PDA

Se full versjon : Jeg trenger gode svar når jeg møter følgende spm.



lykkeliky
24 Mar 2010, 13:05
jeg kan vel kanskje kalles langtidsammer?! Eller snart i allefall og i hvertfall i følge svigermor!! Jenta mi er 13 mnd og er enda ivrig på puppen.

Jeg møter meg selv litt i døra noen ganger når jeg diskuterer (jeg svarer kort og avvisende fordi jeg egentlig ikke har noe godt svar...) med bl.a svigermor. Egentlig diskuterer vi jo ikke men hun skal alltid nevne og mene noe om puppinga vi driver med...

Jeg har drøyd å innføre kumelk da pappaen har allergi (for melkeproteinet) og lillemor tidlig visste tegn til intoleranse. Dermed var mm redningen da hun var liten. Sa til svigermor at ingen barn hverken allergikere eller ikke innføres for melk noe særlig før ettårsalder. Nå har jeg derimot prøvd med litt kumelk om kveldene for å se reaksjonen og det virker til å gå fint for lillemor, hun koser seg med ei lita flaske etter kveldsmaten og får deretter pupp før hun skal sove.

Da fikk svigermor blod på tann... "da kan du jo bare gi henne mer kumelk nå da og slutte å amme" Jeg sier at hun har godt av mm selvom hun får kumelk i tillegg... det går ikke inn hos svigermor.

Og så sover ikke lillemor, hun har enda ikke sovet en natt og er absolutt ingen soveunge. Det mener "alle" at kommer av at hun får pupp om natta. Vi har virkelig prøvd å avvenne om natta og hatt en stri periode leeenge pga dette og har nå endt med å amme 2 ggr hver natt noe som fungerer fint. Men hun kan jo ikke sove hos besteforeldrene... ikke er hun klar for det heller for hun er veldig mammadalt og blir veldig usikker på soving osv bare noen andre skal passe henne en kveld her hos oss... og det skylder alle på at er ammingens skyld...

Hva kan jeg svare for å gi gode svar som har litt hold?! Er alt styret med soving osv ammingen skyld?!

Silence
24 Mar 2010, 13:19
Bare et kjapt svar før jeg stikker videre ;)

Om de får pupp på natta trenger ikke å ha betydning for nattesøvnen. Skjura spyttet ut puppen da hun var 14 mnd. Hun sov sin første hele natt da hun var 3 år. Fortsatt våkner hun om natta, men da sovner hun uten at vi trenger å gjøre noe.

WHO anbefaler morsmelk i 2 år. I Norge anbefaler helsemyndighetene kun i 1 år. Jeg kan tenke meg det har sammenheng med yrkesaktive mødre, uten at jeg har noe belegg for å synse om det :flau:

Morsmelk er spesialtilpasset menneskebarn. Kumelk er spesialtilpasset kalver.

lirypa
24 Mar 2010, 13:22
Vet du at hun ikke kan overnatte hos besteforeldre? Jeg nattammet, men når hun hadde barnevakt sov hun stort sett gjennom natten eller aksepterte flaske helt fint.

Thinkerbell
24 Mar 2010, 13:26
"Vårt barn, våre valg." Jeg vet at det ikke er så enkelt, men av og til må hun kanskje ha ting i klartekst?

lykkeliky
24 Mar 2010, 13:27
hun vil ikke være hos noen for kortere perioder på dagtid engang. Og om bestemødrene prøver å legge henne når de er barnevakt her går det helt skeis. Så jeg "vet" at hun kommer til å hyle og gråte om hun sover borte (svigermor hadde henne hos seg en lang kveld når vi var borte. Hun bor i nabohuset) og det endte med bare gråt over lang tid og ungen var helt fra seg når jeg hentet henne og tok henne med hjem. (jeg sa til svigermor at hun skulle ringe om hun ikke fikk roet henne men iflg svigermor har ikke unger vondt av å skrike litt) og jeg vet at de ikke kommer til å si ifra om det da skulle bli sånn at hun bare skriker... hun skriker og roer seg ikke uten puppen her hjemme heller selvom pappaen tar henne. Nå har vi klart å få henne til å akseptere at det ikke er pupp mellom 23 og 05.... flaske vil hun ikke ha.... jeg "latet" som om jeg var borte en helg for å la pappen ordne nettene helt alene. lukket alle dørene og lot han gi flaske og kos, de sov ikke noe noen av de!!! bare bittelitt i mellom gråtetoktene...

Snuskerusk
24 Mar 2010, 13:35
Egentlig har de jo ingenting med det. Det er deg/din families valg, og så lenge dere har det fint, så burde de jo bare være glade.

Små barn har et annet sovemønster enn voksne, og det er slettes ikke sikkert at kutt i nattpupp gir mer sammenhengende søvn.

Har du forresten lest artikkelen om langtidsamming hos Ammehjelpa (tror og minnes de har en sånn en), da vil du kanskje få litt mere argumenter, om du føler du trenger det.

Og forresten så ammer jeg jentene enda både natt og dag (de fylte 2 i nov).

Snuskerusk
24 Mar 2010, 13:37
Og forresten, om dere vet at litja ikke er trygg å være borte, så er det dere som bestemmer, ikke bestemødre og alle andre. Skjønner de gjerne vil ha barnebarn på besøk, men det bør ikke gå foran barna tenker jeg. Det kommer alltids en dag.

Moder'n
24 Mar 2010, 13:57
Heisann lykkeliky, og velkommen til oss.

Hvorfor vil du kutte nattammingen? For at jenta di skal få bedre nattesøvn? For det trenger slett ikke å skje. Mange barn fortsetter å våkne opp på natta lenge etter at man har sluttet med nattamming.

Nattamming er noe bare du, barnet ditt og eventuelt pappa'n har noe med. Andre har så absolutt ikke noe med å kommentere dette uten at du ber om det. At du skal kutte nattamming for at jenta di skal kunne overnatte hos andre syns jeg virker noe rart. Hvis jenta er klar for å sove uten deg (noe du tross alt sier hun ikke er!), så har ikke puppen noe å si.

Når jenta er klar og trygg på de hun skal overnatte hos, vil det sannsynligvis gå helt fint å overnatte hos mennesker som ser hennes behov og eventuelt kan trøste henne om hun blir lei seg. Nattamming eller ei.

Nå ser jeg at du har skrevet litt mer etter at jeg begynte på innlegget mitt. Jeg tenker at jenta di ikke er helt klar for svigermoren din, jeg. Snuppa mi var litt over ett år da jeg og mannen var på en operaforestilling som varte til rundt midnatt. På det tidspunktet ammet jeg snuppa i søvn hver kveld, i tillegg til amming på natta. Vi forlot snuppa i våken tilstand, og jeg regnet med at hun kom til å være våken - og trist og lei - når vi kom hjem. Men da vi kom hjem hadde mamma og pappa klart å lirke snuppa i søvn når de så at hun begynte å bli trøtt. Selvsagt var hun ikke stelt og pusset tenner på og sånn, men slikt blir jo bagateller.

Filakia
24 Mar 2010, 13:58
Du kan jo laste ned brosjyren Anbefalinger for spedbarnsernæring (http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00001/IS-1019__1971a.pdf) fra Statens råd for ernæring - eller skaffe papirutgaven (http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/rapporter/anbefalinger_for_spedbarnsern_ring_15542) av denne. Dette er råd som er basert på WHOs anbefalinger. Se f.eks. side 13 og 16. (Jeg har ikke lest hele selv, så se også videre utover i brosjyren.)

lykkeliky
24 Mar 2010, 14:09
Grunnen til at vi prøvde å kutte ned på nattammingen var at vi håpte at hun ville sove mer om nettene da? Hun sover faktisk enda mindre i perioder hvor hun får amme hyppig om nettene (virker som om hun raskt får vanen på tidspunt og at da er det ammetid istedenfor sovetid?!) men nå syns jeg det fungerer fint for alle at hun spsier 2 ggr om natta (selvsagt får hun om hun asbolutt ikke roer seg selvom det ikke inngår i de faste 2 ggr hun spsier også bedre og er i bedre humør om dagen om hun ikke har ammet hele natten.

jeg føler meg trygg på våre valg ang sove borte osv. Og jeg tror bestemødrene har funnet det litt ut selv etter at de veldig eplekjekke kom å skulle sitte barnevakt og klare å legge lillemor uten oss men måtte innse at det ikke går... men jeg er så lei av å alltid høre noen kommentarer om dette fordi de mener at det er min skyld siden jeg da ammer enda. Men jeg mener jo ikke det. Jeg skulle bare ønske jeg hadde noen gode svar. At kumelk er for kalver og mm for babyer osv vil nok ikke roe kommentarene gitt :(

Hittil har jeg spilt litt på at legen sier at hun skal få mm så lenge som mulig da hun ikke tåler kumelk (som jo var riktig) men nå som hun nå da kan kombinere har jeg ikke så godt svar på at jeg fremdeles vil amme. Jeg bare sier at jeg ønsker å amme fram mot toåralder om lillemor ikke selv bestemmer at hun ikke vil ha mer pupp.. og da kommer kommentarene og himlinga med øynene om at da kan jeg takke meg selv for at jeg ikke får sove en hel natt osv.... Jeg mener at man skal møte barna og forstå deres behov og ikke overse de. Jeg mener ikke at man da tvert skal gi etter for det barnet ønsker men det er stor forskjell om lillemor gråter tappert etter pupp mens pappa bærer og trøster og forklarer at meieriet er stengt fordi mamma må sove og hun kan få vann på flaska. Enn at svigermor/mamma lar henne skrike fordi de skal kurere puppegalskapen...

isleofview
24 Mar 2010, 14:10
Morsmelk er spesialtilpasset menneskebarn. Kumelk er spesialtilpasset kalver.

:konge::konge::konge::konge::konge::konge:

Jeg har kommet frem til at jeg ikke trenger noen "klare svar" for det er mitt liv, mine barn og mine erfaringer, hun/de fikk lov til å gjøre slik de syntes var best - og prøve/feile på sin sti, så må vi få lov til det samme.
Når det gjelder barneoppdragelse er ALLE forskjellige allikevel. Det er jo pinadøe på linje med politikk og religion, nytter ikke å diskutere. Bare å akseptere.

Lykke til, jeg strir med samme innstilling fra min familie ang. både amming, soving, spising og oppdragelse. ;)

kaje
24 Mar 2010, 14:28
Hvis du kjenner det er rett for dere å fortsette så kan du si helhhjertet ja til dere begge i forhold til dette, tenker jeg. Smile trygt og godt ved spørsmål, fortell gjerne at du gjør det fordi du ønsker det, fordi du nyter det og er helt sikker på at det er det aller beste for dere. Dere får ikke denne tiden tilbake, bare akkurat nå kan dere nyte akkurat denne tiden sammen. Hvis du trenger gode argumenter å slenge på så har du fått så mange fine her, syns jeg. :jupp:

Du finner også mye fint på www.ammehjelpen.no (http://www.ammehjelpen.no) - og i forhold til søvn syns jeg disse sidene er fine www.sovlillebaby.no (http://www.sovlillebaby.no).

Jeg ammet også våres lillebap når han var på alder med snuppa di, og jeg husker tankene så godt - vil han sove bedre uten brystet, tro? Jeg valgte å fortsette en god stund til, og er så glad for det. I forhold til våres Lillebap kan jeg helhjertet fortelle at han ammet mye i perioder og sov lite av andre årsaker enn selve ammingen. Ammingen var trøst fordi han ikke sov, og årsakene til søvnen var andre ting - som vekst, uro knytet til det, tenner, drømmer, utvikling, kommende forkjølelser, endringer i livet, og rett og slett det at hans søvnmønster var anerledes enn mitt. Vi fokuserte på det at vi alle skulle få så mye søvn som mulig. Vi fikk det ved å være fleksible - ha flere sovesteder - slik at mannen kunn legge seg i annen seng ved behov, og Lillebap sov der han sov best - hos meg.

Nå er Lillebap fire år og vi alle sover godt. Men ikke alltid altså - fremdeles trenger han oss om natten i perioder. Jeg tenker det er helt naturlig jeg. Og så tenker jeg at det aller viktigste for oss er søvnglede og trygghet - alt annet får vike ift disse målene.

Dette var hva som føltes rett for oss - hva som er rett for dere kjenner bare dere til, tenker jeg. Men hjertelig velkommen inn hit :hjerteballong:
Og du - aller aller mest vil jeg sende deg en stor styrkende klem. Jeg husker så godt trøttheten den perioden dere er i nå. Håper dere snart får mere sammenhengende søvn, allemannalle :klem:

Silence
24 Mar 2010, 15:11
Og forresten, om dere vet at litja ikke er trygg å være borte, så er det dere som bestemmer, ikke bestemødre og alle andre. Skjønner de gjerne vil ha barnebarn på besøk, men det bør ikke gå foran barna tenker jeg. Det kommer alltids en dag.

Hun har jo nettopp blitt 1 år! Noen barn har lettere for å bli trygge på folk, andre ikke. Jeg syns det er godt at du lytter til hva barnet ditt sier. Tiden da hun er klar for å møte verden uten dere, kommer tidsnok. Og den kommer kanskje fortere om dere lytter til de behovene hun sier så godt i fra om. Skjura bruker lang tid på å bli trygg hos andre. Jeg er så uendelig glad for at vi har valgt å lytte til dette. Nå er hun mye tryggere enn vi kunne drømt om. Vær glad dere har et barn som er tydelig på sine behov. Personlig syns jeg det er vanskeligere andre veien. Med barn som ikke klarer å formidle følelsene og behovene sine.


Hvis du kjenner det er rett for dere å fortsette så kan du si helhhjertet ja til dere begge i forhold til dette, tenker jeg. Smile trygt og godt ved spørsmål, fortell gjerne at du gjør det fordi du ønsker det, fordi du nyter det og er helt sikker på at det er det aller beste for dere. Dere får ikke denne tiden tilbake, bare akkurat nå kan dere nyte akkurat denne tiden sammen.

:nemlig: Men skjønner godt at det er vanskelig å "forsvare" sine valg ovenfor generasjonen over oss. På mange måter føles det som en kritikk mot måten DE har gjort det på...

Noor
24 Mar 2010, 15:25
Bare kort innpå her nå.

Hun minner meg om vår eldste jente. Hun likte heller ikke så godt å bli passet av andre og hun trengte meg veldig. Hun var ikke så glad i fremmede - trengte oss veldig.

Hun var hjemme til hun var 2,5 år fordi vi syntes hun trengte det - og fordi jeg hadde mulighet til det. Og første gang hun overnattet borte var da hun var 20 mnd, og neste gang deretter var hun 2 år (i forbindelse med fødselen til hvirvel).

Hun trengte tiden. Nå er hun trygg og fin og tør masse, men det har tatt tid.

Vi nattammet lenge også, men avvendte på natt da hun var ca 1,5 år gammel. Da var jeg gravid igjen og trengte det. Dvs. avvente fra pupp. Men hun fortsatte å våkne hele andre leveår, og da fikk hun melk på flaske. Fortsatt kan hun våkne men da kommer hun bare inn til oss. Sånn har det vært de siste to årene.

Min erfaring er at det er lurt å lytte til seg selv og til barnet. Prøv bare å følge henne. Av og til kan dere forsøke å "dytte" henne litt fremover - og er hun klar for det så er hun med, men er hun ikke klar vil hun nok si fra,. Da tror jeg det enkleste er å vente til hun er klar.

Jeg fant mye støtte i boka til dr. Sears: Parenting the fussy baby and high-need child.

Moder'n
24 Mar 2010, 15:40
Min erfaring er at det er lurt å lytte til seg selv og til barnet.

:jupp: Akkurat dette er så utrolig viktig. Den dagen du er klar, lykkeliky, da gjennomfører du det du trenger. Det være seg å avslutte nattamming eller å la andre få lov til å låne barnet på natten.

Slik var det i alle fall for meg. Jeg hadde ikke noe behov for å kutte ut nattammingen. Men plutselig en dag - noen måneder før snuppa blei to, så var det nok med nattamming for meg. NOK! Og da ordnet vi opp i det. Etter dette har snuppa sovet natten gjennom (selvsagt med unntak av når hun har vært syk).

For øyeblikket vurderer jeg selv å avslutte ammingen, men jeg får stygge blikk fra mannen! :fnis: Jeg får ikke lov til å slutte om jeg slutter fordi andre legger noe som helst press på meg. Det må være fordi jeg og/eller snuppa har noen nytte av å slutte. Så jeg holder nok ut en liten stund til. :D Det er jo så utrolig praktisk å ha en pupp å ty til når snuppa mi er trist og lei, når hun slår seg, når hun er sliten, når hun er overtrøtt eller når hun er syk.

Aurora Borealis
24 Mar 2010, 16:14
Det at ungen ikke vil roe seg hos andre har neppe noe med at du ammer.

Min eldste ammet jeg "bare" til han var ett år (hadde knapt hørt om noen som ammet lengere) og han var en forsiktig og tilbaketrukket unge. Ble aldri passet av noen før han ble storebror. Og klart vi måtte være der når han skulle legge seg!

Prøv å ikke la mor/svigermor komme med slike stikkere, ikke bring det på banen. Svar bare svevende eller kom med hvite løgner. De to yngste mine ammet jeg til de var ca 20 måneder, og jeg tror neppe at min svigermor visste at de ble ammet etter at de var ett år...

Unger blir mindre syk og er mindre utsatt for allergi kan du si. Og hvis ungen din er litt usikker, så er puppen super! Et skikkelig kinder-egg.

Lykke til!

lirypa
24 Mar 2010, 21:36
Når jenta er klar og trygg på de hun skal overnatte hos, vil det sannsynligvis gå helt fint å overnatte hos mennesker som ser hennes behov og eventuelt kan trøste henne om hun blir lei seg. Nattamming eller ei.

Helt enig i denne!

Hvis du vil ha et konkret argument, så har jeg hatt stort hell med å snakke om antistoffer i melka, og vise til en undersøkelse som viste at barn som ble ammet gjennom den første barnehagevinteren fikk 50% mindre antibiotika enn andre barn. (og nei, jeg har ingen link liggende)

kjersti
24 Mar 2010, 22:13
men nå syns jeg det fungerer fint for alle at hun spsier 2 ggr om natta (selvsagt får hun om hun asbolutt ikke roer seg selvom det ikke inngår i de faste 2 ggr hun spsier også bedre og er i bedre humør om dagen om hun ikke har ammet hele natten.

Hittil har jeg spilt litt på at legen sier at hun skal få mm så lenge som mulig da hun ikke tåler kumelk (som jo var riktig) men nå som hun nå da kan kombinere har jeg ikke så godt svar på at jeg fremdeles vil amme. Jeg bare sier at jeg ønsker å amme fram mot toåralder om lillemor ikke selv bestemmer at hun ikke vil ha mer pupp.. og da kommer kommentarene og himlinga med øynene om at da kan jeg takke meg selv for at jeg ikke får sove en hel natt osv.... Jeg mener at man skal møte barna og forstå deres behov og ikke overse de. Jeg mener ikke at man da tvert skal gi etter for det barnet ønsker men det er stor forskjell om lillemor gråter tappert etter pupp mens pappa bærer og trøster og forklarer at meieriet er stengt fordi mamma må sove og hun kan få vann på flaska. Enn at svigermor/mamma lar henne skrike fordi de skal kurere puppegalskapen...

Jeg får også høre at vi ikke kommer til å sove en hel natt før vi er ferdige med ammingen. Ja, sier jeg, det er helt greit, det, slik er det i perioden her. og så trekker jeg på skuldrene, og så trenger vi ikke å snakke mer om det. Og det høres jo ut som du kanskje synes det er greit med de to gangene hun våkner i løpet av natta? Og så lenge det er greit for deg at hun våkner så trenger ikke bestemødrene å himle med øynene, det er jo ikke noe problem!

Jeg syntes det var greit å amme lenge i forhold til barnehagestart, jeg har troen på at antistoffene fra meg hjalp henne til å holde seg frisk i det tøffe møtet med alle barnehagebasiluskene. Hun begynte først å bli syk etter hun slutta å ville ha pupp, da var hun over halvannet år. Og jeg kjenner flere med samme erfaring.

Vi brukte lang tid på å la noen få ha snuppa på overnatting, og da var det bare svigermor som var aktuell, fordi jeg vet at hun koser og avleder og skjemmer bort slik at ungene skal synes det er fint å være hos henne. (bestemorprivilegium å skjemme bort :) ) Hadde det vært noen måte for deg å få kommunisert at om du skal låne bort jenta di så ønsker du at hun skal få masse kos og trøst når dere er borte fra henne?

meloni
24 Mar 2010, 23:16
Jeg ammet min eldste til han var nesten 2 år, både dag og natt. Han begynte ikke å sove hele natta da jeg sluttet å amme, nå er han over tre år og våkner fortsatt hver eneste natt, nesten uten unntak. Han trenger bare at en av oss sover sammen med ham resten av natta, så det er helt uproblematisk. Han fikk selv velge når han ville sove borte første gang, og det skjedde etter at han var tre år - bortsett fra natta da lillebroren ble født, da var han hos besteforeldre noen timer på natta og litt av neste dag. Nå sover han gjerne hos besteforeldre og er trygg og god der - godt for oss alle!

Noe har jeg lært - det er lov å lyve litt, eller å unnlate å fortelle hele sannheten. "Jada, vi sover godt alle sammen" behøver ikke å bety at man sover hele natta. "Ammer du fortsatt om natta?" kan besvares med "ja, litt sånn til og fra, jeg har ikke helt oversikt, du vet jo hvordan det er med ting som skjer på natta".

Wanaagsan
25 Mar 2010, 00:11
Våre to eldste overnattet hos besteforeldrene da de var 13-14 mndr gamle. Vi passet på at de var klare først. Da yngste var på den alderen, ble hun ammet i søvn, fortsatt nattammet, og overnatting var ikke noe alternativ. Vi hadde barnevakt til henne om kvelden for første gang på den tiden der. Men hun fikk ta sin tid og bli klar i sitt tempo. Nå er hun "verdens tøffeste" unge. Hun er ikke redd for fremmede menn, for å si det sånn (praktisk, siden hun undersøkes av et utall leger med jevne mellomrom, men litt redd burde hun kanskje vært...ikke alle er jo like snille).

I hvert fall: Om ammingen er til hinder for overnatting - hva så? Da kan enten overnatting vente, eller så må man slutte å amme. Det er ikke sikkert hun er klar for å overnatte uansett om man slutter å amme plutselig. Kanskje hun trenger puppen som trygghet. Hun har i hvert fall godt av den fysisk - gir statistisk sett halvparten så mange infeksjoner som må antibiotika (hvis hun er barnehagebarn), beskytter til en viss grad mot mage-tarm-infeksjoner, luftveisinfeksjoner, urinveisinfeksjoner og ørebetennelser. Mm gir òg en viss beskyttelse mot noen autoimmune sykdommer og noe kreftgreier (tas fritt fra hukommelsen, dette...), og det beskytter mor til en viss grad mot brystkreft. Det er en lang liste med helsegrunner til å amme videre! WHO, Koranen og visstnok Bibelen (har ikke funnet hvor) anbefaler amming i 2 år. Ergo kan overnatting vente. Kjipt for besteforeldre som har ventet lenge, men voksne kan heller ikke alltid få alt de peker på med en gang...

Samtidig kan du ha i bakhodet at barn sjelden blir veldig klar for noe når foreldrene er engstelig for det. Vi overnattet hos besteforeldrene sammen med barna først, så vi var sikker på at de var klare. Litt hønemor, jeg... De kan lett bli engstelige for det hvis foreldrene er det på deres vegne... Tror faktisk at jeg var litt av grunnen til at yngste ikke trengte et halvt minutts tilvenning i barnehage, mens den eldste trengte en god uke. Vanskelig av og til å vite hva som er barnas behov, og hva vi tilegner dem av behov... Men vår generasjon tenker i hvert fall på barnas behov mer enn på å forme dem til passende mennesker. Om vi tar litt for hardt i, so what? Man må prøve seg frem når man ikke har så mange forbilder i å virkelig ta barnas behov på alvor. Man må prøve seg frem som foreldre ellers òg, og det er det ikke alle besteforeldre som skjønner. De husker kanskje ikke hvordan det var å være fersk forelder med råd fra alle kanter. De må jo ha fått råd og måter å gjøre ting på som de har gått imot òg. Og så skjønner de kanskje ikke at det de har kommet frem til kan være noe kontroversielt for nye generasjoner...

Når det gjelder ammingen, så pleier jeg å peke på at 50% av verdens 2-åringer fortsatt blir ammet. Da vil ikke jeg være så egen-kultur-sentrert at jeg nekter min 2-åring det godet (det er godt dokumentert at det er sunt)så lenge begge trives med det. I Norge er kulturen så sterk på det området at biologien ikke får sagt sitt. Men jeg tror kanskje det er litt mer naturlig å gjøre som verdensflertallet, sjøl om det er kulturlig å kutte puppen tidligere i Norge. Likevel - da jeg ammet min eldste for 6 år siden, var det bare 36% som ammet i et helt år i Norge. Nå tror jeg det er over 50%, så normalen er nok over et år etter hvert - sjøl om min mor alltid vil synes at 12 mndr - verken mer eller mindre - er sånn det skal være. For sånn var det i hennes tid...

Oi, ble langt, dette. Leggetid, tror jeg...

Ma-i
25 Mar 2010, 00:30
1 år er ike langtidsamming, det er det først etter 2 år kan du svare da.
Og stadig flere TØRR å si åpenta t de ammer et barn over 2 år, det er ganske så tabu enda i NOrge det .

Eple
25 Mar 2010, 01:34
Jeg merker at jo mer selvsikker jeg er i kroppspråk når slikt ting kommer opp jo mindre kritikk kommer også. Jeg åpner ikke for diskusjon fordi jeg er så utrolig selvsikker på mine valg nå i forhold til hva jeg var med ett barn for 12 år siden.

Nå bare sier jeg "ja vi sover sammen- og det er bare helt fantastisk koselig!" med trykk på fantastisk. Og da blir det ikke så lett å mene så mye om det jeg gjør.;)
Samme gjelder amming, mattilvenning eller alt annet som har med barn å gjøre.

Kanskje har svigers ammeminner som ikke er positive? og at du gjør ting anderledes enn henne blir kanskje en indirekte kritikk i hennes øyne? Kanskje du kunne spørre henne hvilke råd hun fikk i sin tid? Og la henne fortelle og så si at feks det anbefales å amme i to år nå og at "jammen er det forskjellige råd som blir gitt. Ja ja, man får vel finne ut hva som passer for en selv" :jupp:

heilo
25 Mar 2010, 11:18
Du har fått mange fine råd her synes jeg. Det fins utrolig mange gode grunner til å fortsette å amme lenge ennå. Inne på ammehjelpen kan du sikkert finne noen argumenter.

Angående kumelk så tenker jeg at hun overhode ikke har behov for det så lenge du ammer, tvert imot så kan det bli for mye melk. Når hun i tillegg har reagert på det tidligere så ville jeg ikke gitt det som drikke før det begynner å nærme seg ammeslutt. Ingen grunn til å provosere fram en reaksjon når hun ikke har behov for det en gang. Det blir ofte mer enn nok andre melkeprodukter.

lykkeliky
25 Mar 2010, 12:32
Hun får igrunn melkeprodukter ganske sporadisk som oss andre her i huset. Det er som oftest ett par skjeer av storesøsters youghurt eller bittelitt på flaska fordi hun koser seg sånn med den lille skvetten og så pupp etterpå om kveldene hvis hun virker litt "urolig" etter dagens kjas og mas.

Jeg er innstilt på å amme lenge (hun skal være hjemme med meg minst ett år til så vi har jo all mulighet for å kjøre vårt eget løp på dette) og egentlig så bryr jeg meg jo ikke om hva svigermor eller andre mener (jo jeg gjør det jo der og da for jeg er så lei av det gnålet) og jeg kommer ikke til å slutte å amme fordi noen andre mener det :) I stad kom mannen hjemom fra jobben en tur akkurat i det lillemor koser seg langt inni lua og hetta si og med puppen i munnen. Mannen gløtter litt og titter inn til henne og sier så mykt "å du har det godt du lillejenta vår, kose sånn hos mamma" :kjærleik:

Wanaagsan
25 Mar 2010, 13:07
I stad kom mannen hjemom fra jobben en tur akkurat i det lillemor koser seg langt inni lua og hetta si og med puppen i munnen. Mannen gløtter litt og titter inn til henne og sier så mykt "å du har det godt du lillejenta vår, kose sånn hos mamma" :kjærleik:
Min svigermor syns nok egentlig at det holder å amme et år. Men da hun skjønte at jeg kom til å amme en del lenger, så skjønte hun at det ikke var hennes oppgave å gnåle om hennes mening på dette området. Hun er ferdig med amming, nå er det min tur. Og hun begynte faktisk snart å si "Å, så du koser deg" når jeg ammet 2-åringen i stedenfor "Skal du ikke snart slutte med det der?" (som mamma fortsatt tenker, men heldigvis ikke sier med ord lenger). Syns jeg har en fantastisk svigermor. Hun er riktignok sosionom, men det er ikke alle som greier å være sånn privat sjøl om de må ha fokus på relasjoner og kommunikasjon på jobb...

lykkeliky
25 Mar 2010, 13:20
jeg skjønner ikke helt hvorfor svigermor gnåler om dette med å slutte. Hun ammet min mann til han var 14 mnd (en mnd eldre enn lillesnupp er nå) men hun syns ikke det er nødvendig at lillemor skal ammes lenge? tror det bunner i at hun gjerne vil ha henne en natt, men jeg skjønner ikke helt greia. Det er kanskje godt ment som avlastning siden vi noen ggr "klager" over at vi ikke sover så mye (vi har virkelig sluttet å klage på at det er lite søvn hos oss, for vi har ikke ment at det er noe problem men mer en forklaring på hvorfor vi er trøtte...) tror nok svigermor har litt stor tro til at hun klarer å fikse dette med at lillemor ikke sover (og jeg mener jo ikke å tråkke på hennes meninger) men hun har vel roet seg ned ett par hakk etter å ha vært barnevakt her hos oss og ikke klart å få henne til å sove selvom hun dysset og trøstet...

noen ganger når man er litt oppgitt over at alle mener noe de egentlig ikke bør mene noe om så blir det litt større problem enn det faktisk er. Nå skal vi på tur med svigermor en hel uke og jeg skal amme og vise at vi gjør det, me på en fin måte slik at hun ser at det fungerer godt for meg og lillemor. jeg prøver å lære lillemor ett annet uttykk enn pupp for det gir jo litt blod på tann om ammeslutt når ungendrar i genseren min og roper buuuuub. Så å amme diskret og ikkefornærmnde slik at e kan se at lillemor koser seg er kanskje beste løsningen :)

Wanaagsan
25 Mar 2010, 14:16
jeg prøver å lære lillemor ett annet uttykk enn pupp for det gir jo litt blod på tann om ammeslutt når ungendrar i genseren min og roper buuuuub. Så å amme diskret og ikkefornærmnde slik at e kan se at lillemor koser seg er kanskje beste løsningen :)
Jeg har alltid kalt det melk, og det har fungert godt. Helt til 2-åringen sitt språk plutselig eksploderte, sånn at hun nå gjerne kan si "Kan ed få litt melt, mamma? Sånn så du har i brystet ditt? Ed har så veldig lyst på mamma-melt!"