PDA

Se full versjon : Juul om det å ha plikter, om lommepenger og delaktighet.



kaje
28 Feb 2010, 19:37
Jeg husker vi dikuterte flittig barn og husarbeide her for en stund siden.
Nå kom jeg over denne, og jeg syns den er så god:

(dere må sikkert logge inn for å lese altså)

http://www.famlab.no/vis_artikkel.asp?AjrDcmntId=411

Godeste moralfilosofen Juul, tenker jeg :)
Hva tenker dere?

Eple
28 Feb 2010, 19:53
Ps Kaje- denne er kun synlig om man er logget inn på famlab.

Skal logge meg inn og lese den;)

kaje
28 Feb 2010, 20:12
Ja, kjære Eple :) Det var det jeg mente når jeg skrev at "(dere må sikkert logge inn for å lese altså)"

Thi, hi - godt det er flere enn meg som kan lese litt fort iblant:hjerteballong:

Eple
28 Feb 2010, 20:14
Ha ha ha! Jeg leser fort ja:fnis:

Grunnen er ganske enkel at jeg er superkvalm etter å ha vært i bursdagsbesøk. Sitter her litt grønn i fjeset og ikke leser kun overfladisk:bag:

kaje
28 Feb 2010, 20:17
Ha ha ha! Jeg leser fort ja:fnis:

Grunnen er ganske enkel at jeg er superkvalm etter å ha vært i bursdagsbesøk. Sitter her litt grønn i fjeset og ikke leser kun overfladisk:bag:


Trøste Eple som ikke klarte si nei til for mye kake :stryke: (Hihi altså - egentlig ikke mye empati i meg nå -jeg fikk skikkelig lyst på for mye kake!)

meloni
28 Feb 2010, 21:13
Jeg tenker at det han sier er logisk og fornuftig. Og så tenker jeg at jeg er oppvokst så annerledes at jeg ikke helt klarer å skifte tankesettet mitt over natten, men jeg er glad for at det er en stund frem til noen kommer til å snakke om plikter her hjemme - vi har tid til å begynne med blanke ark!

kaje
28 Feb 2010, 22:03
Spennede, meloni :jupp: Det du sier om tid til refleksjon ved ønske om endring er så viktig, tenker jeg.
Og ja - blanke ark er jammen deilig.

hurramegrundt
28 Feb 2010, 22:23
Denne er god! Har jeg lest den før? Den er ikke helt ny?

Jeg er oppvokst med lite faste plikter, og etterlyste det selv etterhvert. De siste årene jeg bodde hjemme hadde jeg flere store faste oppgaver, og fikk mer i lommepenger/lønn enn søstrene mine. En liste over hva vi kunne gjøre for ekstra penger hadde vi også. Det synes jeg var en lur fremgangsmåte fra foreldrene mine, jeg hadde følelsen av å bidra til fellesskapet der jeg bodde. Samtidig ble jeg litt ensrettet i at jeg ikke hjalp til så mye med andre ting, det merket jeg godt da jeg flyttet for meg selv og plutselig måtte gjøre alt. Men de fleste har vel en sånn opplevelse når de flytter for seg selv.

Jeg kan ikke se for meg at det blir naturlig med faste plikter for gutta her, til det er jeg og mannen litt for ustrukturerte og husarbeidet litt for tilfeldig utført. :knegg: Så denne artikkelen passer meg utmerket. Jeg vil gjerne ha barn som er villig til å hjelpe meg når jeg først setter i gang - eller enda bedre barn som gjør en innsats når jeg helst vil slippe. :knegg:

Cleopatra
28 Feb 2010, 23:18
Mine barn har ingen plikter, men de gjør masse for det. :nikker:

Det Juul glemmer eller ikke vet noe om - er at alle barn er oppvokst til å arbeide, å leke er også barnets arbeid.

Når barnet "støvsuger" eller vasker, putter ting på plass, vasker seg selv, kler på seg selv, hjelper andre, jobber i hagen - så gjør barnet det på sin egen lekne måte.
Barn imiterer de voksne og lærer hvordan ting gjøres..
De vil delta og gjør det på sine premisser.

Mine barn får delta i ett naturlig fellesskap, hvor de gjør mange ting selv og liker det.
Jeg tror heller ikke de kommer til å ha faste plikter i tenårene, vi får se når den tiden kommer..

Jeg tror ikke at det godt for ett barn å få alt servert og aldri bidra, bare ta imot. Barn er som oss, vi er skapt til å arbeide.

hurramegrundt
28 Feb 2010, 23:20
For meg høres det ut som om du og Juul er helt enige, Cleopatra. :barn:

Cleopatra
28 Feb 2010, 23:24
For meg høres det ut som om du og Juul er helt enige, Cleopatra. :barn:
*ammetåke*

Luan
01 Mar 2010, 10:55
Jeg tenker at det han sier er logisk og fornuftig. Og så tenker jeg at jeg er oppvokst så annerledes at jeg ikke helt klarer å skifte tankesettet mitt over natten, men jeg er glad for at det er en stund frem til noen kommer til å snakke om plikter her hjemme - vi har tid til å begynne med blanke ark!

Jeg har det på samme måte:nikker:

Moder'n
01 Mar 2010, 11:44
Hva tenker dere?

Jeg tenker at den godeste Jesper Juul ikke har hatt en 17-årig stedatter. Det tenker nå jeg da. Jeg er visst preget at de siste dagers hendelser på heimefronten, men skal prøve å formulere litt likevel.

Påstanden om at barn etter et par-tre måneder uten krav om plikter helt av seg selv vil begynne å hjelpe til, det tror jeg rett og slett ikke på.

Jeg syns det er godt å lese om det fine menneskesynet som JJ har - blant annet troen på at ingen mennesker ønsker å være gratispassasjer. At man ønsker å gi sin skjerv til fellesskapet. Jeg er vokst opp med foreldre som alltid har hatt et godt og positivt syn på andre mennesker og som aldri sa stygge ting om andre, så det vekker alltid gjensynsglede for meg å se et positivt menneskesyn.

Men virkeligheten er en annen. Det jeg ser hjemme hos oss er dessverre en ekstremt selvopptatt og egoistisk 17-åring som - når jeg ber henne hjelpe lillesøster med språklekser én gang i uka (et språk verken jeg eller mannen kan) - totalt setter seg på bakbeina. For hun vet jo ikke om hun er hjemme da, og dessuten så tror hun ikke lillesøster trenger hjelp, og en haug med andre unnskyldninger. Og når jeg da spør om det er andre ting hun kan hjelpe til med hjemme - for eksempel lage middag - så er det visst fryktelig vanskelig det også.

For hun har jo sine ting hun må gjøre. Og er det ikke uansett slik at jeg er hjemmeværende? Jeg har da plenty av tid til å gjøre alt mulig jeg som ikke engang jobber.

Nei, jeg kjenner at selv om jeg i teorien er enig med JJ, så føler jeg ikke det er mye å hente i artikkelen du henviser til, kaje, og som jeg har lest mange ganger før. Det eneste jeg sitter igjen med er følelsen av at vi som far og stemor har feilet, selv om vi virkelig har prøvd. Det er ingen god følelse.

Stratos
01 Mar 2010, 11:47
Likte den! Jeg er oppvokst på gård, og var vant til å hjelpe til fordi det trengtes. Vi hadde ikke faste plikter bare for å ha plikter liksom. Vi hjalp til med å hente stein (gud, så kjedelig!), stå i siloen, sette poteter, hente poteter osv. Ikke så mye innearbeid da, men det ble mer etter hvert når vi så at mor ble sliten av det. Jeg er heller ikke vant med lommepenger. Vi fikk det vi trengte når vi trengte det. Men så er jeg oppvokst i fjellheimen, med butikk utenfor gåavstand da, så jeg slapp å bli fristet av så mye. Herregud, så eksotisk det høres ut :knegg:

Det jeg prøver å si er vel at det med lommepenger og plikter er ganske fjernt for meg, derfor ble jeg glad for å lese dette ;)

hurramegrundt
01 Mar 2010, 12:04
Jeg tenker at den godeste Jesper Juul ikke har hatt en 17-årig stedatter.

Det har du jo helt rett i.

Også tenker jeg at 17 er en umulig alder for å måle foreldres suksess. Det er en alder hvor alt kan slå alle veier, rett og slett. Juulske betraktninger kan nok funke på noen, men slett ikke på alle. Juul har vel skrevet en del om tenåringer også? Er det noe der som kan hjelpe deg, tror du? Det meste handler vel om at du faktisk ikke får gjort så mye mer, såvidt jeg husker... :sparke: men at løpet ikke er kjørt for at det kommer en ålreit voksen ut i andre enden.

Eple
01 Mar 2010, 12:26
Men Modern- kan det ikke være at hun reagerer som hun gjør nettopp fordi hun har sin bagasje til hinder for "vanlig kommunikasjon"?

Jeg tenker at om barn har opplevelser som former dem negativt så blir dialogen enda mer viktig enn grenser og regler. For det blir jo likt det man kaller trassalder hos små barn- bare at det er en ungdom som eier den. Og om man tenker at "trassalderbarn" ikke nødvendigvis stritter i mot fordi de ikke vil samarbeide, men at de kjemper for sin egen integritet(?) Kanskje har bonusjenta di mye hun må prøve å rette opp fra før hun kom til deg?

Og en annen ting- det er vel ikke slik at mennesker som skriver bøker om forskjellige tema innen feks familieliv må ha opplevd alle former for familiekonstellasjoner for å bli tatt på alvor? Må helsesøster ha egne barn for at man skal høre på henne feks?

Cleopatra
01 Mar 2010, 13:46
Og en annen ting- det er vel ikke slik at mennesker som skriver bøker om forskjellige tema innen feks familieliv må ha opplevd alle former for familiekonstellasjoner for å bli tatt på alvor?
Må helsesøster ha egne barn for at man skal høre på henne feks?

Nei, men det hjelper om HS har egne barn, klart det! :nikker:
Jeg har tro på at man bør uttale seg om ting man har greie på, alle kan ikke være god på alt.
Mødre vet mer om barn, enn kvinner som ikke har barn.
Du kan ikke forestille deg hvordan det er å føde, før du har gjort det selv. Du vet ikke hvordan det er å få barn, før du får ett selv.

JJ har god teori på mye, men det er ikke alt som er like enkelt i praksis..
Det er jo stor forskjell på teori og praksis, og spesielt når vi snakker om mennesker, ulike typer mennesker.
Da blir det lett å komme opp med en mal på hvordan man skal te seg, og fører det ikke frem - er det oss foreldre som har SKYLDEN.

Vi må bare komme til - at å bygge opp gode relasjoner tar lang tid,
det er mye jobb og man oppnår kanskje aldri de tingene vi hadde ønsket. Men livet går likevel videre..

Modern - eldstedattera kommer nok til å å "bedre" seg med årene når hun blir voksen.
Noen er ufordragelige i alle tenårene, og vips så er de plutselig oppegående og ser andre enn seg selv.:stryke:

Moder'n
01 Mar 2010, 14:39
Og en annen ting- det er vel ikke slik at mennesker som skriver bøker om forskjellige tema innen feks familieliv må ha opplevd alle former for familiekonstellasjoner for å bli tatt på alvor? Må helsesøster ha egne barn for at man skal høre på henne feks?

Dette med at JJ ikke har hatt en 17-årig stedatter var et retorisk grep, Eple. Selvsagt mener jeg ikke at man må ha vært gjennom alle familiekonstellasjoner før man kan gi råd og tips. Men saken er uansett at JJ opptrer ikke som en tilfeldig forbipasserende. Han er en profesjonell som tross alt gir tips og råd til alle. Jeg har ikke sett at han for eksempel sier rådene ikke skal kunne brukes på barn som er krenket mer enn normalt. Eller forsåvidt at det ikke vil fungere for innvandrermødre som ringer barnevernet og er bekymret for at datteren er alkoholiker siden hun har drukket alkohol de to siste fredagene. (Så dere det programmet?)

Han gir universelle råd. Til alle foreldre. Og disse rådene framstår på mange vis som enkle. Gjør "ditt", og så vil du etterhvert oppleve "datt". Og logikken tilsier at om du ikke opplever "datt", ja, så har du ikke vært flink nok til å gjøre "ditt".

Jeg har sett at ukepenger er eneste måten å få 17-åringen til å gjøre noe som helst hjemme. Vi har snakket og snakket og snakket med henne, men det har virkelig ikke fungert. Hennes egenmotivasjon er nærmest fraværende. Ja, selvsagt kan det ha noe med hennes oppvekst å gjøre, men hun har tross alt bodd eksklusivt hos oss i over halvannet år. Hun burde i det minste ha beveget seg i retning av at hun så ut til å klare å se andre enn seg selv. Men det har hun altså ikke klart.

Hva vil jeg egentlig fram til? Jo, jeg syns JJ har et godt og fint menneskesyn. Men jeg tror ikke det alltid vil være slik at mennesker vil leve opp til dette menneskesynet. Kanskje det, som både Cleopatra og hurramegrundt er inne på, er slik at i enkelte perioder er det ingenting som vil fungere. Og det har ingenting med hva foreldre har sagt eller gjort. Det er bare slik verden er. Spesielt i tenårene (men selvsagt også i andre faser i livet) er det kanskje rett og slett slik at enkelte mennesker er ikke mottakelig. Enkelt og greit.

Så jeg savner et avsnitt til slutt i Juuls artikkel. Et avsnitt som sier noe om at noen ganger kan man som foresatte være så empatiske, forståelsesfulle, ikkekrenkende og tydelige man bare vil. Men likevel kan det altså være slik at det bare ikke går an å nå inn til tenåringen. I denne fasen må man bare innse at det er slik det er. Ta imot det gode når det skjer og ignorer som best det som er negativt. Vær så lite krenkende som du kan. Det vil komme gode dager seinere hvor du vil kunne høste av disse kornene du har sådd. Det bare ser ikke slik ut akkurat nå.

Et slikt avsnitt til slutt tror jeg hadde gjort hele artikkelen mer spiselig. I alle fall for meg personlig. :blomsterfjes:

Jeano
02 Mar 2010, 00:08
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si her jeg.
Jeg hadde ingen plikter da jeg var barn. Mamma så helst at jeg ryddet rommet, men jeg gjorde det ikke. Eller jo jeg hadde en magisk måte å rydde på, ett magisk teppe.
For jeg ryddet alt bort i et hjørne la teppe over og dagen etter var alt på sin faste plass;)

Jeg spurte alldrig om å få oppgaver i huset, så dette virker nok ikke på alle barn.

En ting som hjelper her er å ha to store jenter som får oppgaver og to små som ikke får det enda. For de to små har sååå lyst til å hjelpe til. Jeg skulle filmet hvordan vi vasker huset vårt altså. 6 stk med hver sin klut i forskjellige varianter:fnis:

siemens
02 Mar 2010, 11:03
Nå har jeg omsider lest artikkelen jeg også, må ha tid til å konsumere - går litt saktere enn vanlig, kjenner jeg ;)

Jeg tror helt klart - som Eple skriver - at man kan ha en tenåringstrassalder, jeg hadde det selv på det viset at jeg hjalp heller ikke til hjemme. Det var uhyre vanskelig å be meg om noe. Jeg hadde ingen faste plikter, men ble spurt om litt arbeidsoppgaver nå og da. Hatet å gjøre dem, hatet å støvsuge, hatet å rydde (ryddet aldri rommet mitt en periode, så jeg fant igjen råtne epler under en haug med papirer, fint), hatet å ta ut av oppvaskmaskinen. Tror jeg drev min mor til et mildt vanvidd en periode. Men etterhvert kom følelsen av at dette ikke var riktig, og jeg begynte å gjøre ting av meg selv mot slutten av videregåendetiden. Før da gjemte jeg meg- som din 17-åring - bak alt annet jeg hadde å gjøre, masse fritidsaktiviteter og skolearbeid, jeg hadde jo nok med det, liksom.

En 17-åring trenger slettes ikke være "moden nok" og se dette at man må være med og dra lasset, tenker jeg. Uavhengig av evt. tidligere krenkelser og at dere er en "ste-familie". Jeg kjenner i hvert fall helt klart igjen kommunikasjonen som Juul beskrev, truslene om å flytte, jeg hjalp til "i fjor" etc etc etc. Så jeg lærte mye av å lese denne artikkelen nå og se det utenfra (og hvor fæl jeg var selv...). Og sånn sett har jeg fått noen tips til hvordan forsøke å kommunisere når jeg står på "andre siden" ;) Jeg får litt følelsen av at det at du er hjemme er det som setter spikern i kista for en hver diskusjon, Modern. Klart hun ikke trenger å gjøre noe da!

Vet ikke om dette ble noe lurt, men det var min spontane refleksjon i ammetåken (den skal jeg bruke for hva det er verdt, hehe)

kaje
02 Mar 2010, 14:03
Forstår godt du blir frustrert, Moder`n. Det vil si - jeg har gått noen runder med meg selv, før jeg virkelig forstod, men jeg tror jeg er der nå. :nikker: Her gikk jeg og rev meg i håret over håpløse Moder`n som ikke kjøper alt jeg legger ut... Neida det var ikke slik men... :fnis: jeg kom på en ting jeg gjerne vil fortelle:
Storebror var 8 år omtrent. Allerede da var han lei skolen. De andre barna bevret av skolelyst men min gutt ville bare en ting i hele verden, og det var å sparke fotball. Alt annet var uvesentligheter for gutten min - han som skulle bli en stjerne i Manchester.
Jeg strakk meg og strakk meg. Mens andre mammaer satt med avisa og kaffekoppen mens barna bevret av lekselyst, bokstaver og tall, så sprang jeg rundt på plenen etter en ball. Dag ut og dag inn. Jeg jobbet som ett uvær for å putte gangetabeller og alfabetet inn i guttens ballek - det var eneste måte og eneste vei inn jeg kunne finne for han. Jeg trengte fokusere på to ting - vår relasjon og lærelyst for han.
Så husker jeg at jeg ville lese mere - for å finne hjelp og løsninger for oss. Jeg kjøpte "Ditt kompetente barn" og kastet meg ut i det. Vel - jeg ble helt knust. :leiseg: Jeg husker det så godt - inni meg ble det svart av en følelse av tilkortkommethet. Så fikk jeg "Andre måter" av Erik Sigsgard - han som senere har skrevet "Kjeft mindre" - og den satt :hjertebank: Det samme grunnsynet med likeverd og gjensidig respekt men den traff oss så mye bedre der vi var i vårt liv - og den ga meg så mye mere.
Og slik er det vel med litteratur - er det ikke? For å gi mening trenger det treffe der vi er. Og det er vel ikke husarbeid for 17 åringen som er det viktigste hjemme hos dere om dagen? Når storebror var 17 hadde iallefall vi mer enn nok med å holde relasjon og kontakt mellom oss. Men så er også oppdragelsesbiten vel over når barna våre er 17 altså. Det kan være mere enn nok å forsøke bevare grensene våre, og relasjonen. Kanskje artikkelen er mer inspirerende mtp snuppa di? Når jeg var 17 var jeg flyttet for meg selv og kunne endelig leve i frihet - og jeg husker hvilken berusende lykkeopplevelse det var. Når storebror var 17 rev jeg meg i håret i fortvilelse, og følte at jeg hadde gjort alt galt. :leiseg: Den samme gutten er nå en kjekk ung mann som sorterer søppel og mestrer så fint å bo for seg selv.
Så ift henne er det kanskje andre artikler som føles bedre i Moder`n sin mage, det forstår jeg godt.