PDA

Se full versjon : Når andre gir belønning



pludri
01 Feb 2007, 21:05
Jeg var nylig med vesla til allergolog for å sjekke eksemen hennes. Han gjorde stort sett ingenting annet enn å prate om hvordan det har gått det siste året, og han lyttet litt på henne og så på utslettet hun har nå. Men skeptisk til eldre menn som hun er, kom tårene.

Da vi var ferdig, sa legen at hun skulle få en liten belønning for at hun hadde vært så flink, og at det var viktig å belønne barna. Det gjør nemlig at f.eks legebesøk ikke blir like skummelt neste gang. Jeg sa ingenting, for jeg ble litt i tvil om jeg skulle begynne å motsi en gammel mann som jeg ikke skal ha så mye med å gjøre...

Men jeg har gått og tenkt litt på det siden, for hvis mange hun møter gir henne belønning for at hun gjør noe bra, vil hun vel forvente belønning fra oss også? Og vi som foreldre må jo gjøre noe for å unngå at den sirkelen sluttes?

Synes dere det er greit å "irettesette" folk som gjør noe dere ikke syns er bra for barna deres? Jeg føler ikke jeg er modig nok på slike ting i alle fall...

Garfield
01 Feb 2007, 21:17
Hos tannlegen også får de en belønning etterpå. Selv ser jeg det ikke som et problem. Tror at barna selv klarer å skille mellom disse spesielle situasjonene og hva de forventer skal skje til det daglige.

Eple
01 Feb 2007, 21:17
Enig med dem Pludri!

Jeg liker heller ikke belønning i slik sammenheng, men dette er fastbrent i systemet tror jeg. Da minsten var på sykehus i sommer var det slik over hele linjen. Og jeg følte vi kjøpte lov til å stikke ham og gjøre andre vonde ting med ham:( Og ikke virket det heller! Den ene gangen bare ville han ikke mer- han ville ikke samarbeide pga en plastsak... og damen sa "ja men hvis du er flink skal du få to!" Det gjorde ikke saken bedre og hun gav opp. Så kom en mer erfaren dame og snakket MED ham, tok føring på en vennlig måte og oppfordret til samarbeid. Han samarbeidet!:)

Jeg lot dem belønne, men likte det ikke. Tror at det som gjør en prøve eller undersøkelse lettere er om man kommuniserer bra med dem eller ikke. Å anerkjenne at de er lei seg feks- og ikke overdøve med å vifte med slike plastdingser for å slippe gråt.

For å sette det litt på spissen- jeg ville blitt ganske forbanna om jeg var redd og lei meg og mannen min ville at en dings han hadde kjøpt skulle "gjøre det godt igjen". Og at jeg var så flink at jeg fortjente en belønning:gal:

Serendipity
01 Feb 2007, 21:25
Vi har hatt EN noenlunde bra legeopplevelse siden den første vonde (lang historie, en lege som skremte han), og det var med en lege som lette frem et stort rør med lekebiler og helikopter. Han fikk velge seg et helikopter og ble SÅ glad. Og det ble vi foreldrene også! Så i slike tilfeller synes jeg det er veldig greit, i alle fall for min gutt :sol:

Serendipity
01 Feb 2007, 21:27
Nå las jeg svaret til Eple, og det poenget kjøper jeg :) Det hadde ikke hjulpet noe ang legebesøk å lokke med noe FØR undersøkelsen, men det hjalp veldig på skrekken hans at legen tok frem en leke ETTERPÅ. Forstår dere meg? Barna skal ikke lures til å få vondt, da skal man prate med dem og forberede dem på det som kommer, men jeg synes det er greit å gjøre noe ekstra eller spesielt etterpå :)

September
01 Feb 2007, 21:29
Forstår dere meg? Barna skal ikke lures til å få vondt, da skal man prate med dem og forberede dem på det som kommer, men jeg synes det er greit å gjøre noe ekstra eller spesielt etterpå :)

Jeg forstår, og jeg er enig! :jupp:

moo
01 Feb 2007, 21:31
Storesøster var ganske opptatt av sjansen for å få premier på sykehuset - på forhånd. Men da hun ville ta av bandasje etter operasjonen og stadig vekk spurte om å få lov å reise hjem, og ble forsøkt avspist med en plastpremie, så så hun bare på sykepleieren som om hun var stokk dum, og sa "Jeg vil ikke ha en premie, jeg vil hjem!"

:)

Svaret mitt er vel at systemet med belønning hos legen/tannlegen er så innarbeidet, er det ikke er vits i å si noe. Men jeg tror også at barna vet å skille mellom det de møter ved slike anledninger, og det er kan forvente hjemme.

Eple
01 Feb 2007, 21:33
Vi har hatt EN noenlunde bra legeopplevelse siden den første vonde (lang historie, en lege som skremte han), og det var med en lege som lette frem et stort rør med lekebiler og helikopter. Han fikk velge seg et helikopter og ble SÅ glad. Og det ble vi foreldrene også! Så i slike tilfeller synes jeg det er veldig greit, i alle fall for min gutt :sol:

Ja det skjønner jeg- her fikk Tipp en gave av legen og ble glad. Hvem ville ikke blitt det?:)

Men hvis Tipp gråt og gråt og legen sto med en leke og sa at hvis han skulle fortjene den måtte han få stikke.... Da blir det litt anderledes. Min gutt opplevde det som om at han måtte undertrykke følelser og gi fra seg kontrollen for å få tingene. Noe som skapte en del krøll etterpå. Han hadde så behov for å eie seg selv!

De får også slikt hos tannlegen, men iom at de ikke har hatt hull noen gang så blir det bare en dings de får når de går. Altså ikke belønning for at de skal få gjøre noe vondt med dem- skjønner forskjellen?

pludri
01 Feb 2007, 21:34
Forstår dere meg? Barna skal ikke lures til å få vondt, da skal man prate med dem og forberede dem på det som kommer, men jeg synes det er greit å gjøre noe ekstra eller spesielt etterpå :)
Ja! Helt enig! Man må jo vurdere enhver situasjon. Men for å være kjempeego og se tilbake på vår opplevelse igjen da, så tenker jeg at det var fint lite nødvendig å gi henne noen form for belønning. For hun begynte ikke å gråte for at hun følte mannen var slem med henne, men hun er enkelt og greit skeptisk til at fremmede (og spesielt eldre) menn kommer for nært. Hadde hun ikke fått det lille armbåndet hun fikk, tror jeg ikke hun ville opplevd legebesøket som traumatisk...

indiana
01 Feb 2007, 21:37
i dette tilfellet ville jeg ikke gjort noe nei... jeg er i mot belønning for å si det sånn, men noen ganger føles det godt.

for eksempel når man er til tannlegen, jeg har tannlege skrekk... og gruer meg bestanding.... så fikk jeg betennelse i tannkjøttet og dro til tannlegen, så viste det seg at jeg hadde betennelse i hele tanna og den måtte åpnes og det måtte skjæres rundt osv... hadde selvfølgelig bedøvelse, men var helt hvit på knoklene av at jeg holdt så hardt i stolen...

etterpå med litt humor, men også helt seriøst fikk jeg velge en ting fra skuffa+at jeg fikk ny tannbørste og prøvetannpastaer, og det føltes så godt... å få litt belønning, for jeg var virkelig tøff som satt i den stolen:konge:

så noen ganger er belønning på sin plass... synes jeg!! eller kall det en oppmuntring om du vil!!

Serendipity
01 Feb 2007, 21:44
Ja det skjønner jeg- her fikk Tipp en gave av legen og ble glad. Hvem ville ikke blitt det?:)

Men hvis Tipp gråt og gråt og legen sto med en leke og sa at hvis han skulle fortjene den måtte han få stikke.... Da blir det litt anderledes. Min gutt opplevde det som om at han måtte undertrykke følelser og gi fra seg kontrollen for å få tingene. Noe som skapte en del krøll etterpå. Han hadde så behov for å eie seg selv!

De får også slikt hos tannlegen, men iom at de ikke har hatt hull noen gang så blir det bare en dings de får når de går. Altså ikke belønning for at de skal få gjøre noe vondt med dem- skjønner forskjellen?
Jepp - helt enig :)

Eple
01 Feb 2007, 21:45
I følge "belønningsfilosofi" (er kurset i jobben:( ) så bør belønningen være avtalt på forhånd og ikke minst være konkret. Dvs at hvis man sier til et barn at det skal være "snilt" så skal det få en overraskelse, vil det i de fleste tilfeller ikke ha effekt. Det funker bedre hvis belønningen er forutsigbar- hvis jeg får gjøre sånn/du oppfører det slik, så skal du få denne tingen... Er klassen ok så skal de få pizza på fredag....

Jeg hater denne tankegangen da den er hundedressuraktig! Men det funker der og da- man kan kjøpe barn i stor grad. Men virkningen av slikt vet man jo også noe om... Den er jo ikke så veldig bra. For det første går det fort inflasjon i belønningen, og ungene får en kjip følelse av det hele.

Jeg er nok litt miljøskadd for jeg er veldig negativ til slikt- når man vet at barn blir kjøpt med belønning for seksuelle tjenester feks så ser jeg rødt bare det er snakk om en plastdings jeg da.

Løvemamma
01 Feb 2007, 22:30
Jeg synes egentlig ikke det er noe galt i belønning i slike situasjoner som er såpass "spesielle" for barnet. (Jeg er forøvrig veldig ikke atferdsterapeutisk generelt altså). Da avsluttes situiasjonen med noe ok - så er det det siste hun går ut døren med. Det er en billig måte å kjøpe goodwill på hos barnet, men likevel så sjeldent at ok, for meg.

Men det er klart at hvis du ikke ønsker det, så synes jeg du fint kan si fra. Det er vel å si det på en høflig og greit måte "Det er ikke nødvendig, vi gjør det litt annerledes hos oss" eller noe slikt. Det er jo med respekt for hans forslag, men du har egne verdier...

Men klart at når barna blir så store at de skjønner hva som skjer, så blir det jo dumt å si nei etter at de har hørt at de skal få noe.

Jeano
01 Feb 2007, 22:43
Jeg har litt delte følelser når det gjelder belønning hos lege og tannlege, på en måte så er det jo ikke belønning, det er noe de får uansett. Så om dem har sitti å gapa eller nektet å gape, så får de den plastdingsen alikevel.

Men jeg husker jeg skulle belønne Hvitveispiken en gang.
Hun måtte få i seg medisin, og jeg fikk det ikke til i det hele tatt. Så sier jeg(til slutt) om du tar medisinen nå så skal du få en sjokoladebit. Jenta tok medisinen og kastet sjokoladen i veggen. Sint som fy.

Her vi bor får ikke barn noe hos legen, og det er også litt rart når ungene har vært hos leger før og når de da var vant til å få noe. Så sånn sett så setter det opp en falsk forhåpning i ungene.
Så alt i alt er jeg ikke begeistret for det. Greit første gangen, men ikke i ettertid når ungene vet velldig godt hva som kommer til å skje

Wanaagsan
01 Feb 2007, 22:50
Jeg syns det er greit med belønning hos legen/tannlegen. Jeg gledet meg i hvert fall til ringen etter tannlegebesøkene, og det er muligens årsaken til at jeg ikke har fullstendig tannlegeskrekk.

Datteren min var hos ØNH-lege i går, og hun frydet seg òg stort over ringen hun fikk. Legen har absolutt ikke barnetekke, og han prøvde å spare 10 sekunder på å velge ting for henne etter at han hadde sagt hun kunne velge, men det greide jeg heldigvis å avverge, for jeg så hva hun ville ha. Jeg tror hun har fått et mer positivt bilde av helsevesenet nå. Hun husker òg godt premiene hun fikk da hun ble operert. Barns møte med helsevesenet går vel sjelden så gradvis som jeg ofte syns ting bør, og da tror jeg en liten premie kan redde mye av helhetsinntrykket de sitter igjen med. Det fungerte i hvert fall her. Men premiene har fungert som premier, ikke som lokkemiddel.

Forresten - han legen som ikke eier barnetekke: I går ville datteren min ha med seg Albert Åberg-dokken til legen. Det viste seg å være lurt. For det første hadde legen noe åpenbart å begynne konversasjonen med henne om: "Hva heter dokken din, da?" "Albert Åberg", sa hun - uten å vite at Albert Å er kjendis. Han hørte ikke hva hun sa, så hun gjentok. "Åja!" Sa han begeistret, for han kjente igjen noe han tydeligvis kjente til i barneverdenen: "Det er jo Albert Åberg!" Og så smilte han og var hyggeligere enn alle de andre gangene jeg har sett han til sammen.

gjest
01 Feb 2007, 22:54
Jeg har alltid vert livredd tannlegen. Ikke en eneste gang i barndommen åpnet jeg munnen for tannlegen, og ikke en eneste gang fikk jeg noen premie. Min far lovet meg gull og grønne skoger om jeg bare åpnet munnen pittelitt hos tannlegen, jeg fikk aldri premiene. Det var vondt å se alle vennene mine komme med premier fra tannlegen, men jeg turde ikke og fikk derfor ingenting. Det var litt sårt.

Jeg har en tendens til å belønne tulla når hun har vert spesielt tolmådig eller grei en dag. Men jeg drøler ofte så pass at det gjerne går en dag eller to før jeg kommer meg til premieringen... Så sammenhengen ser hun kanskje ikke? Ellers har vi vert gjennom mange små plastpremier hos stikkedamene, det er ok så lenge det holdes adskilt fra det som egentlig skjer og som faktisk gjør vondt.

Eple
01 Feb 2007, 23:06
Jeg har alltid vert livredd tannlegen. Ikke en eneste gang i barndommen åpnet jeg munnen for tannlegen, og ikke en eneste gang fikk jeg noen premie. Min far lovet meg gull og grønne skoger om jeg bare åpnet munnen pittelitt hos tannlegen, jeg fikk aldri premiene. Det var vondt å se alle vennene mine komme med premier fra tannlegen, men jeg turde ikke og fikk derfor ingenting. Det var litt sårt.

Jeg har en tendens til å belønne tulla når hun har vert spesielt tolmådig eller grei en dag. Men jeg drøler ofte så pass at det gjerne går en dag eller to før jeg kommer meg til premieringen... Så sammenhengen ser hun kanskje ikke? Ellers har vi vert gjennom mange små plastpremier hos stikkedamene, det er ok så lenge det holdes adskilt fra det som egentlig skjer og som faktisk gjør vondt.


Først- jeg hadde også tannlegeskrekk da jeg var liten og tok det med meg inn i voksenlivet. Men da jeg byttet tannlege oppdaget jeg at jeg hadde bare gått til feil person hele oppveksten. (Det er ikke uten grunn til at jeg går med streng i dag, han forrige var skikkelig dårlig!)

Og ang det å belønne for å være tålmodig- jeg også har gjort det. Men fikk litt kjip smak i munnen da minsten (på en dårlig dag) sa "jeg vil ha xxx, hvis jeg får det skal jeg oppføre meg".... (Å oppføre seg er ikke et ord jeg bruker, så jeg vet ikke om det kommer fra BH.) Men uansett så ble jeg satt ut av denne trusselen. Jeg svarte "jeg kjøper ikke din oppførsel- aldri" Da ble han litt paff, men han skjønte at slike trusler ikke fører frem.

Den kvelden snakket vi mye om samarbeid, å få ting, å "fortjene"...

gjest
01 Feb 2007, 23:12
Det er kanskje bedre å gjemme seg bak "å være glad i" enn som belønning?

Eple
01 Feb 2007, 23:26
Det er kanskje bedre å gjemme seg bak "å være glad i" enn som belønning?

Jeg synes det å glede andre med gaver og slikt fordi det gir oss noe er flott:)
Og når gutta og vi voksne samarbeider godt (som på reise med dårlig tid) klapper vi oss selv på skulderen og skryter litt over hvor bra det hele gikk. Da unner vi oss noe godt, som is eller noe.

Men fokuset blir jo på samarbeidet, og ikke på belønningen. Og Tulla di er jo så tålmodig at hvis hun skulle fått en plastdings for hver gang ville leiligheten din blitt full!:fnis:

Litt avsporing, men men

gjest
01 Feb 2007, 23:36
Fortsetter avsporingen og innrømmer at tulla fikk en stoor lastebil dagen etter kafebesøket med deg og Carina...

Eple
02 Feb 2007, 00:14
Fortsetter avsporingen og innrømmer at tulla fikk en stoor lastebil dagen etter kafebesøket med deg og Carina...

:) Tror du hun satte det i sammenheng med hvordan hun oppførte seg da?

Jeg tror hun bare er som hun er jeg- hun er ei jente som koser seg med å spise salat og titter på oss med store øyne. Hun ser ut som hun tenker mye den lille damen.

Hun er nydelig!:forelsket:

gjest
02 Feb 2007, 09:27
Takk. Og nei, jeg tror ikke hun ser sammenhengen.

Hjertemamma
02 Feb 2007, 12:17
Selv etter mange legebesøk så ser Løveungen bare helt blank ut når de spør om han vil ha premie.

Som regel er det jo også bare noe tulleplastskit som fyller opp i huset og aldri blir lekt med. Vi har lurt på om vi skal be dem si noe annet enn "premie" og "flink", men har ikke gjort noe med det enda.

Det har jo vært slike tullepremier hos tannlege og på sykehus siden jeg var lita ihvertfall.

Marit
02 Feb 2007, 15:05
Jeg synes dette er helt greit. De overfører ikke dette til oss som foreldre tror jeg.

Lillegutt forstår ikke at det har noe med oppførselen hans å gjøre. Vi hadde en morsom situasjon hos frisøren før jul. Frisøren maste hele tiden om at hvis han fortsatte å være flink skulle han få kjærlighet på pinne. Det ble veldig kunstig og rart. For det første synes jeg hun burde spørre om han kunne få kjærlighet (hadde hun spurt meg hadde jeg sagt nei) og han satt jo stille hele tiden. Han synes det var gøy å være der! Etter at hun hadde sagt det X antall ganger så Lillegutt litt forvirra på meg og spurte: får jeg godteri? Jeg svarte ja. Da ble frisøren flau!

Generelt fungerer ikke belønning på Lillegutt. Han forstår ikke hvis noen sier f.eks: hvis du spiser opp poteten får du dessert. Da slutter han bare å spise og vil ha dessert. Skjønner ikke hvorfor han ikke får det med en gang? Dette har skjedd hos en nabo.

Gykke
13 Apr 2007, 23:31
Heisann!

Har ikke tenkt over at et lykketroll etter en blodprøve etc er så ille, MEN slikkepinne etter en hårklipp hos frisøren :kort: Første gangen jeg opplevde det ble jeg nesten helt stum. Jenta vår, som da var rundt 1 1/2 år visste ikke hva slikkepinne var, så det gikk rimelig greitt å takke nei. Men det har skjedd flere ganger... Der vi går oftest har de tatt hintet om at jeg ikke liker det noe særlig :knegg:

Jeg er absolutt ikke total motstander av belønning, men liker vel ikke at andre, nesten ukjente, skal avgjøre når mine barn skal få det. En skal da IKKE belønne ALT. Jenta mi syns det var spennende og stas å få gå til frisøren. Det blir for meg bare latterlig å komme drassende med "belønning", i form av noe spiselig, i en slik situasjon. Hun stortrivdes jo i situasjonen!!

´trikken
14 Apr 2007, 09:06
Vel, jeg synes det er koselig jeg, da. Når butikkansatte og andre vi møter på vår shoppingtur kommer med en liten gave i form av en ballong, eller kjærlighet-på-pinne, liten leke el. l. Jeg klarer ikke å bli oppgitt over det. Jeg synes ikke det nødvendigvis må sees på som belønning, heller. Mer en gave som Tornado får fordi giveren er snill og liker barn.