PDA

Se full versjon : Jeg vil så gjerne slutte men Bille er langt fra villig...



Serendipity
29 Mar 2010, 11:13
Og jeg er så sliten :leiseg: Jeg har ikke sovet en hel natt på 2 år og 4 måneder og er dønn sliten. Nå kjenner jeg at jeg MÅ få igjen nattesøvnen min for å fungere optimalt men Bille blir helt, helt hysterisk når jeg prøver å nekte han pupp. Jeg prater og forbereder men han er ikke med på den i det hele tatt. Så tenker jeg at han er ikke helt i lage, han har nettopp hatt ny ørebetennelse, snørrete og hoster mye om natta. I tillegg vil han IKKE være i barnehagen og er veldig mammete generelt.

Jeg bør bare vente en stund til, ikke sant? Og vær så snill å fortell meg at dette snart går over og om en stund er han mer klar for å slutte han også? Det skal nevnes at han vil ha pupp kun i senga og det er så absolutt en søvnassiosjon. Han er også helt avhengig av et silketeppe for å kose/die, så han har heldigvis det som er kjent når vi en gang slutter.

Eller har dere noen andre ideér til meg?

Eple
29 Mar 2010, 11:15
Ukjent terreng for meg dette- men vil gi deg en klem!:klemse:

Serendipity
29 Mar 2010, 11:17
Ukjent terreng for meg dette- men vil gi deg en klem!:klemse:
Tusen takk :klemse:

Skal gå å legge meg nå, prioritere litt søvn fremfor å gjøre husarbeid...

Serendipity
29 Mar 2010, 11:18
Du Eple - Eplejenta er vel eldre enn 2 år nå?? ;)

Mumimama
29 Mar 2010, 11:18
Uff, det høres slitsomt ut. Hjelper det noe med pappatrøst eller er det bare mamma som gjelder? Har du vært borte fra han om natta, hvordan sover han da? Det går jo sikkert over, mine har slutta av seg selv, så jeg har ikke så mye erfaring med dette...

Serendipity
29 Mar 2010, 11:21
Uff, det høres slitsomt ut. Hjelper det noe med pappatrøst eller er det bare mamma som gjelder? Har du vært borte fra han om natta, hvordan sover han da? Det går jo sikkert over, mine har slutta av seg selv, så jeg har ikke så mye erfaring med dette...
Det er det som er det store problemet, det er KUN mamma som gjelder om natta - pappaen har klart å legge han en eneste gang. Og han blir ikke bare litt lei seg, han blir hysterisk og umulig å trøste. Så jeg klarer ikke helt å gå igjennom dette sammen med han :(

Og jeg har ikke vært borte fra han enda.

Eple
29 Mar 2010, 11:23
Du Eple - Eplejenta er vel eldre enn 2 år nå?? ;)

Ja hun er vel egentlig det ja. Snakket med Kanelisvingene her om dagen og sa at hun var 2,5 og hun sa datteren var 3 år. Og når vi snakket om bursdagene så hadde de bursdag med 4 dagers mellomrom! Det var litt morsomt. Men jeg har sagt hun er2,5 år ganske lenge nå... tredje barnet er liksom bare med oss. Vi teller ikke kilo, mnd eller antall skiver. Hun bare ER hun.

Litt av en avsporing! Og du- sov godt:klem:

Taratroll
29 Mar 2010, 11:24
Min erfaring er at når jeg er dritlei nok, så klarer jeg å nattavvenne. Jeg sluttet å amme A på natten litt etter at hun ble 2 år og jeg var blitt gravid med O. Da var det såpass ubehagelig å amme henne at jeg klarte å si nei om natta. Det var masse styr et par netter, men så gikk det veldig greit etter det.

Serendipity
29 Mar 2010, 11:24
Ja hun er vel egentlig det ja. Snakket med Kanelisvingene her om dagen og sa at hun var 2,5 og hun sa datteren var 3 år. Og når vi snakket om bursdagene så hadde de bursdag med 4 dagers mellomrom! Det var litt morsomt. Men jeg har sagt hun er2,5 år ganske lenge nå... tredje barnet er liksom bare med oss. Vi teller ikke kilo, mnd eller antall skiver. Hun bare ER hun.

Litt av en avsporing! Og du- sov godt:klem:
Jeg tenkte på tickeren din ;)

Eple
29 Mar 2010, 11:25
Jeg tenkte på tickeren din ;)

vet;)

Jeg burde lage en ny, men .... Hadde det vært eplegutt hadde han fått ny ticker hver uke:bag:

Serendipity
29 Mar 2010, 11:26
Min erfaring er at når jeg er dritlei nok, så klarer jeg å nattavvenne. Jeg sluttet å amme A på natten litt etter at hun ble 2 år og jeg var blitt gravid med O. Da var det såpass ubehagelig å amme henne at jeg klarte å si nei om natta. Det var masse styr et par netter, men så gikk det veldig greit etter det.
Ja, jeg må kanskje bare ri det av, tåle at han blir så hysterisk. Men så synes jeg egentlig ikke at det er så greit det heller. Dessuten vet jeg at han da ikke vil sovne om kvelden, eller sove så mye på morgene, kanskje han våkner allerede kl. 06 og vil stå opp. Det er ikke helt forenlig med hvor trøtt jeg er nå :gal: Pappaen kommer hjem neste uke, får se om jeg skal gjennomføre det da. Lurte på å prøve sitrontrikset også, at når puppen vil sove så smaker den vondt. Så får han når han legger seg i alle fall en stund til...

Serendipity
29 Mar 2010, 11:27
vet;)

Jeg burde lage en ny, men .... Hadde det vært eplegutt hadde han fått ny ticker hver uke:bag:
:fnis:

indiana
29 Mar 2010, 11:28
Jeg slenger meg på Taratroll... Når DU VIRKELIG er klar så går det greiere. Han merker nok veldig usikkerheten din oppi dette. Klart han kommer til å protestere, men det vil ikke følse så ille når du har bestemt deg, og han kommer til å protestere på en annen måte enn han gjør nå.

Mellomste her var 3 år da jeg avvente 2 måltider på natta (hadde enda mårrapuppen igjen)... Hun var lei seg, men jeg var så klar for det at det føltes greit, og hun begynte å sove lenger og tyngre og var mer opplagt på dagtid.

Kjenner foresten veldig på den føleslen av å være redd for at det ikke blir bedre... sånn har jeg det nå med lillegutt.. selv om han dier hver time nå så vet jeg at det snart kommer tenner, sepresjonsangst etc.. og da blir det ikke bedre av å ikke nattamme...

men når det er så stor som Billle så blir det bedre. Jenta mi begynte å prate når vi sluttet å nattamme.. vet ikke om det har noen sammenheng, men jeg tror vi alle trengte å sove mer enn 2 timer i strekk... enda har hun utrolig behov for søvn (minst 13 timer).. falt ut av stolen i går når hun så på tv og da var kl. bare 18.30 sovna der på gulvet i en haug med legoklosser.. og hun er snart 5 år..da tenker jeg at jeg er litt dårlig samvittighet for at hun fikk sove så lite som liten og at jeg ikke tok noen grep tidligere!!!...

Dette klarer du!

Serendipity
29 Mar 2010, 11:43
Takk for støtten alle sammen :blomst: Jeg får sette en sluttdato den dagen pappaen kommer hjem, så får jeg i det minste sove på morgenen om han raser hele natten... Får bare psyke meg opp til det.

Ma-i
29 Mar 2010, 11:55
Jeg tenker litt at du først må få litt søvn og overskudd jeg .

Jeg greier ihvertfall ikke noe , eller å stå i noe når jeg bare er sliten og trøtt.

Knadu greie å få deg litt ekstra hvile og søvn i de nærmeste dagene? La hus og sånt flyte litt å prioritere din hvile og søvn når muligheten erder, slik at du har det overskuddet og energien og viljen til å vite at dete går bra ?


Mange klemmer .

Serendipity
29 Mar 2010, 11:58
Nei, i morga er det påskeferie og barna har fri fra barnehagen. Mannen er på jobb (altså helt bortreist) til neste uke en gang... Jeg har klart å stå i det til nå, tenker jeg klarer en uke til :)

Og jeg begynte nå å sy ferdig en kjole i stedet for å legge meg :bag:

Snuskerusk
29 Mar 2010, 12:36
Jeg følger med på denne jeg. Jeg er egentlig også ganske lei av amming nå, særlig denne nattgreia.

Liz
29 Mar 2010, 13:14
:klemse: Høres kjent og slitsomt ut...

Wanaagsan
29 Mar 2010, 13:24
Hva med et lite belønningssystem...? :fnis:

Jeg tror nok at hovedgreien er at hvis du egentlig ikke syns det er greit at han blir sint og hyler som reaksjon på at han ikke får det som han pleier, så vil du vise han at det ikke er greit. Om du stålsetter deg, så vil det nok bli gjennomført, men ta lang tid fordi han føler at dette ikke er som mamma egentlig vil ha det.

Jeg har oppdaget at hvis jeg virkelig mener noe - med hele meg - magen òg, så merker ungene det. De kan likevel bli lei seg for at det ikke er sånn de vil ha det, men de godtar det mye fortere. Og jeg greier ikke å bli tydelig på den måten hvis jeg ikke på en eller annen måte har gått gjennom en holdningsendring. Jeg må ha en grunn til å mene at det er best på alle (de aller fleste, i hvert fall) måter at det er sånn som vi nå skal endre det til.

Jeg var veldig lei av å sitte og holde minsten i hånden til hun sovnet i vinter. Det var stort fremskritt fra at hun alltid måtte ligge på armen min (eller pappaens) til hun sovnet. Men jeg syntes det tok så lang tid, og det var ikke alltid jeg hadde lyst til å sitte der og lese bok. Noen ganger hadde jeg andre ting å gjøre. Jeg innså at dette stjal veldig mye tid både fra meg og henne (hun hadde sovnet fortere hvis hun ikke måtte passe på at jeg var der), og at hun trengte å finne tryggheten ved å sovne aleine. Så en dag bestemte jeg meg for at jeg skulle sitte ute på gangen, der hun kunne se meg. Jeg visste plutselig at det var en god løsning. Jeg fortalte det til 2-åringen på forhånd, men hun hadde ikke helt skjønt det da det kom til stykket. Så hun klagde en stund. Men fordi jeg var så overbevist, greide jeg å være tydelig på at det var sånn jeg ville ha det, og at det var greit og trygt. Jeg var faktisk helt sikker på at det var trygt for henne å sovne uten fysisk kontakt med meg. Hun kunne se og høre meg (jeg sang, tror jeg - og fortalte henne med jevne mellomrom at jeg skulle sitte her helt til hun hadde sovnet - jeg skulle ikke gå fra henne). Jeg gikk nok inn noen ganger òg - husker ikke så nøye.

Det virket. Få kvelder seinere kunne jeg si god natt og gå ned i stuen mens hun lå og fant roen sjøl!

Nå har jeg også den overbevisningen at jeg ikke skal kjøre A4-som-vanlig når ungene er syke eller trenger noe spesielt av en eller annen grunn. Dermed er det ikke alltid at det er bare bare å gå fra henne når jeg har lagt henne nå. Hvis jeg tviler på om hun er i form og dermed er veldig åpen for å flekse, så merker hun det, og så må jeg sitte der litt. Noen ganger er det nok reelt, men noen ganger tror jeg bare det er at hun merker tvilen min og må ha meg der for å finne tryggheten på at det er greit å sovne i kveld òg. Pappaen er nemlig ikke like fleksibel på sånt, og hun krever mye sjeldnere at han skal sitte der. Han er nemlig veldig tydelig på at han skal gå ned når hun er lagt (han sitter med henne noen ganger, så han er litt fleksibel, altså).

Nå er jeg lei av puppemas og vil helst bare ha amming tidlig morgen (med sjanse for å kanskje sove litt til...) og ved leggetid. Men jeg har ikke vært tydelig på det, og jeg tror at det er litt av grunnen til maset. Når jeg vet hva jeg vil, så greier jeg å overbevise barna om at det er sånn det må være fra nå av. (Jeg har rom for kompromisser ved gode motargumenter, men det kommer mye færre argumenter når jeg er tydelig. Det er lettere å forholde seg til tydelige personer, så det øver jeg meg mye på.)

Men jeg innfører aldri nye, store endringer når barna ikke er i form, altså. Det er vel grunnen til at jeg aldri fikk tatt slutt-på-amming-i-søvn før i april i fjor. Da var endelig forkjølelsessesongen over og tennene gjennom...

Lykke til, forresten!

Serendipity
29 Mar 2010, 13:32
Ja, Wanagsaan - er enig i at store endringer er dumt å gjennomføre når han ikke er i form ja. Får håpe han har blitt bedre om en uke :)

Serendipity
05 Apr 2010, 21:22
Da har jeg stått det gjennom i påska, jeg gjorde det veldig klart at om natta vil jeg og puppene hvile og sove. Så etter kveldspuppen fikk han ikke noe før kl. 6-7 og jeg ga pupp for å få sove litt til ;) Veldig hysterisk og ekstremt lei seg de to første nettene men kun den første gangen da han våknet i 12-01-tiden. Og han sov og sover til kl. over 09 om morgenene :sjokk:

Så nå føler jeg meg litt mer utvilt, Bille har tydeligvis veldig godt av å få sove litt bedre han også og vi jobber oss nå sakte men sikkert mot fullstendig ammeslutt :) Han våkner fortsatt rett over midnatt men godtar fortere at han ikke får pupp. I dag kom mannen min hjem og Bille sendte meg elegant ut av soverommet, for det var nemlig pappaen som skulle være der :nemlig: Spent på å se om han sovner sammen med han. Jeg skal i alle fall sette meg på sofaen og nyte det til han event. roper på mamma :D

Cleopatra
05 Apr 2010, 21:40
:rosaelefant: Jippi!
Dette høres jo strålende ut.
Storegutt var 2 år og 8 mnd, da vi slutta.
Jeg var gravid med lillegutt og hadde smerter ved amming..
Så da gikk det. Sånn gjorde vi det.

minamor
28 Apr 2010, 21:21
Da har jeg stått det gjennom i påska, jeg gjorde det veldig klart at om natta vil jeg og puppene hvile og sove. Så etter kveldspuppen fikk han ikke noe før kl. 6-7 og jeg ga pupp for å få sove litt til ;) Veldig hysterisk og ekstremt lei seg de to første nettene men kun den første gangen da han våknet i 12-01-tiden. Og han sov og sover til kl. over 09 om morgenene :sjokk:

Så nå føler jeg meg litt mer utvilt, Bille har tydeligvis veldig godt av å få sove litt bedre han også og vi jobber oss nå sakte men sikkert mot fullstendig ammeslutt :) Han våkner fortsatt rett over midnatt men godtar fortere at han ikke får pupp. I dag kom mannen min hjem og Bille sendte meg elegant ut av soverommet, for det var nemlig pappaen som skulle være der :nemlig: Spent på å se om han sovner sammen med han. Jeg skal i alle fall sette meg på sofaen og nyte det til han event. roper på mamma :D

For en solskinnshistorie! Jeg logget meg inn nå for å be om litt hjelp - er nemlig der du var før påske.. Gutt som nærmer seg tre og aldri en eneste gang har sovet en hel natt. Pupp x flere hver natt, inne i mellom bare en eller to ganger, da går det bra og jeg stresser ikke med det, men så - som nå, skal han plutselig ha hver 2. time. Har prøvd å snakke om det, prøvd å si nei om natten, men problemet er jo - som det også pekes på i noen av innleggene over - at det ikke er lurt å ta slike kamper nåre man er dørgende sliten. Det er jeg nå. Og jeg prøvde i natt å si nei. Mente det og, men etter en halvtimes hysterisk anfall og sår gråt kombinert med illsint skriking ga jeg bare opp og ammet resten av natten. Har aldri vært borte fra ham på natten og det er bare mor som gjelder kveld/natt. Men - du klarte det altså, Serendipity! Til stor inspirasjon.. Fortell gjerne om hvordan det går!

Serendipity
28 Apr 2010, 21:40
Tja, det skjer at han får pupp om natta enda gitt ;) Det gikk så bra lenge men så ferierte vi to helger i campingvogna og der er det ikke like enkelt å hverken sovne eller sove. Dermed tilbake til pupp om natta noen ganger. Han har vært syk også og dermed ikke like enkelt å si nei. Det går som regel veldig bra de fleste netter, han våkner ikke like mye og spør lenger, eller han våkner ikke i det hele tatt. Men om han våkner før jeg legger meg er det for tiden helt umulig å nekte han pupp. Jeg holder på å planlegge å avvenne helt, for nå føler jeg det er nok, men jeg tror jeg må planlegge det litt frem i tid fordi han rett og slett ikke virker klar. Så - jeg smører meg med tålmodighet en stund til og håper han blir frisk og klar for puppeslutt innen en måned eller to han også :)

Lykke til :klemse:

minamor
28 Apr 2010, 21:57
Takk for det.
Ikke lett nei.. Det er liksom alltid noe! Og puppen er jo god å ha, også.. Som ved et par tilfeller nå i vinter, med omgangssyke og dehydrering, da var mm det eneste han tok til seg. Og da var jeg glad for hvert sup!
Du har et poeng ja, når det er SÅ vanskelig for dem å akseptere å ikke få er de vel ikke klare. Får vel bare fortsette og vente jeg da, og håpe det snart kommer seg!
Lykke til videre til deg også :)

BabyPenguin
09 May 2010, 22:18
Veldig mange bra innlegg her. Jeg hadde tenkt å legge inn samme spørsmål. Har et nurk på 2 år og 5 mnd og en liten en i magen. Har ikke termin før desember, men tenkte at i løpet av sommeren må ammingen slutte - spesielt om natten. Her våknes det rundt 0400 hver morgen og kravet er PUPPEN!!!!!!

Er som noen andre her eneste som har lagt nurk og aldri vært borte fra nurk. Må få litt på spor før jeg skal inn på sykehuset i det minste...

Noen flere oppmuntrende historier her? Hadde vært toppen!

Hadde også vært artig å høre om det var noen utvikling i situasjonen for Minamor og Serendipity (herlig nick forresten!!!!)

Serendipity
09 May 2010, 22:34
Nå går det bedre igjen :hopp:

Han super i seg noen super fra hver pupp om kvelden når han legger seg, "denne tom". Og så den andre; "denne tom nå" ;) Så prater vi litt, synger litt, han turner litt og så sovner han. Han er i fase mellom søvn eller ikke på dag og bruker laaaang til på å sovne de dagene han har fått en dagdupp. Dager uten, som i dag, sovner han med puppen i munn. Så sover han til morgen, tror han våkner ca 06 og får litt pupp da for at mor skal få sove litt lenger.

BabyPenguin; begge mine ble lagt kun av meg frem til de ble/blir avvent. Jeg har vært borte fra de men ikke på kveld/natt. Et valg jeg/vi har tatt som har fungert for oss. Men det er en himmelsk opplevelse den første kvelden jeg kunne sette meg ned på sofaen og høre far og sønn kose seg i leggesituasjon og jeg fikk tid til bare meg :firehjerter: Tipp ble avvent rundt 2 år og 5 mnd, Bille er inne i prosessen i samme alder. Tipp var 3 år og 2 mnd da Bille kom til verden og fra ammeslutt til dagen han ble storebror hadde han flere overnattinger hos besteforeldrene sine. Helt frivillig og bare kos. Han overnattet også hos dem da vi var på føden.

Jeg tror jeg kan love deg bedring, dette er en fase som er krevende nå men når den er over så er alt det som var krevende glemt og igjen står bare gode minner :)