PDA

Se full versjon : Hvordan unngå mas og kjefting?



Umuriel
23 Feb 2010, 23:55
Jeg trenger litt hjelp og forslag her. Dette gjelder særlig til eldstemann. Hvordan få ham til å høre etter og gjøre det han får beskjed om (er ikke snakk om militærkommandering altså) med en gang i stedet for at vi må mase og mase og til slutt ender det med irritasjon og kjefting på ham?

Absolutt alt kan være en kamp, enten det er lekser, kle på seg for å gå ut, skru av tven osv. Vi prøver å være i forkant slik at det han skal gjøre ikke komme brått på. Selv om det er meget forutsigbare morgener- kle på, spise, tannpuss, kle på ytterklær. Allikevel så må det mases og mases. Det er prøvd ut å velge å gjøre dette på den greie måten eller den dumme måten. Eks. Den greie måten er at han går på rommet og gjør lekser med en gang og så er det tid for å slappe av og kose oss etterpå. Den dumme måten er å trekke ut tiden ved å gjøre alt mulig annet og vi ender opp med å mase og mase og til slutt bli sinte. Den greie måten blir valgt, men det går ikke lange stunden før det det var glemt og vi er over i den dumme måten.

Av og til føler jeg at jeg ikke gjør annet enn å heve stemmen og kjefte. Og jeg har ikke lyst til dette! Det blir bare sur og lei stemning. Men du verden hvor frustrerene det er når det må gis beskjed haugevis av ganger for å få ham til å gå på badet og pusse tenner eller å ta på seg skoene! :banghead:

Jeg kunne forsåvidt ha skjønt det å velge å ikke høre beskjeder eller trekke ut tiden hadde det bare vært ved lekser og skolemorgener, men det kan like gjerne være når han skal gjøre seg klar til noe morsomt.

Jeg har tatt opp flere ganger med ham om han synes det er hyggelig når vi kjefter og det synes han ikke det er. Jeg har fortalt at det synes ikke jeg heller. Så blir vi enige om at hvis han da hører på hva vi sier så vi slipper å mase. Men dette kan være glemt bare et par minutter etter.

Jeg har t.o.m. brukt time-out! Ikke at det så ut til å hjelpe heller.

Så...Hvordan få oss ut av mase- og kjeftespiralen?

Stratos
24 Feb 2010, 08:17
Det er slitsomt å ha det sånn :klemse: Storebror er 9 år? Jeg tenker at du kanskje kan gi han ansvaret for dette selv. Hva tror du om det? Sette deg ned sammen med han eg dag og si at du beklager at det blir så mye mas med lekser, påkledning osv., og si at fra nå av gir du alt ansvaret for dette til han.

Jesper Juul skriver en del om å overlate ansvaret til barna, men husker ikke helt hvor. Jeg skal lete litt :)

Heliose
24 Feb 2010, 09:42
Nå har jeg ikke så store barn selv så jeg vet ikke om det funker. Men et tips kan være at dere gjør hver deres "lekser" sammen i et felles oppholdsrom. Husker fra jeg gikk på skolen at det ikke var noe problem å gjøre leksene ved kjøkkenbordet når pappa også satt der å jobbet med sine forelesninger. Så kunne vi småprate litt innimellom, eller spørre han om hjelp eller sitte der i parallell konsentrasjon. Men å sitte på rommet sitt å gjøre leksene var langte kjedeligere. Kanskje har du eller mannen din også noen papirarbeid dere burde få gjort, så kan dere få det unna samtidig.

Vel bare et lite innspill om lekser. Hvordan bli kvitt masinga vet jeg ikke. Men det virker som om den "how to talk to kids ....." boka kan funke fint for barn i skolealder.

indiana
24 Feb 2010, 10:06
Henger meg på de over. Jesper Juul... "fra lydighet til ansvar"!!

Genial bok, og det funker.

Bruker det på min jente på 6 år og det er ingen tvil om at når jeg gir henne ansvaret så går alt mye lettere! (det vil si, ikke mase eller gi beskjeder, selv når man har veeeeeeeeeeldig lyst fordi man stoler på at poden klarer det selv)!

Lykke til!

Umuriel
24 Feb 2010, 10:19
Indiana: Hva er din erfaring når det gjelder å gi henne ansvar for ting man må gjøre, f.eks komme seg tidsnok på skolen eller gjøre leksene?


Har bestilt boken "Fra lydighet til ansvarlighet" på biblioteket nå nettopp.

indiana
24 Feb 2010, 10:58
Akkurat på de områdende fungerer det supert... Jeg var s¨ååååååååå lei av å mase på henne fra kl. 7 på morgenen til hun skulle på skolen 8.15 for bare å oppdage at til tross for mas så rakk hun det akkurat med myyyyyye hjelp fra meg.

Så måtte jeg gjøre noe, for hun ble sur og jeg ble sur og resten av familien ble også sur.

Nå har jeg gitt henne ansvaret. 8.05 må hun begynne å kle på seg for å rekke skolen... men alt mellom vekking og til da ordner hun selv.

Jeg står opp, vekker henne og går ned å begynner å smøre mat. Så må det bare gå som det går. Noen ganger blir det dårlig tid til børsting av hår, andre ganger må hun hive i seg maten, men ikke en eneste dag har hun kommet for seint når hun selv har ansvaret for å passe tiden:)

Samme med lekser, når jeg maste hver dag så utsatte hun det eller "glemte" det, eller gjorde slurvete arbeid.

Men nå når hun har ansvaret selv for å starte (jeg bare veileder underveis) gjør hun mye bedre arbeid, er mye mer motivert for å løse oppgavene selv (les; lese selv, hun må stave mye enda)... og ikke minst.. hun er mye mer bevist på å disponere tiden selv.
Noen dager blir leksene gjort sent (pg.a besøk o.l), men hun gjør dem og det er tydelig at som oss så er det noen dager leksene må vike litt i tid for andre ting uten at det har betydning for resultatet.. når jeg maser derimot gjør hun leksene i protest og det blir dårlig arbeid, hun får ikke til, klager etc.

Lykke til!

Umuriel
24 Feb 2010, 12:05
Dette var godt å lese. Alt ser mye lysere ut nå. :)

calendula
24 Feb 2010, 12:53
akkurat dette sliter vi også med for tida. Det toppet seg for meg her en morgen da eldstepia satt på gulvet på badet og pratet med seg selv i en halv time uten å få klærne på seg. Jeg gir tusen beskjeder og hun sier jada...men klarer ikke å gjennomføre. Jeg VET jo at det ikke nytter å mase,men kjenner allikevel på det innvendige stresset når jeg ser på klokka om morgenen. For vi har rett og slett ikke tid til ballet øvelser, lange samtaler med seg selv eller å skifte sokker 5 ganger!!
I går lagde jeg en plakat til henne hvor det står kortfattet hva hun skal gjøre på morgenen(gå på badet-tisse-vaske ansiktet-kle på sokker 1tc etc)
Hun synes det var kjempestas og gledet seg veldig til å få ansvaret for morgenen selv. (hun finner selv fram klær til neste dag om kvelden og pakker sekken sin) Så jeg håper dette kan fungere og at jeg klarer å la være å mase.
Den boka av jesper juul skal jeg også bestille:)

Wanaagsan
24 Feb 2010, 13:17
Jeg holder òg på med "Fra lydighet til ansvarlighet" - etter noen andre inspirerende JJ-bøker. Og jeg har planer om å overlate mer og mer relevant ansvar til de eldste barna. Blir for mye masing her òg. Og når jeg først maser, så forventer jo de at de ikke trenger å reagere første gang...i tillegg til at de ikke føler ansvar for det.

Nå har begge klokke, som de holder på å bli kjent med. Målet er at de skal bli vant til å kle på seg til en viss tid osv. Problemet er at vi ikke går til samme tid hver dag, for én dag begynner jeg tidlig, og en annen dag begynner både jeg og skolejenten seinere. Så foreløpig må jeg hver dag si når de skal være ferdig med ditt og datt. Men litegrann mer ansvar har de i hvert fall fått.

Problemet mitt er vel at jeg ikke syns 1.klassingen er gammel nok til å ta ansvar for å legge maten i sekken. Jeg spør henne ikke om hun har gjort det før vi er på vei ut (i siste liten), men jeg spør. Jeg syns nok kanskje det er litt flaut om hun må ta den konsekvensen at hun ikke har mat på skolen en dag - og at læreren ser at vi ikke har sendt med henne mat... Tror kanskje jeg mener at hun er stor nok til å måtte huske maten sjøl, men at jeg ser for meg at lærerne ikke er enig...kanskje? Nei, jeg vet ikke helt. Må tenke litt mer over det...

Et annet problem er at barnehagebarnas somling bare gir meg konsekvenser - det er jeg som kommer for seint på jobb. De kan komme i barnehagen når det passer dem, egentlig. Så de kan ikke lære ved å se hvilke konsekvenser somlingen gir. De må fortelles det. Og de kan forstå det (ja, kanskje ikke 2-åringen...), men de må være velvillig instilt sjøl om de har stått opp med feil fot først, for det er ikke egenmotiverende i seg sjøl, på en måte...

Løsningen er i hvert fall ikke å klage over at barnet ikke tar ansvar når man er i situasjonen (det husker jeg min mor gjorde av og til - utrolig irriterende - jeg fikk ikke lyst til å samarbeide). Ansvarsfordeling kan man snakke om når man har tid til det.