skal drøye tiden med å si at hun vil ha mat. hun spiser den sjelden, så er bare for å drøye gitt. ellers vil hun ha all mulig drikke. men etter tannpuss har vi nå faktisk begynt og innføre KUN vann etter tannpuss. litt protest i starten men det går seg til.

her pusser H tennene selv enda.. det er ikke holdbart egentlig men jeg bare orker ikke hylskrik med at vi begge må holde henne nede med tvang og presse bærsten inn imunnen hennes for å få det til. på gode dager får vi lurt oss til en mer skikkelig puss med tull , sang og rim, men det er sjelden, og altfor ofte skipper vi hele ritualet fordi vi vet det blir hylskrik og da våkner minstemann glatt og da er det gående.

H må som regel gjennom en sånn rutinegreie før hun legger seg. først godt humør, så nattarutiner med pysj, tannpuss o.l. deretter mas om mat, så begynner bajastiden hvor hun skal gjøre alt vi ber henne ikke om å gjøre. så skal hun leke med alt hun har og får hun ikek lov begyunner det slå, klype,m sparke, slå. til slutt om vi ignorerer det meste av den oppførselen så roer hun seg selv ned og sovner i armkroken vår i sofaen.

men vi sliter jo med at hun ikke vil legge seg til og sove i egen seng. hverken med eller uten oss. så vi er ikke akkurat problemfrie vi heller. så jeg skal ikke komme med noen råd.. men litt trøst skal jeg sende deg!

jeg tror forresten forandringer kan føre til slikt jeg. her er det nok lillebrors adkomst som har en del og si for at hun ikke vil legge seg, samt noen ekle episoder med hysteriske anfall i forb. med legging.
:stryke:

Luan
02 Jan 2010, 20:54
Hvordan går det med leggingen?
Vi har som Kaje gått og lagt oss når han ikke vil legge seg, og da sovner han ganske greit.

Men den latteren har jeg ikke noe råd for...vi har det samme her hjemme. På storebror ser vi at det også blir en form for usikkerhet som kommer fram, han vet ikke helt hvordan han skal reagere i situasjonen og finner ut at å le er greit. Men det er vannvittig irriterende altså.
Du får all sympati fra meg Rivella for vond legging:klemse:

Noor
02 Jan 2010, 21:12
:klem: Jeg har dessverre ikke noen gode råd akkurat nå, bare masse sympati.

Jeg hadde igrunn tenkt å starte en tråd om det, men det hadde jammen du gjort alt. Vi her helt ute hva legging angår her også, det er stressende og ikke hyggelig. Jeg kjenner jeg gruer meg til hver eneste kveld nå. Vi har som dere prøvd alt, inkl tipset om å legge oss sammen. Ingenting funker. Gulljenta bare argumenterer med at hun ikke får sove, at hun har sovet (selv om hun ikke har) men at hun har fått mareritt og må få komme ned etc. Hun prøver ikke engang å sove, og leggingen tar opp til tre timer for tiden. I kveld har jeg, bestemt, båret henne opp, mens hun gråt og jeg var sint :bag: Mannen ligger der oppe nå, og hun sover overhodet ikke - jeg hører de bakser og diskuterer. Det er ikke rom for alt for mye uro i leggingen heller, så det at hun ligger der oppe og synger av full hals (som for henne er et alternativ) er uaktuelt, da får ikke hvirvel sove.

Edit: Nå kommer begge ned.

Masse om oss, men det er jo litt i samme gata. Skal følge denne tråden og håper på tips.

Stratos
02 Jan 2010, 21:50
Uff, det høres kjipt ut! :klemse:

Kan være jeg er helt på viddene nå, men hva med å la være å legge en kveld? Bare gjøre som dere pleier, og legge dere på ordentlig når det er tid for det? Kanskje ta en Jesper Juul-samtale, og overlate ansvaret for leggingen til barnet?

siemens
02 Jan 2010, 22:33
Jeg lurte på det i går, da supern etter en time med lesing fra meg stod opp igjen og hoppet i sofan. Men til slutt (etter kl 22), tok superfar ham med inn på soverommet til visse protester, men han sovnet veldig raskt. Så det ble nesten sånn at vi lot det være, men vi har ikke helt fått til noen juul-samtale med supern